The meaning of Christmas

Du vet når du har hatt masse skole kjempelenge. Og så drar du hjem på ferie og tar på deg tights med nissemønster og glemmer at du har en blogg. Så. Ja. Det var det som skjedde her.

Men, jeg har hatt det veldig fint, som dere sikkert forstår! Kaker er blitt laget og juletre er blitt pyntet. Raymond var og med oss de første dagene, til min store glede.

Forresten vittig å tenke på at jeg var sååå singel på denne tida i fjor. Jeg og Maria skrev til og med en sang om det. Eller, en sang om at vi ikke ble invitert med på parkvelder. Og nå har vi begge kjæreste! Hehe. 

De siste dagene har jeg tenkt på hvordan ønsket om en "perfekt jul" ofte kan kræsje med realitetene. Sammenliknet med andres tilsynelatende superidylliske feiringer på sosiale medier, tror jeg mange kan kjenne på at deres jul ikke er slik man gjerne kunne ønske. 

Og dette er bare så feil! For, det er bare IKKE det jula handler om! Jula handler tvert imot om at Jesus kom ned nettopp i vår uperfekthet. I våre høytider - og hverdager - som kan være fylt av sykdom, familiekrangling, økonomiske problemer, håpløshet og sorg. Han kom ned i dette mørket, og han var et LYS for hvert menneske (Joh. 1, 9). 

Han var et lys for oss, fordi vi gjennom ham igjen kan ha kontakt med Gud! "Men alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn" (Joh. 1, 12). Og fordi vi derfor kan oppleve å få fred midt i økonomiske problemer, visdom i konflikter, og helbredelse i sykdom! Midt i både hverdag og høytid! 

Håper dette kan være gode tanker midt i romjula! 

Nå er jeg forresten på vei til Haugesund. Via Gardemoen. Bare elsker å få litt sightseeing på Norges største flyplass...

Ha en god ferie videre, klemmer :)

Confessions of a partygirl

Haha, jeg ler av overskriften. Og av bildet... Jeg er jo ihvertfall ikke partygirl i tradisjonell forstand, sånn, jeg drikker vann på fest liksom.

Kunne jo ha drukket brus i det minste, men jeg liker det faktisk ikke!

Det jeg derimot liker, er fester og masse folk og kjoler og dansing! De to siste dagene har jeg vært på to julefester. Først med JussNavigatørene, og så med venner. Det var skikkelig koselig! I kveld er det julebord med kirka, så denne helga er episk for å si det mildt. 

Kan forresten være hardt å feste edru style og. For noen år siden bare hoppet jeg opp og ned ekstremt mange ganger på dansegulvet, og jeg kunne seriøst nesten ikke GÅ i flere dager etterpå!! Ikke for å snakke om "sukkerhangoveren" man får etter høyt kakeinntak.

Regner med det er flere enn meg som skal på en del julebord, selskaper osv den neste tida. Jeg fikk derfor en fantastisk tanke om at siden jeg er sånn en partyjente (haha) kunne jeg deler mine partytips med dere:

1. Hvis du vet du blir i mindretall som edru på fest (hvor folk tar med drikke selv):
Ta med deg en gøy drikke. Type iste, milkshake, energidrikk osv. Det blir av en eller annen grunn mindre kleint da. Folk blir også mindre tilbøyelige til å tilby deg drikke hvert andre minutt.

2. Hvis du ikke vet hva du skal ha på deg:
Gutter, ta på dere en dress, men ta for ALL DEL på dere en dress som PASSER!! Interessant nok blir alle gutter i verden sånn, 100 % mer kjekke i dress, men det gjelder altså kun om dressen sitter godt.
(Konfirmasjonsdressen er no go, med mindre du faktisk konfirmerte deg i år!)
Jenter: Hehe, vi jenter kan nok ikke finne et enkelt klesplagg vi alle kler. MEN, har du en venninne som kler samme ting som deg, kan et godt, pengesparende tips være å byttelåne festkjoler! 

3. Hvis du håper å finne den rette:
Tenk godt igjennom valg av wing(wo)man! Din nærmeste venn er kanskje ikke den som får deg til å fremstå mest attraktiv for det motsatte kjønn? Jf. dette innlegget.

Forresten kan også personer som har vært i forhold lenge være dårlige wingpeople, fordi de har glemt alle sosiale koder når det gjelder dating. Du risikerer altså å bli introdusert med type "dette er Marte, hun er tidenes husmor, liker å gå fjelltur, og er SÅ KLAR for kjærligheten!"

Ja, jeg snakker av egen SMERTELIG erfaring. Hehe.

Kanskje det er bedre å bare gå rundt og mingle alene?

4. Hvis du ikke kan danse: 
Velg deg ut noen på dansegulvet som ser ut til å vite hva de driver med, og bare kopier alt de gjør. Ja, det er faktisk så enkelt!

5. Hvis du ikke kan smalltalke: 
Gi et komplimant! Alle elsker komplimanter, så det blir garantert god stemning. Bare ikke gi et, ehm, kleint komplimant. Sånn, selv om du tenker at vedkommende er sykt kjekk og dere hadde fått søte barn sammen, kan du kanskje heller si at du for eksempel syntes han har fint slips.

6. Hvis tips nr. 5 ikke funker:
Gå for det å-så-kjente-og-kjære "jeg må på do"-trikset. Hvis du er jente, får du da og mest sannsynlig noen å snakke med da. Det er tross alt på jentedoen de virkelig gøye samtalene foregår.
(Jeg kan ikke uttale meg om hva som skjer på guttedoene, men har en mistanke om at det er litt mindre koselig der...)

7. Til sist: hvis du er litt...klumsete anlagt (og særlig hvis du også planlegger å gå med høye hæler):
Se deg for hvor du går! Dempet belysning og ledninger fra lydanlegg gjør julebord til et farlig sted for de av oss som sliter med å holde oss stødig oppreist.

Hm. Mulig dette tipset egentlig mest er til meg selv. Hehehe

Oki, det var alt for nå! Håper dere alle får en fantastisk partysesong med disse amazing tipsene.
XO ;) 

Every day is date day

Hei kjære venner!

Da har jeg fått livet tilbake aka eksamen er over! Jeg (tror) det gikk bra også. SÅ nå er det bare vanlige lesedager med fri på ettermiddagene...you gotta love law school. 

For øyeblikket sitter jeg og leser med mine stakkars kjæreste, som har hjemmeeksamen. Vi sitter på HF-biblioteket, og det er serr evig kaldt der. Vet ikke om dere ser det på bildet, men har på meg TO ytterjakker! (Altså min og Raymond sin. Er ikke så frysen at jeg går rundt med to ytterjakker.)

Haha, jeg ble så evig trøtt på fredag. Rett etter eksamen var adrenalinet fortsatt i kroppen, så jeg tenkte jeg skulle kose meg med en av mine guilty pleasures: vandre rundt på Lerøy Mat.

Hallo, den butikken er jo helt fantastisk! Meter på meter med all slags sauser, pasta, kjøtt, sjokolade...litt utenfor min prisklasse, men jeg får ekstrem glede av å bare observere alt.

Hm. Når jeg skriver dette ned, vet jeg ikke om det er trist eller søtt at jeg blir glad bare av å SE på mat.

Kanskje det bare er rart.

Ihvertfall. Etter noen minutter begynte virkningene av to uker med stress å ta på. Jeg følte jeg hadde jetlag, og det beste hadde nok vært å da bare dra hjem.

Men. Jeg var på en måte litt for fjern til å ta en slik beslutning. Så jeg bare gikk rundt og så på minimarshmallows og fajitaskrydder og jordbærsaus. Som en fange i mitt eget sinn. Vet ikke hva de som jobbet der tenkte...

Kom meg hjem til slutt, og satt meg ned med sushi og "Frozen". Tatt i betraktning mine svekkede kognitive evner, fant jeg ut at det var best å se på noe som var beregnet på litt yngre personer.

Og hallo, jeg elsket den!!  Raymond kom over etterhvert, så så vi siste rest sammen. Jeg kjente meg virkelig igjen i flere av personene.

Som Olaf. Altså snømannen. Hadde jeg vært snømann, hadde jeg vært akkurat som Olaf. Bare litt mer feminin.

Raymond mener jeg lever meg litt vel mye inn i personene når jeg ser film. Vet ikke hva han snakker om??

Malene desember 2014 skulle forresten SÅ ha sett Malene 2015. Pleide å le rått (og sånn halvveis hånlig) av folk som satt hjemme på fredagskvelden med kjæresten og så film. Hehehe.

Ooog, nå er jeg til og med på date når jeg leser. Looool.

Oki, må tilbake til skole nå. Vi snakkes!

Siste innspurt!

Hallo, det er DESEMBER!!! Hvor fantastisk er ikke det???
Som dere kanskje har forstått er jeg bittelittegranne begeistra for jul!

