How to be norsk

Noen ganger tenker jeg at jeg burde gå på sånn kurs som utlendinger går på. Dere vet, hvor man lærer om norsk kultur og brunost og hyttetur og sånn.

Dere skjønner det. At selv om DNA-et mitt er 100 prosent norsk. Så er mitt indre norske menneske sammenblandet med american inspiration. Sånn går det når du tilbringer formative barndomsår i the US. 

Men denne uka, altså, da har jeg virkelig kommet i kontakt med nettopp nordmannen i meg. For det første, så lagde jeg fårikål! 

Det ble kjempegodt, og var veldig enkelt, så skal lett lage det igjen. Bare med annen oppskrift. Var litt rart mengdeforhold, sånn at dagen etterpå, da var det BARE kål igjen. 

Spiste uansett, da, som den ukresne personen jeg er. Faktisk følte jeg at ved å gjøre dette, ikke bare kom i kontakt med nordammen i meg, men selve urnordmannen. Han som overlevde harde vintre på kokt kål og, hvis han var heldig, litt pepper.

Poteter ble jo ikke vanlig før ut på 1800-tallet, vet dere. Før det, da spiste vi KÅL.

Eller, jeg tror det? Please ikke fortell meg det, hvis dette er feil. Det var et veldig levende øyeblikk for meg, skjønner dere. Jeg bare kjente meg så nær Anna og Niels, mine slektninger anno 1610.

Altså, jeg vet ikke om jeg har slektninger som heter Anna og Niels fra 1610, men, ja, måtte liksom gi urnordmennene et ansikt.

LOL, nå innså jeg akkurat at å lage en så big deal av å spise KÅL, det er så sykt my american side talking. Ha ha.

Ellers så fortsatte nordmanntemaet i helga, ved at jeg dro på hyttetur!

Hyttetur er btw virkelig et kroneksempel på at jeg har noen norske HULL. Fordi jeg opp igjennom har hatt litt problemer med å skjønne hva som er så fantastisk med å: 1) forlate din bolig som er i mer eller mindre bra standard, til fordel for en bolig med dårligere standard, 2) Som i tillegg ligger mye mer usentralt til enn din vanlige bolig, 3) Og som gjerne ikke har innlagt varme, slik at du fryser hele tiden, og 4) OG som i noen tilfeller ikke har innlagt VANN, og jeg har egentlig ikke så mye imot utedo, men, hallo, utedo i minus tjue om natta, det er ikke gøy, altså, 5) Pluss at det er hele den greia med heleik, som, ja, jeg føler verden egentlig kom litt over i 94 eller noe.

Men vet dere hva. Jeg trenger jo egentlig ikke noe kurs, når jeg har så fantastiske venner, som viser meg at hyttetur faktisk er en skikkelig koselig ting!

Bilde fra turen nr 1

Vi gikk på tur, løste kryssord, spiste god mat, og, ja, bare hang i grunnen. Det var kjempegøy, og neste gang vi drar, kommer jeg faktisk ikke til å foreslå at vi oppsøker nærmeste sentrum for litt shopping og cafebesøk som aktivitet. (Folk bare ler av meg når jeg foreslår dette uansett.)

Bilde fra turen nr. 2

Det skal forresten sies at vi egentlig ikke var i ei hytte, men et (riktignok gammelt) hus. Tror dette er en fin overgang for meg, da. La meg først takle kulden og at vi er superlangt vekke fra sivilisasjonen, så tar vi heleiken og utedoen på sikt, liksom.

Så. Det er mitt liv for tida. Håper dere og har det fint?!

Vi snakkes =)

#forventmer

Hei mine venner. Og alle dere jeg ikke kjenner, som kom inn på bloggen ved å google "sykepleier".

(Fortsatt det søkeordet som leder flest googlere til bloggen. LOL.)

Håper dere alle har hatt en bra helg. Selv har jeg vært på Saltkonferansen, hvor tema var forvent mer. Og vet dere hva, helga har virkelig overgått mine forventninger.

For eksempel så har jeg laget suppe til 300 mennesker. Og stått oppreist i 18 timer. Jeg har og spilt inn en EP!

Suppa ble laget til cafeen der, for de som måtte lure. Og før det var det min første dag i ny jobb, derav 18 timer med oppreisthet til sammen. LITT slitsomt å være Frk. Randøy da, det må jeg si. Men samtidig, kult å se hvor mye man takler, om man bare må.

