Life on the dark side

Tittelen forklares etterhvert, ha ha ;)

God kveld i stuen :) Håper livet er bra for dere alle. Selv om mange kanskje sitter midt oppi eksamenslesing?  Dere har i så fall min DYPESTE sympati! Jeg har gjennomlevd 15 stk til nå, og det er hardt, det må jeg si.

Men. Eksamensperioden har også noen - få - lysglimt. Tenkte å dele de jeg setter mest pris på med dere nå: 

1) MAT. Det jeg elsker med mat, er at du MÅ ha det, uansett hvor travel du er. Så, mens livets andre gleder (sosial kontakt utenom kollokvien, fjellturer, shoppingturer, stressfri nattesøvn) svinner mer og mer hen, så kan du i det minste spise noe godt. 

2) Vissheten om at uansett hvordan eksamen går, så er jeg Guds elskede barn. At min hensikt i livet først og fremst er å ha en relasjon til ham, ikke å få A i snitt!

Selv lever jeg fortsatt det glade, eksamensfrie bibelskolelivet. Den siste måneden har jeg forresten også levd det glade KJÆRESTElivet! 

Ha ha, føler nesten jeg er gått over til the dark side. Etter all klaging på konseptet parkvelder, alle gangene jeg har gjort narr av vennene mine som går hjem kl. 11 for å være med kjæresten osv.

Og nå er jeg der selv!?

Vurderte egentlig å her komme med store løfter om hvordan vi selvfølgelig ALDRI skal bli et SÅNT par. Meeen, det er noe med å ikke love for mye. Tror egentlig jeg/vi har nok med å ikke bli for irriterende, sånn, i nyforelskaperioden vi er inne i nå. Ha ha.

Ellers så var jeg jo på Toppen i helga, det var utrolig gøy. Jeg føler meg fortsatt sykt heldig, som fikk det fine året der oppe.

Ooog, vet dere hva, nå skal jeg legge meg.

Eller, starte på prosessen. Som jeg kanskje har nevnt for dere før, bruker jeg EVIG lang tid fra jeg bestemmer meg for å legge meg til jeg faktisk gjør det. Tenk en til halvannen time. Lol.

Ha en fin kveld videre, klemmer

Hedmarktoppen revisited

En gang, for det som føles som ekstremt lenge siden, startet jeg på Hedmarktoppen folkehøyskole. Spent, småkvalm og redd troppet jeg opp, i tidenes mest gjennomtenkte outfit. (Skinny jeans, hvit topp med masse dyr på, og lilla bomberjakke.) Mamma og pappa skulle forlates, og voksenlivet skulle påbegynnes. 

Ha ha, jeg må si jeg er glad jeg aldri skal flytte hjemmefra og starte på folkehøyskole igjen. Det var så sykt skummelt, tror jeg var konstant kvalm de tre første ukene der. MEN, perioden etter startfasen, den kunne jeg godt gjenopplevd. Dype vennskap ble etablert, og livet besto av pranks, latterkramper og Toro Brownies. 

Å skulle avslutte det hele var forferdelig, og jeg var sikker på at livet ALDRI kom til å nå slike høyder som det gjorde det året. I peaked at 19, liksom. 

Ha ha, heldigvis stemte ikke dette. Vennene fra den tida er fortsatt noen av mine nærmeste idag, jeg føler egentlig at vi har blitt en slags bonus-familie til hverandre! Men, mine nærmeste er og mange andre, og akkurat Toppentida føles som om det skjedde for ekstremt lenge siden. 

Nå er jeg igjen på vei til Hedmarktoppen, denne ganga til fem-årstreff. Det blir fantastisk, men også rart! 

Det som er vittig, er hvor utrolig voksen jeg tenkte jeg kom til å være på femårstreffet, kontra hvor voksen jeg føler meg. Det er vel kanskje gjerne slik? 

Mine tanker om hvor jeg kom til å være i livet, henger heller ikke helt på grep med sånn ting er nå. Ha ha. Som 20-åring var jeg sikker på at (snart) 25 år gamle Malene kom til å være både gift, ferdigutdannet, og kanskje gravid med sitt første barn.

Likevel føler jeg livet mitt har blitt enda bedre enn jeg forestilte meg det. Så kanskje takknemlighet er det jeg skal avslutte innlegget med. Takknemlighet for at jeg hadde et så godt år den ganga, og takknemlighet for alt jeg har nå. 

Dere må og ha ei god helg, om dere reiser bort eller blir hjemme!

Frøken Klums på nye eventyr

Hallo, noen ganger må jeg bare le av meg selv. 

