Desperate times call for desperate measures

Hey hey :) 

I dag startet jeg dagen med å drikke den ekleste drikken noensinne.  

Jeg våknet opp med vondt i halsen, nemlig. Som forøvrig var et SJOKK i seg selv, da jeg ikke har hatt vondt i halsen på årevis. Jeg trodde faktisk jeg var IMMUN. 

Har til og med sagt til folk at jeg er immun. Så dette er jo nesten litt flaut. 

Uansett, fant raskt ut at dette ikke skulle utvikle seg til noe mer. Er kanskje ikke eksamensperiode helt ennå. Men har mitt sosiale liv å tenke på. Som Halloweenfest på lørdag, som jeg gleder meg til i EKSTREM grad. 

Du vet når du er liten, og syntes det er kjempegøy å kle deg ut? Vel, jeg kom aldri over den fasen av livet. Det var vel heller gått i motsatt retning. Jo eldre jeg blir, dess mer liker jeg å kle meg ut.

Så. Å ikke komme er jo uaktuelt. Ja, er med å arrangere festen, så det ER faktisk uaktuelt...

Heldigvis er jeg min mor (urtedamen)s datter. Altså lagde jeg min egenkomponerte helsedrikk. 

I sin originale form er den faktisk veldig god. Pleier å lage den til samboerne mine, når de er syke :) Her har dere oppskriften: 

Malenes Helsedrikk

et par biter hakket ingefær

grønn te

nok vann til en stor kopp

sitron 

honning

kanel. 

Fremgangsmåten er altså at du koker opp ingefæren, sånn i ca. 20 min - en halvtime. Så tar du avkoket (ikke selve ingefærbitene!) oppi en kopp, og legger oppi de andre ingrediensene. 

Så har vi Malenes Helsedrikk: EXTREME version: (oppfunnet i dag morges)

Legg til et hvitløksfedd, og kok det opp sammen med ingefæren. 

Hvis dere tenker at hvitløk, ingefær, kanel, grønn te, honning og sitron smaker ekkelt sammen. Så har dere helt rett. Det var noe av det VERSTE jeg har smakt i mitt liv. 

Jeg fikk den ned, da. En av mine mer positive personlige egenskaper, er nemlig at jeg er god til å drikke/spise ting som smaker vondt. (Sånn sett er jeg en safe middagsgjest...) 

Det var jo ekkelt, da. Men, jeg føler meg bedre, så tror det virka! 

Ellers, så har Astrid og meg eksperimentert med hårsveiser på youtube. Til Halloween. Hvis dere lurte, så er vi hele 23 år gamle, he he...

Visste dere at du kan lage fake pannelugg? Det finnes masse videoer på det på youtube. Eneste forutsetningen er at håret ditt er tykt nok. Aka funka det ikke på håret mitt. 

Snakkes =)

Lørdag

Den nye fårfargen ;) 

Hello =) Godt med helg, altså. Har tross alt hatt tre hele skoledager denne uka...he he. Vi hadde ikke forelesning før onsdag, og det er seriøst en REKORD i hvor lenge vi har fått fri etter en eksamen.

Boka, den ble ikke åpna for torsdag. Har vært opptatt, skjønner dere. For eksempel så har jeg vært hos frisøren.

Mamma rakk nemlig å sette i gang "Operasjon redd Malenes hår" før jeg dro tilbake til Bergen.

Jeg bryr meg selvsagt om at håret mitt er fint, men mamma bryr seg ENDA MER. Og mens jeg er mest opptatt av at håret ser bra ut, er mammas hovedfokus at det skal være friskt. 

Håret mitt har nemlig ikke vært helt i form. Å stripe håret superlyst er visst ikke helt optimalt, særlig ikke når du har "babyhår" (fine, som i skjøre, hårstrå. Så vet dere DET, liksom.)

Jeg var ærlig talt litt sånn "jeg bryr meg ikke om det er skadet, jeg syntes det ser så fint ut når jeg striper det! Og jeg får jo nytt hår hele tida!"

Men. Det var som sagt en person utenom meg selv som hadde litt sterkere følelser for emnet. Så hun ringte, etter tillatelse fra meg, til frisøren og redegjorde for situasjonen. (Jeg tenkte det var greit at den av oss som brydde seg mest kunne få sagt det hun følte hun måtte si...)

Nevnte redegjørelse gav resultater, da. Jeg fikk en kjempeflink frisør, som mente det var fullt mulig å gjøre noe. 

