onsdag 30. september 2015

Den ubevisste lystløgneren

Hallo, her er en annen ting jeg ikke forstår med gutter (sånn hvis vi skal fortsette på temaet fra sist uke): deres forhold til klær.

Jeg har bodd i jentekollektiv i fem år. Hvor alle sliter med å lukke skapdøra, samtidig som ingen har noe å ha på seg. Det er det som er normalen for meg, sant.

Jeg husker godt første gangen jeg (av en eller annen grunn) kikket inn i klesskapet til kjæresten min, og så hvor tomt det var der inne!! Vet dere hva, jeg begynte å LE!!

Det verste av alt, er at han selv syntes han har nok klær!!

Mulig det egentlig er en slags moral i dette til meg og alle andre klesglade mennesker, men velger å ikke ta den til meg for øyeblikket, lol...

Er absolutt fornøyd med selve innholdet i Raymonds klesskap, men mengden er altså en fin unnskyldning til å leke personal shopper. Hihi. Vi var jo i Kristiansand sist helg, og da hadde vi endelig tid til nettopp det!


Jeg elsker å få andre til å kjøpe klær nesten like mye som jeg elsker å kjøpe klær til meg selv. Jeg trenger ikke være forelsket i deg heller, haha. Min store drøm her i livet er å bare bli med på alle folks shoppingturer.

Utenom bytur, ble helga brukt til familiebesøk og turer i det fine været. Koselig!

Det var forresten mye lettere å komme seg rundt enn det pleier, siden Raymond har lappen. Det er evig dårlig buss der foreldrene mine bor, skjønner dere. Jeg mistenker at det er fordi alle husstandene har minimum to biler.

Men, ja, jeg vet jo ikke hvor veiene går i det hele tatt. Haha. Og, jeg har (generelt i livet) en sånn greie at når folk spør meg om noe jeg ikke vet svaret på, så bare finner jeg på noe!!?? 

Det er IKKE sånn at jeg bevisst går inn for å snakke usant, det bare kommer ut gjetninger uten at jeg får tenkt meg om. Mange ganger merker jeg det ikke selv, og så begynner jeg å tro på det jeg selv sa.

Eksempelvis en gang mamma spurte meg hvor noen skulle gifte seg, og jeg sa "Azorene".

Og det tok kjempelang tid før jeg innså at jeg egentlig ikke visste hvor de skulle gifte seg, jeg bare visste det var i utlandet.

LOL.

Så, når vi kjører nedover byen, så sier Raymond type "skal jeg ta til venstre her?"

Og jeg bare "ja!"

Og så, etter kanskje ti sekunder, sier jeg "nei, jeg vet ikke...", siden jeg innser at jeg ikke VET.


Er det noen andre som har dette problemet??

Please si det er noen andre som har dette problemet??

Ellers så går det bra med meg, da. Hehe. Det har vært sol sånn cirka siden august her, så det var nesten litt koselig å gå til skolen i regn i dag.

Dere må ha en fin dag videre, vi snakkes =)

torsdag 24. september 2015

When LAW takes over...


Hola hola chickas. Og chickos.

Det betyr jenter og gutter. På SPANSK.

Jeg kan ikke spansk. Eller. Jeg kan litt. Men mest type ting du bare sier på et veldig karismatisk møte, sånn "Espiritos Santos", "Fuego", og "Gloria, gloria!".

Pluss at jeg kan spørre hvor doen er. De som kjenner meg og min mikroskopiske blære, vet at dette er et ord jeg egentlig bør kunne på ALLE språk. Haha.

Forresten. Hvis dere har lest til nå, og tenkt at jeg virker litt sånn-ett-eller-annet-jeg-vet-ikke-hva. Så kan jeg informere om at jeg har tilbrakt HELE DAGEN i leiligheten og skrevet obligatorisk innlevering.

Jeg hadde innleveringen da jeg blogga sist og, men da tok jeg det chill. Som altså har en årsakssammenheng med at jeg IKKE tar det chill idag.

