lørdag 31. oktober 2015

When it all goes to your head


Dere har kanskje hørt om medisinstudenter som tror de feiler hver eneste sykdom de lærer om.

Men har dere hørt om jusstudenten som, etter å ha tilbrakt to dager med å lese om formuesforbrytelser, selv tror hun var blitt et offer for økonomisk kriminalitet?

Haha. Jeg skulle sjekke nettbanken her om dagen, og oppdaget at det var trukket penger fra et firma jeg aldri hadde hørt om! 

Den mest nærliggende konklusjonen ble da at dette firmaet hadde STJÅLET penger fra kontoen min.

Det var like før jeg ringte til banken og rapporterte det hele. Meeen så innså jeg at pengene stammet fra noe mat jeg hadde kjøpt på kroathai.

Imorra skal jeg lese om narkotikaforbrytelser, så da blir vel det neste at jeg tror samboerne oppbevarer kokain i melboksen. Eller ikke...serr, vi er sannsynligvis tidenes minst tenkelige kollektiv til å ha befatning med narkotika. To jusstudenter, en sykepleier og en teologistudent/menighetsansatt. Hehehe. Jeg tror det mest crazy vi oppbevarer er en litt gammel Funsaft. 

Ellers så anbefaler jeg dere forresten å kjøpe mat fra Kroathai! Etter min mening har de byens beste thaimat. OG det er billig der! Dere må bare huske at dere har kjøpt maten, hehe.

Og utenom dette vet jeg egentlig ikke hva jeg skal si? Det er lørdag og jeg jobber med skole liksom. Livet har vært mer spennende. MEN. På denne tida neste uke er det over, og det er ihvertfall en veldig veldig veldig fin tanke! M =) 

onsdag 28. oktober 2015

A little break for my sanity's sake

Eksamensperiode er hardt, altså! Du føler du må presse deg selv til bristepunktet hver eneste dag, både tids- og læringsmessig. Det jeg tror er viktig her, er ikke alltid presse deg selv til bristepunktet.

Sånn, når du kommer til det punktet hvor du hører "In the Army Now" på radioen og føler at den perfekt oppsummerer hvordan du føler livet ditt er...da kan det være greit å ta seg en liten pause... 


Haha, har heldigvis ikke hatt det så ille nå, men hadde altså den opplevelsen ei gang i andre klasse.
Var likevel  ganske lei, og ikke minst sliten, i går, så da tok jeg en liten pause fra all volden og narkotikaen som er mitt liv for tiden.

Hm, hvis du er en ny leser på min blogg, bør jeg kanskje presisere at jeg leser til eksamen i strafferett, og vold og narkotika er en del av min hverdag ved at jeg LESER OM DET. Hehe.

Vold har ikke vært en direkte del av livet mitt siden jeg og min søster Silje sluttet å sloss med hverandre for en god del år siden. Hehe. Og jeg har jo levd tidenes mest uskyldige liv, sååå min nærmeste befatning med narkotika er vel da en gutt i klassen min på videregående fortalte meg (uten at jeg hadde bedt om det) hvordan man kunne lage dop av bananskall...

Pause var utrolig digg ihvertfall, og nå er jeg igjen klar for lesing og læring. Eller noe sånt...

Ellers så har jeg og Raymond hatt et gjennombrudd på suppefronten!! Raymond lagde nemlig fransk løksuppe til meg, som han tidligere har uttalt at han synes er helt forferdelig, og vet dere hva, nå likte han den!! 

Whoho. Det neste blir vel at han arrangerer guttekveld og serverer tomatsuppe. Haha, neida, tror ikke det er noen fare for det. 

Dere må forresten merke dere selvbeherskelsen min i å ikke gå inn på en lengre utgreiing om hvor fantastisk kjæreste jeg har som lager mat til meg når jeg har eksamensperiode. Hehe. Jeg føler andres interesse i den type ting er litt på nivå med andres interesse i å høre om helseplagene dine: det er egentlig bare moren din som bryr seg...

Utenom dette har det vel egentlig ikke skjedd SÅ mye spennende. Så for å hindre meg selv i å faktisk starte på nevnte utgreiing, tror jeg at jeg heller sier takk for meg for idag!


Dere må alle ha en fin dag ihvertfall!

Klem fra Frøken M =)

onsdag 21. oktober 2015

Fun times at UiB


I utgangspunktet har jeg et oppmerksomhetspenn på linje med et åtte år gammel barn, sånn, virkelig, hele lesedagen må jeg ha pauser hver halvtime for å i det hele tatt greie å konsentrere meg. 
Jeg har til tider lurt på om det var noe galt med meg, men i følge en personlighetstest jeg tok (DISC) er det et vanlig trekk ved min personlighet.

Så da kan jeg skylde på det, he he.

Ihvertfall. På grunn av dette, krever det ALL min viljestyrke å følge med i hvertfall mesteparten av tida, når vi har undervisning. Derfor er det gull, de gangene ting (frivillig eller ei...) blir litt morsomme. Som på mandag, da foreleseren innså at ingen av de 300 studentene forsto modellen han selv hadde utviklet.

Hvorfor skal forelesere alltid lage modeller og diagrammer? For min del forstår jeg MINDRE etter å ha sett på de enn før.

Kanskje det hadde funket bedre om du underviste på et studium hvor folk gjerne var litt praktisk anlagt. Men har du først valgt å bruke fem år av livet ditt på å tolke lover, er du gjerne best teoretisk. Case in point, to av foreleserne våre har ikke bestått oppkjøringa...

Den andre foreleseren vår har forresten så mange gullkorn at jeg pleier å notere de i forelesningsnotatene. Eksempelvis, når vi har om formuesforbrytelser: "heleri er når du kjøper en stjålet stiftemaskin, og kvitvasking er når du malar den kvit!!" 

