We'll just call it therapy

Hello =) Jeg skulle egentlig skrive om noe helt annet i dag. Men så SKJEDDE DET NOE!!! Og dette NOE, ja, jeg må rett og slett bare få det UT! Til så mange som mulig! 

(Er det ikke sånn vi reagerer på traumer i 2014? Skriver om det på bloggen/instagrammen/deler det på TV-serien/evt. skriver ei bok... he he) 

Ok, jeg håper dere er litt spente nå!

Før jeg går igang med å fortelle, må dere derimot vite følgende:

1) Jeg har et snev at bakteriefobi, og syntes det er ekkelt å drikke av andres glass, nesten uansett hvem det gjelder. (Med andre ord: får du drikke av glasset mitt, vil jeg mest sannsynlig gifte meg med deg...)

2) Jeg har alltid et vannglass stående i vinduskarmen, i tilfelle jeg skulle bli tørst i løpet av natta. Bare at jeg blir egentlig ikke SÅ tørst i løpet av natta, eller, jeg gjør det, men jeg drikker ikke, siden jeg SOVER. Altså blir dette glasset gjerne stående halvfullt utover dagen, før jeg tar i nytt vann til neste kveld. (Må her presisere at jeg selvfølgelig bytter glass ganske ofte!)

3) Ved siden av vannglasset står det for tida et lite juletre.

Ok. Da vet dere DET. Nå kan vi gå igang med historien!

Det er bittelille julaften, jeg vasker gulv og aner fred og ingen fare.

Plutselig hører jeg et BRAK! Jeg løper ned, og på gulvet på rommet mitt ligger juletreet, med knust vase!

Det kan bare være en skyldig her: Pottifar. Kjære, gale, ondskapsfulle katten Pottifar.

Jeg rydder opp, og kommer med noen irettesettende kommentarer til nevnte katt.

Jeg undrer meg litt da, over veltinga. Siden Potti aldri har vist noen interesse for julepynt og juletrær før. (Bortsett fra pynt som ser ut som dyr. Den "fanger" han og nekter å gi slipp på)

Så, noen dager senere, skjer det samme igjen!! Han har han kanskje begynt å like juletrær likevel, da, tenker jeg.

MEN SÅ! Går jeg inn på rommet mitt, og der avslører jeg gjerningsmannen på vei opp vinduskarmen!! Og det jeg da oppdager, er at han ikke er på vei mot treet i det hele tatt! Det Potti har for øyet, er VANNGLASSET MITT!!!

Plutselig faller alt på plass i hodet mitt. Jeg føler for å le. Eller skrike. Eller vaske munnen med desinfiserende middel.

For selvfølgelig! Pottifar var aldri interessert i juletreet. Han ville drikke vannet mitt, og så kom han borti treet!

Det jeg så innser, er at siden treet ikke pleier å stå i karmen, kan Pottifar ha drukket av glasset mitt i årevis!

Jeg DØR fortsatt litt inni meg av tanken. Jeg er redd for å drikke av glasset til folk jeg bor med, og så ender jeg opp med å dele glass med EN KATT.

Ok. Tror jeg må gå og legge med nedpå litt...

Håper deres julefeiring er litt mindre ekkel og traumatisk enn min!

Romjul - og litt om stalkers

Hei kjære venner - og alle dere jeg ikke kjenner! Vi hadde sikkert blitt venner dersom vi bare hadde møttes!

Med mindre du er en hardcore stalker, liksom.

Dere vet sånne jenter som alltid får stalkers etter seg? Vel, jeg er - takk og lov - ikke en av de. En av mine beste venninner er det, da. Hun har en indre magnetisk KRAFT som litt ustabile gutter bare trekkes mot. Og trekkes mot. Og trekkes mot...

Så må jeg passe på, for hun merker ikke at det er noe litt uvanlig med dem, før det er for sent og hun alt har fortalt dem at jadda, de må gjerne bo hos henne et par dager, hun har faktisk tre ledige madrasser!

Ha ha, hadde egentlig ikke tenkt å skrive om stalkers. Skulle egentlig bare få frem at jeg håper dere har en bra jul. #Digresjonsqueen.

Selv lever jeg det glade romjulsliv for tida. Spiller spill og møter venner og familie og spiser KAKER. I går spiste jeg mer kaker enn vanlig mat. Var forståelig nok ganske kvalm da jeg la meg, så planen var egentlig å ha en slags sukkerdetox i dag. Den planen holdt i ca. ti timer, hvorav åtte var timer jeg SOV. Møtte Hanne K og Cec på Lauras i dag morges, nemlig. Etter å ha fått øye på blåbærmuffins og menyen over gøye kaffedrikker var alle detoxtanker glemt.

Vokste jo delvis opp i USA, så søte ting til frokost kommer (dessverre) veldig naturlig for meg.

Men, hvem bryr seg, det er JUL!

Selve julaften var, som alltid, en herlig affære. Vi snakker julestrømpe og julefrokost og gudstjeneste og pinnekjøtt og riskrem og juleevangeliet og pakker! 

Når det gjelder sistnevnte...kan noen andre enn meg please stå frem som julegaveelskere??  Føler serr alle jeg kjenner bare "nei, nei, gaver betyr INGENTING for meg, jeg vil bare ha ei geit, jeg!"

(Altså, ikke ei faktisk geit, men ei symbolsk ei fra type Kirkens Nødhjelp.) 

Og jeg bare "ha ha, jeg vet, gaver, hva skal vi med det liksom...he. He. He." Mens jeg innvendig føler meg som tidenes mest overfladiske og materialistiske person, siden jeg ELSKER julegaver.

Det er ikke sånn at gavene må være veldig dyre. Jeg bare elsker spenningen av å åpne opp og ikke vite hva som er inni. Gleden av at noen har valgt ut noe, bare til deg. I år fikk jeg SÅ mye fint, jeg ble kjempeglad =)

Malene

Twas the night before Christmas

Håper dere alle har en bra kvelden før kvelden! 

Er det en ting som virkelig får hjerte mitt til å HOPPE av glede, så er det de to små ordene antrekk pent. 

Jeg skulle ønske livet var antrekk pent. Ha ha. Satser på at jeg får jobb et sted med skikkelig striks kleskode ;) 

Livet er ihvertfall en fryd og en glede nå i disse julebordstider. Kjolene får komme frem flere ganger i uka, og de fine skoene likeså.  På julebordet i Salt fant jeg tilogmed ut at jeg kunne ha flere kostymeskift, siden jeg var konferansier. Hvilken lykke! 

Det har ikke alltid vært så vel, da. Jeg bodde jo i Oregon i min barndom, og der innebærer "å pynte seg" at man slenger på seg et fint skjerf. Stakkars ni år gamle Malene, kommer der med høye hæler og fuskepels og vet ikke helt hva hun skal gjøre... 

He he, egentlig gjorde det ikke noe. Folk var så sykt fri og chill, barn løp rundt i batikkoutfits (den hjemmelagde varianten, ikke den trendy du kjøper) og speideruniformer og Shakespearean kjoler. Lenge leve hippier, ass. 