Det er mulig jeg har fått en slags mild rus av overeksponering fra dataskjermens lys. Neida. Joda. Neida.

Så. Ja. Jeg har fortsatt 400 ord for mye. Og skal ta et fly til Kristiansand som går 22ish. 

(Edit: hadde 1400 ord for mye...lol...er så dårlig i hoderegning at jeg burde bli tvunget til å ta eksamen i det på nytt.) 

Ellers er vel det mest spennende som har skjedd idag at jeg lagde kakao med krem til meg selv.

Andre spennende ting som har skjedd denne uken, er at:

1) Jeg lagde som sagt kjøtt til Raymond, og vet dere hva, det ble GODT!! Altså, jeg har smakt bedre kjøtt, men til å være meg var det bra, haha.

2) Jeg hadde en løpeulykke. Som i, jeg løp rundt vannet og plutselig...lå jeg på bakken. Det var kjempevondt og litt flaut og jeg har fått sår fem steder på kroppen.

Ok. Hvis vi skal være veldig nøye, så var det skrubbsår. 

Som ikke regnes som en "skade" etter strl. § 273 en gang. jf. forabeidene.

Ok. Merker jeg har vært LITT VEL MYE i jussens verden idag, når det blir sånn supernaturlig å ta med. LOL.

Men ja. Det er jo dramatisk nok, sant? Eller, Raymond syntes faktisk ikke det var sååå alvorlig, men det skal sies at gutten har tidenes skadeforhistorie bak seg i livet. Og jeg ser jo at hvis du typisk har blitt satt fyr på i ansiktet, (heldigvis ingen arr!!), så er ikke fire skrubbsår så seriøst.

Heldigvis har Kristine og Astrid aldri blitt satt fyr på i ansiktet, så de var litt mer enige angående alvorlighetsgraden.

Og, okeeei, mulig jeg må skrive litt mer nå. Selv om jeg merker jeg har VELDIG mye på hjertet. Haha, heldige Raymond som skal reise med meg om et par timer til...

Ha en fin kveld videre, vi snakkes!!

tirsdag 22. september 2015

It's a boy/girl thing

Er det en ting jeg har undret meg over i årenes løp, så er det det motsatte kjønn. 


Vi er jo ganske like på mange punkt, men samtidig, så er det ting som gjør at vi er EKSTREMT forskjellige og jeg tenker til tider at jeg forstår meg ikke på disse vesenene i det hele tatt.

Haha, de fleste jenter har det vel sånn, men det blir ekstra tydelig for en maks jentete jente som meg.

De fleste andre ting jeg ikke forstår her i verden, som matte, sport, datamaskiner, osv, de liker jeg jo ikke heller.

MEN. Jeg har jo faktisk likt og vært interessert i gutter siden fjerde klasse på barneskolen, da gutten som satt ved siden av meg delte sjokoladen sin med meg, og jeg plutselig innså hvor utrolig søt han var.

(Liten digresjon her, men jeg tror faktisk at å gi sjokolade funker som sjekketriks for de fleste jenter i de fleste aldre...)

Nå for tida er det jo en spesiell gutt jeg er ekstra interessert i, for å si det mildt, he he. Og på mange måter er vi, sånn, den samme personen. Men jeg er jo som sagt jentete og Raymond er guttete, og da er det av og til noen ting som gjør at jeg setter meg ned og klør meg i hodet av UNDRING.

Vel, jeg klør meg ikke rent faktisk i hodet, men, ja, dere skjønner hva jeg mener.

Et eksempel på dette er matpreferanser.

Mine favoritting å spise er typisk suppe, pastasalat, ovnsbakte grønnsaker etc. Rent kjøtt er litt dyrt, så i årene som student har jeg valgt å for det meste droppe det, og heller bruke pengene på klær.

Men. Etter å ha servert Raymond min (etter min mening) kjempegode hjemmelagde tomatsuppe, har jeg lært at menn, de må ha mannamat, som R selv sier. Og det betyr KJØTT.

