Here comes the sun

Fredag morgen våknet jeg opp til strålende sol og en knallblå himmel. Dette utløste en intens, julaften-bursdag-OG-17. mai type lykke inni meg. Jeg vet ikke om dette er et slags varseltegn på at jeg har bodd for lenge i Bergen? Å droppe kontraksrettslesning til fordel for bytur ble uansett et selvsagt valg.

Selv om jeg tok med meg faget, ut, da. For eksempel da jeg gav pengene for pommes fritesen min på MacDonalds til kassadama, da hadde jeg samtykket til kjøpet. Med handlingene mine.  Vet dere, jeg lurer på om hele denne "kontraksrett i mitt virkelige liv" greia må utforskes mer. Kanskje jeg kan arrangere en slags kollokvie, hvor vi kjøper typisk sko, for så å påpeke at vi har inngått en avtale pga. vår konkludente atferd osv.

Jeg må si en annen ting om fredag, da. Som er at at jeg og Astrid hadde en semi-traumatisk livsopplevelse. 

Det hele begynte fredag formiddag, da jeg satt på rommet mitt. Hele den "fint vær" greia hadde virkelig fått naboene våre til å våkne til live. Vi snakker barnegråt, musikk, og høylytt prating. Leiligheten vår står i en slags konfigurasjon med masse andre leiligheter, og i midten er det en bakgård. Det hele skaper en slags ekkeoffekt. (Ekkoeffekten er veldig vesentlig videre i denne historien.)

Mesteparten av tida elsker jeg ekkoeffekten. Den får meg til å føle at jeg bor i et søreuropeisk land, i et sånn halveis lugubert strøk med masse mennesker og løshunder. Selv om sannheten er at jo jeg bor i et halveis lugubert strøk i Norge!

Uansett, jeg sitter altså på rommet mitt. Det er sol, livet er fint, jeg tror kanskje jeg spiste jogurt. (det med jogurten er egentlig ikke vesentlig videre i historien. Jeg bare syntes det var stemningsskapende å gi litt bakgrunnsinfo.) OG SÅ, mine kjære venner, blir jeg oppmerksom på at bakgrunnslydene jeg har hørt den siste stunden høres ut som hverken barnegråt, musikk, eller høylytt prating.

Min beste gjetning var en døende løshund. Selv om nabolaget mitt, på tross av nevnte luguberhet*, ikke har løshunder. (Vi har en spøkelseskatt, da, men vet du hva, det er heller ikke ekstremt vesentlig i denne historien.)

Så, siden jeg er en bittelitt nysgjerrig person, og fordi noe sa meg at lydene jeg hørte ikke var en døende løshund, fant jeg ut at jeg skulle åpne vinduet mitt og se ut.

Først så jeg ingenting, men så la jeg merke til naboene i bygget ovenfor meg. OG DET JEG SÅ fikk meg til å entre sjokkmodus bittelitt. Fordi naboene mine...vel, jeg tror de var veldig glade for sola. Eller noe sånt. Og at de på en måte hadde fått lyst til å utvise denne gleden med et aldri så lite "blomster-og-bier" type show. På verandaen deres. Som alle de andre naboene har utsikt til. 

Etter å ha kommet meg av sjokket gjorde jeg det eneste fornuftige, nemlig å rope på mine roomies, Astrid og Kristine. Kristine nektet å se på, men Astrid er tross alt sykepleierstudent. Pluss ennå mer nysgjerrig enn meg.

Heldigvis hadde jeg, på tross av denne skjellsettende opplevelsen, ei fin helg, fylt av sol og is og venner.

Og nå er det tirsdag, og himmelen har skyet over. Men det går bra, for i morgen forlater jeg dette land til fordel for et land som flyter over av melk og honning. Og sol. Jeg skal til Israel, med andre ord!


Vet dere, for en times tid siden innså jeg at jeg kanskje burde pakke. Så nå går jeg gjennom den kompliserte prosessen som er å finne ut hva man skal ta med seg på ferie. Dette reiser veldig mange spørsmål, som hvor mange kjoler trenger jeg egentlig? Det er alltid kjolene mine som skaper pakkeproblemer. Jeg tror jeg elsker dem for mye.

Pluss at jeg bør muligens sjekke værvarselet. Noen ganger glemmer jeg å gjøre det før jeg reiser steder, og så ender jeg opp med ingen varme klær. En gang på folkehøysskolen glemte jeg til og med å ta med varme klær hjem på vinterferie. Etter to måneder med Hamarvær hadde jeg på en måte glemt at det ikke var 20 grader og sol på vinteren i Kristiansand.

Heldigvis er det litt varmere enn dette i Israel, så jeg tror ikke jeg skal få kuldesjokk med det første!

Så da gjenstår det bare å si god natt - eller לילה טוב
Det var hebraisk. All ære til google translate!

Klemmer =)

*er det et ord?

Livet på lesesalen

Siden livet mitt tross alt består av omtrent 40 prosent* eksamner, er det kanskje ikke så overraskende at jeg nok en gang befinner meg i denne å så spesielle tilstanden.

Selv om denne gangen har jeg bare hjemmeeksamen. Og vi får ikke karakter, så egentlig er det ikke altfor ille.

MEN, det er faktsik litt ille. Vi har kun hatt tre uker med undervisning i faget vårt, kontraktsrett. Og oppgaven er kjempekomplisert. Seriøst. Den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt har kommet til en (slags) løsning er intensivt kollokviesamarbeid.