Jeg har jo fått med meg at det er mange som ikke tenker helt som meg når det gjelder kleskoder, da. Som helst ville sett at det var antrekk uformelt hver eneste dag I LIVET. 

Så fint at vi kan være forskjellige, pleier farmoren min å si. Det er en så bra måte å møte ulikheter på! For det kan bli klinsj, kanskje ikke i møte med kleskodeønsker, men definitivt når det gjelder større saker. Både personlighet og interesser gjør at vi reagerer ulikt og interesserer oss for ulike ting.

Bibelen forteller oss at Gud skapte oss mennesker i hans bilde (1. Mos 1, 26) ! Min (ikke-teologiske-utdannede) tolkning, er da at hver og en av oss viser en del av Guds vesen i vår personlighet!

Med den tanken i bakhånd, blir det iallefall for meg mye lettere å møte ulikheter med en åpen holdning. Så, min juleoppfordring til både meg og deg er å tenke som farmoren min. Så fint at vi kan være forskjellige. 

Men! Jeg har faktisk en oppfordring til. Og det er å grunne på at DU, ja, akkurat DU, med alle dine særtrekk og interesser og vaner, er elsket og spesialdesignet av en skaper. En skaper som ikke bare hadde nok med å betrakte deg på avstand, men som lengtet intenst etter en relasjon med deg. En skaper som sendte sin eneste sønn til jorden, for at relasjonen kunne gjenopprettes.

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh. 3, 16-17) 

Ha en velsignet julehøytid alle sammen =) 

Parmiddager og singellivet

Hey ho =)



Egentlig forsto jeg ikke hvorfor jeg hadde bestilt flybillett til den 17. Jeg pleier ikke å forlate Bergen med en eneste gang, liksom. Men. På tirsdag kom jeg på at jeg skulle i utdrikningslag på torsdag. Så det forklarte jo saken. He he.

Det er venninnen min Hanna som skal gifte seg. Vi hadde en utrolig hyggelig dag i går, gøy å være med på!

Forresten, etter dette bryllupet aner jeg virkelig ikke når det neste blir. Nesten alle jeg kjenner er enten gift eller single. Det er faktisk litt lol.

En ting jeg har merka meg, er at de gifte vennene mine er MYE mer gira på at jeg skal finne meg noen, enn det de single er. Flere (single) som har merka det?

Jeg ser jo den, da. Jeg mener, de single vil jo vennene sine vel de og. Men. Samtidig. Så vil de ikke at de selv skal ende opp alene, mens alle andre er ute på parmiddag.

De gifte vennene mine, derimot, vil jo gjerne at jeg skal få meg en date, som jeg kan ta med på parmiddagen!!

Selv om hele problemet ville jo blitt løst, hvis alle bare sluttet å invitere folk ut fra sivilstatus! 

Det frister nesten å bare bli sammen med en random bittelitt, så jeg kan finne ut av hva det er som egentlig foregår på disse parmiddagene, som gjør at det ikke går an å invitere folk som ikke er i et forhold. 

Ha ha, neida.

Må forresten legge til at jeg syntes mine gifte venner er noen herlige mennesker, og at jeg blir invitert på middag en hel del hos dem, selv uten medbrakt date =) Og nå håper jeg dere alle har ei fin førjulstid alle sammen, uansett sivilstatus ;)

P.S. Jesus var singel. Just fyi... 

I`m just gonna shake shake shake shake shake

Kilde: weheartit.com

Hallo, hva skjer med bloggingsfrekvensen min? 

Hallo, jeg vet faktisk ikke.

Det er ikke noe crazy som har skjedd heller, sånn type jeg møtte Ryan Gosling på bybanen, og nå skal vi GIFTE OSS!!! SÅÅÅ, har vært litt opptatt med å ta mål til den spesialdesignede brudekjolen Valentino - ja, han har forlatt pensjonisttilværelsen - skal lage til meg. 

Ha ha, I wish.

Neida. Joda. Neida.

Det har bare vært en masse julegreier i grunnen, sånn type julekonserter og julebord. I går var det faktisk julebord med Substans. Evig gøy. Vi spiste oss stappmette på tapas, og så dansa vi crazy. Helt til vi måtte skru av musikken i 23-tida...

Salt 19 har også hatt julebord, og det var, som vanlig, episk. Hvis man kan si det når man selv arrangerer, he he. Men alle bidro jo, det er det som er så flott med kirka vår. På selve kvelden var alt ansvar bortdelegert, utenom konferansierbiten. Og, ja, la oss være ærlige her, den oppgaven tok jeg på meg med glede... Selv om jeg måtte gjøre ting jeg ikke kunne, som å danse. 

Av en eller annen grunn, så tror folk gjerne at jeg er en sånn dansejente. Og, ja, det går greit på dansegulvet liksom. Jeg bare faker at jeg kan det, og det funker ganske bra, særlig hvis det er litt mørkt.

Men. Hvis du skal stå foran 170 mennesker på en OPPLYST SCENE. Og danse en KOREOGRAFERT dans. Sammen med andre personer. Da funker ikke faking, ass.

Ha ha. Jeg bare har ekstreme problemer med 1) rytme og 2) å huske bevegelsene. På øvelsen tok jeg dem først ganske greit, men så var det som om utviklingen min stagnerte, mens alle andres gikk oppover, inkludert guttenes.

Så, det gikk fra at vi konferansierer skulle stå foran under dansen, til at vi sto bakerst. Og fra at vi skulle ha en egen dansesekvens, til at vi mer gjorde en dramagreie. LOL.

Den siste halvannen timen hadde vi dansegulv, med live band, og DA var jeg mer i slaget. Det er så fint noen ganger, når man som felleskap kan danse og feire livet. Jeg mener, jeg vet det er mye trist som skjer, men det er mye bra og, og, hallo, det er JUL, hvor vi feirer at Jesus kom til jorda for å redde oss. Da syntes jeg en dance session er på sin plass.

Og nå må jeg komme meg videre. Reiser hjem imorgen, så det blir nok litt hyppigere blogging fremover, aka jula er reddet for dere alle ;) 

Klemmer =)

Advent, Jesus, og MØRKETID

På søndag møtte jeg Ida Serine rett før jeg skulle i Barnekirken. Jeg bare "i dag skal jeg snakke med barna om JESUS!" 

Og hun bare "Really??" Sånn fake sjokka liksom.

Ha ha. I mitt eget hode, så var det ekstremt logisk at jeg med "Jesus" mente babyen Jesus.

Men, ja, det var første søndag i advent, så snakka om JesusBARNET. 

Dagen etter åpna jeg min adventskalender med Jesustema. Er man bibelskolestudent så er man bibelskolestudent...

Jeg har også endelig fått lov av roomiene til å pynte leiligheten!

Adventskransen 

Ha ha, jeg skulle vært PR-rådgiver for JULA (som i høytiden, ikke butikkjeden, lol), cause I`m just such a big fan. 

Adventsbord 

Jeg har jo i hvertfall ansvar for et julearrangement, nemlig julebordet i Salt. Gleder meg sykt masse! Ha ha, jeg burde nesten grue meg, for skal serr gjøre ting jeg IKKE KAN, og det i OFFENTLIGHETEN.

