Ting jeg gjør når jeg skal skrive oppgave men ikke gjør det

Her på jussen er vi altså så heldige at vi har ukentlige innleveringer. Med en ordgrense på 1000 ord, som, vel, la oss bare si det slik at den har det med å overskrides...

Uansett, siden jeg har det med å leve i en slags urealistisk optimistisk verden tenker jeg hver eneste torsdag, etter å gjennomgått løsningsforslaget på arbeidsgruppa, at "jeg skal skrive oppgaven ferdig idag, jeg!"

Det har hitill skjedd en gang i år, men jeg lever liksom veldig på den ene ganga.

Så, nå sitter jeg her, på en lørdags formiddag, og finpusser oppgaven min. Sukk.

Det som gjør at dette er spesielt kjipt, er at grunnen til at jeg ikke er ferdig ennå mest av alt skyldes, vel, meg selv. Og mine mangfoldige prokrastinasjonsproblemer.

Her er for eksempel en liste over mine favorittting å gjøre når jeg sitter på lesesalen og egentlig skal, vel, skrive oppgave:

1. Gå inn på facebook. All the time. Det er nesten litt flaut. Du vet du er for mye innpå når du blir glad hver gang en ny ting dukker opp i newsfeeden, liksom.

2. Matblogger. Særlig når jeg er sulten. Eller sitter fast i en oppgave, og tenker at dette er for stress, når jeg blir voksen skal jeg bli fulltidshusmor og lage mat hele dagen. Dette er en ny favoritt.

3. Betrakte mine omgivelser. Det er rart hvor utrolig fascinerende ting bli når du egentlig skal gjøre noe annet. Sånn typisk treet utenfor, som beveger seg i vinden. Ikke for å snakke om mine medstudenter, og det de holder på med.

4. Google. Jeg elsker google. Sånn virkelig. Jeg googler alt. Her om dagen, da jeg var litt, vel, lei, googlet jeg "startlønn jurist". 

5. Skrive ned avtaler i avtaleboka mi. Det er jo greit å ha oversikten liksom. Men. Når jeg begynner å markere når folk jeg kjenner har navnedag og sånt. Da vet jeg at det begynner å ta litt av. Selv om visste dere at Kristine og meg har navnedag en dag imellom hverandre? Det er skikkelig kult!

6. Sjekke bloggstatistikken min. Hvis jeg skal være helt ærlig. Favorittingen er å se hvordan folk havner inn på bloggen min. Heldigvis havner de fleste her intensjonelt, MEN søkeordet i google som bringer flest inn på bloggen min er faktisk "sykepleier". Som jeg altså IKKE studerer, selv om alle tror det.

7. Tegne ting i bøkene mine. Sånn typisk hjerter eller stjerner. Dette gjør jeg altså uten å tenke igjennom det i det hele tatt, og jeg vet ikke hva det sier om mitt ubevisst jeg, bortsett fra at jeg kanskje er sånn ti år et sted inni meg fortsatt. Dessutten, jeg tror aldri jeg kan selge skolebøkene mine videre på grunn av dette...

8. Se på kjoler på nettet. Eller sko. Eller vesker. Eller...vel, du skjønner greia?

Jeg vet. Jeg har det så sykt gøy på lesesalen, jeg burde virkelig tilbringe mer tid der!?

Men nå er jeg faktisk hjemme, og forhåpentligvis kan jeg snart klikke  meg inn på kark og levere. Selv om jeg hadde vel sikkert vært ferdig allerede, dersom jeg ikke hadde brukt tida mi på å skrive blogginnlegg om at jeg ikke ble ferdig med oppgaven?
 
Snakkes =)

Winning London

London, baby. It was marvellous! Og nå kommer endelig en oppdatering...

Folk spør meg hva vi gjorde, og da må jeg vel medgi at det vi gjorde aller mest var å shoppe. Like all the time.

Personlig komfort, væske- og matbehov ble derimot skjøvet noe i bakgrunnen...vi drakk mye kaffe, da, fra Starbucks.

Å drikke svart kaffe igjen nå er jo bare trist. Jeg er tydeligvis fortsatt såpass umoden (eller sukkeravhengig...) at jeg foretrekker kaffe med halvparten skumma melk, samt en dæsj karamell eller sjokolade...

Måltidsmessig var nok toppen da vi dro på Harrods og hadde te (til middag...) So british. Vi hadde små te-"fancies", og scones, og en hel kanne te hver. De spilte rolig musikk, og alt var bare lovely. 

Harrods er jo lovely i seg selv da. Jeg har lyst til å bo der bittelitt. Selv om jeg ikke har råd til å kjøpe noe der, bortsett fra maten og kanskje en pakke servietter.