Faktisk måtte jeg ta lesefri hele lørdagen, så jeg kunne pynte leiligheten og bale pepperkaker. Eller, egentlig tok jeg meg lesefri fordi jeg var så leselei at jeg hadde lyst til å, jeg vet ikke, slutte på jussen og bli blogger på heltid. Haha, det hadde tatt seg ut, vet ikke helt hvem som ville sponset meg osv. Kanskje den lokale Kiwi-butikken. Jeg er en VELDIG trofast kunde.

Iallefall, en dag med inhalering av pepperkakeduft gjorde at lesegløden ble litt sterkere iallefall.

Og nå er det eksamen imorgen, og så har jeg fri!! I to dager, hehe. SÅ skal jeg ta igjen det har gått glipp av i det faget jeg egentlig har nå. Men det går greit altså, for om uker til er det JULEFERIE!! 

Men ja, nå sitter jeg altså her og skal gjøre en siste tapper innsats. Med sushi fra Kiwi og det hele. Må kanskje fortsette å jobbe nå. Muligens kanskje.

Jeg må bare si EN ting, og det er at pengekrav ikke er verdens mest interessante fag. Jeg liker juss, men dette minner meg om økonomi. Og alt som minner meg om økonomi, tall, osv gir meg mild angst. Der har eplet falt rimelig langt fra stammen, tatt i betraktning at pappa er økonomiprofessor, haha.

Å, herlighet, jeg er så LEI. Hallo, jeg drømmer om pengekrav om natta. Nei vet dere hva, nå går jeg hjem! Ha en fin dag videre =)

There's no black friday in law school

Kilde: http://weheartit.com/entry/210665928/search?context_type=search&context_user=athn&page=2&query=black+friday

Vet dere hva som er TRIST? Når venninnene dine skal shoppe på Black Friday-salget, og du sitter på skolen og jobber med pengekrav. Jeg ville heller vært ute og opprettet pengekrav i praksis...

Regner med en del av dere tenker sånn "virkelig?? Er det trist å gå glipp av SHOPPING?" Siden dette er jo en aktivitet det hersker delte meninger om. Hehe.

For meg er shopping alltid gøy, selv når jeg ikke har penger. Jeg bare drar på shopping uten å bruke penger. Og med det mener jeg IKKE at jeg bruker 1) Kredittkort, eller 2) Raymonds penger!

Det jeg gjør, er enten bare prøve på fine ting for gøy, eller å leke personlig shopper til de jeg er med. Funker kjempebra! SÅ, det var altså dagens økonomitips. I og for seg passende å komme med det, når jeg lærer om alle de fæle tingene som skjer med deg når du misligholder pengekravet (fancy jusspråk for å ikke betale regningene dine).

Ellers så går det bra, sånn etter forholdene. "Forholdene" er at jeg skal lære meg et helt fag på to uker. Jeg hadde det for to år siden, nå forbedrer jeg (forhåpentligvis!!!) karakteren i det.

Og forresten så er det en høytidsdag i dag, for Raymond og meg har vært sammen i åtte måneder! Tenke seg til! Jeg som hadde planlagt å bli kattedame og bo i kollektiv for alltid! Jeg er glad det ble som det ble, for etter fem år med Pottifar aka ondskap i katteform er jeg blitt litt redd for katter...

Pluss at hallo, jeg er jo sammen med verdens beste gutt! Etter min personlige mening ;)

I min verden er det og en høytidsHELG faktisk, siden det er den første "adventshelgen". Jeg gleder meg kjempemasse til å pynte hele leiligheten! Det er visst ikke så vanlig å ha en hel kasse med julepynt når man bor i kollektiv, men det har altså jeg.

Raymond har forresten ikke sett julepersonligheten min (tenk levende christmas elf. Tenk julegenser med utstikkende motiver og matchende tights) enda, så jeg satser på han fortsatt vil være sammen med meg etter det...Haha. Jeg tror det skal gå bra, han har tross alt taklet eksamenspersonligheten.

Oooog, vet dere hva, nå må jeg tilbake igjen til mine kjære penger og latinske gloser og alt det der. Dere må ha en bra dag videre, særlig dere som sitter og leser og leser og leser!

Kemmer =)

Vinter, hetta og eksamensperiode

Hello ma friends =)

Til alle dere som leser til eksamen i disse dager. Så skal dere få et gratis eksamenssituasjonstips: ved spørsmål om forelesers HJERTESAK nr. 1, er det er god ide å være enig med foreleser i at dette er et kjempespennende og ikke minst veldig tvilsomt område, hvor man kan komme med MASSE drøftelser. Ikke kort slå fast at "dette er egentlig ikke så veldig problematisk".

Siden ingen kom med dette tipset til meg, må jeg nå betale prisen ved å ta opp igjen faget, som altså er pengekravsrett. Jajaja. Det er jo ikke førjulstid uten litt eksamensangst, eller hva?

(Fjerde året har i utgangspunktet ikke neste eksamen før i mars.)

Ellers, så er det plutselig blitt vinter i Bergen! Vi har ikke hatt vinter her på flere år, så jeg er i sjokk over hvor kaldt det er når det er kaldt. Vurderer å bare slutte å forlate leiligheten hver gang jeg er ute, meeen, ja, det ville jo kanskje gått utover en del andre ting, type the social life. 

Har heldigvis min berømmelige pelsjakke. Som har tidenes største hette, og jeg har jo ikke akkurat tidenes største hode, SÅ ser serr evig komisk ut når jeg tar den på. Tenk russisk kvinne på tur til Sibir.

Hetta gir forresten begrenset hørsel og NULL sidesyn. Så da er det jo bra jeg har en så sikkerhetsbevisst person som Raymond til å geleide meg rundt. Hehehe. (Raymond er absolutt veldig ansvarlig, men han er ganske chill på type alt som kan gå galt i trafikken osv. Egentlig generelt alt som kan gå galt.) (Jeg er IKKE chill på alt som kan gå galt i trafikken. Eller på hva som kan gå galt generelt.) (Dere skulle sett oss på biltur. Jeg tror jeg sier "se på VEIEN!" annenhvert minutt.) (Hm. Innser nå at det kanskje for begges del er bra at vi har hverandre...)

Det er jo også snart advent, hallo, hvor fantastisk er ikke det?!!! Syntes jula bare blir gøyere og gøyere for hvert år som går. Så når jeg er typ 50, da kommer det til å ta helt av!

Hallo, nå kom jeg på at den sykeste tingen skjedde med dataen min igår!! Jeg tror kanskje jeg ble utsatt for et hackeangrep!!! 

Det kommer opp en sånn boks, ikke sant, hvor det står noe sånt som "oppdater dette programmet for din egen sikkerhets skyld". Og jeg bare "ehm, nei..." for jeg gidder aldri å oppdatere NOENTING på dataen min.

Men boksen bare dukker opp igjen og igjen og igjen!!

Så til slutt trykker jeg på "oppdater".

Og da skjer altså det sykeste: det kommer masse tastelyder fra tastaturet, uten at jeg beveger på det!!!! 

Jeg trykker på "av" knappen så fort jeg kan, og løper ut av rommet i frykt. Hehe. Hvis det skulle vært snakk om hacking, så var jo ikke akkurat vedkommende inne på rommet med meg, men jeg følte meg ikke helt trygg der inne likevel.

Det skal forresten sies at jeg vet ingenting om dataer, og selv om jeg nå ser for meg at en eller annen 14 år gammel mastermind gikk inn i alle filene mine, så kan det jo være noe helt annet skjedde...

Må også nevne at dataen ikke er heeelt i toppform fra før av. Altså, den funker fint, den bare holder på knekke i to. Skjermen faller liksom helt bakover hvis jeg ikke holder den oppe. Heldigvis har jeg min egen personlige MacGyver, som løser det hele kun ved hjelp av tape og dokumentbeholdere i papp.

Så. Ja. Ser at lydene godt kan skyldes andre ting enn hackeangrep.

Oooog, ja, ser og at det er mulig at alle som er mer datakyndige enn meg som leser dette (ergo de fleste mennesker under 55 år) ler akkurat nå og tenker "kjære deg, det er IKKE sånn hacking foregår."

Oki, vet dere hva, nå tror jeg at jeg gir meg for idag når det gjelder lesing. Dere som snart har eksamen må ha masse masse lykke til, bare vent, en dag skal vi se lyset aka få juleferie!!

Klem fra M =)

Fotballfrøken

Samboerne mine bare "det er landskamp på torsdag!" 

Og jeg bare "ehm okei!" 

Og de bare "vi må arrangere fotballkveld og se kampen!" 

Og jeg bare "MÅ vi det?" 