Haha, jeg kunne nesten laget en blogg for par hvor jenta liker suppe og gutten liker kjøtt. For nå har vi forent det beste fra to verdener, og tomatsuppa har fått kjøttboller, potetsuppa har fått bacon, og salaten har fått skinke.

Vi hadde kylling i den franske løksuppa, men det var visst ikke nok til å gjøre den god.

Det hjelper ikke at jeg sier at fransk løksuppe er en anerkjent matrett de serverer på kjempemange restauranter. Raymond mener fortsatt at løk og buljong ikke er middag. Haha, jeg bare ler jeg.

Når det gjelder rent kjøtt, så er det vanligvis Raymond som lager det til meg og ikke motsatt. Siden jeg som sagt har laget det SVÆRT lite i mitt liv, er jeg skikkelig dårlig til kjøttsteking. Tenk lærklumper med poteter, liksom.

Men idag, dere. Takket være Kiwis helgetilbud. Skal jeg lage skikkelig mannamat til Raymond.

Hallo, jeg er faktisk litt nervøs. Raymond skulle egentlig forklare meg alt jeg skulle gjøre i går, men midt i forklaringa hans ble vi distraherte og begynte å snakke om noe annet.

(Det skjer VELDIG ofte, lol. På det området er vi helt like...)

Jeg får google kjøttsteking i hvert fall!

Og dere må alle ha en god dag, om dere skal spise kjøtt eller fransk løksuppe.

Klemmer =)

onsdag 16. september 2015

Oppdatering fra Frøken M

Say whaaat??



Innså plutselig at jeg ikke hadde blogget på to hele uker!!? 

Jeg har det med å bli distrahert, og revet med, gøye ting skjer og skole skjer og halvskrevne innlegg forblir halvskrevne.

Men idag er det søndag og jeg gikk altså inn på bloggen. 

Ikke at dette er en veldig rolig type søndag. Eller, jeg har gått i rosa pysj og rosa morgenkåpe og hengt i senga. Men istedenfor en god roman, har jeg hatt straffeloven ved min side. 



Jeg pleier ikke å lese i helgene, men vi skal ha prosedyre aka "lekerettssak" på tirsdag. 

Liten digresjon her, men jeg lekte faktisk rettsak som barn. Fikk med småsøsknene og bamsene. Haha, det var det som gav mamma og pappa ideen om at jeg burde studere juss. (Noe som forresten fikk meg til å ville studere alt annet enn det...men jeg gikk jo for det til slutt, og det er jeg VELDIG glad for!)

Utenom lesing nå idag, så har helga vært helt fantastisk!! I kirka mi har vi arrangert "Saltkonferansen". Tema var "Side ved side", og gikk ut på hvordan vi alle står sammen i troa.


Det var så bra, for det er så lett å tenke at alle andre får til dette mye bedre enn jeg. 

Men. Det handler jo faktisk ikke om hvor bra og veltalende og kule vi er. Det handler om at Gud er så stor at han kan bruke oss, nettopp i all vår svakhet! For his strength is made PERFECT in our weakness, som det står i 2 kor 12, 9. 

(Syntes poenget kommer så bra frem på engelsk!) 

Ser vi på bibelens menn og kvinner, ser vi og tydelig at Gud liker å bruke vanlige, uperfekte mennesker! Moses stammet, David var utro, Rut var enke og fattig, Peter turte ikke stå for troa ei gang...  

Sånn jeg ser det, er det som skiller disse "bibelheltene" fra de det går mer skeis for, er at førstnevnte lar Guds styrke virke i dem! 

Så! Det er det vi kan gjøre sammen. Side ved side. 

Nå har det forresten blitt onsdag. Apropos det jeg sa i starten med at livet flyr og innlegg ikke blir ferdigskrevne. Hehe. Prosedyren ble ihvertfall gjennomført igår, så nå kan jeg ta meg fri! 

Haha, jeg bare tulla!! Vi tar ikke fri midt i uka på jussen. Noen tar sikkert ikke fri i helga heller, men der setter jeg foten ned altså...man må leve også! 

