22 Juli 2011

Siden sist har verden blitt litt tristere. Litt mindre trygg. Litt gråere, på en måte. Eller, det er iallefall slik det føles.

Kanskje ikke ting noen gang vil bli helt de samme igjen.

Det som hendte var en forferdelig, grusom ting. Men jeg tror at Gud er så god at han kan skape noe godt ut av enhver vanskelig situasjon, så lenge vi tillater det. Ikke ta bort, men bygge noe nytt.

Den siste uka har vi i Norge stått sammen på en måte jeg i mine 21 år aldri har opplevd før. Det har vært fantastisk.

Sola skinner og det er varmt ute. Oslo er fylt av blomster, og jeg føler, på tross av alt, at det er håp i lufta. Kjærligheten vil alltid, uansett, seire over hatet. Lyset er sterkere enn mørket.

Keep calm and carry on,

Malene =)

En midtsommerkvelds blogginglegg

Seriøst, det er juli liksom. Sommer!

Fordi kameraet mitt ble "stjålet" (aka jeg fant det ikke men ville ikke innrømme det) i en periode er en del av bildene i dette blogginnlegget sponset av vår venn Google.

Enkelte dager kan du tilogmed se at det er sommer ute!

Andre dager er det eneste du kan gjøre å hoppe i boblebadet.

Men det er ok, for det er faktisk noe som heter body lotion med selvbruning.

Selv om jeg har faktisk badet i sjøen også. Den ene gangen holdt jeg på å drukne grunnet frostsskader. Eller det føltes iallefall sånn. Men, jeg tror grunnen til nevnte frosstskader var at jeg badet med Anne Marie og Astrid.

Anne Marie og Astrid vil aldri ut av vannet.

Det var mye bedre å bade med Cecilie, for hun har forstått det der med at det er mye bedre å bruke ti minutter på å dukke seg langsomt enn å hoppe rett uti.

Ellers så har jeg fortsatt mitt ville jetsetterliv ved å dra til Spangereid og Sandnes. Sistevente var ekstremt spontant. Astrid og meg fant altså ut at vi skulle dra til Sandnes på søndag. Så vi dro til Sandnes noen timer senere. Der sov vi hos Kristine, og ikke minst, vi møtte vår venn Glenn!! Vi ble med ham til søppelfyllinga faktisk. Dette brakte tilbake mange gode barndomsminner. Da jeg var liten elsket jeg nemlig søppelfyllinga. Jeg og en av bestevenninnene mine skulle til og med bli søppelmenn!?

Så ble jeg eldre og fant ut at jeg heller skulle bli kona til en mafiaboss. Eller nonne.

Jeg har btw også deltatt i aktiviteter sånn mer lokalt. Som å fange krabber. Jeg fikk Femti kanskje. Meg og Ingelin hadde et veldig bra samarbeid.
Ellers så har jeg shoppet. I Lyngdal!? Selv om jeg har veldig mange sommerklær fra før av. Særlig kjoler. Jeg samler på dem nesten, jeg har over 25. Uansett, shoppingen fant sted på reunion for disippelklassen vår. Sykt koselig å møtes igjen altså!

Jeg burde egentlig ikke shoppe, da. Sånn på grunn av min økonomiske situasjon som heter student aka jeg er fattigdommens ansikt i Norge.

Eller egentlig så er jeg veldig imot å klage over at jeg er fattig. Fordi, hallo, jeg har 25 kjoler. Jeg dro just på ferie til USA og Canada. Jeg har mat i kjøleskapet, strøm, innlagt vann, sommerjobb, og, ikke minst, muligheten til å i det hele tatt ta en utdannelse!

I forhold til de fleste menneskene i verden er jeg faktisk en millionær. Pluss at penger faktisk ikke skaper lykke.

Jeg må bare minne meg selv på dette cirka hver gang jeg blir deprimert fordi jeg ikke har råd til en Mulberryveske.

Det hadde vært veldig fint med en Mulberryveske, da. Noen ganger tror jeg faktisk lykke kan kjøpes for penger. Litt.
Nå er det foressten bare fire dager til Kristine og meg finner ut om vi kommer inn på juss! I og med at jeg har fortalt alle cruiseturistene på jobb at jeg "am starting law school this fall", hadde det jo altså vært fint om dette faktisk stemte.

Han mannen jeg fortalte det til på onsdag svarte btw med "oh, you`re one of those," da jeg fortalte ham om nevnte "law school". Så sa han at jeg så ut som om jeg gikk på high school og "had to look older if I wanted to be a lawyer." Folk er litt eldre, minst 22, når de begynner på juss i USA, men uansett...

Tror jeg må kle meg slik for å se eldre ut...

På tross av dette har jeg som sagt to rynker. Som sagt fordi jeg har nevnt det før. Alle jeg kjenner på min alder har rynker. Og alle er veldig sånn "hvorfor fortalte ingen oss at man får rynker når man er 18 liksom." Selv om min hudpleiervenn Camilla sier vi ikke skal kalle de rynker fordi det er ikke det de er. De er streker eller noe. Pluss at hun sier at vi er kjempevakre og ikke skal si negative ting om utseendet vårt.

Det er faktisk veldig bra å ha venner som er hudpleiere. Camilla deler for eksempel sine skills med oss gjennom stadige Mary Kay kurs. Der gjør vi ting som å dekke over nevnte rynker - jeg mener små streker på vår vakre ansikter . Pluss at vi dekker over kviser. Se, det er tragedien med å være 21, du har (litt av) begge deler.

På den andre siden, er det virkelig noen tragedie å være 21?
I think not....Noe annet bra med å være 21 er at du kan være skikkelig merkelig uten å bli fordømt alt for mye for det. Fordi du er ung og vet ikke bedre. Eller noe sånt.

Selv om jeg kommer fortsatt til å være merkelig når jeg er 41. Håper jeg.
Nå tror jeg at jeg skal gå og spise brownies med Cecilie, my awesome friend<3

Klemmer =)