Hehe. Fotball er litt sånn enten/eller. ENTEN så elsker du det, ELLER så syntes du det er det kjedeligste i hele verden. Dere kan jo bare tenke dere hvilken kategori jeg hører hjemme i... 

Jeg er ihvertfall takknemlig for at jeg er sammen med "Odegaard88" (Raymonds instagramnavn) og ikke "Odegard98". Så jeg slipper å måtte se fotballkamp flere ganger i året... 

(Pluss at da hadde jeg vært sammen med en 17-åring, lol). 

Det skal sies at jeg ble litt - merk dere kun litt - engasjert i sånn 10 sekund, da vi nesten fikk mål. Men utenom DET, så tenkte jeg mer på type hårfrisyren og antrekket til folk på skjermen. 

Apropos det, hva var greia med at keeperen til Ungarn hadde på seg tidenes kosebukse på banen? Hadde jeg vært "fotballfruen" til en spiller, hadde det SÅ ALDRI skjedd. 

Utenom fotballtitting, så er livet bra for tida. Fikk sånn hundre prosent bedre livskvalitet da jeg gikk ut av eksamenslokalet sist uke. Og det tror jeg Raymond og fikk. Hehe. Han har ikke klagd i det hele tatt, men hallo, det må jo være slitsomt å være sammen med en stresset, sliten og (derfor) emosjonelt ustabil person. 

Jeg foreslo faktisk at han skulle starte "pårørendegruppe" for kjærestene til jusstudenter. Haha. 

Vi har (som vanlig) starta opp med nytt fag allerede... Sååå nå skal jeg lese litt videre, før jeg tar helg! Vi snakkes :) 

Kunsten å (ikke) skaffe seg kjæreste

Slik jeg ser det, er det to type mennesker her i verden: de som har draget, og de som ikke har det.

For personer i kategori en, er det vel kanskje mest et spørsmål om HVEM man skal velge å sette støtet inn hos.

Mens for personer i kategori to, er det hele utrolig mye mer komplisert. Jeg - for jeg er definitivt i denne kategorien - har til tider følt det som om jeg bare har gjort masse greier, og håpet at det skulle funke.

Det føles litt som å skyte dart i blinde. Eller lete etter en øredobb i et bekmørkt rom. 

For min del gav jo altså dartskytingen og øredobbletingen resultater, men jeg vet ikke hvorfor det gjorde det. 

SÅ. Dette innlegget handler ikke om hvordan du får deg kjæreste. 

Det handler kanskje mer om hvordan du ikke får deg kjæreste. 

Er det en ting jeg IKKE savner fra singelltilværelsen, så er det alle "tipsene" jeg fikk fra (visstnok) velmenende mennesker.

For eksempel fikk jeg veldig ofte tips om å snakke mindre og være mer rolig. Og jeg bare "hm, ja, det er sikkert lurt!" Så jeg kjørte på med dette i sosiale settinger, og da jeg møtte Raymond, var førsteinntrykket hans at jeg var ei rolig dermed kjedelig sørlandsjente.

(Heldigvis fikk jeg retta opp dette inntrykket ved å fremføre Golddiger - ikledd gangsterkostyme - senere på kvelden. Haha.)

Et annet tips, som jeg faktisk leste et sted, var at man på første date skulle ta INGEN initiativ til prating. Begrunnelsen var noe med at da følte gutten at han var den morsomme og interessante.

Jeg tenkte "sikkert lurt!" om det tipset og jeg, for hallo, hva visste vel jeg om hva som egentlig funka??

Speed forward til første date med Raymond, hvor han tror jeg ikke er så interessert, fordi jeg sa så lite. Hehe. Heldigvis skulle vi i samme bursdag senere på kvelden, og da kom min egentlige pratsomme natur frem.

SÅ. Fra en tidligere "dartkaster" til dere nåværende dartkastere. Er mitt tips til dere å ikke høre på alle andres tips!

(Bortsett fra dette tipset da...)

Eller jeg forresten ETT tips jeg MÅ dele, og det er fordi det er det eneste som noen gang har funket. Og det er din beste venn(inne) er nødvendigvis ikke din beste wing(wo)man. 

Astrid og jeg syntes alltid det var så vittig, at vi tilfeldigvis bare møtte gutter når den andre personen ikke var tilstede. Det semesteret Astrid var på utveksling har i grunnen ingen av oss noen gang vært så ettertraktet...

Uansett, en dag snakket vi om dette (mens vi var på stranda og det var vind og alle rundt oss mest sannsynlig hørte samtalen. LOL.), og så fikk vi en ÅPENBARING: HVA OM DET IKKE VAR EN TILFELDIGHET???!!! 

Det er noe med at når du er med en person du slapper ekstremt av med, og dere er såpass synkroniserte at dere fullfører hverandres setninger og snakker fem ganger fortere enn normalt i tillegg til å ha et over gjennomsnittlig GIRA toneleie.

Da viser du deg kanskje ikke fra din mest attraktive side.

I tillegg til at det rent faktisk kan være vanskelig å bryte inn i en samtale hvor ting går i et fem ganger hurtigere tempo enn normalt.

Hehehe. Den kvelden vi (begge!) møtte våre fremtidige kjærester, kom Astrid mange timer senere enn meg pga. jobb. Så vi fikk bli kjent med guttene hver på vår kant.

Og nå er de jo forelsket i oss, så da syntes de bare det er søtt når vi går inn i BFFmodus.

Eller. Hm. De har kanskje ikke sagt eksplisitt at de syntes det er søtt. Mulig jeg bare har antatt det... 

Forresten kom jeg på noe nå, som er at hvis ikke jeg hadde gjort alle de "gale" tingene før, så kunne jeg jo ha endt opp med helt feil fyr! Sååå kanskje det bare var like greit...

Hehe, håper dere likte denne lille visdomsstunden! Dere må ha en fin dag videre, XO fra meg! 

When it all goes to your head

Dere har kanskje hørt om medisinstudenter som tror de feiler hver eneste sykdom de lærer om.

Men har dere hørt om jusstudenten som, etter å ha tilbrakt to dager med å lese om formuesforbrytelser, selv tror hun var blitt et offer for økonomisk kriminalitet?

Haha. Jeg skulle sjekke nettbanken her om dagen, og oppdaget at det var trukket penger fra et firma jeg aldri hadde hørt om! 

Den mest nærliggende konklusjonen ble da at dette firmaet hadde STJÅLET penger fra kontoen min.

Det var like før jeg ringte til banken og rapporterte det hele. Meeen så innså jeg at pengene stammet fra noe mat jeg hadde kjøpt på kroathai.

Imorra skal jeg lese om narkotikaforbrytelser, så da blir vel det neste at jeg tror samboerne oppbevarer kokain i melboksen. Eller ikke...serr, vi er sannsynligvis tidenes minst tenkelige kollektiv til å ha befatning med narkotika. To jusstudenter, en sykepleier og en teologistudent/menighetsansatt. Hehehe. Jeg tror det mest crazy vi oppbevarer er en litt gammel Funsaft. 

Ellers så anbefaler jeg dere forresten å kjøpe mat fra Kroathai! Etter min mening har de byens beste thaimat. OG det er billig der! Dere må bare huske at dere har kjøpt maten, hehe.

Og utenom dette vet jeg egentlig ikke hva jeg skal si? Det er lørdag og jeg jobber med skole liksom. Livet har vært mer spennende. MEN. På denne tida neste uke er det over, og det er ihvertfall en veldig veldig veldig fin tanke! M =) 

A little break for my sanity's sake

Eksamensperiode er hardt, altså! Du føler du må presse deg selv til bristepunktet hver eneste dag, både tids- og læringsmessig. Det jeg tror er viktig her, er ikke alltid presse deg selv til bristepunktet.

Sånn, når du kommer til det punktet hvor du hører "In the Army Now" på radioen og føler at den perfekt oppsummerer hvordan du føler livet ditt er...da kan det være greit å ta seg en liten pause... 

Haha, har heldigvis ikke hatt det så ille nå, men hadde altså den opplevelsen ei gang i andre klasse.
Var likevel  ganske lei, og ikke minst sliten, i går, så da tok jeg en liten pause fra all volden og narkotikaen som er mitt liv for tiden.

Hm, hvis du er en ny leser på min blogg, bør jeg kanskje presisere at jeg leser til eksamen i strafferett, og vold og narkotika er en del av min hverdag ved at jeg LESER OM DET. Hehe.

Vold har ikke vært en direkte del av livet mitt siden jeg og min søster Silje sluttet å sloss med hverandre for en god del år siden. Hehe. Og jeg har jo levd tidenes mest uskyldige liv, sååå min nærmeste befatning med narkotika er vel da en gutt i klassen min på videregående fortalte meg (uten at jeg hadde bedt om det) hvordan man kunne lage dop av bananskall...

Pause var utrolig digg ihvertfall, og nå er jeg igjen klar for lesing og læring. Eller noe sånt...