Og med "noen ganger" mener jeg sånn cirka hver dag i mitt liv.

Ta for eksempel på onsdag. Hvor jeg åpner ei bildør uten å se meg for, og er sånn et millisekund unna å veive ned en syklist!

Jeg sa unnskyld med min mest beklagende stemme, men han sendte meg uansett DET hatblikket.

Dette var forresten den andre syklisten i Bergen som hater meg.

Type fem minutter senere skjer neste "hendelse". Jeg sitter da på bybanen, med ryggsekk på ryggen. Midt i samtalen jeg har lener jeg meg inntil veggen, og litt etterpå hører jeg en slags hvesende lyd. Jeg registrer og at det er en søtaktig lukt i bybanen.

Min medpassasjer bare "ha ha, er det du som lager lyden?"

Og jeg bare "ha ha",  fordi det er sykt mange rare lyder (og lukter) på bybanen hele tida. At JEG skulle stå for noen av dem, er liksom ikke så sannsynlig.

Så det er jo litt morsomt at lyden faktisk stopper opp når jeg retter meg opp i stolryggen.

Helt til jeg innser at lyden KOM faktisk fra meg, eller rettere sagt sekken min. Hvor jeg har greid å presse ut ALL tørrsjampoen min, ved å lene meg inntil sekken.

Da lo vi godt. Og da ble det jo enda mer støy fra min side, ha ha.

Noen timer senere er jeg på Life-gruppe (bibelgruppe i kirka. Vi snakker om tro, livet, drikker te, osv. Veldig hyggelig.) Imens vi prater om ett eller annet, skal jeg helle vann til meg selv i et glass. Som, dere vet, er en basic life skill de fleste har mestret siden slutten av barnehagen.

Bortsett fra Frk. Randøy, tydeligvis. Som greier å helle ut vann på både buksene og gulvet.

Lol. Som jeg sa, jeg må bare le.

Og nå må jeg gå, for jeg skal i bryllup!! Altså, ikke mitt eget, hvis noen lurte (he he), men noen andres.

Vi snakkes snart igjen, kjære venner :)

Sunshine and happiness

Med fare for å høres ut som Magda 85 år, så vil jeg idag si at jeg er takknemlig for god helse. Etter MANGE DAGER - ok, egentlig bare tre, men det føltes mye lenger - med sykdom, føler jeg meg idag skikkelig BRA!

Hurra hurra, altså! Gikk til og med en tur i det fantastiske vårværet.

Jeg vet ikke om det er fordi vi ligger litt foran årstidsmessig, men jeg har fått mye mer vårstemning her, enn det jeg har gjort i Bergen.

Men, det kan være fordi det er type INGEN grøntarealer der jeg bor i Bergen. Bare masse avskallede murhus. Føler serr jeg lever i en slags arbeiderklassesfilm fra 1950-tallets England. Denne følelsen forsterkes forresten av at det er et gigantisk HULL i bakken, rett utenfor leiligheten vår.

Jeg legger nesten ikke merke til hullet mer, for det har vært sånn i halvannet år. Men folk som kommer på besøk, er litt sånn "oj, hva har skjedd her??"

Og jeg bare "ingenting! Det er det som er problemet!"

Denne samtalen pågår gjerne rett etter at jeg forklarer gjestene at vi fortsatt ikke har fått ringeklokke, og jeg derfor måtte gå ned for å hente dem.

Ha ha, gotta love studentlivet. Høres forresten ut som om jeg irriterer meg over disse to tingene, men sannheten er at jeg nesten aldri tenker på de.

Forresten kom jeg på at det ER et grøntareal, nemlig en gressplen utenfor leiligheten vår. Jeg bare drar der aldri, siden du må gå evig langt for å komme inn der. I tillegg bruker folk det som lekeplass for hunder AKA hundetoalett. 

Nei, det er andre tilstander her hos mamma og pappa, det må jeg medgi...

Håper dere alle har hatt fin siste dag med ferie, forresten! Jeg kommer ikke til Bergen før på onsdag, men det er fordi jeg var så treig med å bestille flybilleter. Så vet dere DET. 

Ha en fin kveld videre =)

Spring Fever

Hvem soler seg i bikini i april, liksom? Spesielt når de bare timer tidligere har skrevet på bloggen sin om at nettopp dette er en utrolig dårlig ide.

SERR, jeg er så sykt svak for soling.

