Hei og god TIRSDAG

Nå holdt jeg på å skrive "hei, og god mandag." Men så kom jeg på at det var tirsdag. Det bare føles som mandag, siden jeg kom hjem fra langhelg i Kristiansand i går kveld. Det var virkelig SÅ koselig. Selv om Bergen er fin og kul og morsom...så er det noe eget med det å komme til hjem. Gå rundt i Markens, som plutselig virker så liten og småbyaktig, sitte på Lauras og drikke kakao med venner, vite akkurat hvilken butikk du skal inn i for å finne akkurat det du er ute etter, hoppe på trampolina med lillebroren din.

Og, ikke minst, bli vekket klokka halv ti av at foreldrene dine har laget frokost til deg(ehm, eller egentlig mamma. Hadde pappa fått i oppdrag å lage frokost hadde vi fått havregryn og kneip.) SO NICE.

Men, siden jeg faktisk er student nå for tida var det ikke bare fun stuff å gjøre...jeg måtte foreksempel skrive notater om kapitlet om betinget læring. En ting jeg har tenkt på i forbindelse med det er rotter. Før var vel egentlig ikke rotter noe jeg brukte ekstremt mye tankevirksomhet på, men nå, takket være at cirka annehvert eksmperiment jeg leser om ser ut til å bruke rotter, er de ofte oppe i bevisstheten. Rotter i "skinner boksen". Rotter som løper i labyrinter. Rotter som får tilsatt milde giftstoffer. Sukk sukk sukk.Men det positive er at de er så ekle at jeg egentlig ikke syntes så synd på dem. Det er verre med for eksmpel de stakkars små baby orangutangene som vokste opp i et mørkt rom, noe som for alltid ødela noen av nevronene i hjernen deres, slik at de ikke kunne skille mellom mønster. Eller noe sånt.


Der er litt kult egentlig, for jeg har alltid hatet sånne typiske "naturfagsting", men i år har jeg bestemt meg for at nei, jeg SKAL lære om nervesystemet og sansesystemet og hjernen, og det ER interessant. Og det rare er at med den innstillingen så blir det ofte litt interessant. For det er jo stilig, å liksom vite så mye om kroppen. Det gjør egentlig bare at jeg bare blir mer slått over hvor fantastisk Gud er som har skapt noe sånt.


Jeg mener, hadde jeg fått i oppdrag å finne på en levende, intelligent art hadde jeg sikkert glemt de fleste indre organene. Pluss ting som tårekanaler og spyttkjertel.


Å, idag er det en fantastisk NYDELIG høstdag ute. Og jeg bør egentlig begynne å skrive på innleveringen i ex.fac, som handler om "eksistensialisme og kjønnsroller." (har kanskje nevnt den før?) Jeg er fortsatt litt sjokkert over mengder av arbeid man må bruke på å studere, altså. Jeg mener, på videregående føler jeg at jeg bare satt og surra, (det var ikke alle som merka det, det kalles diskret surring*) og pugget ca. ni timer i strekk kvelden før prøver. Jeg likte denne skippertaksmetoden, men på universitetet må jeg gjøre lekser hver dag!


Noe jeg btw ikke har gjort så mye av idag...så jeg tror kanskje jeg bør begynne med det nå. Teite, teite Sartre. Teite, teite Simone de Beauvoir. Snax =)


*kjennetegn på diskret surring: tegning i skolebøker, lappeskrivning, dagdrømming, smuglesning av gøye bøker...

Hei og god morgen

Gjett hvem som hadde seminargruppe fra klokka seks til åtte igår? OM KVELDEN (ok, alternativet ville vært verre, men uansett...) Jeg mener, hvem har skole om kvelden, liksom? Hva om du har kjempekoseligspennendefantastiske planer og må avbryte dem, fordi du må på skolen? Ok, så, det er ikke obligatorisk. Og jeg hadde teknisk sett ikke planer. Men du skjønner greia, ikke sant.

Ellers så har vi de siste dagene hatt besøk av vår kjære Kenyanske venn, Jeremiah. Det var faktisk et avskjedsbesøk, for han blir kasta ut av Norge neste uke.

Kristine, Jeremiah og Astrid. We will miss you, man!