Når det gjelder EP-en, så må jeg vel legge til at det er snakk om live-innspilling av lovsang, og at jeg var en del av publikum. MEN, sto faktisk helt fremme, (å stå fremst på konsert er tydeligvis like gøy når jeg er 24, som det var da jeg var 14, lol) og mamma mener at dette sånn ca. kvalifiserer til å ha "spilt inn" en CD.

Så jeg går for den jeg. For, som vennene mine vet, har jeg veldig tiltro til det meste mamma noen gang har sagt til meg.

Spennende opplevelser altså, meeen, tema forvent mer handla jo egentlig om å forvente mer av Gud. Heldigvis fikk jeg oppleve det også, gjennom god forkynnelse og en fantastisk lovsangsfest!

Thomas Åleskjær snakket om hvordan vi, i tillegg til å bli slått av Guds storhet, og må huske på at Gud faktisk ønsker å gjøre store ting gjennom oss. Vi har fått gaver og talenter, og disse ønsker han at vi skal bruke!

Vår egen Øystein Gjerme snakket om å leve et liv i livslang etterfølgelse av Jesus. Ikke miste fokus når livet blir for hektisk, bekymringene for store, og tvilen for rådende. Det er så BRA budskap, dere! Føler jeg sier dette veldig ofte, ha ha, meeen det er jo fordi det er så utrolig SANT: å leve et liv tett på Gud, det er det aller, aller beste du kan gjøre med livet ditt. Jeg sier ikke at det alltid er lett, men det er dette vi alle er skapt til. Likevel, det er lett å bli styrt av livets skiftende faser, og at det som en gang var et sterkt engasjement dør ut.

Så. Det var min helg, og den var digg. Vet at Gud alltid har gode ting i vente, og at jeg derfor kan forvente mer av ham fremover også =)

Og, hvis du er et stakkars armt menneske som bare forvillet deg inn her ved å typisk google sykepleier, og nå lurer litt på om du har havnet inn på bloggen til et menneske som er med i en SEKT. Så kan jeg si at 1) Salt (kirka mi) er ikke en sekt, lol, 2) du kan sjekke ut talene selv her, hvis du er nysgjerrig, og 3) at jeg vanligvis skriver litt mer "forklarende" om hva jeg tror på, så det er bare å følge med videre for mer av the good stuff. Eller ikke. Hvis du faktisk var på leting etter en sykepleier, så ser jeg jo at maleneliksom ikke kan bistå så mye, da jeg faktisk ikke er sykepleier.

Ha en fin kveld videre, vi snakkes =)

Allting kan gå itu, min iphone er gått i tusen bitar!

Cheers my dears =) 

Vet dere hva, nå har jeg fått meg mosaikkphone. Det er den nyeste hipstergreia.. Mobilen skal liksom SE slitt ut.

Lol, neida. Eller, har fått mosaikklook på mobilen, men det var ikke akkurat tilsiktet. Mista den i bakken, nemlig. Da jeg tok den opp, GISPET jeg av sjokk - forsiden var delt opp i massevis av små glass!!

Ser at det egentlig ikke var SÅ sjokkerende at telefonen knuste etter at den falt på hard asfalt. Men er man dramatisk anlagt, så er man dramatisk anlagt.

Alle bare "nå må du kjøpe deg ny!" og jeg bare "nei, nei, den funker den!"

For den gjør jo det! Det er litt små glassbiter som kan komme løs, men har mine "safety zones" mellom sprekkene jeg kan trykke på. Må bare flytte appene jeg bruker mest (og det er type tre stk. Gjett hvilke...) innenfor disse sonene.

Hm, ok, ser at det er en viss sjans for at det hele ender med at Astrid må fjerne glassbiter fra fingrene mine med pinsett. Særlig tatt i betraktning at finmotorikken min ikke er, sånn, den beste.

Det vil jo bli et interessant blogginnlegg, da. Masse angst og skrekk og gru. Og siden jeg ikke går på jussen i år, må jeg jo finne nye steder å hente den type materiale fra.

Men. Utenom å leve med konstant glassbit-under-fingertuppene type frykt, så har jeg det bra! Ble heldigvis frisk etter rolig helg og vanndrikking, og nå er jeg klar for bake-off med Substans!

Ha en fin dag videre, vi snakkes =)