Det er ikke det at jeg må bli så brun. Eller, jeg vil jo det, men jeg vet jo at jeg egentlig ikke blir det. Så jeg tror det mest av alt handler om at jeg blir så GLAD, av å kjenne varme solstråler på kroppen.

Litt mindre gledesfylt å bli evig forkjølet neste dag, da. Ha ha. Men det går bra, jeg har påskegodteri og netflix.

Selv om, hvis jeg skal være ærlig, så kjeder jeg meg ganske fort på netflix. Jeg ser kanskje to episoder av noe, og så blir jeg lei.

Tror det var, sånn, en gang i mitt liv at jeg faktisk gjorde den greia hvor du ser på serier hele dagen. Men det var etter arve- og familierettseksamen på jussen, aka en traumeliknende situasjon.

Jeg får ulike reaksjoner etter hver eksamensperiode, he he. Etter å ha levert inn hjemmeeksamen i sommer, bare lå jeg i senga og hørte på amerikansk folkemusikk. Aldri gjort det verken før eller siden, men der og da føltes det bare veldig RETT.

Så var det eksamen i kontraktsrett II. Jeg sov kanskje to timer natta før, og hadde deretter en superstressende eksamensopplevelse. Etter dette, fant jeg ut at det jeg mest av alt ville gjøre var å dra på shopping på Lagunen.

Ha ha, tror denne bloggen er tjent med min evne til å digrere. Sånn, plutselig skriver jeg om eksamen liksom.

Oki, nå tok jeg en til påskegodteri. Digg. Er jeg den eneste på min alder (midten av tyveårene) som fortsatt får påskeegg av foreldrene sine? Har liksom tenkt at alle får det enda, men har nylig innsett at det ikke er tilfellet...

Ooog, nå pusset jeg nesa. Igjen. Æsj, altså. Lol, jeg syntes alt med bakterier osv. er sykt ekkelt, inkludert på meg selv, ha ha.

Meeen, for å snakke om noe HELT annet, så er en annen ting jeg har gjort i dag: lest bibelen og bedt. DET er virkelig det beste jeg kan gjøre for meg selv, hver eneste dag. Det er så fantastisk, å vite at det er noen som alltid er interessert i å høre. Som gir visdom og styrke. Som elsker meg. Ekstra fint å tenke på nå i påska, hvor vi markerer at Jesus døde for oss, for at vi nettopp kan ha en slik nær relasjon til ham!

Ha en fin påskeaften videre,

Klemmer =)

April, april!

Idag er det altså dagen der jeg skal informere dere både om flytting til utlandet, giftermål, og tatoveringsanskaffelse.

Ikke for å snakke om at jeg så ei LØVE utenfor stuevinduet i sted.

Aprilsnarr! 

Ha ha, jeg er ikke så god til å lure folk. Problemet er ikke akkurat "luresituasjonen", men at jeg bryter sammen av dårlig samvittighet type to sekunder etterpå.

Det jeg faktisk har gjort idag, er å dra på to byturer. Først til Mandal, hvor mamma og jeg shoppa og spiste på Provianten. Der bestilte vi stekte kamskjell, og tror dere ikke de kom ut med TRE kamskjell. Som vi skulle ha på DELING! Mamma var ikke imponert, for å si det sånn.

Grunnen til at vi la shoppinga til Mandal, og ikke Kristiansand, var forresten at jeg skulle prøve ei jakke til bunaden min. Sånn hvis dere lurte.

Ok. Kanskje dere ikke lurte. Jeg er (visstnok) tidenes mest nysgjerrige person selv, så jeg lurer på ALT, men har jo fått med meg at ikke alle har det på samme måten.

På kvelden var det nok en bytur, denne gangen med kjære Kristiansandsvenninner. Evig kos!

Ellers så er det skikkelig vårlig for tida. Sola skinner, himmelen er blå, og blomstene spretter opp. Eneste problem er at det faktisk er SYKT kaldt ute.

Jeg får jo vårstemning av været, vet dere, så ender opp med å kle meg etter denne stemninga, istedenfor temperaturen.

Lol, dette skjer faktisk hvert eneste år. Blir så lei av kulde at jeg slutter å forholde meg til det. Type tar på ballerinasko uten sokker.

Dette høres sikkert ut som tidenes dårligste ide, men pleier faktisk ikke å bli syk av det. Med mindre jeg tar den helt ut og soler meg på verandaen i bikini. Ha ha, det har faktisk skjedd...

Oooog, nå tror jeg at jeg må legge meg, dere! Som dere ser på bildet nedenfor, er jeg egentlig litt trøtt. He he, bare liker ikke å legge meg...

Klemmer =)