Ellers så har jeg og Raymond hatt et gjennombrudd på suppefronten!! Raymond lagde nemlig fransk løksuppe til meg, som han tidligere har uttalt at han synes er helt forferdelig, og vet dere hva, nå likte han den!! 

Whoho. Det neste blir vel at han arrangerer guttekveld og serverer tomatsuppe. Haha, neida, tror ikke det er noen fare for det. 

Dere må forresten merke dere selvbeherskelsen min i å ikke gå inn på en lengre utgreiing om hvor fantastisk kjæreste jeg har som lager mat til meg når jeg har eksamensperiode. Hehe. Jeg føler andres interesse i den type ting er litt på nivå med andres interesse i å høre om helseplagene dine: det er egentlig bare moren din som bryr seg...

Utenom dette har det vel egentlig ikke skjedd SÅ mye spennende. Så for å hindre meg selv i å faktisk starte på nevnte utgreiing, tror jeg at jeg heller sier takk for meg for idag!

Dere må alle ha en fin dag ihvertfall!

Klem fra Frøken M =)

Fun times at UiB

I utgangspunktet har jeg et oppmerksomhetspenn på linje med et åtte år gammel barn, sånn, virkelig, hele lesedagen må jeg ha pauser hver halvtime for å i det hele tatt greie å konsentrere meg. 

Jeg har til tider lurt på om det var noe galt med meg, men i følge en personlighetstest jeg tok (DISC) er det et vanlig trekk ved min personlighet.

Så da kan jeg skylde på det, he he.

Ihvertfall. På grunn av dette, krever det ALL min viljestyrke å følge med i hvertfall mesteparten av tida, når vi har undervisning. Derfor er det gull, de gangene ting (frivillig eller ei...) blir litt morsomme. Som på mandag, da foreleseren innså at ingen av de 300 studentene forsto modellen han selv hadde utviklet.

Hvorfor skal forelesere alltid lage modeller og diagrammer? For min del forstår jeg MINDRE etter å ha sett på de enn før.

Kanskje det hadde funket bedre om du underviste på et studium hvor folk gjerne var litt praktisk anlagt. Men har du først valgt å bruke fem år av livet ditt på å tolke lover, er du gjerne best teoretisk. Case in point, to av foreleserne våre har ikke bestått oppkjøringa...

Den andre foreleseren vår har forresten så mange gullkorn at jeg pleier å notere de i forelesningsnotatene. Eksempelvis, når vi har om formuesforbrytelser: "heleri er når du kjøper en stjålet stiftemaskin, og kvitvasking er når du malar den kvit!!" 

Det er morsomt på en søt måte, hvis dere skjønner...

Kanskje mest morsomt når du 1) er tilstede, og 2) ikke forventer at ting skal være morsomme...

Forresten, etter fire år på UiB tørr jeg fortsatt ikke snakke med foreleserne mine. Hehe. Jeg burde egentlig ikke være redd, pappa er jo professor, så jeg er vant til den type folk. Men, jeg har altså, generelt i livet, en frykt for autoritetsperson og, ehm, veldig autoritære personer.

Det er bra jeg aldri har vært i militæret. Jeg hadde blitt så stressa av å være omringet av så mange autoriteter.

ELLER. Vet dere hva jeg innså akkurat nå? At kanskje nettopp denne frykten, hadde gjort meg til tidenes militær...(hva heter det?)person.

Hm. Jeg hadde vært tidenes militærperson, helt til vi faktisk skulle ut og gjøre noe. Sett hen til mine koordinasjonsutfordringer, tror jeg det hadde vært mer en fare enn en sikkerhet for riket å utstyre meg med våpen...haha. Kanskje like greit jeg aldri svare på det brevet jeg fikk i posten, hvor de spurte om jeg ville komme på sesjon.

Ooog, nå må jeg faktisk lese videre. Sukksukkstønn. Neida, det går fint. Litt under tre uker til eksamen nå, men jeg bevarer heldigvis fatningen =)

Happy day happy life

God dag til dere alle =)

Finkjolekuren funka altså ikke heeelt på lørdag, for de av dere som lurer på om jeg er inne på en ny forkjølelseskur. Ha ha. Men jeg hadde det gøy uansett, og etter masse hvile føler jeg meg sååå mye friskere!

Jeg føler meg faktisk bedre enn jeg pleier på mandager. Gjør gjerne sykt masse i helgene, og rangler veldig! Det er gøy, men resulterer vanligvis i zombiefølelse hele mandagen. I dag, derimot, føler jeg meg utvhilt.

Leste forresten et sted at forskjellen på å være ung og litt ... mindre ung ... er om du er mest trøtt før eller etter helga. Så at jeg er zombie på mandager til vanlig, det får jeg ta som et ungdomstegn. 

LOL, du vet du holder på å bli eldre, når du teller "ungdomstegn".

Og når du bruker utrykk som LOL, som jeg husker folk begynte med første klasse på videregående eller noe.

Jaja.

Ellers så ser det ut til å være en helt fantastisk høstdag i dag! Som jeg sa til Astrid i sted "det er sånn her dager folk tenker på når de sier at de liker høsten!" He he.

Og jeg sitter altså i senga og jobber og drikker te. Så det er kos. Kanskje litt for mye kos og litt for lite kons. Men hallo, store deler av landet har høstferie denne uka, det bør vel legitimere litt mer kos enn vanlig?

Fakultetet har forresten ingenting satt opp denne uka, men jeg har gått for lenge på jussen til å tro at det betyr høstferie...Vi pleier å få innleveringer i juleferien, så, ja, fritid er ikke akkurat den mest verdsatte verdien fra ledelsens side.

Og VET DERE HVA, nå er det tirsdag og jeg har fortsatt ikke blitt ferdig med innlegget! Hehe. I dag er ihvertfall en spennende dag for meg, for jeg har forlatt husets fire vegger for første gang siden fredag!

Whoho. Med den slags innerekord blir selv det å lese på skolen, som er det jeg gjør, en skikkelig opplevelse.

Tror jeg skal gå tilbake til strafferetten nå. Dere må ha en flott dag alle sammen! Klem klem fra Frøken M :) 

Bursdagsfrokost og finkjolekuren

God lørdag kjære venner! Her skriver jeg til dere fra min sykeseng...du vet formen ikke er heeelt på topp, når du står opp klokka ti og må ta deg en hvil halv to. Lol.

Jeg liker å tro at jeg er en person som ALDRI blir syk, men jeg blir jo av og til det. Får skylde på de som sitter og hoster og snufser dagen lang på lesesalen. 

Men. Dette er egentlig en gledens dag, for min BFF og samboer Kristine blir 25 år!! 

Astrid og jeg lagde bursdagsfrokost til henne idag morges, som er vår kollektivtradisjon. Hjemme hos meg har vi alltid gjort MASSE ut av bursdager, og det har jeg brakt med meg inn i kollektivfamilien. 

Kristine er en person som gjør utrolig mye for de rundt seg, fra å gi gode råd til å lage hjemmelagde scones til å skape generelt god stemning! Så, utrolig koselig å gjøre stas på henne idag :) 

Haha, Astrid og jeg skulle egentlig lage overraskelsesfest for henne, men så begynte hun å planlegge ting selv! Lol, hva gjør man da liksom? Vi måtte jo bare si det til henne, da. 

Og nå hjelper jeg nesten ikke til med forberedelsene en gang, bare ligger her inne...

MEN. Har store planer om å bli bedre til kvelden. Tenker å stæsje meg skikkelig opp, sånn at jeg SER fresh ut, og da lure underbevisstheten til å tro jeg er frisk! 

Dere tenker sikkert at det ikke vil funke, men det har funka før!! Ei gang jeg var syk, prøvde jeg masse kjoler til et julebord jeg skulle på, og jeg fikk så sykt godfølelse av å gå med kjolene at etterpå følte jeg meg mye bedre!! 

Dette kan funke på dere og, men jeg tror det forutsetter at dere er EKSTREMT glade i å pynte dere. 

Oki, tror jeg skal komme meg opp fra min hvil nå. Gripe dagen eller noe sånt! Vi snakkes :) 

Den ubevisste lystløgneren

Hallo, her er en annen ting jeg ikke forstår med gutter (sånn hvis vi skal fortsette på temaet fra sist uke): deres forhold til klær.

Jeg har bodd i jentekollektiv i fem år. Hvor alle sliter med å lukke skapdøra, samtidig som ingen har noe å ha på seg. Det er det som er normalen for meg, sant.

Jeg husker godt første gangen jeg (av en eller annen grunn) kikket inn i klesskapet til kjæresten min, og så hvor tomt det var der inne!! Vet dere hva, jeg begynte å LE!!

Det verste av alt, er at han selv syntes han har nok klær!!