Primark derimot. Wowewiva. Dette var altså mitt første møte, og jeg må si hele opplevelsen var en vekselvis fantastisk og marerittaktig opplevelse...

Jeg mener, på den ene siden så er det SÅ billig der. Og en hel del av nevnte billige klær er faktisk FINE. Og på grunn av nevnte billighet kan du altså bare ta med deg - innenfor en relativ rimelig grense - så mye du vil og kjøpe det. Sukk.

MEN så har du det faktum at det er så fullt, sånn, over alt. Og dessutten er gjennomsnittalderen på kjøperne omtrent 70 (?), så du må liksom være kjempeforsiktig der du går rundt, så du ikke velter ned hijabkledte bestemødre mens de leter etter en paljettblazer i størrelsen sin. (Det skjedde faktisk.)

De andre butikkene var jo altså litt mindre trange, men de var uansett så store og fulle av fantastiske klær at både Kristine og meg ble en smule overveldet til tider. Vi brukte fem timer på Topshop liksom, men jeg tror det var masse ting vi ikke rakk å se.

Ellers så var vi i Hillsong, og det var veldig bra. Det er fint når du er ute og reiser, å oppsøke andre kristne. Og Hillsong er jo utrolig i seg selv, fyller en teatersal fire ganger hver søndag, liksom.

Dessuten så vi "Phantom of the Opera", som var kjempeflott. Selv om jeg ville ikke ha anbefalt å dradd på musikal rett etter å ha drukket en kanne med te egentlig. Just saying...

OG, oh my gosh, jeg fikk jobbtilbud på gata. Fra Hollister...de pleier visst å rekruttere potensielle ansatte på den måten, lol...SÅ, dersom jeg hadde takket ja, hadde jeg faktisk kunne forblitt i London forever. Shoppa på Topshop hver helg, gått i Hillsong, lært med å snakke britisk.

It would be kind of fun. Mitt alternative liv, liksom.

Men. Selv om det å forlate London og returnere til Bergen, tingsrett, og REGN, var litt kjipt...så er det tross alt dette som er mitt hjem. Og, vel, tingsrett kan faktisk være ganske fint, og det finnes tross alt viktigere ting her i livet enn vær og nærhet til kule klesbutikker.

Jeg skal ikke si gode venner, for det blir for, vel, klisjefylt.

Så dere får heller tenke litt på hva jeg mener selv.

Og så sier jeg, som mine britiske venner, Cheers!

Lille speil på veggen, der...

Idag da jeg så meg i speilet, så tenkte jeg noe jeg aldri har tenkt før, nemlig; jeg ser ut som en russisk mann. 

Bakgrunnen for denne tanken var at jeg hadde farget øyenbrynene mine på Wah Wah, og de muligens hadde blitt litt vel mørke.

Kristine sa jeg ikke liknet på en russisk mann, da. Og jeg gjorde vel egentlig ikke det, sånn i nevneverdig grad. Og jeg vet ikke hvorfor jeg sammenlikner meg selv med russiske menn. Mitt eget hode kan være et forvirrende sted, det er i hvertfall sikkert.

Ellers så er altså hjemmeeksamen innlevert, søvnbehovet tilfredstilt, og Kristine og meg reiser til LONDON imorgen!!!

Jeg vet at jeg skrev at vi skulle til London i sist innlegg også. Jeg bare må dele min glede om igjen og om igjen. Fordi den gjør meg så glad!!!!

Ferie, liksom. Det er en bra ting.

En annen bra ting er "New Girl". Seriøst, det er så MORSOMT. Jeg mener, jeg sitter og har latterkramper for meg selv, liksom.

Men nå har jeg sett alle episodene som har kommet ut, og jeg holder på å pakke. Pakking er altså en av mine bedre personlige egenskaper, om jeg skal si det selv*. Jeg er alltid hun på turen med minst bagasje. Jeg har med meg sånn to gensere og en t-skjorte liksom.

På hjemveien blir kofferten muligens en smule tyngre, da. Men det er vel egentlig en annen sak...

Cheers =)
 
*Og det har jeg vel egentlig gjort. En del ganger. På denne bloggen. Og utenom bloggen, når jeg tenker meg om.

Happy days

Å (nesten) ikke sove noe anbefales vel egentlig når man har hjemmeeksamen. Ikke at søvnløsheten min er spesielt intensjonell, men uansett.

Jeg tror jeg hadde blitt en god småbarnsmor, da, for jeg fungerer (heldigvis) overraskende godt uten søvn. Jeg tror det er overlevelsesinstiktet som kommer frem eller noe sånt.