Men, som jeg har sagt tidligere, jeg tror et liv med lyktestolpekollidering og generelt kleine livsopplevelser har herdet meg. 

Noen ganger, dere. Da tenker jeg at det hadde vært gøy å vært en sånn grasiøs og fredfull og behersket person, som flyter elegant gjennom livet med et hemmelighetsfullt halvsmil.

Men! Gud har jo skapt meg til å være meg (og deg til å være deg!) med en helt bestemt hensikt.

Pluss at jeg hadde virkelig gått glipp av sykt mye latter og moro, hadde jeg vært, dere vet, litt mer chill og elegant.

I hvertfall retrospektiv moro, he he.

Ellers så gikk faktisk strømmen vår i går! Her har dere et lite stemningsbilde:

Ha ha, denne hendelsen fikk oss virkelig til å innse hvor dumt det er når ca. alle vennene dine er akademikere. Det hjelper lite at folk kan nordisk og historie og kommunikasjonsteorier, når du er sulten og lasagnen du har satt i ovnen ikke vil bli stekt...

Ha ha. Huseier ordna heldigvis opp, da, så det gikk bra =) Og nå skal jeg på life! Ha en strålende kveld =) 

Substans på tur vol. II - pluss Liverpool

Altså. Det er jammen godt vi har instagram og snapchat. Så ikke folk tror jeg har gått meg vill i Londons kloakksystem og mobilen har gått tom for strøm.

(For hvis jeg hadde gått meg vill i Londons kloakksystem og mobilen hadde hatt strøm ville jeg obv. ha blogget om det...) 

Men, ja, jeg kom meg trygt tilbake til Bergen uten noen forsvinnsepisoder. Så bloggfraværet skyldes vel mest av alt at jeg har så utrolig mye annet å gjøre. Travelt å gå bibelskole, vet dere...ha ha.  

England var evig gøy, da, det må jeg si! Først var Substans i London. Favorittklassen pluss (en av) favorittbyene, liksom, det er good!! 

Tror det er ganske mange andre som har London på topplista og, tatt i betraktning hvor mange folk det er overalt. Sukksukksukk. Alltid tenkt jeg liker meg i store folkemengder, men det går en grense der man må gå i KØ nedover gata. 

Og oppi dette skal altså type 40 Substansfolk gå i samlet flokk. Lol. 

Vi hadde masse opplegg, alt fra Hillsong og Holy Trinity Brompton til apologetikksenter i Oxford. 

Et av collegene i Oxford

Vi besøkte også blant British Museum, hvor vi fikk omvisning av kristen guide, med fokus på ting som kunne relateres til bibelen. 

Da turen endte, dro Kristine, Astrid og jeg videre til Liverpool. Vår kjære Maria har flytta der, utrolig gøy å se henne igjen.

  

Liverpool var overraskende fin, industrial chic liksom. 

Vi hadde det SÅ chill; shoppa, drakk kaffe, spiste god mat, shoppa mer, drakk mer kaffe....

På kveldene dro vi på konserter hvor Maria spilte! Kjempegøy å se min dyktige venninne på scenen. På fredagen spilte hun på et slags indianerrave, ha ha. Fjær møter glitter, det var faktisk veldig kult. Og hun spilte med Highfields, som er up and coming i England. 

Og nå er det Norway time, og det går bra, for er det en ting vi nordmenn er gode på, så er det JUL! Og er det en ting JEG er god på, så er det å renne over av juleglede. Ho ho ho, som min venn julenissen pleier å si. 

Dere må ha en god start på advent alle sammen, vi snakkes! Sånn, med mindre jeg faktisk går meg vill i et kloakksystem og mobilen går tom for strøm...

Let's eat icing and be happy

Vet dere hva jeg gjør i AKKURAT dette øyeblikket? Jo, jeg sitter i senga og spiser sjokoladekrem. Astrid har en kakeoppskrift med verdens beste sjokoladekrem, og noen ganger lager vi BARE kremen.

Det er slike ting som gjør at jeg får lyst til å bo i jentekollektiv for ALLTID. Ha ha. 

Drikker forresten helsedrikken min på si. Er litt redd jeg holder på å bli syk, og drar til London på søndag, så det hadde jo funka dårlig.

Hadde dradd uansett, da. Storbytur trumfer SÅ SYKT sykdom. Ei gang jeg var i NYC hadde jeg spysyka, og da dro jeg bare rundt og shoppa uansett, lol.

Dro faktisk bort sist helg og, da var det til Kristiansand. Min kjære oldemor ble 100 år, så det måtte feires!

Hun er ei kul dame altså, oldemora mi. Totalt klar i hodet, og følger med på både mote, nyheter og kjendisnytt.

Ellers, hallo, det er jo snart DESEMBER! Whoopiwee, jeg dør av lykke. Har alt dradd frem julepynten fra boden, men får ikke lov til å pynte før 1. søndag i advent. Sukk. 

En av mine favoritthappenings i desember (sånn utenom julaften), det er Salts årlige julebord.

Jeg husker godt første året jeg var med på det. Astrid og jeg var SÅ spente, for vi kjente ikke så mange i kirka da. Heldigvis endte det opp med å bli en helt fantastisk kveld, og siden da har det bare blitt bedre og bedre. Nå i år står jeg faktisk selv på arrangørsiden!

LOL, lizm.

Stakkars mine nærmeste, gitt, jeg snakker julebord 24/7. Føler nesten det er babyen min. SÅ, med DEN dedikasjonen ser dere jo at det ikke kan bli annet enn amaz. Altså må alle Bergensboende melde seg på her, asap!

Oki, nå må jeg ut og spise noe annet enn krem og ingefær. He he. Vi snakkes, ha en strålende helg alle sammen =)

Laughing at the future

Styrke og verdighet er hennes drakt. Hun ler mot dager som kommer. (Ordspråkene 31, 25)

Kilde:http://www.gettyimages.no/detail/photo/black-and-white-portrait-of-asian-girl-royalty-free-image/98876430

Hva tenker du om fremtiden? Gleder du deg over gøye ferieplaner? Bekymrer du deg over sykdom? Lammes du til tider av angst over tanker om alt som kan gå galt? 

I ordspråkene kap. 31 møter vi en kvinne som LER i møte med fremtiden. I den engelske oversettelsen står det at she laughs without fear of the future. 

Uansett hvor optimistiske vi er, tror jeg de færreste kan sies å ha en slik holdning. Verden er uforutsigbar, og den var også uforutsigbar da disse ordene ble skrevet. Slik sett, kan man argumentere for at å tenke at man kan møte fremtiden uten frykt er å ha en feil virkelighetsoppfatning. 

Men. Hva er det egentlig som er sannheten om vår tilværelse? 

Guds løfte er at "Herren vil selv gå foran deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke" (5 Mos. 31,6), og "Som dine dager er, skal din styrke være" (5. Mos 33:25). 

Sannheten om vår tilværelse, er altså at vi KAN møte fremtiden uten frykt. Vi KAN le mot dager som kommer. Ikke fordi vi ikke vil møte utfordringer, men fordi han er med og vil gi oss det vi trenger. 