Mulig det egentlig er en slags moral i dette til meg og alle andre klesglade mennesker, men velger å ikke ta den til meg for øyeblikket, lol...

Er absolutt fornøyd med selve innholdet i Raymonds klesskap, men mengden er altså en fin unnskyldning til å leke personal shopper. Hihi. Vi var jo i Kristiansand sist helg, og da hadde vi endelig tid til nettopp det!

Jeg elsker å få andre til å kjøpe klær nesten like mye som jeg elsker å kjøpe klær til meg selv. Jeg trenger ikke være forelsket i deg heller, haha. Min store drøm her i livet er å bare bli med på alle folks shoppingturer.

Utenom bytur, ble helga brukt til familiebesøk og turer i det fine været. Koselig!

Det var forresten mye lettere å komme seg rundt enn det pleier, siden Raymond har lappen. Det er evig dårlig buss der foreldrene mine bor, skjønner dere. Jeg mistenker at det er fordi alle husstandene har minimum to biler.

Men, ja, jeg vet jo ikke hvor veiene går i det hele tatt. Haha. Og, jeg har (generelt i livet) en sånn greie at når folk spør meg om noe jeg ikke vet svaret på, så bare finner jeg på noe!!?? 

Det er IKKE sånn at jeg bevisst går inn for å snakke usant, det bare kommer ut gjetninger uten at jeg får tenkt meg om. Mange ganger merker jeg det ikke selv, og så begynner jeg å tro på det jeg selv sa.

Eksempelvis en gang mamma spurte meg hvor noen skulle gifte seg, og jeg sa "Azorene".

Og det tok kjempelang tid før jeg innså at jeg egentlig ikke visste hvor de skulle gifte seg, jeg bare visste det var i utlandet.

LOL.

Så, når vi kjører nedover byen, så sier Raymond type "skal jeg ta til venstre her?"

Og jeg bare "ja!"

Og så, etter kanskje ti sekunder, sier jeg "nei, jeg vet ikke...", siden jeg innser at jeg ikke VET.

Er det noen andre som har dette problemet??

Please si det er noen andre som har dette problemet??

Ellers så går det bra med meg, da. Hehe. Det har vært sol sånn cirka siden august her, så det var nesten litt koselig å gå til skolen i regn i dag.

Dere må ha en fin dag videre, vi snakkes =)

When LAW takes over...

Hola hola chickas. Og chickos.

Det betyr jenter og gutter. På SPANSK.

Jeg kan ikke spansk. Eller. Jeg kan litt. Men mest type ting du bare sier på et veldig karismatisk møte, sånn "Espiritos Santos", "Fuego", og "Gloria, gloria!".

Pluss at jeg kan spørre hvor doen er. De som kjenner meg og min mikroskopiske blære, vet at dette er et ord jeg egentlig bør kunne på ALLE språk. Haha.

Forresten. Hvis dere har lest til nå, og tenkt at jeg virker litt sånn-ett-eller-annet-jeg-vet-ikke-hva. Så kan jeg informere om at jeg har tilbrakt HELE DAGEN i leiligheten og skrevet obligatorisk innlevering.

Jeg hadde innleveringen da jeg blogga sist og, men da tok jeg det chill. Som altså har en årsakssammenheng med at jeg IKKE tar det chill idag.

Det er mulig jeg har fått en slags mild rus av overeksponering fra dataskjermens lys. Neida. Joda. Neida.

Så. Ja. Jeg har fortsatt 400 ord for mye. Og skal ta et fly til Kristiansand som går 22ish. 

(Edit: hadde 1400 ord for mye...lol...er så dårlig i hoderegning at jeg burde bli tvunget til å ta eksamen i det på nytt.) 

Ellers er vel det mest spennende som har skjedd idag at jeg lagde kakao med krem til meg selv.

Andre spennende ting som har skjedd denne uken, er at:

1) Jeg lagde som sagt kjøtt til Raymond, og vet dere hva, det ble GODT!! Altså, jeg har smakt bedre kjøtt, men til å være meg var det bra, haha.

2) Jeg hadde en løpeulykke. Som i, jeg løp rundt vannet og plutselig...lå jeg på bakken. Det var kjempevondt og litt flaut og jeg har fått sår fem steder på kroppen.

Ok. Hvis vi skal være veldig nøye, så var det skrubbsår. 

Som ikke regnes som en "skade" etter strl. § 273 en gang. jf. forabeidene.

Ok. Merker jeg har vært LITT VEL MYE i jussens verden idag, når det blir sånn supernaturlig å ta med. LOL.

Men ja. Det er jo dramatisk nok, sant? Eller, Raymond syntes faktisk ikke det var sååå alvorlig, men det skal sies at gutten har tidenes skadeforhistorie bak seg i livet. Og jeg ser jo at hvis du typisk har blitt satt fyr på i ansiktet, (heldigvis ingen arr!!), så er ikke fire skrubbsår så seriøst.

Heldigvis har Kristine og Astrid aldri blitt satt fyr på i ansiktet, så de var litt mer enige angående alvorlighetsgraden.

Og, okeeei, mulig jeg må skrive litt mer nå. Selv om jeg merker jeg har VELDIG mye på hjertet. Haha, heldige Raymond som skal reise med meg om et par timer til...

Ha en fin kveld videre, vi snakkes!!

It's a boy/girl thing

Er det en ting jeg har undret meg over i årenes løp, så er det det motsatte kjønn. 


Vi er jo ganske like på mange punkt, men samtidig, så er det ting som gjør at vi er EKSTREMT forskjellige og jeg tenker til tider at jeg forstår meg ikke på disse vesenene i det hele tatt.

Haha, de fleste jenter har det vel sånn, men det blir ekstra tydelig for en maks jentete jente som meg.

De fleste andre ting jeg ikke forstår her i verden, som matte, sport, datamaskiner, osv, de liker jeg jo ikke heller.

MEN. Jeg har jo faktisk likt og vært interessert i gutter siden fjerde klasse på barneskolen, da gutten som satt ved siden av meg delte sjokoladen sin med meg, og jeg plutselig innså hvor utrolig søt han var.

(Liten digresjon her, men jeg tror faktisk at å gi sjokolade funker som sjekketriks for de fleste jenter i de fleste aldre...)

Nå for tida er det jo en spesiell gutt jeg er ekstra interessert i, for å si det mildt, he he. Og på mange måter er vi, sånn, den samme personen. Men jeg er jo som sagt jentete og Raymond er guttete, og da er det av og til noen ting som gjør at jeg setter meg ned og klør meg i hodet av UNDRING.

Vel, jeg klør meg ikke rent faktisk i hodet, men, ja, dere skjønner hva jeg mener.

Et eksempel på dette er matpreferanser.

Mine favoritting å spise er typisk suppe, pastasalat, ovnsbakte grønnsaker etc. Rent kjøtt er litt dyrt, så i årene som student har jeg valgt å for det meste droppe det, og heller bruke pengene på klær.

Men. Etter å ha servert Raymond min (etter min mening) kjempegode hjemmelagde tomatsuppe, har jeg lært at menn, de må ha mannamat, som R selv sier. Og det betyr KJØTT.

Haha, jeg kunne nesten laget en blogg for par hvor jenta liker suppe og gutten liker kjøtt. For nå har vi forent det beste fra to verdener, og tomatsuppa har fått kjøttboller, potetsuppa har fått bacon, og salaten har fått skinke.

Vi hadde kylling i den franske løksuppa, men det var visst ikke nok til å gjøre den god.

Det hjelper ikke at jeg sier at fransk løksuppe er en anerkjent matrett de serverer på kjempemange restauranter. Raymond mener fortsatt at løk og buljong ikke er middag. Haha, jeg bare ler jeg.

Når det gjelder rent kjøtt, så er det vanligvis Raymond som lager det til meg og ikke motsatt. Siden jeg som sagt har laget det SVÆRT lite i mitt liv, er jeg skikkelig dårlig til kjøttsteking. Tenk lærklumper med poteter, liksom.

Men idag, dere. Takket være Kiwis helgetilbud. Skal jeg lage skikkelig mannamat til Raymond.

Hallo, jeg er faktisk litt nervøs. Raymond skulle egentlig forklare meg alt jeg skulle gjøre i går, men midt i forklaringa hans ble vi distraherte og begynte å snakke om noe annet.

(Det skjer VELDIG ofte, lol. På det området er vi helt like...)

Jeg får google kjøttsteking i hvert fall!

Og dere må alle ha en god dag, om dere skal spise kjøtt eller fransk løksuppe.

Klemmer =)

Oppdatering fra Frøken M

Say whaaat??

Innså plutselig at jeg ikke hadde blogget på to hele uker!!? 

Jeg har det med å bli distrahert, og revet med, gøye ting skjer og skole skjer og halvskrevne innlegg forblir halvskrevne.