Dere må alle ha ei flott uke videre, om den er travel eller ikke, gøy eller kjip! M <3 nbsp="" p="">

tirsdag 1. september 2015

Strafferettsconfessions

God dag, god dag!

Her sitter jeg altså på soverommet og leser om forsøk. Som i forsøk på å gjøre en forbrytelse. Sånn hvis dere lurte.

Hvis dere også lurer på om jeg tar alle bloggbilder med a) webkameraet eller b) min iphone 4, så kan jeg si at JA, det gjør jeg!



I et samfunn besatt av det perfekte, står jeg altså opp som en MOTkultur, med mine uredigerte og lavtoppløselige bilder.

Eller. Hm. Mulig den egentlige grunnen er at kameraet mitt har vært ødelagt i halvannet år, og jeg ikke vet hvordan jeg skal fikse det. He he.

(Kanskje jeg skal spørre Raymond om å hjelpe meg? Kom faktisk ikke på det før nå. Har vært singel så lenge at jeg er vant til å klare meg selv aka ignorere ting jeg ikke vet hvordan jeg skal fikse...)



Har forresten ikke klippet håret på seks måneder, sånn hvis dere nå ser på tuppene mine og lurer på DET.

Men. Ja. Jeg sitter altså her på pikerommet, og stemningen er så topp som den kan være på en helt vanlig lesedag. He he.

Er fint å være hjemme, da. Leser som oftest på skolen, så når jeg en sjelden gang er hjemme er det digg.

Føler å lese masse hjemme er litt sånn man gjør første året som student. Eller, det var i hvertfall det for meg. Men, da bodde jeg også i tidenes villa i Sandviken, så å tilbringe MASSE tid der gjorde ikke noe.

Året etter bodde jeg, som mange av dere vet, i en klaustrofobisk loftsleilighet på Nygård. Det var rotter i branntrappa og ca. to minutter å gå til Nygårdsparken og vi var seks jenter med papirtynne vegger. Naboen likte å skru på bassen kl. 04 om natta, og vi hadde minimalt med dagslys i leiligheten.

Og vet dere hva? Jeg elsket det! 

Villaen i seg selv hadde vært fantastisk, men nå bodde jeg i SENTRUM!!

Sentral beliggenhet trumfer ALT ANNET for meg, når det gjelder preferanser i en leilighet.

Nå har jeg jo beveget meg oppover i samfunnslagene til, sånn, den øvre arbeiderklassen aka Kronstad. Leiligheten er lys og fin med VINDUER. Men, jeg blir litt vemodig, av å gå forbi den gamle leiligheten.

Fordi den var så sentral!! 

Nå kom jeg forresten litt vekk fra mitt egentlige poeng. Som er. At selv om leiligheten i sentrum var fantastisk, så ble jeg gal av å være der en hel dag, tatt i betraktning hele klaustrofobisk-romløsning pluss svært lite dagslys pga. to bittesmå vinduer-situasjonen.

Så da begynte jeg å lese på skolen. Og siden har jeg, for det meste, fortsatt med det.

Bortsett fra enkelte dager, som idag.

Oki, når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke av SÅ stor interesse for dere, ha ha, om hvor jeg pleier å lese og grunner til at jeg gjør det osv.

Men. Siden jeg som sagt er hjemme, er det ikke så mye annet spennende å fortelle dere.

Bortsett fra at nå repeterer jeg forsett.

Og om to timer til kommer Raymond til meg, og vi skal spise hvalkjøtt. Og før noen hvalelskere sender meg hatmail nå, så kan jeg si at jeg ikke visste om at Raymond kjøpte inn hvalkjøtt, og at jeg derfor ikke hadde forsett om å støtte hvalindustrien. 

(Og ikke send hatmail til Raymond heller! Han er en veldig snill person!)

He he. Mulig faget begynner å komme litt vel mye inn i privatlivet også.

Oooog nå må jeg jobbe videre med forsett. Fordi jeg har til FORSETT å bestå strafferettseksamen.

Vi snakkes!