Hallo, det er jo helt FANTASTISK!! 

Meeen. Så var det det med å faktisk leve i denne sannheten, ikke bare ha en intellektuell forståelse av den. 

Jesus sier at "be, så skal dere få" (Matt 7,7). Å faktisk BE om å få en hjerteforståelse av dette, tror jeg da er et godt sted å begynne! 

Bibelen sier derimot og at vi skal "ta hver tanke til fange" (2 kor. 10, 5 b). Vi oppfordres altså til å jobbe med egne løgntanker, og fylle oss med hans sannheter. I denne situasjonen betyr det å minne seg selv på at Guds løfter om hans kjærlige nærvær.

Selv har jeg ennå LANGT igjen å gå her, men jeg er på vei, og jeg merker forvandlingen allerede. En dag, dere, da skal jeg bli som hun dama. Le uten frykt mot fremtiden. The best is yet to come!

Substans på tur vol. I

Hey peeps :)

Jeg glemmer jo nesten å skrive bibelskolelivet, sånn, midt oppi alle gresskarinnkjøp og sølvkortanskaffelser. He he. Men sånn hvis dere lurer, så har Substans til nå vært veldig, veldig bra. Relasjonen min med Gud er det aller viktigste i livet mitt, og da er det så fint å kunne bruke et år på å lære mer om ham. 

Klassen er også full av masse herlige mennesker, og i helga dro vi (nesten) alle sammen på tur til Stavanger/Sandnes. Vi skulle på misjonskonferansen Agenda:Ut.

For meg startet høydepunktene alt på bussturen. I typisk "Malene-er-gira" stil, var jeg begeistra over alt fra snø på fjelltopper til veldig grønt gress til at vi skulle kjøre FERJE.

Til mitt forsvar, så har vi ikke ferjer på Sørlandet. Eller på Østlandet, som er ca. det eneste andre stedet i Norge mamma og pappa noen gang har tatt meg med til. (De har tatt meg med til Hawaii fem ganger da, den skal de ha...)

På ferjen fikk jeg også ENDELIG innsikt i et av mine store livsmysterier, nemlig hva en SVELEKAKE er for noe. Dette er en av min pastor Øystein Gjerme sine favorittillustrasjoner i prekener, meeen, vi har ikke svelekake på Sørlandet, sååå jeg har aldri helt forstått hva han snakket om.

(Har fått det forklart både av ham og av andre, men det er liksom lettere når man faktisk ser det in real life). 

Anyways, vi ankom til slutt Stavanger aka landet med olje og honning, så det var jo nok et høydepunkt. Gøy å gå rundt i en by jeg har vært lite i.

Etter noen timer var det kick-off i den katolske kirken (!). Interessant å se hvordan vi som har samme Gud kan ha så forskjellige uttrykksmåter. Du putter jo gjerne Gud inn i dine kulturelle og subkulturelle referanserammer, så det sa meg noe om hvordan han er mye større enn dette.

Neste morgen møtte jeg (forholdsvis) fresh og opplagt opp i IMI. Dro på Impuls hvert eneste år i min ungdom, så det vakte utrolig mange gode minner å være tilbake der.

Her fikk jeg girlsa (tror de vil dø når de ser at jeg har kalt dem for det, ha ha lol) med på speilselfie forresten. Vi sov hos Kristine, så resten av klassen hadde ikke kommet ennå.

Nå fulgte en dag med seminarer. Veldig bra å få så mye input på dette feltet, misjon er jo tross alt hensikt nr. 1 i vårt liv som kristne!

Meeen, ja, fem seminarer pluss møte på kvelden er jo slitsomt, da, så tror alle var klare for senga da kvelden kom. For min del var jeg sååå glad for at senga da betød Kristines gjesteseng, og ikke en madrass på en sovesal.

(Føler jeg har gjort mer enn min del på det punktet, for dro ekstremt mye på leir og festivaler i min tidligere nevnte ungdom.)

Lørdag var det seminarer i Klippen Sandnes, aka Kristines hjemby. Dette var også inspirerende og bra. Likte særlig fokus på at misjon handler om at vår kjære far ber oss bli med på hans "familiebedrift", nemlig at mennesker skal bli kjent med ham.

Så, som dere ser, sykt bra helg, med sykt bra gjeng. Gleder meg til imorgen og jeg, hvor vi har vanlig undervisning =)

God natt

Fancy

Dagene går fort for tida, jeg skriver mailer på bybanen og løper rundt i Bergens gater i upraktiske sko.

(Fikk faktisk krampe om natta pga. sistnevnte, og det var vondt, meeen, ja, de skoene så jo veldig bra ut da, så var sånn ca. verdt det.)

Hvis dere lurer på hva jeg løper rundt og GJØR, så er det mest henge med venner. Før dere tror jeg er blitt en veldig fancy person som holder på med fancy type ting.

Selv om vet dere hva, jeg HAR faktisk blitt litt fancy schmanzy. Har nemlig blitt tilsendt følgende kort i posten:

Sølvkort hos SAS!

Vet ikke hva dette sier om meg, men å få kortet var serr et av høstens høydepunkt. Ha ha.

Men, hallo, verden er med ett mer åpen for mine føtter. Fordi mine føtter nå har PERKS.

For eksempel, så kan jeg nå ta med meg TO kofferter på flyet!

Dette hadde selvfølgelig vært enda festligere dersom jeg også hadde hatt armstyrke til å faktisk bære to kofferter. Men, uansett, tanken på at jeg får lov til å ta med meg to kofferter er en glede i seg selv.

Det jeg kan gjøre, er forresten å sjekke bagasjen inn på business track på flyplassen! Ok, SÅ, det kan du vanligvis på Flesland uansett, og det raskeste er egentlig å gjøre det i den selvbetjente automaten. Men, igjen, tanken gjør meg glad.

Ellers så får jeg også, på visse tider av året, tilgang til SAS sin lounge!!! Det blir festlig det! Vurderer nesten å dra inn til Oslo bare for å henge der, liksom. Så kan jeg drikke GRATIS kaffe og lese GRATIS aviser, og, hm, kanskje jeg får en kjeks eller noe?

OG, tenk om jeg hadde møtt en kjendis!! For eksempel Blipp. Det hadde vært kult, selv om jeg ikke er forelsket i ham mer.

Husker dere da jeg var det? Ha ha. Var tungt skal jeg si dere, da jeg dagen før eksamen i pengekravsrett fant ut at han hadde fått seg kjæreste!!

Meeeen, det fikk meg i hvertfall til å innse at jeg heller må satse på gutter som faktisk vet at jeg eksisterer. Det er faktisk et tips til dere alle. 

Oooog, nå må jeg legge meg. Eller, ja, starte prosessen. 

Ha en god kveld, vi snakkes!!

Hey there pumpkin

Hey ho =) 

I dag tenkte jeg å gjøre noe så bloggete som å vise dere mitt siste innkjøp:

GRESSKAR!! Orange is the new black, you know. 