SYKT trist å si hadet til ham igår! Jeremiah er bare en fantastisk person, han tilførte virkelig noe ekstra til Hedmarktoppen, og jeg føler jeg har lært mye av ham. Ikke minst om kulturforskjeller mellom Norge og Kenya! Da han kom til Norge trodde han for eksempel jeg var ti år gammel (jeg var 19). MEN, vi skal sees igjen, i bryllupet hans, han må bare få nok kuer til å betale for kjæresten sin...Jeg MÅ faktisk komme, for jeg har fått det ærefulle oppdraget å synge for brudeparet. Jeremiah skal prøve å få bandet til Camilla til å spille for meg. Camilla er hun damen som alltid vinner over kjæresten hans i skjønnhetskonkuranssene, fordi hun bestikker dommerne mest, så hun er ikke Jeremiahs favorittperson, men bandet hennes er tydeligvis bra, da. Han skal tilogmed prøve å få dem til å kalle seg "Malenes band" istedenfor "Camillas band".

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor akkurat JEG skal synge, i og med at det er ganske mange andre fra Toppen som både har mer talent og glede innenfor sang...men, men, det er hans bryllup!

Noe annet som har skjedd er at jeg dro ut "den store babyboken" av bokhylla (de vi leier av har etterlatt seg alle bøkene sine.) BIG mistake. Det var faktisk ganske traumatiserende å lese om alt som skjer med deg når du er gravid, og, ikke mint, skal føde. Jeg mener, jeg har kjempelyst på barn når jeg blir litt eldre (og, du vet, finner noen å få dem med), og jeg elsker babyer, men, tja, jeg syntes pingvinene er litt heldige, jeg. De bare legger et egg og det er det. Ikke noen strekkmerker der i gården. Eller det som verre er. (Og det er MYE). Vel, jeg var ikke den eneste som reagerte slik, tilogmed Hanne, som er babyobsessed, var litt sånn "okei..." etterpå.

Uansett, nå skal jeg gå og ordne sekken min til skolen, så sees vi her inne om noen dager til? Klemmer =)

60-tallet, triste filmer, og gratis sjokolade

Du vet du er student når ti-kroners markedet på ICA er dagens høydepunkt. Selv om det alltid er ting jeg egentlig ikke ville ha kjøpt ellers som er til salgs, som cookies og skivet Synnøve Finden ost. Jeg har dessverre sluttet å få en "whohoo, I`m on my own, buying my own food!" spesiell type følelse når jeg handler mat. Det er mer sånn "WHAT? koster det 100 kroner for Jarlsberg ost?"* Jeg ante faktisk ikke at det gjorde det. Men sist uke delte de ut gratis sjokolade. Seriøst. De hadde TO SKÅLER. Med gratis sjokolade. SJOKOLADE! Og nevnte jeg at den var gratis?

Ellers så har det beryktede bergensregnet meldt sin ankomst. Men det går egentlig bra. Jeg har blitt advart av ca. hver eneste "utlending" (aka ikke native bergenser) om hvordan det bare regner og regner og regner helt til du tror du skal bli SPRØ - og så regner det litt til. Jeg har sannsynligvis aldri vært mer psykisk forberedt på noe i mitt liv.

Og uansett så har jeg de ekstremt nydelige Hunterstøvlene mine. Ingenting blir helt galt med de på ;) In other news så har jeg, la meg se, vært på 60-talls fest. Det var gøy! Dansing, høyt hår, karaoke...much fun! Og takket være grundig bakgrunnsresearch (all ære til google) er jeg nå ekspert på motene på 60-tallet. Hvorfor lese om nervesystemet når du kan lese om go-go boots, liksom.

Kristine fikk oss til å se "Remember me" igår. Fordi, du vet, verden er et så sorgløst sted at det er viktig å få nok doser uberdeprimerende filmer, sånn for å utjevene litt. Ha ha ha.

Nei, seriøst, jeg likte den egentlig. Veldig. Eller jeg vet ikke. Jeg likte personene. ALTFOR mye. Uten å røpe for mye for de som ikke har sett den, så må jeg at det skjer diverse ting du ikke vil skal skje. Sånn VIRKELIG ikke vil skal skje. Og da sitter du der og ser på de stakkars personene og skriker "NEEEEEI", og det er ikke tull engang, jeg gjorde faktisk det.

MEN, nå tror jeg at jeg skal si GOODBYE. Og jeg skal prøve å være flink og skrive mer snart, så, du vet, kanskje dukker et nytt innlegg opp snart?

Klemmer =)

*det er en grunn til at jeg kjøper den ekle Synnøve osten, for å si det sånn.