Pluss at jeg selvsagt får god hjelp fra mitt favoritt-sentralstimulerende stoff, nemlig koffein

Koffein altså. Det er jo nesten et gudsbevis i seg selv.

Heldigvis ser også faktultet mitt til å innse viktigheten av dette stoffet, siden kaffemaskinen allerede er fikset etter brannen sist uke. Men en annen ting som (virkelig!!) ikke anbefales er strø masse kanel oppå cappuccinoen din.

Jeg bare "hm, det kan jo være det er godt, da?" Og kanskje det er det i små mengder, men siden jeg har litt problemer med å begrense meg selv når det gjelder krydring og liknende, så ble det hele en slags "cappuccino med kanelklumper overalt opplevelse".

Dessutten sølte jeg vann på tastaturet på dataen min, og det anbefales heller ikke. Selv om det gikk jo bra, da, jeg bare tørket den under en håndtørker. Jeg gjør det ganske ofte, søler vann på dataen min altså, så jeg har liksom hele rutinen veldig inne.

Forresten så var det Dragefjellet Opp idag, siden det ble avlyst sist uke. Fint å ta en pause fra oppgaveløsningen for å se mine medstudenter løpe opp trappene ikledd diverse kostymer, og, ikke minst, Norges Lover i armene.

Å, jeg må forresten si en ting til om cappuccino, som er at Potifar er en stor fan! Når han ikke tror vi er hjemme hopper han opp på stuebordet og slurper i seg skummet i gjenglemte kaffekopper, liksom. En annen ting er at han liker parmesanost. Siden begge disse tingene er veldig viktige matvarer i mitt hjem passer han virkelig inn i familen!

Tross søvnmangel og hjemmeeksamen er jeg forøvrig in good spirits. Dette har kanskje en liten sammenheng med at jeg har hatt såpass mange innleveringer til nå i studiet at det har sluttet å stresse meg at all.

Pluss at Kristine og meg skal til London på søndag!!!! Det blir SÅ BRA. Jeg gleder meg til å bare....kjøpe ting. Og dra på cafe. Og kjøpe flere ting. Og dra mer på cafe!

Men. Før det må jeg altså finne ut om Storevik Kommune kan annlegge parkeringsannlegg under eiendommen til Peder Ås. Pluss drikke ennå mer kaffe. Og forhåpentligvis sove litt...

Wish me luck ;)

Jussen brenner!!

Så, siden sist har jeg vært øyevitne til en brann.Vi snakker drama på Dragefjellet altså.

Det som skjedde var at kaffemaskinen, vel, den ble for varm. Det var strengt tatt ingen synlige flammer, men det kom en masse røyk og vi måtte evakueres.

Foto: BT.no

Det som var litt komisk var at dette skjedde midt under jussens årlige "Dragefjellet Opp." Som er en slags løpekonkurranse hvor det er om å gjøre å løpe fortest opp trappene i nybygget på skolen.

Men det ble jo avlyst, da. Vi måtte stå ute i 25 minutter, og det var faktisk ganske kaldt og kjedelig.

Mens jeg sto der ute, ble jeg minnet på min barndom i USA. Sider amerikanerne har en tendens til å ta litt av når det gjelder health and safety, hadde vi brannøvelser hver eneste måned på barneskolen. Takket være min urealistisk optimistiske natur hadde jeg alltid et håp, hver gang alarmen ringte, om at denne gangen var det en ekte brann.

Jeg vet ikke om dette stiller ti år gamle Malene i et veldig dårlig lys, men at skolen skulle brenne ned var altså en av mine barndomsdrømmer.

Senere på dagen fortsatte forresten de dramatiske omstendighetene, ved at strømmen gikk da vi hadde storgruppe. På dette tidspunktet var det helt mørkt ute, og våre eneste lyskilder var lyset fra datamaskinene.

Jeg vet, hvor skal dette ende, liksom?

Ellers så skriver jeg oppgave i dag. I tingsrett. Som jeg virkelig liker. Det er på en måte litt koselig.

Kan man si at juss er koselig?

Men, det er litt sånn gårder og fjorder og fjell og sjøen. Og man skal altså sette eiendomsgrensene på disse stedene. Vi ser på kart over eiendommer på google earth i timen og sånt. Det ER ganske kos.

(Fagmessig har jeg muligens en litt lav terskel i forhold til hva som er "koselig". Det må sies.)

Jeg har til og med hatt min første drøm om sauer noensinne, og det tror jeg seriøst er inspirert av å ha tenkt så mye på, ehm, gårder og fjorder og fjell og sjøen.

Eller så er det fordi jeg ser på Farmen. Farmen er sykt gøy i år! Selv om jeg nesten aldri får sett det egentlig.

Men. Nå skal jeg ut en tur.