Men idag er det søndag og jeg gikk altså inn på bloggen. 

Ikke at dette er en veldig rolig type søndag. Eller, jeg har gått i rosa pysj og rosa morgenkåpe og hengt i senga. Men istedenfor en god roman, har jeg hatt straffeloven ved min side. 

Jeg pleier ikke å lese i helgene, men vi skal ha prosedyre aka "lekerettssak" på tirsdag. 

Liten digresjon her, men jeg lekte faktisk rettsak som barn. Fikk med småsøsknene og bamsene. Haha, det var det som gav mamma og pappa ideen om at jeg burde studere juss. (Noe som forresten fikk meg til å ville studere alt annet enn det...men jeg gikk jo for det til slutt, og det er jeg VELDIG glad for!)

Utenom lesing nå idag, så har helga vært helt fantastisk!! I kirka mi har vi arrangert "Saltkonferansen". Tema var "Side ved side", og gikk ut på hvordan vi alle står sammen i troa.

Det var så bra, for det er så lett å tenke at alle andre får til dette mye bedre enn jeg. 

Men. Det handler jo faktisk ikke om hvor bra og veltalende og kule vi er. Det handler om at Gud er så stor at han kan bruke oss, nettopp i all vår svakhet! For his strength is made PERFECT in our weakness, som det står i 2 kor 12, 9. 

(Syntes poenget kommer så bra frem på engelsk!) 

Ser vi på bibelens menn og kvinner, ser vi og tydelig at Gud liker å bruke vanlige, uperfekte mennesker! Moses stammet, David var utro, Rut var enke og fattig, Peter turte ikke stå for troa ei gang...  

Sånn jeg ser det, er det som skiller disse "bibelheltene" fra de det går mer skeis for, er at førstnevnte lar Guds styrke virke i dem! 

Så! Det er det vi kan gjøre sammen. Side ved side. 

Nå har det forresten blitt onsdag. Apropos det jeg sa i starten med at livet flyr og innlegg ikke blir ferdigskrevne. Hehe. Prosedyren ble ihvertfall gjennomført igår, så nå kan jeg ta meg fri! 

Haha, jeg bare tulla!! Vi tar ikke fri midt i uka på jussen. Noen tar sikkert ikke fri i helga heller, men der setter jeg foten ned altså...man må leve også! 

Dere må alle ha ei flott uke videre, om den er travel eller ikke, gøy eller kjip! M <3 nbsp="" p="">

Strafferettsconfessions

God dag, god dag!

Her sitter jeg altså på soverommet og leser om forsøk. Som i forsøk på å gjøre en forbrytelse. Sånn hvis dere lurte.

Hvis dere også lurer på om jeg tar alle bloggbilder med a) webkameraet eller b) min iphone 4, så kan jeg si at JA, det gjør jeg!

I et samfunn besatt av det perfekte, står jeg altså opp som en MOTkultur, med mine uredigerte og lavtoppløselige bilder.

Eller. Hm. Mulig den egentlige grunnen er at kameraet mitt har vært ødelagt i halvannet år, og jeg ikke vet hvordan jeg skal fikse det. He he.

(Kanskje jeg skal spørre Raymond om å hjelpe meg? Kom faktisk ikke på det før nå. Har vært singel så lenge at jeg er vant til å klare meg selv aka ignorere ting jeg ikke vet hvordan jeg skal fikse...)

Har forresten ikke klippet håret på seks måneder, sånn hvis dere nå ser på tuppene mine og lurer på DET.

Men. Ja. Jeg sitter altså her på pikerommet, og stemningen er så topp som den kan være på en helt vanlig lesedag. He he.

Er fint å være hjemme, da. Leser som oftest på skolen, så når jeg en sjelden gang er hjemme er det digg.

Føler å lese masse hjemme er litt sånn man gjør første året som student. Eller, det var i hvertfall det for meg. Men, da bodde jeg også i tidenes villa i Sandviken, så å tilbringe MASSE tid der gjorde ikke noe.

Året etter bodde jeg, som mange av dere vet, i en klaustrofobisk loftsleilighet på Nygård. Det var rotter i branntrappa og ca. to minutter å gå til Nygårdsparken og vi var seks jenter med papirtynne vegger. Naboen likte å skru på bassen kl. 04 om natta, og vi hadde minimalt med dagslys i leiligheten.

Og vet dere hva? Jeg elsket det! 

Villaen i seg selv hadde vært fantastisk, men nå bodde jeg i SENTRUM!!

Sentral beliggenhet trumfer ALT ANNET for meg, når det gjelder preferanser i en leilighet.

Nå har jeg jo beveget meg oppover i samfunnslagene til, sånn, den øvre arbeiderklassen aka Kronstad. Leiligheten er lys og fin med VINDUER. Men, jeg blir litt vemodig, av å gå forbi den gamle leiligheten.

Fordi den var så sentral!! 

Nå kom jeg forresten litt vekk fra mitt egentlige poeng. Som er. At selv om leiligheten i sentrum var fantastisk, så ble jeg gal av å være der en hel dag, tatt i betraktning hele klaustrofobisk-romløsning pluss svært lite dagslys pga. to bittesmå vinduer-situasjonen.

Så da begynte jeg å lese på skolen. Og siden har jeg, for det meste, fortsatt med det.

Bortsett fra enkelte dager, som idag.

Oki, når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke av SÅ stor interesse for dere, ha ha, om hvor jeg pleier å lese og grunner til at jeg gjør det osv.

Men. Siden jeg som sagt er hjemme, er det ikke så mye annet spennende å fortelle dere.

Bortsett fra at nå repeterer jeg forsett.

Og om to timer til kommer Raymond til meg, og vi skal spise hvalkjøtt. Og før noen hvalelskere sender meg hatmail nå, så kan jeg si at jeg ikke visste om at Raymond kjøpte inn hvalkjøtt, og at jeg derfor ikke hadde forsett om å støtte hvalindustrien. 

(Og ikke send hatmail til Raymond heller! Han er en veldig snill person!)

He he. Mulig faget begynner å komme litt vel mye inn i privatlivet også.

Oooog nå må jeg jobbe videre med forsett. Fordi jeg har til FORSETT å bestå strafferettseksamen.

Vi snakkes!

Fra nåden til loven: første jussoppdatering!

Hei kjære gode venner!

Da var Malenes chilleliv (bibelskole, fri hver fredag, ingen eksamen) ferdig, og Malenes stresseliv (4. år på jussen, lesesalen hver dag, MASSE eksamen) begynt. 

Men vet dere hva, jeg tror at også dette blir en god høst! 

For det første, så har jeg en plan: 

1. Komme meg (litt) tidlig på skolen, slik at jeg kan gjøre gøye ting på ettermiddagen 

2. Holde meg nær til Gud og la HAM gi meg sin fred! For "Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus". Fil 4,7. 

Er både hjerte og hode fylt av en fred som er så stor at den overgår ALL FORSTAND, da er det faktisk ikke plass til noe skolestress!! 

3. Ha hyggelige matpauser! Livet må nytes så mye som mulig tenker jeg :) 

Anbefaler disse tipsene til alle studenter, særlig tips nr. 2!! 

For det andre, så blir det en god høst fordi strafferett er et veldig spennende fag!! 

Ha ha, jeg syntes nesten alltid fagene våre er spennende. Og som oftest er folk litt sånn "ja, du lærer om hva som skjer hvis det er mangler i kontraktgjenstanden. Ja, jeg ser jo at det er interessant...." Mens øynene deres lyser av jeg forstår ikke at det er spennende, du går på tidenes kjedeligste studium!! 

Men strafferett er jo noe de fleste mer eller mindre engasjeres av! 

Dessuten har vi jo tidenes vær, og det gjør at jeg alltid føler at jeg har verdens mest fantastiske liv, og bor i verdens mest fantastiske by. 

Håper dere også har en god start på året, om dere starter i noe nytt eller går inn i noe velkjent! Ha en nydelig ettermiddag :)

The time of our lives

Du tror du er så sinnsykt voksen når du er tjue år og flytter hjemmefra. 

Malene 20 år i Bergen! 

Selv om du må ringe moren din hver eneste dag den første uken. 

Men, som telefonhyppigheten viser, så er du ikke SÅ voksen. 

Og nå skal du plutselig takle ting, som å lage mat og forstå ex phil. Og, for mitt vedkommende, å være eneste edru person i faddergruppa. 

Akkurat den siste delen gikk ikke direkte strålende. Jeg småsnakket med folk så best jeg kunne, men følte meg virkelig som elefanten i rommet. 

Da den ene fadderen sa det var på tide med en drikkelek, fikk panikken overtaket. Jeg stotret noe om en plutselig inntrådt avtale, og kom meg ut av den overfylte loftsleiligheten. 

