lørdag 22. oktober 2011

Paris

Fredag sist uke dro jeg til Paris for å besøke venninnen min, Lauren. Fordi, vel, hvis du kjenner noen som bor i Paris og du har en måneds studiefri er det faktisk obligatorisk å besøke nevnte person.

Lauren og meg går way back. VG2 på katta, liksom.
Lauren, Hanne, og meg. The trio, liksom. Synd Hanne prioriterte å lære å redde livet til andre mennesker fremfor å henge med oss i Paris! 

Og vi er still going strong
Jeg hadde aldri vært i Paris før, og jeg må si jeg ble veldig fascinert av denne vakre, vakre byen. Alt er på en måte ganske usystematisk og rotete Jeg vet det er den type ting som pleier å irritere folk, men jeg er litt rar, så jeg syntes slike ting er sjarmerende.

For eksempel, bilene kjører hele tida på rødt lys. Og på inngangskontoret til selveste Eiffeltårnet er bare to av tre kontorer bemannet, på tross av at køen er kjempelang.

I køen til Eiffeltårnet


Og, alle er så velkledde. Guttene går med skjerf og de små barna med ballerinasko. Også røyker alle, da. Men det er jo på en måte ikke fullt så sjarmerende?

Uansett, med Lauren som personlig reiseguide fikk jeg sett både Eiffeltårnet, Sacre Coeur, og Notre Dame!
Av en eller annen grunn trodde både Lauren og meg at ringeren i Notre Dame bodde i Sacre Coer?Men han bor jo i Notre Dame! Jeg tror jeg så han der. Kanskje.

Ellers så gikk vi rundt og, du vet, så på livet. Spiste pain au chocolat.

Carb heaven <3

Så shoppet vi selvfølgelig litt. Montmartre var et veldig bra shoppested, masse kule vintagebutikker. Det var og  masse koselige små restauranter der. Og vi gikk oss bittelitt vill der - men bare på en koselig måte!

En annen ting vi gjorde var å sykle. Det er et eget felt på veien som er reservert for sykler. Og busser. De skal dele, liksom. Men noen steder var det ikke noen sånne felt, så da bare sykler alle der hvor bilene kjører. Men det er fint, altså. Som en person uten lappen har jeg aldri følt meg så inkludert i trafikkbildet før.

Den siste dagen skulle Lauren til legen for å sjekke at hun ikke hadde en smittsom canadisk sykdom som kunne være en fare for den franske befolkning eller noe sånt. Alle må visst gjennom en helsesjekk før de får endelig visum!?

Jeg skulle egentlig på Louvre, men så shoppet jeg heller. Og så tok jeg metroen helt alene. Siden jeg tross alt har sett "Taken" passet jeg selvsagt på å, du vet, ikke bli kjent med noen tvilsomme franskmenn. Så dro jeg til flyplassen og tok metroen ennå mer alene. Den tok litt lengre tid enn jeg trodde, men jeg rakk akkurat flyet mitt. Da jeg landet i Amsterdam kom jeg nesten for sent til gaten min. Men det var på grunn av en svært legitim grunn: jeg måtte kjøpe en frappuchino fra Starbucks før dro videre. Hvis jeg hadde mistet flyet hadde det faktisk ikke vært min skyld, det hadde vært CEOene i Starbucks. Som av en eller annen teit grunn ikke forstår at vi må få Starbucks til Norge veldig snart!!!

Ok, nå har jeg visst kommet til veis ende på min lille reisebeskrivelse. Som konklusjon må jeg bare si at jeg hadde det kjempebra, det var utrolig koselig å se Lauren igjen, og at jeg savner pain au chocolat. (Og Starbucks.)

Au revoir

mandag 10. oktober 2011

Early bird confessions

Idag ringte vekkerklokka 05:45.
True story.

Slik er det å være karrierekvinne.
Eksempel på annen karrierekvinne i farten: Celina Midelfart. Kjenner meg virkelig igjen i henne, altså, vi er omtrent den samme personen. Ish.

Ja, du hørte riktig, jeg har fått meg jobb!? Som sisteleddsmarkedsfører hos et firma som heter Frecsh Thinking. Hvilket altså innebærer at jeg markedsfører. I, ehm, siste ledd. Out on the streets, liksom. Så på fredag dro jeg til Frekkhaug (det er en time med buss faktisk. På ei øy. De har en annen dialekt, liksom, så langt borte er det.) og delte ut smaksprøver på kyllingklubber på Rema 1000. Det var kjempekoselig! Og det var mange som kjøpte produktet, så det var gøy.
I dag jobbet jeg for Skyss (busselskapet). Jeg har en sånn gul vest det står "spør meg!" på. Så da blir jeg spurt. Om alt. For eksempel hvor jeg har kjøpt skoene mine. Eller hva man bør kjøpe til kjæresten sin fra Norge. (mine tips: 1.jewlery`s international 2.norweigan melkesjokolade!) Pluss litt om når bussen går. Og arbeidstiden min var altså fra halv syv til ni.

Grunnen til at jeg jobber og ikke leser er fordi jeg har en måneds ferie fra og med i dag! Grunnen til dette er veldig mystisk.