Regner med dere har vært der selv. Du er på kiwi, skal egentlig bare kjøpe tanntråd, og så ser du DE nice gresskarene, til DEN nice prisen.

Seriøst? Er det ingen som kjenner seg igjen i scenarioet?

Ha ha. Etter litt spørsmålsstilling blant venner, har jeg kommet frem til at gresskarentusiasmen nok skyldes min amerikanske barndom. Vi kjøpte de inn og carvet de hver høst. (Prøvde alltid å få mine til å se ut som prinsesser eller noe, lol.) Men, ser jo at dette egentlig er en ny greie her i Norge.

Selv følte jeg meg i hvertfall som en vandrende høstlykkejente, der jeg gikk hjem fra butikken, med gresskaret i mine armer. Innbilte meg at alle forbipasserende tenkte "åååå, et gresskar, så GØY!"

Men, har nå innsett at de muligens tenkte mer sånn "hva er den oransje greia den jenta bærer i armene sine? Og hvorfor smiler hun så bredt?"

He he.

Vet ikke helt hva jeg skal GJØRE meg gresskaret, da. Til nå er det bare til pynt.

Ellers, hallo, er det lov å si at man gleder seg til jul? Sier det er greit, jeg =) Jul er alltid gøy, og i år har jeg jo ikke eksamen, så kan vie HELE desember måned til julekos. Ho ho ho, som min gode venn Julenissen sier.

Hadde faktisk den beste dekorideen, nemlig at vi lagde en papirlenke som gikk rundt hele stua. Men, ble dessverre nedstemt av Kristine og Elisabet.

Heldigvis er jeg vant til å få takle motstand mot juledekorplanene mine. Første adventen min i Bergen, var det, som noen av dere kanskje husker, min store drøm å ha et sjokkrosa juletre i stua. Men da satte serr ALLE de daværende samboerne foten ned.

Får faktisk fortsatt treff på bloggen, fra folk som søker på "rosa juletre".

Ok, nå må jeg visst videre med livet mitt =) Men, vi snakkes snart igjen, kjære venner! 

Statsminister Randøy til tjeneste

Vet dere hva, i natt drømte jeg at jeg ble statsminister!? Ha ha. Begynte på mandagen (altså idag), og innen den tid måtte jeg sette meg skikkelig inn i nyhetsbildet, og lære masse inngående om politikk. 

Det var stress, da jeg må innrømme at jeg til tider (les: ofte) glemmer å type lese avisen. IRL medfører dette at jeg ikke får med meg at det har oppstått en eller annen krise før ei uke inn i krisa, slik at jeg får masse kunnskapshull. Dette er jo sykt flaut å si, så jeg må late som om jeg vet hva folk snakker om, hvis de bringer opp krisen. 

I drømmeverden hadde jo dette enda verre konsekvenser, for, hallo, statsministeren blir sikkert spurt mye mer inngående om ting enn det jeg gjør, og da er kunnskapsfaking mye vanskeligere... 

Men dere, når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk at frykten for å dumme meg ut foran Stortinget hadde vært insentiv nok til å innføre en fast avislesingsvane.

Derimot er nok IKKE muligheten for å greie å holde på en slik vane insentiv nok for at jeg vurderer statsminister som fremtidsplan ;) 

Nei, da er nok type kongelig en mer fristende karriere. Har alltid selv ment at jeg hadde gjort en god jobb som prinsesse/dronning. I all ydmykhet. (He he). Dessverre litt smalt jobbmarked, men jeg bevarer håpet. 

Ellers, så befinner jeg meg for øyeblikket på Kjevik Flyplass! 

(Jeg veeet, evig kleint å ta selfie på do. Eller selfie i det hele tatt. Men reiser man alene, er det liksom ikke så mye annet å avbilde, om man ikke kjøper noe fresh mat eller noe. #bloggerproblemer.) 

Har i hvertfall hatt ei kjempefin uke hjemme, er så takknemlig for den fine familien min :) Nå gleder jeg meg til en høst med masse Substans, bokstavelig talt, he he :) Både undervisning, lærere og medelever er på topp, så vet jeg har masse bra fora

Må først komme meg til Bergen, da. Flyet til Oslo (yess, mellomlander denne veien og...#målæreåbestilletidligere) er forsinka, så mulig jeg mister neste fly. 

Her må jeg innrømme at jeg nærer et lite håp om å ikke rekke flyet, og da typisk få et gratis hotellopphold. Det skjedde med Elisabet og jeg i Sveits, og det var serr kjempegøy. 

Lol. Som student blir du så evig desp på litt luksus. Men, hallo, vi ender jo som regel opp med å bo på mugginfiserte kott når vi reiser, så er jo forståelig at muligheten på noe annet frister. 

Ha ha, er jo i grunnen mange av oss (studenter) som bor i mugginfiserte kott til vanlig og...

Sååå, dere får bare krysse fingrene for meg. Eller be. Vi snakkes :)

Flinke piker (og gutter)s redningsmann

Kilde: weheartit.com

De siste ukene har "generasjon prestasjon" blitt den nye snakkisen. For vår generasjon gjelder det å ha gode karakterer OG være superfit OG ha et sykt bra sosialt liv OG legge ut masse superhappy selfies hvor, jeg vet ikke, du drikker grønne smoothies eller noe. (Og disse selfiene må seff ha MASSE likes. #obviously). 

I utgangspunktet er det å være flink og hardtarbeidende en bra egenskap. Vi hadde mest sannsynlig tuslet rundt som nomader i skogen fortsatt, hadde det ikke vært for flinke og hardtarbeidende mennesker. 

Men. Vi som vokser opp idag, har altså tatt dette til the next level. Perfeksjon blir selve meninga med livet, og egenverdien måles ut fra hvor gode vi er til å oppnå de kravene vi setter oss. 

Det håpløse er jo at dette virkelig ikke funker! Jeg mener, hvem i menneskehetens historie har noen gang kommet til et punkt hvor de bare "yess, da var jeg perfekt, både i min karriere og mitt utseende og med det sosiale og romantiske livet mitt. Happy times are here, altså!" 

For selv om du, (i type tjue minutter) kommer til et punkt hvor alle dine "krav" er oppfylt. Da vil du mest sannsynlig bare komme på nye krav til deg selv. Legge merke til at nesa er skjev, eller at hun du gikk i parallellklasse med på barneskolen alltid får flere likes enn deg på instagram, selv om dere har like mange følgere. 

Ut fra dette, syntes i hvertfall jeg det er klart at et personlig "prosjekt perfekt" ikke er veien å gå. 

Så hvorfor fortsetter vi å gjøre det, da? 

Det jeg tror, er at dette jaget bare et symptom på en underliggende tilstand. Noe er blitt brutt i oss mennesker. Vi trenger derfor å fylle vårt innvendige tomrom, og for mange blir da løsningen me: version perfect. 

Min erfaring, er derimot at det eneste som fyller dette tomrommet, er å gå tilbake til det som en gang ble brutt: relasjonen med vår himmelske pappa.  

Jesus sier Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile - Matt 11, 28. 