På vei mot busstoppet ringte jeg mamma. Gråtkvalt fortalte jeg om mine mislykkede faddergruppeopplevelser. Jeg hadde til og med gått fra jakken min, i min drikkelekangst fant jeg ut at det var bedre å bare dra, enn å lete etter den. 

Litt senere var jeg hjemme, i huset jeg leide med fem gode venninner. Der fikk jeg igjen fortelle om kvelden, og denne gangen greide jeg å se litt lysere på det hele. 

Vi satt rundt spisebordet og pratet lenge den kvelden. Og jeg visste da, at selv om det ikke var lett å flytte hjemmefra, så kom det til å gå greit. Fordi vi seks kom til å gjøre det sammen. 

Og, det var akkurat det vi gjorde. Sammen lærte vi oss viktigheten av vaskelister, og sammen oppdaget vi verdens beste cookiesoppskrift. Vi hadde eksamensnerver hele gjengen, og vi så alle episodene av "Friends".  Vi hadde intense bønnestunder for våre fremtidige kjærester, og vi spionerte på hverandre når noen hadde guttebesøk. Vi hadde en krangel, som dreide seg om fiskesuppe, vi hadde latterkramper og av og til gråt vi mens vi satt på kjøkkenbenken. 

På slutten av det første året vårt, var vi alle kommet litt nærmere voksenrollen. 

Nå, fem år senere, kan jeg både lage mat og sitere (litt) Platon. Jeg kan også være på en fest med alkohol uten å stikke av i panikk over min annerledeshet. (Selv om det skal sies at jeg ble med i den rusfri faddergruppa da jeg starta på jussen). 

Jeg er kanskje ikke helt voksen enda, men jeg er definitivt nærmere enn da jeg troppa opp i Bergen i august 2010.

Og, jeg kjenner meg sykt takknemlig som hadde gode folk jeg gikk inn i voksenrollen sammen med! 

I årene som har gått har tre av den "opprinnelige" gjengen giftet seg, og i sommer flyttet førstemann fra byen. Jeg har blitt kjent med mange flere fantastiske folk her, og virkelig blitt glad i Bergen. 

Den opprinnelige kollektivgjengen :) 

Til deg som nå er i starten av 20-årene, vil jeg (som en livserfaring 25-åring, hehe) si følgende 1. Slapp av, det blir mindre skremmende etterhvert, og 2. Sett pris på tida, og sett pris på folka rundt deg! 

Og til oss andre, vel, vi får bare se oss tilbake og være glad for at vi er ferdige med denne noe fryktinngytende perioden av livet. Og de av oss som tok ex phil, kan glede oss over å være ferdig med det. 

Ha en flott dag alle sammen, og en flott start på semesteret/det nye jobbåret! 

Klemmer :)

Ikke bare for spesielt interesserte

"Jeg vil flytte til Kristiansand," sier dama som sitter bak meg på flyet. Vi har akkurat landet, og ute er det sol og skyfri himmel. "Vestlandet", fortsetter hun "er for spesielt interesserte." 

Jeg må innrømme at jeg får lignende tanker, når jeg går av flyet og blir møtt av dette: 

Jeg ER veldig glad i Bergen, og i det (lille) jeg ellers har sett av Vestlandet. 

Men etter en sommer i Vestlandets hovedstad, er jeg enig i at vestlandssommer, det er for spesielt interesserte. 

Jeg dater jo en spesielt interessert for tiden, aka en vestlending. Så hvem vet, kanskje smitter det over på meg snart... 

Jeg lærer iallfall en hel del. Som at man på Vestlandet ikke trenger knallblå himmel og 20 grader for å være tilfreds om sommeren. 

Det holder med litt sol som glimter til mellom skyene, og temp på rundt 12 grader. For hvis du tar deg en joggetur, og SÅ setter deg i sola, da kjenner du deg jo varm.  

Selv om jeg er enig i at dette er fint, må jeg si det er deilig å kunne sole seg uten å måtte varme opp kroppen i 40 minutt først. He he. Dette gjorde jeg idag, på hytta til mamma og pappa, og da kjente jeg virkelig at jeg ELSKET livet. 

Elske livet gjorde jeg og da vi etterpå gikk tur på den fine øya hytta er på. Skjærgården på Sørlandet in my heart! 

Sist gang jeg var her, var jeg jo ikke heeelt overbevist om hvor godt jeg likte hyttelivet. Men alt det fine været gjør at jeg liker det mye bedre. 

Håper dere og koser dere, om dere befinner dere sør eller nord, øst eller vest. Alle steder har jo sin egen sjarm! 

En liste

Hello my fine friends,

I dag er det sånn type NESTEN varmt nok til å sole seg.

NESTEN er godt nok for meg, etter den sommeren vi har hatt...

Men ja. La oss ikke dvele mer på den minitragedien som sommerværet faktisk er.

I dag tenkte jeg nemlig å gi dere en LISTE!

Tema for lista er ting Malene ville ha på ei liste. 

Ok. Here goes:

1. Jeg har vært alene hjemme i leiligheten siden søndag kveld. Det er REKORD, sånn hvis dere lurte. Etter årevis med kollektivliv, er det nærmest et sjokk for meg. Jeg tror en del av meg tenker litt sånn "nå kan jeg gjøre hva jeg vil, for det er ingen som ser meg!!"

Heldigvis betyr "hva jeg vil" ikke noe verre enn å spise 150 gram sjokolade og lese bøker hele dagen og ikke ta oppvasken. Ha ha. 

2. Etter Conference har jeg serr fått girl-crush på Bobbie Houston! Jeg elsker hvordan hun er både veldig feminin, og en sterk kvinnelig leder. Og jeg elsker at hun er over 50 år, og fortsatt blir fra seg av glede over at en marihøne lander på bibelen hennes når hun preker!

3. Mitt andre girl-crush er (surprise, surprise) Taylor Swift. Har en personlig teori om at vi er, sånn, en sjel to legemer. Jeg mener, hun liker katter, jeg liker katter. Hun har mørkeblondt hår, JEG har mørkeblondt hår. Hun var singel og skrev masse sanger om det, jeg var singel og kjente meg totalt igjen i sangene. Og nå har vi begge to fått kjærester! Det er nesten skremmende hvor like vi er.

(Jeg har fortalt Raymond om dette, OG at dette betyr at han og Calvin Harris mest sannsynlig også er en sjel to legemer. Det skal sies at han ikke var heeelt overbevist om DET. Han syntes heller ikke at Taylor og meg var skremmende like. Men han var grei nok til å si at vi likna litt.)

4. Jeg tror ikke jeg forstår hvor gammel jeg egentlig er. Da jeg skulle melde meg på Hillsong Conference, så jeg at man og kunne melde seg på ungdomskonferansen. Og jeg tenkte litt sånn åja, det kunne jeg jo og dradd på. Men hallo, den er for folk som er mellom ti og syv år YNGRE enn meg!!

5. Selv om "voksenkonferansen" var SYKT bra, var jeg faktisk litt misunnelig på de som var på Young and Free. De malte seg i ansiktet med neonfarger! Og på konserten med Martin Smith kunne de stå helt foran og noen av dem fikk danse oppå scenen. 

Vurderer å stjele identiteten til en 18-åring til neste år. Neida. Joda. Neida.

6. Google, derimot, mener visst det er på tide at jeg får barn. Jeg tuller ikke, hver eneste reklamefilm som dukker opp på youtube handler om enten fertilitetstester eller bleier. LOL. Tenkte først litt sånn "ha ha, så vittig, jeg er jo altfor ung til å få barn!" JF. punkt 4. Men så innså jeg at jeg egentlig ikke er det. Hadde jeg fått barn nå, hadde jeg sannsynligvis vært for gammel til å bli med på "Unge Mødre".

Ikke at jeg skal få barn nå, og/eller vil bli med på "Unge Mødre".

7. Etter Londonturen har jeg bare fått lyst til å reise enda mer! Ha ha.

8. Men det kan jeg ikke, for vi starter på jussen om to uker til! Sykt rart, har jo hatt et ÅR med fri, og så blir det paragrafer igjen...men jeg tror det blir bra, jeg. Jeg vet ihvertfall at Gud vil gi meg styrke!

Ok. Nå skal jeg lage klar maten til min kjære, som straks kommer på besøk. Han jobber som elektriker, jeg lager middag, føler vi er et par fra 50-tallet i sommer, LOL.

Dere må ha en flott dag videre,

Vi snakkes =)

Let`s pretend we`re classy

Tenk deg at du sitter på en fancy restaurant i Soho.

Eller nei. Følgende scenario hadde mest sannsynlig ikke funnet sted, dersom det var noen andre enn meg selv som satt der.

Ok. Tenk deg heller at du er MEG på en fancy restaurant i Soho. Vi snakker det type sted som har cirka fem ansatte per gjest. Det var servitører og hovmester, men i tillegg var det en hel rekke folk som så ut til å ha vandring frem og tilbake i restaurantlokalene som sin primære arbeidsoppgave.