Og det var det! Nå er både mamma fornøyd, siden håret har det bedre, og jeg er fornøyd, siden det ser bra ut! Jeg var egentlig lei av å ha samme hårfarge, bare visste ikke helt hva annet jeg skulle gjøre.

Så, takk mamma, for at du bryr deg. Om meg. Og om håret mitt.

Etter frisørtimen dro jeg tilbake til Bergen. Så da var det hello, pengekrav. 

Fordi vi har pengekravsrett som fag, altså, ikke fordi noen har pengekrav MOT meg. (Tror jeg.)

Til nå, i faget, er jeg litt sånn "???" Har lært meg hva likviditet betyr, da. Og lest masse dommer om renter.

Merker at renter ikke er hjertesaken min.

Ærlig talt gir hele faget meg litt sånn økonomiassosiasjoner. Som jeg igjen assosierer veldig sterkt med matte. Og matte er, for meg, noe av det mest uforståelige på denne jord. Altså ikke superpositive assosiasjoner.

Men. Kan være den gudommelige gnisten (= ekstrem faglig glede, begeistring. Tande, en av foreleserne våre, er veldig ivrig på den gudommelige gnisten...) vil komme snikende utover i neste uke.

Ellers, så er det bare Cec og meg i leiligheten for tida. I dag henger Cec med Alexander, og da får ikke jeg lov til å være med. (Rart.)

Har (faktisk) andre venner, så det går bra, da. Har vært på cafe med Cathy, min eldste venn i hele verden, så det var koselig! Og får besøk snart. Til dette besøket har jeg laget en lilla kake. 

Den lilla kaka

Var ikke meninga at den skulle bli lilla. Rørte inn blåbærene litt for kraftig...satser på at den smaker godt!

Dere må ha en bra kveld videre, vi snakkes/blogges ;)

Det spennende singellivet

Søsteren min, Silje, er tre år yngre enn meg. Hun er også forlovet, og i sommer vil hun ha både ektemann og mest, sannsynlig, leilighet. Som hun eier og ikke leier. 

Og folk er jo litt sånn "Ja, hvordan er det med DEG og kjærligheten, Malene??"

Og jeg bare "ha ha, si det du!!!"

Jeg har Geir, da. Nabolagets hunk. (Ja, jeg bor rett ved Brun og Blid, lol...) Det er han jeg - og Linda - er avbildet med ovenfor.

Geir og meg er VELDIG gode venner. Ser ham minst to ganger daglig.

Skal jeg si dere hva jeg liker best ved ham?

Sjelen hans. 

(Dere trodde jeg skulle si sixpacken, gjorde dere ikke? Ha ha!)

Skjer mye annet og, da, sånn utenom Geir. Får for eksempel stadig spennende meldinger på facebook, fra alle verdens kanter. (Nei, vet ikke hvordan de finner meg???)

Her om dagen fikk jeg for eksempel melding fra en "brazilian football player".

Jeg vet. Jeg burde jo egentlig bare kjørt på. Da kunne jeg blitt fotballfrue nr. 2!!! Har jo allerede blogg, liksom.

I tillegg, så var han VELDIG hyggelig. Meldingen hans hadde type TI hjerter, og han omtalte meg som "Princess beautiful".

Ja, også har vi jo han som fridde til meg. (Kjente ham IKKE) Det var riktignok et proformaekteskap, pga. oppholdstillatelse. Men han var faktisk "åpen for at det kunne vare til døden skiller oss ad". Så. Kunne vært forlova jeg og, om jeg bare hadde takket ja.

Så. Som dere skjer. Det er en hel del action på gang her i gården. En HEL DEL.

Er fortsatt singel, da. Når alt kommer til alt. Men. Dere vet hva de sier: det er de beste eplene som blir plukket til slutt. 

(Okeeei, muligens meg selv som har oppfunnet visdomsordet. Har derimot brukt det ved flere anledninger, så det begynner faktisk å få en viss grad av anerkjennelse.)

Snakkes!

No place like home

Hey ;) Siden sist så har jeg helt seriøst bare kost meg. Jeg er fortsatt hjemme i Kristiansand, og prøver å forlate husets fire vegger så lite som mulig, da det er ekstremt surt ute. Pluss at foreldrene mine sitt hus er, vel, et ekstremt digg sted å oppholde seg.

Jeg har vært i byen for å møte min gode venninne Victoria, da. Vi dro på Frk. Larsen, og utøvde våre to felles favorittinteresser: prating og analysering. Lol.

Og så har vi feiret bursdagen til mamma, som ble 50. Trodde altså egentlig jeg var en vanlig gjest ved denne tilstelningen, men det viste seg at jeg var en del av betjeningen, ha ha.

Utrolig koselig å feire min kjære, kjære mamma. Tatt i betraktning hvor mange måltider hun har i stelt i stand til meg, fortjente hun vel også at jeg tok oppvasken for en gangs skyld ;)

Utenom dette, har dagene bestått i typisk caffe lattedrikking og boblebadbading. Sistnevnte var dessverre mindre avslappende enn du ville tro. Katten, Potifar, fulgte ette meg, og satte i gang med et evigvarende mjauemas. Sånn, for å signalisere at han IKKE ville at jeg skulle være i boblebadet, men henge med ham. 

Tror det var en slags maktspillgreie.

Som jeg tapte, da jeg til slutt gikk ut av boblebadet og var klar for henging.

Potifar er mange ting, men trofast er virkelig ikke et av dem. Like etter dette, så oppdaget han nemlig at det var vann i dusjen. Så da ditchet han meg til fordel for å slikke i seg dusjvann...

Og nå skal meg og mamma ut på sørlandssenteret, da mamma skal utøve sitt eviggvarende prosjekt: fikse opp i håret mitt. Lol.

Snakkes =)

Frihetens gleder

Hei, hei! Da var eksamen - nok en gang - overstått. Altså kan livet i eksil avsluttes. For denne gang, vel og merke. 

Vet ikke om det gikk, sånn, helt fantastisk. Jeg kunne faget ekstremt godt, men fikk, som vanlig, for lite tid. Meeen, gjort er gjort, ikke sant. Eller, på jussen heter det vel egentlig jeg kan ta faget opp igjen til neste år. (Merker jeg ikke selger eget studium så bra for tida...) 

Uansett, nå er jeg hjemme i Kristiansand, og skal fortrenge hele opplevelsen inntil videre. Er hjemme på rekonvalesens/bursdagsfeiring til mamma. Så det er veldig koselig! 

Flyet mitt gikk ikke før ti i går, så jeg tok Bybanen ut til Lagunen (kjøpesenter), og tilbrakte noen fine timer der ute, før jeg dro videre til flyplassen.

Etter to uker med intensiv lesing, en natt med tre timer søvn, samt fire krevende timer med eksamensskrivning, var nemlig shopping det jeg hadde aller mest lyst til. Lol. 

Var jo en smule fjern, da. Sånn sett var det ikke helt ideelt å ha med seg trillekoffert. Blir liksom litt mange ulykkesscenarioer som kan oppstå, særlig når man er ulykkesfugl til vanlig. 

Det gikk bra da, velta bare noe tre ganger. He he. 

Og i dag har jeg bare slappa av, og hjulpet (litt) til, siden vi skal ha fest i kveld. Og apropos ulykkesfugl, jeg fikk ikke lov til å legge på lemmer i bordet. Mamma mente jeg kom til å miste de på bena og typisk brekke ei tå igjen.

Tror kanskje jeg burde gå opp og spørre om de trenger mer hjelp, forresten. Er eldstejentessyndromet, hjelper du ikke til får du dårlig samvittighet... 

Til slutt, her er dagens sang. Ikke mer panfløytemusikk, nå er det elektro som gjelder ;) 

Snakkes!

Noen ganger er faktisk panfløyter det eneste som hjelper

Ikke døm meg. Men. I dag hørte jeg på panfløytemusikk mens jeg leste.

Det er eksamen imorgen, og jeg er litt sånn whatever floats my boat for øyeblikket. Ja, jeg har nådd DET punktet i lesinga.

Jeg er på en måte ikke sliten fysisk, men i hjernen. Et eksempel på det, er at jeg lot nøkkelen stå i låsen, da jeg åpna skapet mitt på skolen i dag morges. Så det ikke før jeg skulle hjem. Jeg brukte også seriøst over tjue minutter på å handle tre ting på Kiwi.

Egentlig hadde jeg bare lyst til å gå hjem fra skolen klokka tre. Meeeen, jeg studerer juss, så det skjer liksom ikke. Tok til takke med the next best thing, da: kaffe latte! Kaffe latte gjør ALT bedre, uansett.

