Midsummer dreaming

Wehoo. Siden sist har jeg badet. Besteget et fjell. Spist kake og sjokolade. Feiret Sankthanstapas hos Siv.

Jeg har av en eller annen grunn fått det for meg at man skal gå med hvit kjole og blomsterkrans på Sankthans. Vet ikke om dette stemmer, men jeg tok ihvertfall på meg kjolen.

Ikke at jeg trenger noen unnskyldning for å gå med kjole, la oss være ærlige her.

Og, hm, det hadde vært kult om jeg illustrerte dette poenget med at jeg hadde et bilde av meg selv i hvit kjole, men det har jeg jo ikke.

Forresten, en annen ting jeg har fått for meg at man skal gjøre på Sankthans, er å plukke syv forskjellige blomster, mens man hopper over syv forskjellige gjerder, mens man er knyst stille. Denne blomsterbuketten skal deretter legges under hodeputa, og du vil så drømme om hvem du skal gifte deg med.

Det må her presiseres at jeg sist gjorde dette i tiårsalderen.

Og at jeg plukket tradisjonen opp på en episode av "Barna i Bakkebygrenda".

OG at, tro det eller ei, barneversjonen av meg selv greide å være knyst stille mens hele blomsterplukkingen foregikk.

Vanligvis var det umulig å ordene til å slutte å renne ut av munnen på meg, men info om min fremtidige ektemann var visst et sterkt nok incentiv. Ha ha. Jeg drømte dessverre aldri noen drøm, til min store skuffelse.

I dag har jeg forresten gjort noe så sjeldent som å bare henge hjemme. Det har vært fint, men nå begynner jeg å kjede meg litt. Hallo, jeg vurderer nesten å dra på butikken, bare for å ha noe å gjøre. LOL.

Vi snakkes, dere må ha det fint videre =)

En husmors arbeid slutter aldri...

Hvem skulle egentlig trodd at det ble SÅ MYE husarbeid i en SÅ LITEN leilighet? 

(Vet ikke helt hvor stor leiligheten vår er, men den kan ikke være på mer enn 40-50 kvm).

Det skal sies at vi alle er ganske mye ute og gjør andre ting, oooog at vi sover ganske lenge om morgenen. SÅ, det tidsrommet vi faktisk kan vaske i blir heller lite.

Det er der jeg misunner småbarnsforeldre. Jeg mener, tenk hvor mye du får gjort, når du blir vekket klokka seks hver dag uansett!

Men. I dag har ihvertfall Elisabet og meg endelig vaska kjøleskapet. Kristine og Astrid sa vi måtte gjøre det før de dro, lol, fordi de har gjort det så mye tidligere...Forresten er Ida S også roomie denne uka, så det er god stemning. Som dere ser er vi smashing alle tre.

Men, ja, ellers så nyter jeg at det er (nesten) sommertemperaturer ute. Haha, det er vittig, hvor glad jeg blir av ting som sol og blå himmel.

Og vet dere hva, jeg spiste sjokoladetrøfler til frokost idag. Ha ha. Spiste havregrøt etterpå, men uansett. Folk, inkludert min egen mor, har av en eller annen grunn en oppfatning av at jeg er ekstremt sunn, men, ja, som dere ser, så er jeg egentlig ikke det.

Ellers så lever jeg fortsatt det glade arbeiderliv. Jobba serr til halv fire søndag morgen, det er hardt, gitt. Setter sykt pris på at jeg kan ta meg en utdannelse, og slipper å jobbe i en så fysisk krevende jobb resten av livet! Og vet dere hva, denne uka har jeg bare knust noe en gang.

Dere må ha en fin dag videre, vi snakkes =) 

Ferdigutdanna Substanser!

Hei gode venner =) De siste ukene har det støtt og stadig dukket opp meldinger og bilder fra overlykkelige, ferdigutdannede facebookvenner. 

Det er fortsatt to år til jeg kan poste mitt "#jurist #ferdig #praiseJesus #trengerjobb" bilde der ute på internettet. 

Men i mellomtida kan jeg glede meg over at jeg nå har fullført et år på bibelskolen Substans!!

Året gir deg kanskje ikke noen konkret utdannelse, og du kan jo ikke akkurat bli MER frelst (he he), uansett hva du gjør eller lærer. Men. Å leve tett på Jesus er det som gir meg aller mest mening, glede og fred av ALT på denne jord. Selv om det ikke gir noen ytre kvalifikasjoner, er derfor et år på å bli bedre kjent med ham utrolig verdifullt!

Til høsten blir det juss igjen, men nå i sommer lever jeg det glade arbeiderlivet. Jeg serverer på en av Bergens finere restaurantkjeder, så for første gang i mitt liv får jeg en grundig innføring i etikette. 

Mamma har ikke akkurat lagt ned sjela si i å lære meg den type ting. Før jeg begynte på folkehøyskole, visste jeg ikke at det var bestemte steder å legge bestikket ei gang.

Så, dere vet, nå får jeg endelig de skillsene jeg trenger for å møte kongen, bli ambassadør, bo i Kalfaret osv osv.

