Her sitter jeg altså på soverommet og leser om forsøk. Som i forsøk på å gjøre en forbrytelse. Sånn hvis dere lurte.
Hvis dere også lurer på om jeg tar alle bloggbilder med a) webkameraet eller b) min iphone 4, så kan jeg si at JA, det gjør jeg!
I et samfunn besatt av det perfekte, står jeg altså opp som en MOTkultur, med mine uredigerte og lavtoppløselige bilder.
Eller. Hm. Mulig den egentlige grunnen er at kameraet mitt har vært ødelagt i halvannet år, og jeg ikke vet hvordan jeg skal fikse det. He he.
(Kanskje jeg skal spørre Raymond om å hjelpe meg? Kom faktisk ikke på det før nå. Har vært singel så lenge at jeg er vant til å klare meg selv aka ignorere ting jeg ikke vet hvordan jeg skal fikse...)
Har forresten ikke klippet håret på seks måneder, sånn hvis dere nå ser på tuppene mine og lurer på DET.
Men. Ja. Jeg sitter altså her på pikerommet, og stemningen er så topp som den kan være på en helt vanlig lesedag. He he.
Er fint å være hjemme, da. Leser som oftest på skolen, så når jeg en sjelden gang er hjemme er det digg.
Føler å lese masse hjemme er litt sånn man gjør første året som student. Eller, det var i hvertfall det for meg. Men, da bodde jeg også i tidenes villa i Sandviken, så å tilbringe MASSE tid der gjorde ikke noe.
Året etter bodde jeg, som mange av dere vet, i en klaustrofobisk loftsleilighet på Nygård. Det var rotter i branntrappa og ca. to minutter å gå til Nygårdsparken og vi var seks jenter med papirtynne vegger. Naboen likte å skru på bassen kl. 04 om natta, og vi hadde minimalt med dagslys i leiligheten.
Og vet dere hva? Jeg elsket det!
Villaen i seg selv hadde vært fantastisk, men nå bodde jeg i SENTRUM!!
Sentral beliggenhet trumfer ALT ANNET for meg, når det gjelder preferanser i en leilighet.
Nå har jeg jo beveget meg oppover i samfunnslagene til, sånn, den øvre arbeiderklassen aka Kronstad. Leiligheten er lys og fin med VINDUER. Men, jeg blir litt vemodig, av å gå forbi den gamle leiligheten.
Fordi den var så sentral!!
Nå kom jeg forresten litt vekk fra mitt egentlige poeng. Som er. At selv om leiligheten i sentrum var fantastisk, så ble jeg gal av å være der en hel dag, tatt i betraktning hele klaustrofobisk-romløsning pluss svært lite dagslys pga. to bittesmå vinduer-situasjonen.
Så da begynte jeg å lese på skolen. Og siden har jeg, for det meste, fortsatt med det.
Bortsett fra enkelte dager, som idag.
Oki, når jeg tenker meg om, så er det kanskje ikke av SÅ stor interesse for dere, ha ha, om hvor jeg pleier å lese og grunner til at jeg gjør det osv.
Men. Siden jeg som sagt er hjemme, er det ikke så mye annet spennende å fortelle dere.
Bortsett fra at nå repeterer jeg forsett.
Og om to timer til kommer Raymond til meg, og vi skal spise hvalkjøtt. Og før noen hvalelskere sender meg hatmail nå, så kan jeg si at jeg ikke visste om at Raymond kjøpte inn hvalkjøtt, og at jeg derfor ikke hadde forsett om å støtte hvalindustrien.
(Og ikke send hatmail til Raymond heller! Han er en veldig snill person!)
He he. Mulig faget begynner å komme litt vel mye inn i privatlivet også.
Oooog nå må jeg jobbe videre med forsett. Fordi jeg har til FORSETT å bestå strafferettseksamen.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar