torsdag 28. juni 2012

Sommerfavoritter

Sommer er fint, sommer er bra. Sola den skinner (av og til) og det gjør meg glad. Ha ha.

Det var et dikt, sånn hvis dere lurte. Faktiske er jeg en forhenværende ganske-så-aktiv dikter. Jeg pensjonerte meg før jeg begynte på ungdomsskolen, men jeg har en følelse av at jeg kommer til å starte opp igjen en dag. Når jeg er sånn omtrent 64.

Her er et til dikt: sommer er toppen, jeg blir kanskje brun på kroppen? Eller kanskje ikke, blekheten vil seg ikke rikke. Aller best blir din sommerdag, om du deler den med de som gjør deg GLAD!

"De som gjør deg glad" kan for eksempel være familie, gode venner, en katt som lever et dobbeltliv men uansett elsker deg, osv.

Eller det kan være TING. Eller, helst er det begge deler. Og sånn hvis du må velge, så er jo mennesker bedre enn ting. Men nå, nå skal vi snakke om TING. Mer presist mine favorittsommerting.

(Fordi jeg ville lage en liste. Det er lenge siden sist. Jeg savner det.) Mine favorittsommerting!!

1. Paljetter. Paljetter har ikke noe med sommeren å gjøre, sier du. Vel, sier jeg, det er sommer NÅ. Og jeg liker paljetter NÅ.

Dessuten, hvorfor i det hele tatt være kritisk til paljetter? Seriøst. Paljetter er awesome. For det første så er de skinnende.Skinnende ting = bra. Selv Potifar vet det.Det finnes også noe for enhver smak, sånn i paljettverden. Man har paljettshorts, paljettkjole, paljettjakke, paljettveske, paljett...vet du hva, her kan du egentlig bare fylle inn det du vil. Fordi det mest sannsynlig finnes i paljettform. Det er DET som er så fantastisk med paljetter!!!Og det er derfor jeg snart må kjøpe meg noe paljettbasert.

2. Kokos. Jeg sa til vennen min Tormod at jeg var veldig into kokos for tida, og han trodde jeg mente at jeg gikk rundt og spiste kokosnøtter. Men det mente jeg ikke. For jeg tror egentlig ikke det er sånn veldig godt.Det jeg mener er kokos som ingrediens i kake. Eller muffins. Eller...brød? (hm?).

Denne ferdigmiksede kakedeigen er hvertfall kjempegod og saftig. Sånn "opps...nå spiste jeg tre kakestykker før middag" type god. Det er nesten litt trist, at ferdigmiks kan smake så godt. Det gir meg liksom ikke så mye motivasjon til å fortsette med å lage kaker fra bunnen av.

3. Bibelen som leselekytre. Fordi. Det er grunn til at det er verdens mest leste bok. Seriøst.

Selv er jeg veldig gira på Jakobs brev for tida. Jakobs brev er fantastisk. Det er kort, det er rett på sak, det handler om å virkelig gjøre Guds vilje. For meg, for hvor jeg er i livet, passer den perfekt.

Men hvis du er i en mer "men MÅ jeg virkelig gjøre en masse greier for å være kristen?" type fase vil jeg for eksempel anbefale Romerbrevet. Som også er fantastisk. (Og svaret er NEI. Sånn hvis du lurte.)

Og hvis du er i en "men hvem er egentlig Jesus?" type fase vil jeg anbefale evangeliene. Matteus, Markus, Lukas, Johannes. Velg en, velg alle, you choose.

Ellers så holder jeg på med Mosebøkene. Favorittnavnet mitt fra 1. mosebok er Oholibama. Tror det er det jeg skal kalle min førstefødte...


4. Iskaffe. Love love love. Målet mitt i sommer er å finne Kristiansands beste. Til nå har jeg prøvd Deli de Luca sin og den på Hos Naboen. Førstenevnte var billig, men ikke spesielt spennende. Sistenevnte var derimot kjempegod!

Videre er drømmen min at vi skal begynne å selge dem på jobb. Det hadde bare vært helt fantastisk. Spesielt hvis jeg kan teste ut smaker og sånt. Bare at jeg tror muligens ikke vi har et marked, og at denne drømmen derfor kommer til å forbli nettopp en drøm.


5. Turkis. Turkis er årets sommerfarge. For meg. Og for deg. Om du vil. Vi snakker turkise sommerkjoler, turkise øredobber, turkise...cupcakes? Vel, jeg er åpen for det...

6. Sandaler med kilehæler. Jeg mener, de er både behagelige og fine, hva mer kan ei jente ønske seg?*

Men. Selv om de kanskje er behagelige for fotsålen er det ikke sikkert de er like komfortable for resten av foten. Mine har for eksempel litt lite støtte, slik at jeg nesten vrikker foten hvert tiende minutt. OG de klemmer inn den ene lilletåa mi, på en måte som gjør at smerten på en måte gradvis blir verre og verre, og til slutt blir den uutholdelig(ish), og jeg må bytte sko.

Men, jeg elsker de faktisk fortsatt.

7. TV-serien for sommeren er, kanskje ikke overraskende, "The Lying Game". Jeg vet ikke om det er nødvendig å gjenta hvor gøy denne serien er?  

Og det er fortsatt ingen jeg kjenner som har begynt å se på den. Det er faktisk litt trist. Det er akkurat som den gangen jeg begynte å lese "Twillight", og bøkene ikke hadde blitt populære ennå, og alle bare "ehm, tja, den boka er jo sikkert...festlig?"

[UPDATE: Kristine har faktisk begynt å se på den!]

Men det tristeste av alt er at jeg har sett ferdig hele serien. (Det er bare en sesong til nå.)

8. Produkter fra Hawaiian tropic. Fordi de lukter...sommer! Og de har fin design. OG, lipglossen deres har solfaktor! Seriøst? Er jeg den eneste som blir solbrent på leppene også? Hm.

--- slutt på sommerTINGliste ---

Vet dere, jeg føler at denne lista muligens må oppdateres enda mer etterhvert. Fordi det er liksom bare juni. Det er litt tidlig til å vite hva alle sommertingene blir. Jeg har ikke funnet ut av hva sommersangen min er en gang. (Det er alltid en sommersang. Og det er aldri du som velger den. It chooses you.)

Så nå er det bare å vente i spenning.

Dette var i hvertfall alt for nå. Håper du koste deg og lo godt, hå hå. Nå bør du dra ut på badetur. Med mindre du har mistet badetøyet fordi du ikke er lur.

Det var forresten og et dikt.

Sees =) *Vel, det er vel strengt tatt mer ei jente kan ønske seg enn sko. Selv sko som er både behagelige og fine. Men det tror jeg vi tar en annen gang.

torsdag 21. juni 2012

En kvinne for sin hatt

Fine sørlandsbyen min. Skyfri himmel, sol og blaude konsonanter. Sjø og vind.
Fine venninnene mine. Som altså teknisk sett bor i Bergen, men, du vet, er man gode nok venner er det gøy å treffes uansett. Jeg skal se å treffe mine Kristiansandsbaserte venner også, da. Og mine Trondheim- og Oslo-baserte venner. 

Fine hatten min. Nyinnkjøpt igår. På indiska. Hvis du lurte.
Hele den greia med å gå med hatt er litt ny for meg. Det er faktisk veldig mye å tenke på. Sånn identitetsmessig.

For er jeg den type person som går med hatt? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det? Kan jeg bli det?

Når du går med hatt må du også passe på at den ikke blåser bort. OG når du går inn noe sted blir det liksom sånn "skal jeg ta av hatten? Skal jeg ha den på?"

Det var liksom ikke min intensjon å bli en hattetypeperson heller, da. Seriøst. Faktisk må jeg ha det av medisinskishe grunner. Nærmere bestemt "solbrent-hodebunn" problemet mitt.

Det er altså den type ting som skjer med meg. Og aldri noen andre. Og det er egentlig min personlige helse i et nøtteskall.

Jeg mener, jeg blir aldri veldig syk eller alvorlig skadet eller utvikler allergier eller noe. (Og det er jo veldig veldig bra.) Det bare skjer...rare ting med meg. Som at jeg setter fast sov-i-ro i øret. Eller får jalapenos i øynene. Eller blir distrahert mens jeg kutter brød og skjærer tommelen min. (det uvanlige med dette er at det skjer ekstremt ofte. Jeg går alltid med plaster, liksom.)

Eller at jeg altså brenner meg i hodebunnen.

Jeg pleier aldri å merke det heller. Det er alltid noen andre som bare "Malene! Hodebunnen din er KNALLrød!!"

Og jeg bare "Seriøst?"

Og de bare, "JA! Den er kjemperød! Seriøst, hva har du gjort for noe? Hvordan greide du det?"

Og jeg bare "Ehm. Jeg vet ikke."

Og så ser jeg meg i speilet, og hodebunnen min er liksom knæsjtype rød. Og jeg tenker at dette er kanskje ikke helt bra. Og så tenker jeg på hvordan jeg, takket være skumle artikler i blader om hudkreft, alltid smører meg kjempemasse. Og om hvor trist det hadde vært om jeg, etter alt det arbeidet, ender opp med å få hudkreft på det ene stedet jeg ikke har smørt, nemlig hodebunnen.

Det er veldig komplisert å smøre hodebunnen med solkrem. Tro meg, I have been there...

Og så begynner jeg å tenke på hva som skjer hvis man har hudkreft i hodebunnen. Jeg mener, hva gjør de da? Fjerner den?

Æsj, det vil jeg faktisk ikke vite. Hvilket er grunnen til at jeg kjøpte nevne hatt. Og nå går gjennom alle mine tidligere nevnte hattekvaler.

Det skal ikke være lett, gitt, å være en dramatisk ung kvinne. Særlig ikke når det blåser og sola skinner.

Sweet dreams <3

mandag 18. juni 2012

Happy days are here again

Eksamen er over, det er FERIE, og jeg er nå 1/5 jurist. Min personlige livskvalitet har også bedret seg omtrent 80 prosent.

Det er det fraværet av en forestående eksamen gjør med deg.

Jeg hadde noen lysglimt i livet i eksamenstida, da. I begynnelsen var de av typen "gjøre-gøye-ting-på-kvelden-med-venner". En kveld, det var på min kjære Astrids bursdag, fant vi faktisk ut at vi skulle være 14 år gamle og leke utfordringsleken. Utfordringsleken er akkurat som "nødt-eller-sannhet", bare uten sannhet.

Hele den "kom med en sannhet" greia funker liksom ikke helt med oss, siden vi allerede vet det meste om hverandre.

Problemet MITT med utfordringsleken er at jeg MÅ gjøre det jeg blir utfordret til, uansett hvor teit eller flaut det egentlig er.

Jeg er sikker på at alle på TGI Fridays satte pris på litt dansing som bakgrunnsunderholdning. Movsene mine er ganske interessante, om jeg skal si det selv.

De siste dagene før eksamen forsvant jeg derimot mer inn i min egen lille eksamensboble, og begynte å drømme om juss og spise knekkebrød til middag. Vel, det var en dag med knekkebrød til middag, men det var kanskje tredje gangen i livet mitt at jeg ikke spiser en ordentlig middag, så det sier litt om min daværende tilstand.

Middag er bare veldig viktig for meg.

I denne perioden levde jeg for de litt enklere gleder. Som TV. Det var tross alt en stund siden sist. Først så jeg på Unge Mødre, som jeg ærlig talt elsker, sannsynligvis fordi det er ekstremt fjernt fra mitt eget liv. Og så...oppdaget jeg mitt nye favorittprogram.

Det var på tide. Jeg trengte noe å fylle hullet med tomhet som ble etterlatt da jeg ble ferdig med alle episodene av "How I Met Your Mother" og "One Tree Hill".

Programmet heter The Lying Game, og det er bare SÅ, SÅ bra. Hovedpersonen, Emma, lever i fosterhjem og har nylig funnet ut at hun har en identisk tvillingsøster, Sutton.

Uoppdagede identiske tvillingsøstre, hvordan kan dette ikke være bra?

Uansett, når ting går fra kjipt til kjipere i fosterhjemmet til Emma bestemmer hun seg for å dra til nevnte søster, som ble adoptert av en rik familie som liten. Men Sutton er midt i en intens jakt etter sin biologiske mor, og ber søsteren late som om hun er henne i et par dager.

Og så...skjer det altså en masse greier. Vi snakker drama og hemmeligheter og kjekke indianere.Og alle har fantastiske klær. Så fantastiske klær at jeg har fått et ekstremt behov for å oppdatere min egen garderobe.

Totalt urealistisk at amerikanske tenåringer kler seg slikt til hverdags, men uansett. 

Seriøst. Det er fantastisk. Jeg tror det fikk meg gjennom de siste dagene med lesing, altså.

Så, kjære blogglesere, dere MÅ se "The Lying Game". Om ikke for andre grunner enn at jeg faktisk har veldig behov for å snakke om det med noen.

MEN, nå har jeg altså FERIE, og kan både være sosial og se på tv-serier så mye jeg vil. Jeg kan også gjøre praktisk-type ting jeg har utsatt lenge, som å fikse på bloggbakgrunnen min. Jeg må si jeg liker denne mye bedre enn den forrige.

Den gamle designen var kanskje kul, men den var ikke rosa. Jeg bare syntes at ting som er rosa er mye bedre enn ting som ikke er rosa.
Gale mennesker som også er vennene mine
GOD SOMMER =) 

mandag 11. juni 2012

...I gode og onde dager

Hvis bare alle i Norge hadde sluttet å skille seg. Da hadde pensumet i arve- og familieretten blitt nærmest halvert. Jeg antar at mennesker på randen av skilsmisse ikke har Norges jusstudenters ve og vel som sin største prioritet. Men, altså, en tur til Hawaii for å redde forholdet hadde trolig vært billigere enn å faktisk gjennomføre nevnte skilsmisse. Just saying.

Selv om jeg må innrømme at jeg ikke akkurat har den største kompetanse til å komme med "redd-ekteskapet" type råd. Spesielt type råd som sier at en tur til Hawaii på mirakuløst vis vil redde forholdet.

Det kan være det kan det, da? Jeg har kanskje aldri vært gift, men jeg har faktisk tilbrakt over et år av livet mitt på nevnte øygruppe. Temperaturen der er konstant 25 grader. Det er strender overalt. Og palmer. Og shopping.

Jeg har i hvertfall aldri følt spesielt for å inngå skilsmisse når jeg har vært der. 

Forresten så er jeg ikke helt uten ekteskapelige erfaringer, altså. Jeg giftet meg faktisk på rollebrylluppet vi hadde på folkehøysskolen. Det var riktignok ikke på ordentlig, men jeg og min "mann" møtte altså ganske mange utfordringer som par den dagen.

Jeg ble og fridd til på Kiwi en gang. Men (jeg tror ikke) det var seriøst ment.

MEN. Jeg innser (egentlig) at det var mitt eget valg å studere juss og derav bruke dagene mine på å (prøve å) forstå jussen i skilsmisse. Jeg kunne tross alt gjort noe helt annet. Som, jeg vet ikke, ha min egen forretning hvor jeg fikset knuste porselensdukker.

Det var faktisk livsplanen min da jeg var seks år. Som jeg skulle forene med min andre livsplan, å være gift med en prins. Å være prinsesse var nemlig ikke nok for meg. Jeg måtte ha en karriere. 

Forresten tror jeg nevnte karriereplan var en slags reaksjon på den traumatiske opplevelsen jeg hadde da bestevenninna mi, Aisha, mistet Lucy, en av porselensdukkene mine, i bakken.

Det jeg fortsatt lurer på er hvorfor mamma fant ut at en porselensdukke var en passende gave til en treåring. Jeg fikk gaven for å feire at jeg hadde sluttet med sutt, og det burde liksom gitt henne et hint om at jeg var litt for ung for knusbare leker.

Men. Siden jeg helt seriøst er urovekkende dårlig til finmotorisk arbeid er det kanskje bra at jeg gav opp porselensdukkebutikkdrømmen. Dessutten tror jeg at jeg har kommet over stakkars Lucys triste skjebne. I hvertfall nesten.

Den greia med prinsen har jeg fortsatt et lite håp om, da. Så kan vi leve lykkelig i alle våre dager. Fordi vi drar på ferieturer til Hawaii hver gang vi er på randen av skilsmisse.

Cheers =)

fredag 1. juni 2012

Mitt dramatiske hjemmeliv

Det er lite som er så ødeleggende for studiemoralen min som å dra hjem. Seriøst. Jeg vet ikke om det er den fysiske avstanden fra Dragefjellet som gjør det, men samme hvor mange fine planer jeg har før avreise greier jeg liksom aldri helt å komme inn i "jeghareksamenomtoukerogmålæredettefaget" greia.

Jeg tror huset  mitt avgir for avslappende vibber.

Men. Nå sitter jeg på rommet mitt og lærer meg om samboeres arve- og uskifterettslige stilling. Bare at jeg legger muligens ikke hele sjela i det, tatt i betraktning at jeg også blogger. Hm.

Forresten, nå som jeg er hjemme har jeg spurt mamma ut om hele den "hvorfor har jeg aldri klippet gresset" greia. I følge vennene mine er dette nemlig ganske abnormalt. Selv jeg, som altså aldri har klippet gresset, syntes det er abnormalt.

Men mamma sa det var fordi vi ikke har plen. Hvilket jeg må si var et ganske logisk argument. For vi har faktisk ikke plen. Da vi bygde huset vårt fant foreldrene mine ute at det var mye lurere å bare bygge to kjempestore verandaer.

Nå har jeg faktisk hatt en bloggpause og jobbet på tankekartet mitt om samboeres arve- og uskifterettslige stilling. Tankekartet har både et streksystem og fargekoder. Fargekodene er min store stolthet. Systemet er kjempeavansert. Om jeg ikke lykkes med min juridiske utdannelse vurderer jeg faktisk å ta patent på det, og så holde studietekniske foredrag hvor jeg lærer det bort.

Og NÅ har jeg hatt en pause på flere timer. Jeg har spist (GRATIS) pizza. Og hjulpet til med stolrigging og dukpålegging, siden vi skal feire 80-årsdagen til Farmor her i morgen.

Vi har også hatt en slags "krise-i-hjemmet" type situasjon, da vaskemaskinen plutselig ble ødelagt. Kanskje ikke helt ideellt dagen før vi skal ha 36 gjester.

Det fine med å leie er at du kan ringe til huseieren og be ham ordne opp i slike situasjoner. Vår huseier er riktignok litt vanskelig å få tak i, da han "mister" halvparten av mailen vi sender ham, i tillegg til å skifte telefonnummer hver fjerde måned, men uansett.

Foreldrene mine er imidlertid sine egne huseiere, og måtte da ordne opp i problemet selv.

Faktisk viste det seg at de som installerte vaskemaskinen for ti år siden hadde limt den fast til kjøkkenet?! Etter en veldig komplisert prosess jeg helst ikke vil vite detaljene på greide heldigvis pappa og naboen å få den løs. Og så skal vi installere vår nyinnkjøpte vaskemaskin. Antar jeg.

Om ikke dette var nok, så hadde vi en slags "dramatiske-hemmeligheter-blir-avduket" type situasjon etterpå. Mamma fortalte meg nemlig at Potifar lever et dobbeltliv!!!

Det er virkelig ekstremt sjokkerende.

Her har vi gått og trodd at vår kjære pusekatt tilbrakte dagene sine med å a) sove b) spise VÅR mat, c) fotfølge oss og d) drepe diverse smådyr i nabolaget.

Så viser deg seg at Potifars liv også inneholder å e) leve nevnte dobbeltliv hos naboen. Hvor han både sover, spiser DERES kattemat, og, mest sannsynlig, fotfølger dem!!! Han har til og med sitt alternative dobbeltlivnavn, Karl.

Jeg vet, Karl.

Ærlig talt tror jeg ikke jeg kan fortsette med tankekartet mitt på en stund. Det er altså litt vanskelig å få studieroen, når visse (firbeinte) familiemedlemmer viser seg å ikke være den jeg trodde de var.

Potifar hadde i det minste anstendighet nok til å være flau, da jeg konfronterte ham med hans hemmeligheter
I tillegg er det så mye mat her. Gratis mat. Og lyset virker i kjøleskapet, slik at jeg ser hva som er der. Det er så fint. OG jeg får caffe latte hele tiden.

Distraksjonene står virkelig i kø, altså.

Så det er kanskje like greit at jeg reiser tilbake på søndag. Jeg skal tross alt ha eksamen om to små uker til...

Cheers =)