Kom meg hjem til slutt, da, og imorgen klokka 13 er det ferdig!! Vet dere hva jeg skal gjøre da? Jo, det skal jeg fortelle dere: jeg skal dra til en optiker og kjøpe meg linsevann! Ho ho, jeg vet å feire, det er sikkert og visst.

Helt seriøst, går tom for enten linser eller linsevann hver eneste eksamensperiode. Og så har jeg jo ikke tid til å kjøpe nye/nytt, så må gå rundt og ikke gjenkjenne folk på gata helt til eksamen er overstått.

Vet dere hva som er det vittigste, da? Det er bare fem uker til neste eksamensperiode starter. Lol.

Kristine og meg hadde en veldig fin samtale i går, da. Vel, først snakket vi om hvor grusomt det er å studere juss. Men så. Viste Kristine meg denne videoen, som hun hadde funnet på youtube:

Ok, så, den bærer litt preg av å være skrevet på tidlig 2000-tallet. Budskapet, derimot, var akkurat det vi begge trengte på det tidspunktet. Det jeg trenger på dette tidspunktet. Det er så godt å løfte perspektivet, og huske på at det finnes en som er så mye større og viktigere enn karakterene vi får. Jobben vi ender opp i. En som er mye større en alle våre livsomstendigheter!

Så anbefaler alle å høre på denne før dere legger dere!

God natt =)

#Jusstudent

Hallo, hallo. Jeg håper alle der ute har hatt ei fantastisk, innholdsrik, GØY helg.

Det har jeg og, altså. Til de grader. 

Var altså en mengde ting jeg kunne vært med på denne helga. Både en konferanse i Oslo, og en tur med Salt. 

Men. Jeg valgte heller å tilbringe kvalitetstid med meg selv og Norges Lover. Good times! 

Tror aldri jeg har tilbrakt så mye sammenhengende tid i leiligheten før. Så det var jo og en opplevelse i seg selv.

Jeg gikk ut en tur på lørdagen, da. Siden vi ikke har termostat, hadde jeg tatt på meg både lue og ei varm jakke...og så kom jeg ut, og det var SÅ varmt.

Det som var litt typisk, var at jeg hadde en veldig rar genser under jakka, som jeg egentlig ikke ville at noen skulle se. Pluss at jeg ikke hadde vaska håret. Så jeg hadde ikke så lyst til å ta av meg lua heller.



Som dere kan tenke dere, hadde jeg altså litt av et DILEMMA foran meg. Godt jeg er jusstudent, og dermed tar konkrete helhetsvurderinger hver eneste dag. Endte forresten opp med en slags mellomløsning, tok av jakka og beholdt lua. (Sånn hvis dere lurte...)

Det ble en fin tur, da. Jeg gikk (som jeg pleier å gjøre) på måfå. Var litt redd jeg plutselig skulle ende opp på Ulrikens topp. Jeg har det med å bestige fjell uten å ha intensjoner om å gjøre det (for real).

Jeg hadde ikke med vann, skjønner dere. Så dermed for meg at jeg typisk skulle falle sammen av dehydrering midt på fjellet. Og så måtte jeg blitt flydd ned til Haukeland i helikopter, og det ville jo sikkert være litt spennende, men samtidig flaut.

(Ja, jeg tenker alltid i så dramatiske baner.)

Heldigvis er Ulriken litt vanskelig å bestige uten å være klar over det, så jeg snudde da jeg kom til Montana.

Uansett, sånn på søndagen begynte jeg å bli litt desp på sosial kontakt. Hadde riktignok jentekveld med min kjære samboer Cec på fredagen, men hun jobbet lørdag og søndag. SÅ. Da tok jeg en jusspause, og dro på fjelltur med Nora. Og etterpå dro jeg i kirka. Begge deler var utrolig hyggelig. Setter jo alltid pris på å være med andre mennesker, men lenge siden jeg har satt SÅ mye pris på det, ha ha. Var litt som å drikke vann når du er veldig tørst, om dere skjønner...

Og nå. Tre lesedager igjen. Så føl dere fri til å be, de av dere som har det for vane ;)

Snakkes, og god natt! 

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!

I høst har jeg jobbet med å la Gud være den jeg - aller først - går til med mine behov. (Skrev et innlegg om dette her!)

Det har vært utrolig bra! Det ER utrolig bra.

Nå i eksamensperioden...jeg bare ber, jeg. Kjempemasse. Bare gir ham mitt stress og mine bekymringer, og ber ham om å hjelpe meg. Kjenner en ro, fordi han sier jeg ikke skal uroe meg.