Dette er forresten min nåværende lærebok. Designmessig er den absolutt min beste bok til nå. Blåfargen, skriften, mennene som sloss...det hele bidrar til et fresht, stilig utseende. Pluss i boka for å innse at også lærebokforsider kan se fine ut! Dessutten er den bra innholdsmessig.

Jeg er tydeligvis litt rar da, for, på tross av oppgavens nevnte superkompliserthet, er jeg faktisk mer gira enn lei. Men det skyldes muligens kaffen jeg kjøpte i sted. Pluss at jeg tror jeg er genetisk betinget for girahet, takket være pappa.

Ellers så sitter jeg på HF-biblioteket idag. Det er faktisk veldig fint. Bare meg, oppgaven, og en gjeng ukjente, HF-studenter. Pluss ganske mange jusstudenter.

På tross av at jeg sitter her alene greier jeg derimot stadig å distrahere meg selv. For eksempel ved å sjekke facebookprofilen min hvert tjuende minutt. Hver gang jeg får en ny notification blir jeg kjempeglad. Og jeg har MASSE ideer til kule statusoppdateringer. Men jeg har altså valgt å begrense meg litt, siden jeg ikke vil være den personen som kommer med ti statusoppdateringer hver dag. Pluss at jeg tror nevnte oppdateringer er av typen som mest er kule inni hodet mitt.

Et annet distraheringsmoment er forøvrig VINDUET. Seriøst, jeg har aldri hatt så oversikt over hva som har skjedd i et geografisk område før. Idag har for eksempel tre barnehager vært på besøk på lekeplassen utenfor biblioteket. Pluss en jente på tur med en liten hund. Og en jente på tur med en stor hund.

 Det har også foregått noe med noen gravemaskiner, jeg tror kanskje de gjorde veiarbeid? OG på et tidspunkt gikk det forbi en mann som nøs tre ganger. Hver gang kastet han seg framover med hele kroppen.

I sted gikk jeg forresten på en slags pausetypetur til Møhlenpris, siden jeg aldri har vært der før (?). Og jeg bare tenkte "ja, folk har rett, dette er faktisk et ganske trist utseende område av Bergen." Men så innså jeg at det er tilnærmet identisk med mitt eget nabolag, Nygaard. I følge et skilt jeg så på min nærbutikk, Rema 1000, er nabolaget mitt "belastet".

En annen ting jeg tenkte på min pausetypetur var at det dessverre var et dårlig valg å starte å gå med vårjakke. Heldigvis har jeg veldig mye erfaring med å fryse.

Nå må jeg muligens dra hjem snart. Så jeg kan, du vet, spise middag. Og ha sosial kontakt med andre mennesker.

Cheers =) 
  
*jeg greier ikke å få frem "prosentegnet" på tastaturet mitt. Jeg mistenker at dette ikke sier noe spesielt positivt om min generelle intelligens.

Visste du at...

Visste du at Bergen i snitt har 240 regndager i året?

Bergen har også har et slags underjordisk vannreservoar. Hvis det, mot all formodning, skulle slutte å regne en vakker dag er faren for tørke dermed liten. Så det er jo bra. En mindre ting å bekymre seg for, liksom.

Visste du at...folk som lever i regnfulle omgivelser opplever mer lykke enn mennesker som lever i mer solrike omgivelser? Det er fordi hydrogen stimulerer endorfinproduksjonen i hjernen. 

Visste du at...avsnittet ovenfor var totalt selvoppfunnet og usant? 

Men vet du hva? Det kan godt være det stemmer. Selv om egentlig burde jeg ikke bruke ord som "hydrogen" i en setning, tatt i betraktning at jeg nesten ikke vet hva det er.

Der var forresten sol en dag forrige uke. Det var fint.

Enda finere var at vi hadde besøk av to herlige Kristiandsandschicks, nemlig Hanna og Hanne.

Visste du at... regnvær er den perfekte unnskyldning til å være inne og drikke varme drikker? Du kan for eksempel drikke kakao. ELLER du kan følge mitt eksempel og drikke min (visstnok) supersunne "ingefær og lemongrasste". Du koker nevnte ingredienser i en times ti, siler ut bitene, og drikker.

Det må derimot advares mot at den er ganske sterk. Men det er bra, for da føler du deg enda sunnere. 

Visste du at...det er mamma som har fortalt meg om nevnte drikks nevnte sunnhet. Hvis det derimot viser seg at hun tar feil har jeg drukket en sterk, merkelig smakende drikk til ingen nytte. Så kanskje jeg bare skal la vær å google det og la meg selv tro på at "ingefær og lemongrasste" er supersunt. Hvertfall til jeg har drukket opp denne koppen.

Visste du at...jeg prøver å innbille meg selv at jeg elsker regn. Jeg pleier for eksempel å fokusere på at lufta blir så frisk.

Også har vi selvfølgelig nevnte regnvannsreservoar. Tatt i betraktning hele den global oppvarmingsgreia  kan det jo være at et klimaskifte vil inntreffe snart. Jeg har sett "The Day After Tommorow", og har forstått at slike ting kan skje VELDIG raskt. Det gjelder å sikre seg.

Visste du at...det er meldt regn de neste ti dagene?

Visste du at...en liten del av meg har lyst til å emmigrere til Hawaii?

Visste du at...egentlig er jeg utrolig glad og takknemlig for å bo i Bergen.Og ikke bare fordi vi er sikret mot vannmangel de neste 900 år.

Været er tross alt ikke det viktigste her i livet.

Desutten, jeg tror sola skulle titte frem igjen ei gang etter påske.