tirsdag 29. juli 2014

Størst av alt er kjærligheten

Hey, hey =) Denne sommeren har virkelig flydd forbi! Masse program i den virkelige verden, og dermed litt mindre action her inne i den virtuelle. Regner med dere (aka bloggfansen) har overlevd, det er jo tross alt sol og sommer, og, jeg vet ikke, kanskje dere har fått dere andre fritidsinteresser i tillegg til bloggen?

Syntes jo det er veldig gøy å blogge selv da, så derfor skulle jeg gjerne ha gjort det mer. Vi får bare satse på at livet blir litt mer innholdsløst snart. Ha ha, neida.

Meeen. Nå er jeg her lizm, og er klar for å fortelle dere om et av sommerens absolutte høydepunkt: Silje og Davids bryllup! (Illustrert av fantastiske bilder fra min iphone 4, no less...)


Jepp, ho gifta seg på lørdag, lillesøstera som jeg insisterte på at aldri var "stor", uansett hvor gammel hun ble. Jeg var jo eldre vet dere, og la lista stadig høyere, for hva som kunne regnes som "stor". Som jeg sa under talen, så ser jeg i hvertfall på henne som stor nå!

Å, det var en fantastisk dag, altså. Akkurat et sånt bryllup alle storesøstre vil at lillesøstera deres skal ha. Med akkurat en sånn mann alle storesøstre vil at lillesøstrene deres skal ende opp med. SÅ det var glede i mitt søsterhjerte =)



En ting som var så fint, var at hele dagen hadde en veldig avslappa og god atmosfære. Vielsen var nydelig, den bar preg av parets tro, var personlig, og morsom. Og, selvfølgelig, brudeparet selv strålte!

Feiringa var og veldig fin. Det var latter, fine taler, leker og generelt god stemning. Her ser dere hele søskenflokken btw. Jeg (og ikke mamma eller pappa, lol), kom på at det var koselig å få et bilde av oss fire.

(Liten digresjon her, men er i grunnen story of my life det at jeg tar ansvar for bildene våre. Foreldrene mine var SYKT aktive på foto da jeg ble født, men så har det dabba mer og mer av. I de siste årene er det faktisk jeg som har organisert fotoalbumene deres.)




Det hele endte med danceparty, og alle fire hev seg ut på dansegulvet, hvor vi dansa Siljes "dance routine" til "Champagne Showers". Good times, altså!

Når vi er inne på temaet søsknene mine, må jeg nesten legge til en samtale mellom Paul (14 år) og jeg, dagen før bryllupet. Jeg bare "er du klar for imorra, Paul?" Og han bare "hva skjer da?" Og jeg bare "???" You gotta love teenagers... 

Men, ja, nå er ho som sagt gift, og faktisk er ca. alle jeg kjenner enten gift eller single nå. Ha ha. Så mulig det blir ei stund til neste bryllup!

Dere må ha en fin kveld videre mes amies, vi snakkes =)

fredag 25. juli 2014

Copycat: et familiedrama


Hey peeps! Håper dere har en bra sommer =) Her i det Randøyske hjem skjer det MASSE saker og ting. For det første, så gifter Silje seg på lørdag. Så, det går mye i kirkepynting og prøvetimer på håroppsatser og liknende. 

Men. Som om ikke det var nok. Så har vi nå fått en "inntrenger" i vårt hjem! Denne inntrengeren har vi gitt navnet Copycat.

Vi vet ikke hvor lenge Copycat har vært i blant oss. Starten på at vi oppdaget ham, var på lørdag. Mamma og pappa satt ute, og vår kjære kattepus Pottifar lå like ved. Plutselig utbryter pappa at Pottifar ikke var Pottifar!!

Mamma bare "hæ? Nei, det der er jo Pottifar..."

Pappa bare "nei, denne har en grå flekk på seg, men er lik ellers..."

Men mamma bare "nei, nei, det er Potti!"

(Mamma er type 1000 ganger mer opptatt av katten enn det pappa er, så ser at hun ikke trodde på ham).

Litt senere hadde derimot Paul en skjellsettende opplevelse.  Han koste med katten, og så oppdaga han at en identisk katt løp forbi utenfor! 

Det var da vi innså at Pottifar har en dobbeltgjenger! Han utgir seg også for å være Potti, så det er ganske creepy. Vi har gitt denne andre katten navnet Copycat. Eneste forskjell mellom ham og Potti er at Copycat har en grå flekk på siden. 

Så, som dere ser, familiedrama på høyt nivå her i gården...

Heldigvis har jeg fortsatt tid til å dra på stranda, siden det er helt fantastisk vær her! Serr, føler jeg lever i SYDEN. 