Det er morsomt på en søt måte, hvis dere skjønner...

Kanskje mest morsomt når du 1) er tilstede, og 2) ikke forventer at ting skal være morsomme...

Forresten, etter fire år på UiB tørr jeg fortsatt ikke snakke med foreleserne mine. Hehe. Jeg burde egentlig ikke være redd, pappa er jo professor, så jeg er vant til den type folk. Men, jeg har altså, generelt i livet, en frykt for autoritetsperson og, ehm, veldig autoritære personer.

Det er bra jeg aldri har vært i militæret. Jeg hadde blitt så stressa av å være omringet av så mange autoriteter.

ELLER. Vet dere hva jeg innså akkurat nå? At kanskje nettopp denne frykten, hadde gjort meg til tidenes militær...(hva heter det?)person.

Hm. Jeg hadde vært tidenes militærperson, helt til vi faktisk skulle ut og gjøre noe. Sett hen til mine koordinasjonsutfordringer, tror jeg det hadde vært mer en fare enn en sikkerhet for riket å utstyre meg med våpen...haha. Kanskje like greit jeg aldri svare på det brevet jeg fikk i posten, hvor de spurte om jeg ville komme på sesjon.

Ooog, nå må jeg faktisk lese videre. Sukksukkstønn. Neida, det går fint. Litt under tre uker til eksamen nå, men jeg bevarer heldigvis fatningen =)

tirsdag 6. oktober 2015

Happy day happy life

God dag til dere alle =)

Finkjolekuren funka altså ikke heeelt på lørdag, for de av dere som lurer på om jeg er inne på en ny forkjølelseskur. Ha ha. Men jeg hadde det gøy uansett, og etter masse hvile føler jeg meg sååå mye friskere!

Jeg føler meg faktisk bedre enn jeg pleier på mandager. Gjør gjerne sykt masse i helgene, og rangler veldig! Det er gøy, men resulterer vanligvis i zombiefølelse hele mandagen. I dag, derimot, føler jeg meg utvhilt.

Leste forresten et sted at forskjellen på å være ung og litt ... mindre ung ... er om du er mest trøtt før eller etter helga. Så at jeg er zombie på mandager til vanlig, det får jeg ta som et ungdomstegn. 

LOL, du vet du holder på å bli eldre, når du teller "ungdomstegn".

Og når du bruker utrykk som LOL, som jeg husker folk begynte med første klasse på videregående eller noe.

Jaja.

Ellers så ser det ut til å være en helt fantastisk høstdag i dag! Som jeg sa til Astrid i sted "det er sånn her dager folk tenker på når de sier at de liker høsten!" He he.

Og jeg sitter altså i senga og jobber og drikker te. Så det er kos. Kanskje litt for mye kos og litt for lite kons. Men hallo, store deler av landet har høstferie denne uka, det bør vel legitimere litt mer kos enn vanlig?



Fakultetet har forresten ingenting satt opp denne uka, men jeg har gått for lenge på jussen til å tro at det betyr høstferie...Vi pleier å få innleveringer i juleferien, så, ja, fritid er ikke akkurat den mest verdsatte verdien fra ledelsens side.

Og VET DERE HVA, nå er det tirsdag og jeg har fortsatt ikke blitt ferdig med innlegget! Hehe. I dag er ihvertfall en spennende dag for meg, for jeg har forlatt husets fire vegger for første gang siden fredag!


Whoho. Med den slags innerekord blir selv det å lese på skolen, som er det jeg gjør, en skikkelig opplevelse.

Tror jeg skal gå tilbake til strafferetten nå. Dere må ha en flott dag alle sammen! Klem klem fra Frøken M :) 

lørdag 3. oktober 2015

Bursdagsfrokost og finkjolekuren

God lørdag kjære venner! Her skriver jeg til dere fra min sykeseng...du vet formen ikke er heeelt på topp, når du står opp klokka ti og må ta deg en hvil halv to. Lol.

Jeg liker å tro at jeg er en person som ALDRI blir syk, men jeg blir jo av og til det. Får skylde på de som sitter og hoster og snufser dagen lang på lesesalen. 

Men. Dette er egentlig en gledens dag, for min BFF og samboer Kristine blir 25 år!! 

Astrid og jeg lagde bursdagsfrokost til henne idag morges, som er vår kollektivtradisjon. Hjemme hos meg har vi alltid gjort MASSE ut av bursdager, og det har jeg brakt med meg inn i kollektivfamilien. 



Kristine er en person som gjør utrolig mye for de rundt seg, fra å gi gode råd til å lage hjemmelagde scones til å skape generelt god stemning! Så, utrolig koselig å gjøre stas på henne idag :) 

Haha, Astrid og jeg skulle egentlig lage overraskelsesfest for henne, men så begynte hun å planlegge ting selv! Lol, hva gjør man da liksom? Vi måtte jo bare si det til henne, da. 

Og nå hjelper jeg nesten ikke til med forberedelsene en gang, bare ligger her inne...

MEN. Har store planer om å bli bedre til kvelden. Tenker å stæsje meg skikkelig opp, sånn at jeg SER fresh ut, og da lure underbevisstheten til å tro jeg er frisk! 

Dere tenker sikkert at det ikke vil funke, men det har funka før!! Ei gang jeg var syk, prøvde jeg masse kjoler til et julebord jeg skulle på, og jeg fikk så sykt godfølelse av å gå med kjolene at etterpå følte jeg meg mye bedre!! 

Dette kan funke på dere og, men jeg tror det forutsetter at dere er EKSTREMT glade i å pynte dere. 

Oki, tror jeg skal komme meg opp fra min hvil nå. Gripe dagen eller noe sånt! Vi snakkes :)