Hvile! Er det ikke nettopp det unge voksne anno 2014 trenger? Hvile fra prestasjon- og vellykkethetspress. 

For det eneste han vil ha av oss, er vårt vennskap. Fordi han elsker oss. Uten betingelser. Uansett hvor lite pene, flinke, eller suksessfulle vi føler oss. 

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg, og viser deg på ny din kjærlighet. Han jubler over deg med fryd - Sef. 3,17. 

Ha en flott lørdag videre =) 

Confessions of Legolas aka French Housewife

"Vet du hvem du ligner på?" sa mamma til meg i dag morges, da vi spiste frokost.

"Nei?" sa jeg, og ventet spent på fortsettelsen. En toåring trodde nylig at jeg VAR Elsa fra Frozen, og jeg kjente at jeg var klar for flere selvtillitsboostende kjendislookalikes.

"Han fra `Ringenes Herre`," sier mamma. "Du vet, med det lange håret..."

Og jeg bare "Legolas??"

"Han er veldig pen," sier mamma.

"Men han er en MANN..." sier jeg.

Ja ja. Hovmod står for fall, er det ikke det de sier?

Utvendig ser jeg altså i dag ut som en (riktignok attraktiv) mannlig alv. Innvendig, derimot, har jeg levd ut livet som fransk husmor. Lager boeuf bourguignon og sjokolademousse til familiemiddagen i kveld. Jeg elsker å bare lage mat hele dagen, meeen, ja, det tar som sagt HELE dagen. I tillegg til at alt må kokes i type fire timer, så er jeg en anelse surrete på kjøkkenet, slik at alt tar litt ekstra lang tid for meg. He he.

PLUSS at jeg har blitt distrahert av drama i hjemmet. Som vanlig involverer det familiens badboy aka Pottifar (katten).

Det hele starter med at jeg ser en av nabokattene stå farlig nær kattedøra vår. Like etterpå ser jeg Potti stikke hodet ut av den (og da stå med baksiden inne, sykt vittig syn), og fremføre en slags katteadvarselslyd.

Jeg løper bort til ham, som den overbeskyttende storesøsteren jeg er. Men det er nytteløst, han løper ut døra og setter i gang med å sloss med nabokatten.

Jeg bare "Pottifar! Nei! Du kan bli skadet!"

Men det var nytteløst. Jeg mener, for det første (tror jeg ikke) Potti forstår menneskespråk, og, ja, han kjører jo på med hva han vil uansett. Så jeg står der, jeg, og kjenner at nå vet jeg hvordan mødrene til gjengmedlemmer har det.

Heldigvis går det bra, da, Potti vinner overlegent, og valser inn i huset igjen. Pleier jo å si at jeg er imot vold og sånt, men må innrømme at jeg blir litt stolt over slossevnene hans. Sååå gir ham faktisk en bacon som belønning.

Sikkert sånn mødrene til gjengmedlemmene har det og. De kjefter på guttene når de drar ut for å sloss, men når de har vunnet slaget, da lager de en diger biffmiddag til dem. Ha ha. Jeg vet at Pottifar er en katt altså, før noen av dere blir alvorlig bekymra...

Oki, nå tror jeg nesten at jeg må gå tilbake til å rydde kjøkkenet. En husmors arbeid slutter aldri, vet dere. I hvertfall ikke når man er en så rotete husmor som undertegnede... Kanskje greit jeg tar meg en utdannelse og.

Ha en fin dag, vi snakkes =)  

Sove får vi gjøre siden

God dag, god dag!

Håper dere alle har en bra mandag. Selv sto jeg opp klokka FEM idag. Døde litt inni meg da alarmen ringte, det må jeg si.

I går kveld var jeg i kirka, og da fant jeg ut at det var en god plan å bare ikke stresse med å legge meg tidlig. Ble derfor igjen til jeg ble kasta ut - altså fordi de skulle låse, ikke pga atferd, lol - og så ble jeg med en gjeng å spise kebab. 

Tror jeg kan telle på ei hånd, de gangene jeg har spist på ei kebabsjappe. Så, eksotisk opplevelse for frk Malene, ha ha. Og veldig hyggelig selskap, det er så mange bra folk i Bergen, altså! Og blir kjent med nye hver søndag i kirka, det er så flott at det er sånn. 

Meeen. I dag morges, så var jeg litt sånn seriøst, Malene fra åtte timer siden, kunne du ikke ha lagt deg litt før? 

Ha ha. Hvis dere lurer på hva slags ekstremt god grunn jeg hadde til å stå opp klokka fem om morgenen, så skulle jeg altså fly hjem til K-town. 

Siden jeg er så utrolig glad i HELE mitt vakre fedreland, la jeg forresten inn en mellomlanding på Gardemoen. Fint å få sett mest mulig liksom. 

Eller. Så kan det være at undertegnede bare var litt sen med å bestille billett, slik at direkteflyvningene var kjøpt. Dere får gjette selv ;) 

Her ser dere btw en selfie jeg tok på Gardemoen.  Etter type tre timers søvn, var jeg så klar for å bare GRIPE DAGEN. Ho ho. 

Nå er jeg hjemme i hvertfall, så det er bra. Alle i familien er på jobb/skole, men Pottifar (katten) og jeg har hatt en herlig gjenforening. Jeg klødde ham på hodet, han malte og strøk seg inntil meg, alt var, med andre ord, vel. Helt til Potti oppdaga at det var vann i dusjen. Å drikke dusjvann er Potifars favorittaktivitet nr 1 her i livet, sååå da var nok jeg glemt. 

Sånn er det forresten alltid med Potti og jeg. Han har serr ALL makten i forholdet vårt. 

Men dere, tror jeg må legge meg litt. Ha det bra videre, vi snakkes :) 

How to be norsk

Noen ganger tenker jeg at jeg burde gå på sånn kurs som utlendinger går på. Dere vet, hvor man lærer om norsk kultur og brunost og hyttetur og sånn.

Dere skjønner det. At selv om DNA-et mitt er 100 prosent norsk. Så er mitt indre norske menneske sammenblandet med american inspiration. Sånn går det når du tilbringer formative barndomsår i the US. 

Men denne uka, altså, da har jeg virkelig kommet i kontakt med nettopp nordmannen i meg. For det første, så lagde jeg fårikål! 

Det ble kjempegodt, og var veldig enkelt, så skal lett lage det igjen. Bare med annen oppskrift. Var litt rart mengdeforhold, sånn at dagen etterpå, da var det BARE kål igjen. 

Spiste uansett, da, som den ukresne personen jeg er. Faktisk følte jeg at ved å gjøre dette, ikke bare kom i kontakt med nordammen i meg, men selve urnordmannen. Han som overlevde harde vintre på kokt kål og, hvis han var heldig, litt pepper.

Poteter ble jo ikke vanlig før ut på 1800-tallet, vet dere. Før det, da spiste vi KÅL.

Eller, jeg tror det? Please ikke fortell meg det, hvis dette er feil. Det var et veldig levende øyeblikk for meg, skjønner dere. Jeg bare kjente meg så nær Anna og Niels, mine slektninger anno 1610.