Nei, egentlig ikke. Vi hadde jo eksamen på fredag (som gikk bra. Tror jeg!) i ex fac, og så er det bare ex phil frem til forvaltningsretten begynner i november. Og ex phil tok jeg i fjor, så da er det altså fri!!!

Det er skikkelig rart å ha ferie i oktober. Det er regn ute, liksom. Vel, det er det i juli og, men uansett.

Skolefri er fint, da. Jeg skal jobbe litt, lese litt forvaltningsrett, dra hjem litt, reise til PARIS litt, og, jeg vet ikke, henge i leiligheten og lage mat? Å henge i leiligheten og lage mat er en av favorittingene mine å gjøre. Det er rart egentlig. Jeg mener, dette er det 21. århundre, vi kvinner er frigjorte fra kjøkkenet og kan, i praksis, ta over verden. Eller i alle fall Norge.

Og så sitter jeg og leser bakeblogger på lesesalen.

Jeg gjør det, faktisk.

Men, akkurat nå hører jeg på "Better together" av Jack Johnson og har masse stearinlys og har tatt på ovnen og det er faktisk ekstremt koselig i leiligheten. Bortsett fra rotet. Men det skal jeg rydde etterpå. Because I am a housewife now. Appearently.

Bortsett fra at jeg er jo faktisk karrierekvinne også. Balanserer familieliv og jobb, rett og slett. Selv om jeg har jo teknisk sett ingen mann og barn og dermed bare meg selv å, du vet, balansere. Men det er jo litt det, da. Og jeg har faktisk planer om å kjøpe meg en plante. Pluss at jeg adopterte et barn fra Honduras i drømmen min i går natt, og det var altså en veldig livaktig drøm.

Men nå må jeg seriøst rydde altså. Og kanskje bake ei gulrotkake?

 

tirsdag 4. oktober 2011

Overraskelser: katter, fjellturer, og store kanelbollemengder

På lørdag fikk vi uventet besøk. Av en katt. Han bare klatret inn av vinduet.
Tatt i betraktning at vi bor i femte - og øverste - etasje er dette ganske imponerende. Vi var litt sånn "ehm, hva skal vi gjøre nå?" Katten, derimot, var ikke like bekymret.
Så, etter kanskje en time bare forsvant den.

Igjen, vi bor i femte etasje.

Du er enig i at dette mest sannsynlig var en spøkelseskatt, ikke sant?

Men, for å skifte tema: min kjære venninne og roomie Kristine hadde 21-årsdag i går!!! Hvilket betydde at vi gjorde en hel mengde koselige ting. Som å gå på cafe. Og ha tacograteng. Og dra på Acnebutikken. Og lagde kanelboller. Det skulle være 20, men det ble altså over 40...Det er ikke noe galt med øyet mitt, mamma, jeg skulle bare ta vekk de røde øynene også tok kamerat på en måte bare vekk ett av dem?
Se her, totalt normale øyne. Ish.

Anyways,hvis det er noen som vil ha ei kanelbolle er det bare å gi en lyd...

Venninnen min Hanne Kristine hadde faktisk også bursdag i går! Hanne bor i Trondheim og går på medisinsstudiet, så hun er VELDIG smart. Hun er også veldig morsom og kul og pen. (Men hun har kjæreste, så dette er ikke en kontaktannonse.) (Selv om kanskje jeg burde begynne med det her? Med single folk, da.) (Eller kanskje ikke.)

Hanne og meg i Jeriko, 2008

En gang i fremtiden vil livet til Hanne bli akkurat som i "Grey`s Anatomy"!!! Fordi hun går på medisin, liksom. Jeg syntes dette er veldig kult. Hanne sier at hun ikke tror livet hennes kommer til å bli akkurat som "Grey`s Anatomy". Og jeg bare "Jo! Du er Meredith! Og jeg er Izzie! Bare uten legegreia, da, men uansett." Hanne bare "okei."

Ellers så har vi har jo faktisk eksamen på fredag da. Men det er utrolig nok ikke noe stress. Dette har muligens sammenheng med at vi bare har ei pensumbok, samt at det bare er bestått/ikke bestått.

Jeg har også vært på fjelltur btw. Men det var IKKE meningen. Jeg skulle bare få litt frisk luft egentlig. Og så sluttet jeg aldri å gå på en måte? Etterhvert var jeg ganske høyt oppe, og så var det et skilt det sto "Fløyen" på.

Og jeg bare "Hæ??? Fløyen???" Bare innvendig, da. Så da var jeg altså på Fløyen. Det var veldig fint, da.
Ellers så er det noen som har sagt til meg at de ikke greier å kommentere på bloggen min? Og jeg bare "vel, jeg skal prøve å fikse opp i det!!" Selv om min versjon av å fikse opp noe på en data involverer 1) bønn til visse høyere makter, 2) vill trykking på ulike knapper, 3) mer bønn.

Så vi får se hva som skjer?

(SENERE: nå virker det?! Vet ikke helt hvem sin fortjeneste det var, min eller Guds. Kanskje resultat av et slags fantastisk samarbeid?)

(ENDA SENERE: men nå virker det ikke??!! Jeg forstår ingenting? Internett er rart.)
Men nå må jeg sove.

Peazze out ;)