Just Be Youtiful!

Hvis vi, i løpet av de neste minuttene, velger å se bort fra det ovvennevnte sitatet kleinhet. 

Og heller retter fokus mot sannheten budskapet faktisk formidler. At du, jeg, og alle, på vår særegne måte, er unike. Og at det er nettopp det som gjør oss til utrolig vakre mennesker.

Jeg tenker her ikke først og fremst på utseende, men på en indre skjønnhet. En som virkelig kommer frem når vi tørr å være de vi var ment å være.

Følger dere meg så langt?

Jeg regner med de fleste av dere følger meg så langt.

Problemet ligger ikke i at vi er uenige i dette, problemet ligger i å anvende det som en sannhet i eget liv.

For. Det er så lett å sammenlikne seg. Å tenke at man ikke er bra nok. At man gjerne skulle vært mer som venninna si, broren sin, favorittartisten sin.

Hva kan vi gjøre med det?

Skal du finne ut av hvordan en maskin virker, kan det være lurt å snakke med produsenten.

Og skal du finne ut av hvem DU er, da kan det være lurt å snakke med han som skapte deg.

I 1. Mos kap. 1 finner vi skapelsesberetningen. Det beskrives hvordan Gud, ut fra sin egen fantasi, skaper landmasser og planter, fisker og dyr.

Det er bare en del av skaperverket hvor han skaper med inspirasjonen fra seg selv. Nemlig mennesket. I vers 26, a står det at "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

Den DU er, viser altså en bit av Guds karakter!!

Og ved å være forskjellig fra dine venner, kan du vise en annen side av Guds karakter enn dem.

Videre i vers 31 står det at  "Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt." Gud gledet seg fra første stund over oss, hans kreasjoner!

Siden den gang kan vi jo sies å ha rota det ganske mye til. Bibelen fortsetter imidlertid å vise hvor mye han gleder seg over oss. I Ef. 2, 10 a står det "vi er hans verk". 

Hans verk! Hver på vår fantastiske, unike måte.

Nå kunne vi ha stoppet der, feira oss selv, og det hadde jo forsåvidt vært fint det.

Men! Å vite dette er for meg bare halve bildet.

Jeg tror nemlig ikke vi er skapt til unike individer for å gå inn i en selvutforskende, selvrealiserende greie. 

Videre i vers 10 står det nemlig at vi er "skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem." 

Meningen med at vi er unike skapninger, er altså at vi på hver vår måte skal gjøre godt for hverandre. Gud ER kjærlighet, og ved dette skal vi dermed spre Guds kjærlighet. For å la folk se at det finnes en Gud som lengter etter et felleskap med dem. 

Det er DETTE som for meg er meningen med livet. Det er DETTE som for meg er hensikten med å utforske mine gaver og talenter. 

Så. Be youtiful. Og vis slik GUds kjærlighet. På din måte!

Ha en flott sommerdag videre =)