Ellers holder jeg fortsatt på med mitt personlige opprør mot været. For de som har glemt det, går det ut på at jeg kler meg med sommerklær, selv om det ikke er varmt nok til å gå med dem. 

Dette funker til dels. For, jeg får brukt sommertøyet og det er jo veldig GØY. Men, jeg blir også veldig kald, så det ender type opp med at Raymond gir meg jakka hans, så tar jeg den utenpå sommertøyet. Ha ha.

Kanskje jeg burde revurdere klesvalgene mine. Ihvertfall vente litt med å gå med sandaler.

Nei vet dere hva, nå må jeg ta meg en kaffe! Dere må ha en fin dag videre, og PLEASE, kjære venner, vær med meg i min bønn om finere vær!!!  

Klemmer! 

Girl vs. gravity

Du vet når det skjer noe dumt med deg, og så tenker du sånn "seriøst, hvorfor skal ALLTID fæle ting skje med meg?"

(Jeg sier ikke at det er en bra ting å være selvmedlidende, men det skjer jo...)

Og så er det de gangene hvor du deretter innser at det er din egen feil at disse tingene skjer. 

Det er sånn jeg har det med mobilen min.

Den er på sin andre skjerm allerede, og denne skjermen blir egentlig bare mer og mer ødelagt for hver dag som går. Nå er det sånn at nederste del av skjermen ikke virker, så jeg må snu den i masse ulike retninger for å skrive meldinger.

I går mista jeg den i bakken serr TRE ganger etter hverandre, og det var da jeg fikk en sånn innsiktsfull dette er faktisk ikke bare tilfeldig, det er MIN feil type tanke.

Alle som har vært med meg i mer enn, sånn, tjue minutter kan nok skrive under på at JA, det er sannsynligvis min feil. 

Ting bare glipper ut av hendene mine. Mens jeg er opptatt av å prate og gestikulere og le.

Det er ikke bare mobiler heller. Bare i løpet av det siste døgnet, har jeg mista en pølse i bakken, og jeg har mista en boks med potetsalat inni en paraply! 

Hvis dere på dette tidspunktet i historien begynner å lure på om det er noe galt med meg, så kan jeg forsikre dere at nei, det er ikke det.

Eller, ha ha, jeg vet jo egentlig ikke det. Men, ja, jeg tror ikke det...

Forresten har jeg begynt å jobbe som servitør. Hvor jeg blant annet må balansere to tallerkener på en arm. Det er lov å be for meg, for å si det sånn...

Neida, det går faktisk overraskende bra!? Mamma (som er utdannet spesialpedagog) bare "jeg tror dette vil være veldig bra for deg!"

Ha ha. Terapi gjennom jobb, liksom.

Og nå må jeg spise. Dør sånn ca. av sult!

Klemmer =)

Hello again

Jeg ble visst ei sånn jente som glemte bloggen etter at hun fikk kjæreste. Sorry.

Single mennesker er tydeligvis mye mer effektive enn de som er i forhold.

Eller så er det bare meg. Jeg er veldig lykkelig da, hvis det er noen trøst. He he.

Det positive med å være såpass fjern og distrahert, er at jeg nesten glemmer at:

1) jeg har blitt 25 AKA gått fra å være veldig ung til å være sånn... ung-ish.
2) Det er juni og regn og ti grader ute og jeg har sannsynligvis aldri sett så blek ut.
3) Vi slutter på Substans om bare en uke til!

Egentlig ikke så krise å bli 25, da. Har store planer om å bli 100, så har 75 år igjen på Tellus liksom.

Det jeg så på som litt dumt, var derimot at jeg kanskje er blitt så voksen at jeg er over det stadiet hvor litt yngre folk ser på meg som en litt eldre og kul person, og heller putter meg i kategorien VOKSEN.

Og, hallo, det er ikke SÅ lenge siden jeg var tenåring, og jeg husker hva slags tanker jeg hadde om "voksne", og de var ikke ekstremt positive.

Men. Det jeg innså deretter, var at A) Hele den "gira-og-glad" greia mi gjør at jeg gjerne blir tatt for å være 20, og B) At jeg faktisk aldri har vært så kul uansett, så det har egentlig ikke så mye å si. Ha ha.

Angående været, så er planen å bare gå med sommerklær uansett. Det anbefales. (Fornektelse er, som dere ser, fortsatt en kjær, kjær venn i mitt liv...)

Når det gjelder Substans, så er det jo bare sykt trist! Mest av alt fordi jeg ikke vil se folkene hver dag! Seriøst, altså, jeg er helt overveldet over at det finnes SÅ bra folk. Håper vi har masse hangouts og reunions til neste år, jeg er ihvertfall med!

Er ikke heeeelt samme stemninga å steppe inn på Substans som å steppe inn på jussen, liksom. På Substans får du klemmer og varme smil, og på jussen er det mer sånn at om du er ordentlig heldig, da får du et halvveis gjenkjennende blikk.

Men. Jeg tror jeg også på dette området (Substans) skal ta i bruk fornektelse, og bare late som om den siste uka er en evigvarende greie. He he.

Dere må ha en fin lørdag videre, vi snakkes =)