Vi blir opplært til å klare oss selv, bli uavhengige. Bibelen sier noe helt annet. Kanskje rokker dette ved noe i oss som vil "klare selv", som barn i trassalderen gjerne sier.

Men når du lar disse tankene fare, og går til ham...wow. Det er så verdt det! Så frigjørende. Du trenger faktisk ikke gå alene, du kan få styrke og hjelp fra en som er større en deg selv! 

Jeg har jo kommet med en del eksamenstips oppigjennom, men jeg tror dette må være eksamenstips nummer en: ta Gud med i eksamenslesinga! Vel, faktisk er det et livstips generelt!

Vi har en far i himmelen som elsker oss, og som vil at vi skal gå til ham med alt vi har på hjertet. Isn`t that wonderful? 

Huset med de kongelige tallerkenene

Hei igjen kjære lesere!

Håper dere har hatt det bra siden sist. Overlevd ei hel uke uten updates fra maleneliksom. Vel. Min 13. eksamensperiode starta altså opp mandag, så kan ikke love at innleggshyppigheten vil øke betraktelig i den nærmeste fremtid...

Dere får bare bite tenna sammen, og overleve etter beste evne. Eventuelt starte deres egen blogg. Eller faktisk oppdatere en allerede opprettet blogg...(HINT HINT Maria!)

Selv vurderer jeg jo nesten å starte en kontraktsrettsblogg. Vel, egentlig ikke, men jeg tenker mye fag for tida. Forstå det den som kan, men jeg syntes det er ganske så spennende å for eksempel drøfte om en revnet kalesje på en båt solgt med "som-den-er" forbehold utgjør en kontraktsrettslig mangel. Ha ha. Bra jeg har mine gleder i livet...

Men. Jeg er ikke så knytta til jussen, at jeg droppa sist helgs hyttetur. Elsker hyttetur. I hvertfall når "hytta" egentlig er et HUS, slik at det er innlagt vann osv. Også fint at det ligger på Askøy, og det dermed befinner seg (en viss grad) av sivilisasjon i nærheten...

Huset/hytta tilhører familien til Kristine. Anbefaler alle å bli venner med Kristine, for da kan man dra ut der med henne... Er masse andre grunner til å bli venner med Kristine og, da. Boligen på Askøy er vel mer en slags bonus, enn en grunn i seg selv ;)



Gjengen jeg dro meg, var altså LIFE-gruppa til Kristine. Pluss meg, attpåklatten. Man får visse fordeler som roomie og nær personlig venn, nemlig.





Det var virkelig en super gjeng, vi hadde det kjempegøy sammen! Leste ukeblader, prata, spiste taco, prata, dro ut på en gåtur (viktig å få fram at vi var ute litt), spiste godteri, og nevnte jeg at vi PRATA!?



Ja, og som dere ser av dette bildet, så var en annen ting vi gjorde å massere hverandre. Loveit. Så. Ekstremt DIGG helg. Vi så tilogmed to filmer som gikk på TV. Det gav litt flashback til min ungdomstid, før netflix og streaming ble en hit...

Noe dere sikkert ser av bildene, er at huset ble innredet i en annen tidsperiode. Kongelige på tallerkener var visst en stor slager på denne tida.

Dette, de kongelige tallerkenene, reiste EKSTREMT MANGE spørsmål i mitt indre menneske. Som, hvem var det egentlig som fant på at man skulle printe bilder av kongelige på tallerkener? Og deretter henge dem på veggen? Og hvordan kan jeg tupere håret mitt slik at det ser ut som Dronning Sonjas på det nederste bildet? Syntes faktisk det så veldig bra ut.

Ja, og her ser dere altså Cecilie. Som viser frem litt flere av boligens tallerkener, samt deler av koppekolleksjonen. Og ja, Cec ser ALLTID så fresh ut, selv usminket på hyttetur...

Så, nå er altså "ha-det-gøy" kvota fylt opp kraftig, slik at to uker med litt mindre spennende gjøremål skal overleves. Jeg er i hvertfall vant til dette her (å ha eksamen), og det gjør det faktisk litt lettere...

Vi snakkes - klemmer fra meg =)

Brunsj, foreldreløse afrikanere og ballongsprekking: altså en helt vanlig dag i livet

Brunsj med gode venner, det er virkelig en god start på søndagen! Vi hadde Maria og Elisabet på brunsj søndag morgen, og det var utrolig hyggelig.