(Min teori er at enkelte av dem egentlig var spioner. Slik jeg ser det, var dette den ENESTE logiske forklaringen.)

Så, jeg sitter altså der med Raymond og spiser grisehode og innmat fra kaniner.

Jeg tuller ikke angående menyen. Temaet fra restauranten var noe sånt som "English cuisine goes hip".

Så, ja, vi sitter der og spiser bittesmå porsjoner med (faktisk) kjempegod mat. Jeg foreslo egentlig grisehode for tull, men Raymond bare "det MÅ bestille!"

Jeg satte foten ned på sauetestikler, da. Jeg mener, et sted må grensen gå...

Og SÅ. Ser jeg tilfeldigvis ut vinduet, og der får jeg øye på Maria, Cecilie, Anne Linn og Kristine!!!! Altså jentene jeg bodde med på konferansen!!!

Jeg GISPER høyt av forskrekkelse, og roper "what are the odds???" (Ja, på engelsk. Nei, vet ikke hvorfor.)

Vi bodde sykt langt unna Soho, og hallo, London er en STOR by. Så det VAR utrolig at de gikk forbi, akkurat der vi satt og spiste.

Men. Ja. Dette lille utropet gjør at hele restauranten retter oppmerksomheten mot meg. Raymond får totalt latterkrampe, og jeg kjenner jeg blir flau over atferden min.

Litt flau. Det er sannsynligvis derfor sånne type ting skjer: jeg blir bare ikke flau nok.

Ha ha. Noen timer senere, så snakker vi om fancy restauranter og butikker, og jeg uttaler da at "jeg føler meg bare veldig hjemme på sånne steder, jeg."

LOL. Bra jeg føler det slikt ihvertfall.

When it goes to your head

Hullo dahlings,

Prøveromsselfie, he he ;)

Da var jeg tilbake fra London, etter noen fantastiske dager på Hillsong Conference.

Jeg har blitt inspirert og utfordret, av talere som virkelig lever tett på Jesus. Hallo, det er så SANT at livet blir aller best når vi har en nær relasjon med ham!

Jeg har også lovsunget meg hes, sammen med 20 000 andre mennesker. SÅ fantastisk, å hoppe og danse av glede for han som har skapt oss. Helt klart at Gud fortsatt er tilstede i Europa!

I tillegg til denne åndelige føden, så måtte vi jo spise faktisk mat på konferansen og, he he. Dette var litt problematisk, siden vi ikke kunne ha med mat inn på 02-arena. I matpausene måtte altså 20 000 personer skaffe seg mat samtidig...

Første dagen måtte vi serr stå i kø for å komme inn på en dagligvarebutikk. Og da vi kom inn på butikken, var flere av hyllene RIBBET for mat.

De av dere som kjenner meg godt, vet at jeg MÅ ha mat når jeg er sulten. Ved synet av de bare hyllene, snudde jeg meg derfor mot Raymond og sa med tidenes mest målrettede og alvorlige stemme "jeg tar halve delen av butikken, så tar du andre halvdel! Bare ta med ALT som ser spiselig ut!"

Raymond ble smittet av innstillingen min, og vi løp rundt og rasket med oss greier begge to. Du skulle tro det var krig og vi skulle brødfø ti sultne barn, lol.

Det var ikke før vi hadde spist ei stund, og blodsukkeret var mer stabilt, at vi innså at vi kanskje hadde tatt litt av. 

For det første, var mengden mat kanskje noe stor. Seks stk polarbrød, ost og to jogurter hadde i grunnen vært mer enn nok, men vi hadde hevet på en hel mengde greier. RARE greier. Type rødbetchips (??) og åtte energibarer, hvorav de fleste smakte moste svisker blandet med moste rosiner.

(Det kan godt være at det VAR moste svisker blandet sammen med moste rosiner.)

Siden vi som sagt ikke kunne ha med mat inn på arenaen igjen, måtte vi nå egentlig kaste alt sammen.

Det var da vi innså at vi kunne smugle inn maten. 

Vi la mat oppi gensere og bak bøker, og jeg kjente at oppstemtheten over vår kommende ugjerning steg.

(Det må her legges til at jeg var SYKT ordentlig og pliktoppfyllende som barn og tenåring, og derfor får en trang til å kompensere i voksen alder ved å gjøre denne type ting.)

(Hadde jeg vært litt mindre ordentlig og pliktoppfyllende som barn og tenåring, hadde jeg forresten kanskje ikke tenkt at å smugle inn mat var en SÅ stor greie, ha ha.)

"Vi er akkurat som Bonnie og Clyde!" sa jeg begeistret, da vi gikk mot sikkerhetskontrollen.

(Jeg vet ikke hvorfor dette ble sett på som en bra ting i mitt hode. De var kanskje et søtt par, og Bonnie hadde en kul look, men hallo, de drepte folk.)

Så kom vi til sikkerhetskontrollen, og jeg smilte så troskyldig jeg kunne. Etter en rask kikk i veska, ble jeg henvist videre. Raymond ble heller ikke tatt, og seierfølelsen fylte oss begge!!

MEN. For meg gav denne opplevelsen meg en følelse av å være ustoppelig.

Altså når det gjaldt matsmugling, ikke generelt i livet.

Dagen etter, tok jeg dermed med meg tidenes største pastasalat og tidenes største boks med cherrytomater. Disse ble tullet inn i en genser, men vakten oppdaget dem.

Ha ha, jeg ble så sykt lei meg, jeg gråt nesten av skuffelse. Men vakten sa jeg måtte hive maten uansett.

Så. Ja. Jeg tror makten gikk til hodet på meg et øyeblikk, men den opplevelsen var som en realitetsorienterende skyllebøtte.

Ha ha, jeg er så vittig, må faktisk le litt av meg selv.

Og nå må jeg legge meg. Er så trøtt at det er helt vilt!

Håper dere alle har en fin kveld, vi snakkes =)

Just Be Youtiful!

Hvis vi, i løpet av de neste minuttene, velger å se bort fra det ovvennevnte sitatet kleinhet. 

Og heller retter fokus mot sannheten budskapet faktisk formidler. At du, jeg, og alle, på vår særegne måte, er unike. Og at det er nettopp det som gjør oss til utrolig vakre mennesker.

Jeg tenker her ikke først og fremst på utseende, men på en indre skjønnhet. En som virkelig kommer frem når vi tørr å være de vi var ment å være.

Følger dere meg så langt?

Jeg regner med de fleste av dere følger meg så langt.

Problemet ligger ikke i at vi er uenige i dette, problemet ligger i å anvende det som en sannhet i eget liv.

For. Det er så lett å sammenlikne seg. Å tenke at man ikke er bra nok. At man gjerne skulle vært mer som venninna si, broren sin, favorittartisten sin.

Hva kan vi gjøre med det?

Skal du finne ut av hvordan en maskin virker, kan det være lurt å snakke med produsenten.

Og skal du finne ut av hvem DU er, da kan det være lurt å snakke med han som skapte deg.

I 1. Mos kap. 1 finner vi skapelsesberetningen. Det beskrives hvordan Gud, ut fra sin egen fantasi, skaper landmasser og planter, fisker og dyr.

Det er bare en del av skaperverket hvor han skaper med inspirasjonen fra seg selv. Nemlig mennesket. I vers 26, a står det at "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

Den DU er, viser altså en bit av Guds karakter!!

Og ved å være forskjellig fra dine venner, kan du vise en annen side av Guds karakter enn dem.

Videre i vers 31 står det at  "Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt." Gud gledet seg fra første stund over oss, hans kreasjoner!

Siden den gang kan vi jo sies å ha rota det ganske mye til. Bibelen fortsetter imidlertid å vise hvor mye han gleder seg over oss. I Ef. 2, 10 a står det "vi er hans verk". 

Hans verk! Hver på vår fantastiske, unike måte.

Nå kunne vi ha stoppet der, feira oss selv, og det hadde jo forsåvidt vært fint det.

Men! Å vite dette er for meg bare halve bildet.

Jeg tror nemlig ikke vi er skapt til unike individer for å gå inn i en selvutforskende, selvrealiserende greie. 

Videre i vers 10 står det nemlig at vi er "skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem." 

Meningen med at vi er unike skapninger, er altså at vi på hver vår måte skal gjøre godt for hverandre. Gud ER kjærlighet, og ved dette skal vi dermed spre Guds kjærlighet. For å la folk se at det finnes en Gud som lengter etter et felleskap med dem. 

Det er DETTE som for meg er meningen med livet. Det er DETTE som for meg er hensikten med å utforske mine gaver og talenter. 

Så. Be youtiful. Og vis slik GUds kjærlighet. På din måte!

Ha en flott sommerdag videre =)