Faktisk er Astrid og jeg sammen på bystranda AKKURAT NÅ! (Derfor innlegget dessverre ikke er illustrert av kattebilder)


Som seg hør og bør for en sørlandschick, så elsker jeg strandliv og soling. Eneste ulempen er at det er lett å glemme at man ikke er alene, og plutselig har du og venninnene dine masse kleine samtaler ALLE kan høre. Ha ha. Men. Det er jo fint at ens eget liv kan gi glede til andre. 

Oki, tror nesten jeg må bade litt mer, jeg! 
Dere må alle kose dere i finværet, vi snakkes :) 

fredag 18. juli 2014

And then they lived happily ever after...


Det er et travelt liv å ha ferie, skal jeg si dere. Her har det gått rett fra Israelsferie/krigsopplevelse til BRYLLUP!

Har gifta meg, skjønner dere. Vet ikke om jeg har nevnt at jeg var forlova? 

Ho ho, neida...det er ingen som har fridd til meg på kjempelenge, så jeg er IKKE forlova. (Lover å gi beskjed, dersom jeg skulle bli det)

Den som derimot har vært forlova, er jo Cecilie. Min samboer og bestiss siden slutten av barneskolen. På lørdag gifta hun seg med sin Alexander, og Astrid og jeg var forlovere.

Hadde på forhånd inntrykk at det å være forlover var veldig mye stress, men det var det virkelig ikke! Oppgavene på selve dagen er å holde tale, og ellers bare være nær bruden hele tiden, passe på at kjolen og sminken ligger greit, osv. Ja, også er du jo offisielt vitne til selve seremonien, da. Utrolig fint å kunne følge Cecilie så tett på denne store dagen i hennes liv.

Siden vi som sagt skulle være med bruden hele dagen, møttes vi allerede i åttetida, for hair and makeup session. Da jeg fikk høre om tidspunktet, må jeg si at jeg først var litt sånn "serr?" Cec ser sykt bra ut fra før av, liksom, jeg kunne egentlig ikke se for meg at man måtte bruke hele fem timer på å style henne.

Men, ja, akkurat det å lage en oppsats tar jo en del tid, da, det så jeg jo. Ikke overraskende ble hun ekstremt vakker, da hun var ordna ferdig. Da hun hadde tatt på kjolen, gjentok Astrid og jeg igjen og igjen at hun så ut som en kongelig, ha ha.


Astrid og jeg ble forresten også ordna på håret. Sykt gøy å få noen andre til å gjøre det, skulle gjerne hatt det hver morgen. 

Da vår kjære brud var klar, sendte vi henne av gårde i brudebilen med sin far. Det var et rørende øyeblikk skal jeg si dere! Hun var så fin! Vi har vært venner siden vi var elleve, og nå skulle hun gifte seg!! 

Vi møttes igjen utenfor kirka, for å passe på at kjolen lå fint. Og SÅ. Var det endelig tid for at Cecilie skulle gjøre sin entre! Selv om jeg hadde sett henne like før, var det stort å se henne gå oppover kirkegulvet. Deretter fulgt en fin vielse, og paret gikk sammen ut som et gift par - hurra!




Etter vielsen var det photoshoot, og Astrid og jeg hadde viktig oppgave i å fjerne barnåler og kvister som hele tiden festet seg til kjolen. Ha ha.

Deretter dro vi til Fevik, hvor selve festen starta. Linda og Hans var toastmastere med stålkontroll, og ledet oss gjennom kvelden. Høydepunktet for meg under middagen var nok brudens tale. Cec var kjempeflink, talen var både morsom og rørende.

I kaffen var det forloverne som skulle tale. Jeg har mange "skrekker" her i livet, men sceneskrekk er heldigvis ikke en av dem, så slapp å grue meg så mye. Vi var og en gjeng som fremførte en sang vi hadde skrevet selv. Det har blitt en tradisjon, selv om jeg ikke vet hvorfor, for det funker egentlig aldri så bra. LOL. I hvertfall, alle bare "du må synge i mikrofonen, Malene", og jeg bare "nei!" Men så ble det jo sånn, da. Igjen, bra jeg ikke har sceneskrekk...



Det ble i hvertfall en veldig fin kveld, med mange fine innslag. Etter at festen var over, var vi en gjeng som dro for å bade på stranda utenfor hotellet. Sykt gøy avslutning!

Moroa var forresten ikke over etter dette, for mange av gjestene ble igjen et par dager her i Kristiansand. Så det har vært ferie i egen by de siste dagene - herlig!