Altså, jeg vet ikke om jeg har slektninger som heter Anna og Niels fra 1610, men, ja, måtte liksom gi urnordmennene et ansikt.

LOL, nå innså jeg akkurat at å lage en så big deal av å spise KÅL, det er så sykt my american side talking. Ha ha.

Ellers så fortsatte nordmanntemaet i helga, ved at jeg dro på hyttetur!

Hyttetur er btw virkelig et kroneksempel på at jeg har noen norske HULL. Fordi jeg opp igjennom har hatt litt problemer med å skjønne hva som er så fantastisk med å: 1) forlate din bolig som er i mer eller mindre bra standard, til fordel for en bolig med dårligere standard, 2) Som i tillegg ligger mye mer usentralt til enn din vanlige bolig, 3) Og som gjerne ikke har innlagt varme, slik at du fryser hele tiden, og 4) OG som i noen tilfeller ikke har innlagt VANN, og jeg har egentlig ikke så mye imot utedo, men, hallo, utedo i minus tjue om natta, det er ikke gøy, altså, 5) Pluss at det er hele den greia med heleik, som, ja, jeg føler verden egentlig kom litt over i 94 eller noe.

Men vet dere hva. Jeg trenger jo egentlig ikke noe kurs, når jeg har så fantastiske venner, som viser meg at hyttetur faktisk er en skikkelig koselig ting!

Bilde fra turen nr 1

Vi gikk på tur, løste kryssord, spiste god mat, og, ja, bare hang i grunnen. Det var kjempegøy, og neste gang vi drar, kommer jeg faktisk ikke til å foreslå at vi oppsøker nærmeste sentrum for litt shopping og cafebesøk som aktivitet. (Folk bare ler av meg når jeg foreslår dette uansett.)

Bilde fra turen nr. 2

Det skal forresten sies at vi egentlig ikke var i ei hytte, men et (riktignok gammelt) hus. Tror dette er en fin overgang for meg, da. La meg først takle kulden og at vi er superlangt vekke fra sivilisasjonen, så tar vi heleiken og utedoen på sikt, liksom.

Så. Det er mitt liv for tida. Håper dere og har det fint?!

Vi snakkes =)

#forventmer

Hei mine venner. Og alle dere jeg ikke kjenner, som kom inn på bloggen ved å google "sykepleier".

(Fortsatt det søkeordet som leder flest googlere til bloggen. LOL.)

Håper dere alle har hatt en bra helg. Selv har jeg vært på Saltkonferansen, hvor tema var forvent mer. Og vet dere hva, helga har virkelig overgått mine forventninger.

For eksempel så har jeg laget suppe til 300 mennesker. Og stått oppreist i 18 timer. Jeg har og spilt inn en EP!

Suppa ble laget til cafeen der, for de som måtte lure. Og før det var det min første dag i ny jobb, derav 18 timer med oppreisthet til sammen. LITT slitsomt å være Frk. Randøy da, det må jeg si. Men samtidig, kult å se hvor mye man takler, om man bare må.

Når det gjelder EP-en, så må jeg vel legge til at det er snakk om live-innspilling av lovsang, og at jeg var en del av publikum. MEN, sto faktisk helt fremme, (å stå fremst på konsert er tydeligvis like gøy når jeg er 24, som det var da jeg var 14, lol) og mamma mener at dette sånn ca. kvalifiserer til å ha "spilt inn" en CD.

Så jeg går for den jeg. For, som vennene mine vet, har jeg veldig tiltro til det meste mamma noen gang har sagt til meg.

Spennende opplevelser altså, meeen, tema forvent mer handla jo egentlig om å forvente mer av Gud. Heldigvis fikk jeg oppleve det også, gjennom god forkynnelse og en fantastisk lovsangsfest!

Thomas Åleskjær snakket om hvordan vi, i tillegg til å bli slått av Guds storhet, og må huske på at Gud faktisk ønsker å gjøre store ting gjennom oss. Vi har fått gaver og talenter, og disse ønsker han at vi skal bruke!

Vår egen Øystein Gjerme snakket om å leve et liv i livslang etterfølgelse av Jesus. Ikke miste fokus når livet blir for hektisk, bekymringene for store, og tvilen for rådende. Det er så BRA budskap, dere! Føler jeg sier dette veldig ofte, ha ha, meeen det er jo fordi det er så utrolig SANT: å leve et liv tett på Gud, det er det aller, aller beste du kan gjøre med livet ditt. Jeg sier ikke at det alltid er lett, men det er dette vi alle er skapt til. Likevel, det er lett å bli styrt av livets skiftende faser, og at det som en gang var et sterkt engasjement dør ut.

Så. Det var min helg, og den var digg. Vet at Gud alltid har gode ting i vente, og at jeg derfor kan forvente mer av ham fremover også =)

Og, hvis du er et stakkars armt menneske som bare forvillet deg inn her ved å typisk google sykepleier, og nå lurer litt på om du har havnet inn på bloggen til et menneske som er med i en SEKT. Så kan jeg si at 1) Salt (kirka mi) er ikke en sekt, lol, 2) du kan sjekke ut talene selv her, hvis du er nysgjerrig, og 3) at jeg vanligvis skriver litt mer "forklarende" om hva jeg tror på, så det er bare å følge med videre for mer av the good stuff. Eller ikke. Hvis du faktisk var på leting etter en sykepleier, så ser jeg jo at maleneliksom ikke kan bistå så mye, da jeg faktisk ikke er sykepleier.

Ha en fin kveld videre, vi snakkes =)

Allting kan gå itu, min iphone er gått i tusen bitar!

Cheers my dears =) 

Vet dere hva, nå har jeg fått meg mosaikkphone. Det er den nyeste hipstergreia.. Mobilen skal liksom SE slitt ut.

Lol, neida. Eller, har fått mosaikklook på mobilen, men det var ikke akkurat tilsiktet. Mista den i bakken, nemlig. Da jeg tok den opp, GISPET jeg av sjokk - forsiden var delt opp i massevis av små glass!!

Ser at det egentlig ikke var SÅ sjokkerende at telefonen knuste etter at den falt på hard asfalt. Men er man dramatisk anlagt, så er man dramatisk anlagt.

Alle bare "nå må du kjøpe deg ny!" og jeg bare "nei, nei, den funker den!"

For den gjør jo det! Det er litt små glassbiter som kan komme løs, men har mine "safety zones" mellom sprekkene jeg kan trykke på. Må bare flytte appene jeg bruker mest (og det er type tre stk. Gjett hvilke...) innenfor disse sonene.

Hm, ok, ser at det er en viss sjans for at det hele ender med at Astrid må fjerne glassbiter fra fingrene mine med pinsett. Særlig tatt i betraktning at finmotorikken min ikke er, sånn, den beste.

Det vil jo bli et interessant blogginnlegg, da. Masse angst og skrekk og gru. Og siden jeg ikke går på jussen i år, må jeg jo finne nye steder å hente den type materiale fra.

Men. Utenom å leve med konstant glassbit-under-fingertuppene type frykt, så har jeg det bra! Ble heldigvis frisk etter rolig helg og vanndrikking, og nå er jeg klar for bake-off med Substans!