Etter ei stund, så kom kom Maria og Astrid på at de hadde en nettbasert teologiprøve. (De går på bibelskolen Substans).

Det som var flaks, var at 1) alle hjelpemidler var tillatte, og 2) Elisabet har bachelor i teologi, fra Hillsong!

Astrid og Maria er flinke bibelstudenter, da, og besto prøven hovedsakelig på bakgrunn av egen kunnskap.

Senere på dagen var det kirketid. Vi hadde besøk av Watoto Childrens Choir, som består av foreldreløse barn fra Uganda. Det var utrolig flott å høre afrikansk dans og sang, og, ikke minst, se at Gud kan gjøre store ting på et kontinent vi gjerne forbinder med krig og elendighet!

Så, etterpå, kommer Elisabet bort til meg og bare "vil du hjelpe meg med å stikke hull på ballongene i taket?"

Jeg bare "Ok!?"

Vi leier lokaler av Salem, og det er veldig høyt under taket, jeg tipper åtte-ti meter. Og oppi dette taket hang det kanskje ti ballonger. (Takket være at vi fyller ballongene med gass...)

Så vi fant fram, sånn, den lengste stanga jeg har sett i mitt liv. Så måtte vi bære den forbi masse folk.

Enkelte virket litt redde for at vi skulle stange borti dem. Det var forsåvidt en berettiget frykt, tatt i betraktning mine tidligere erfaringer med å for eksempel (ufrivillig) stange folk med flagget mitt på 17.mai. Men nå bar jeg tross alt sammen med en annen, trolig mer stødig, person, så det gikk bra.

Enden på stanga hadde ikke noen spiss, da, så da vi kom opp måtte jeg få tak i skarpe objekter. Som forresten er en ting jeg egentlig ikke burde oppmuntres til, sånn sett ut fra nevnte tendens til å ufrivillig skade mine medmennesker - ikke for å snakke om meg selv...

Det gikk heldigvis bra, fant masse skarpe objekter OG ingen ble skada! Elisabet valgte ut to tegnestifter, og festa de med tape på pinnen. Og så. Var det bare å løfte nevnte pinne oppi nevnte tak, for å sprekke vår første ballong!

Hvis dere tenker at to jenter som løfter en åtte (?) meter lang pinne oppi lufta fikk en del oppmerksomhet, så har dere helt rett.

Folk hadde vel egentlig fulgt litt med siden vi først bar opp pinnen, og nå, da vi begynte å sikte på ballongen, var en god del øyne rettet vår vei, for å si det sånn...

Elisabet bare "jeg tror ikke de tror vi greier det!"

Og jeg bare "jeg vet! Men vi skal vise dem!"

Og så...sprakk vi ballongen!!! Dette ble altså etterfulgt av spontan applaus fra hele rommet.

Ved scenen var det veldig mange ballonger, så etter vår første suksess dro vi altså videre der. På dette tidspunktet var Watoto-kidsa også oppe på scenen, da de holdt på å rigge ned. (Enda gøyere å se dem på nært hold! Så søte!) Det var kanskje ti ballonger i en eneste stor klynge, og istedenfor å sprekke dem, så dro vi dem ned, for å gi dem til barna.

De ble jo helt gale, da. Kasta seg over dem, løp frem og tilbake...

Resultatet ble at samtlige ballonger ganske snart spratt opp igjen i taket, denne gangen ikke i en klynge, men for seg selv.

Altså hadde vi nå laget ti ganger så mye arbeid for oss selv, som det vi opprinnelig hadde hatt...

Ja, ja. Vi satte i gang med liv og lyst, å sprekke ballonger er tross alt veldig gøy! Nevnte foreldreløse afrikanere fulgte ivrig med på hendelsene.

Til slutt var det bare en ballong igjen. Den var utrolig vanskelig å få tak i, så vi måtte prøve ganske lenge før vi sprakk den.

Da vi til slutt var ferdige, gikk vi, noe lattermilde ned fra scenen, og bar så pinnen ned igjen.

Men. Da vi kom opp. Oppdaga vi at vi hadde glemt å sprekke en ballong!

Vi bare "NEI...."

Så da bar det opp med både ballongsprekker og skarpe objekter, og siste ballong ble altså sprukket.

Så. Det er det jeg gjør for tida. Spiser brunsj og sprekker ballonger. I tillegg har jeg vært på båltur! Jeg holdt på å fryse ihjel i en periode, men ellers var det veldig fint.

Håper dere koser dere i høstværet - klemmer fra meg!