Håper dere og har en fin ferie, uansett hvor og hvordan den tilbringer - vi snakkes! 

onsdag 9. juli 2014

Israeliadventure part II: safe and sound

Da dette bilde ble tatt, følte vi at vi hadde reist langt allerede. Togtur fra Haifa, og deretter tidenes mest omfattende flyplasskontroll. Vi snakker FIRE passkontrolker, ett intervju, og sjekk av bagasjen for eksplosiver. 

Like etterpå kom vi i snakk med en israeler som jobbet på flyplassen. Han viste oss film fra gårsdagens rakettangrep (fikk ikke med meg fra hvilken by), filmet mens han dro til det lokale bomberommet. 

"We are at war, you know," sa han. 

Jeg merket meg ordene hans. Er det en ting som har slått meg i mine samtaler med lokalbefolkningen i Israel, så er det at konflikten sjeldent blir uttalt på en så direkte og alvorlig måte. Det er nok en oberlevelsesmekanisme, å heller komme med en galgenhumoristisk kommentar. 

Litt senere gikk vi på flyet. Det hadde vært ei fin uke, men jeg kjente at jeg gledet meg til å forlate landet og konflikten. 

Mobilene var avslått på dette tidspunktet, og vi satt og pratet med sidepassasjeren vår. Innimellom kommenterte vi at det var rart at flyet ikke lettet. 

Etter en stund fikk vi beskjed om at flytårnet hadde innstilt avgangen med en halvtime. Vi fikk ikke noe beskjed om årsak til dette. 

Det var først i 22-tida, i Sveits, vi fikk med oss de siste timenes hendelser: raketter avfyrt mot Tel Aviv, og mot Haifa! Disse byene blir betegnet som trygge, særlig Haifa. 

Vi hadde egentlig vært litt irriterte etter at vi landet i Zürich. Vi hadde mista overgangen til Oslo, og måtte bli natta over. Nå ble vi derimot bare fylt av en ekstrem takknemlighet, over å ha forlatt landet på det tidspunktet vi gjorde. 

I sted fant jeg forresten ut årsaken til forsinkelsen i Tel Aviv: flytrafikken måtte omdirigeres, for å unngå risiko for rakettangrep. 

Nå sitter jeg på Gardemoen, og kjenner at det er utrolig godt å være i trygge Norge. Mine tanker og bønner går ut til menneskene i landet, på begge sider av konflikten. Forhåpentligvis vil shalom, fred, en dag bli noe som preger dette landet.

Plakat fra restaurant i Haifa

fredag 4. juli 2014

Israeliadventure part I

Shalom, shalom kjære venner,



Da var jeg altså i Israel!! I likhet med bestemødrene til flere jeg kjenner, har jeg det med å returnere til dette lille landet.



Denne gangen har jeg som sagt med meg Elisabet som reisefølge. Vi er like chill når det gjelder planlegging, så vi er en god match. 


Våre første dager tilbrakte vi i Tel Aviv. Her spiste vi hummus, drakk smoothies, og levde det glade strandliv. Det var egentlig badeforbud, men ALLE bada, så vi valgte å følge badestrømmen (ho ho, den var god). 





Vi besøkte også gamlebyen Jaffa, det er en av de få severdighetene jeg ikke har sett her (lol), så det var gøy å se. 




Nå er vi i Haifa, hvor vi serr lever the Christian persons dream: ikke bare er vi i vår frelsers hjemland, men vi bor i ei kirke!! 


Yess, ene halvdel av stua vår er kirke, som dere ser. 

Foruten vår egen bolig er den eneste besøkte helligdommen til nå Bahaienes hage, som ligger rett borti gata.




Ellers har vi besøkt Masada street. I følge en artikkel jeg leste på flyet var dette en "cool hipster street". He he. Mulig den er på vei til å bli litt mainstream, når det står om den i et flyblad. Heldigvis så ikke hipsterne ut til å ha fått det med seg, for de var der fortsatt. Så, vi tilbrakte noen fine timer med vintage- og bruktbokshopping. 





Vi spiste også helt fantastisk god mat. All maten her er faktisk skikkelig god! 


Videre hadde vi egentlig planer om å dra til Jerusalem på søndag. Tatt i betraktning den spente situasjonen, og særlig at hotellet er i øst-Jerusalem, har vi  nå valgt å heller forbli i Haifa. Utrolig kjipt å gå glipp av Jerusalem, men det er noe med å ikke bevisst oppsøke terrorsituasjoner... 

Elisabet og jeg har forresten kommet frem til at vår neste ferie ikke skal være til et land som er i konstant krig. MEN, jeg må legge til at vi har det utrolig bra! Det er strålende vær, og det er masse gøy å finne på her. Vi føler oss også trygge her i Haifa. Stemninga er litt spent, men det er ingen konkrete uroligheter :) 

Oki, det var alt for nå. Dere må alle ha noen fine dager, hvor dere enn befinner dere!