Ha en fin dag videre, vi snakkes =)

Sørlending i eksil

Det er ikke så lett skal jeg si dere, for oss utvandrede sørlandsjenter. Du har liksom store indre behov for å sole deg, som bare IKKE blir tilfredsstilt. Fordi det regner og er type åtte grader for kaldt for bikini.

På onsdag var det i hvertfall sol, så jeg grep sjansen på verandaen. Der og da var det digg.

Eller, ikke bare digg, det var jo for kaldt, men min indre beach girl jublet over opplevelsen.

Men. Nå har jeg faktisk blitt syk, med forkjølelse/influensa. Så lurer på om the beach girl må ta et slags kurs i å kle seg i andre klimaer. Lol.

Utenom de klimatiske utfordringene, så må jeg si det er fint å være sørlandsjente her i Norges nest fineste by. Ikke minst fordi bergensere av en eller annen grunn elsker kristiansandsdialekta. Føler faktisk jeg blir tillagt positive egenskaper, basert på hvordan jeg snakker...

Og akkurat denne sørlandsjenta har det jo ekstra gøy om dagen, siden hun går på bibelskolen Substans! Denne uka har vi blant annet lært om hvordan man kan tilbringe tid med Gud på ulike måter, historien rundt da bibelen ble skrevet, og om Guds egenskaper. Skikkelig spennende!

Det som er litt mindre spennende, er at jeg serr har tilbrakt HELE dagen i senga. Tror ikke jeg har følt meg så syk siden jeg var i Sri Lanka og fikk en tropesykdom.

(Ok, teknisk sett har jeg ikke fått det bekrefta at det var en tropesykdom. Mamma og pappa mente det var noe jeg hadde spist. Men føler veldig sterkt selv, at det var en tropesykdom. Og, hallo, har lest meg opp på sykdommer siden jeg var åtte år gammel, så har faktisk en del peiling.)

Men, ja, sykt kjipt å bli syk på en fredag. Alenetid og avslapning er ikke akkurat det jeg craver mest, når uka går mot slutten. Er liksom fortsatt på det stadiet av livet hvor uka brukes til å slappe av etter helga, ikke motsatt!

Kristine og Astrid er hjemme, da. Bare orker ikke joine dem. Men, får faktisk veldig mye glede av å høre på samtalen deres gjennom veggen.

Oki, ser selv at setningen ovenfor, som var ment positivt, egentlig hørtes sykt trist ut. Ha ha. Blir litt i overkant POSITIV noen ganger. Som i dag morges, når jeg fornøyd kommenterte at jeg ikke smakte sconesene Kristine hadde bakt, men at jeg likte konsistensen. LOL.

Men dere, nå skal jeg videre for å gjøre noe gøy. Neida! Jeg skal bare ut og fylle på vannglassene mine. Mamma sa jeg måtte drikke mye, så har hele tre glass med vann på rommet mitt. FYI. #spennendetilværelse. Og dere må ha en flott helg videre, om dere har mye eller lite på programmet!

Klemmer =)

Crazy something normal

Altså. Nå er jeg faktisk såpass trøtt at jeg egentlig ikke burde blogge ei gang. Meeen, jeg kjører på uansett.

Årsaken til nevnte trøtthet, er at jeg har vært på bli-kjent-tur med bibelskolen Substans. Fordi jeg har friår fra jussen og da er en del av bibelskolen Substans! Så, da er det ut med juss og inn med Jesus. Ha ha. Jeg gleder meg =)

Men serr, jeg er så trøtt, tror muligens en liten del av meg sover. Sånn, 1/6 av hjernen eller noe.

Ok, det er sannsynligvis ikke mulig, men, ja, i min tilstand akkurat nå føles det logisk. 

Mulig jeg bør slutte med å rangle sånn på turer. Like really.

Ha ha, who am I kidding. Kommer til å rangle, og til å dra sent hjem fra ting, til, jeg vet ikke, jeg er 40 eller noe.

Eller til jeg gifter meg. Gifte folk drar ALLTID først hjem, har dere merka det?

Og når vi er inne på tema ekteskap, så har vi jo som sagt mista Cec som samboer pga. hennes giftermål. Ser fortsatt ikke hvorfor hun heller vil bo med en GUTT enn med oss kule tre, men men, kjærlighet gjør blind, er det ikke det de sier? Neida. Joda. Neida. 

Denne ganga har vi i hvertfall sikra oss, ved å få inn Elisabet. I tillegg til å være utrolig festlig og kul, så er hun nemlig singel. (Så nå kan dere bare holde dere unna, alle gutter som er interessert i Elisabet. Orker ikke finne en ny samboer ennå ei gang...) 

I hvertfall, vi fire dro til IKEA på lørdag, for å oppdatere leiligheten litt. En av tingene vi kjøpte, var et nytt stuebord. Det gamle stuebordet var fint og sånn, men det var litt stort.

Det første vi gjorde da vi kom hjem, var derfor å tilby naboene dette bordet. Så det var jo en god gjerning på toppen av alt.

MEN. Vi hadde ikke sjekka ut hvordan det nye bordet så ut i stua vår. Og det viste seg at det var altfor lite! Det så kjemperart ut, og det hadde vært mye bedre å bare beholde det gamle bordet.

Hva gjør man da, liksom?? Når du har gitt bort noe, og så innser at du vil ha det tilbake??

Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, og kristestemninga var mildt sagt på topp. Eller, kristestemninga hos Kristine, Astrid og jeg var på topp. Elisabet bare "Lol. Dere er vittige. Det gjør ikke så mye med det lille bordet..."

Og vi andrebare "JO!"

Jeg har i hvertfall selvinnsikt nok til å se at Elisabet er en positiv innflytelse i kollektivmiljøet.

Men. Hun må nok influere litt mer fremover, for vi endte faktisk opp med å spørre naboene om vi kunne bytte bordet de hadde fått med vårt nye.

Sykt kleint, jeg vet.

Men ikke kleint nok til at vi ikke ville gjøre det. He he.

Men vet dere hva, nå MÅ jeg seriøst legge meg. Tror 1/4 av hjernen sover ca.

Dere må ha en fin kveld,

Klem klem fra frøken M =)

My life is drama; drama is my life

På starten av ferien, da var det crazy times å sitte ute på verandaen i en halvtime, uten å gjøre noe. Nå, derimot, er det liksom my life. Ha ha. Vet nesten ikke hvorfor jeg ikke har blogga på ei uke ei gang, er bare så inni det å ta det med ro.

Men. Før dere tror at livet mitt er en eneste lang kaffe-og-cookies-og-chilling type fest. Så må jeg si at denne uka har hatt sine dramatiske øyeblikk.

Eller, i hvertfall øyeblikk som er dramatiske om man har en dramatisk anlagt personlighet.

For det første, så ble jeg stukket av en veps i fingeren. Tornen ble igjen, og etter noen dager med kløende og stiv finger kom virkelig hypokonderen i meg frem.

Ok, who am I kidding, hypokonderen kom frem etter noen timer, den. Men, hallo, dere er vel enige i at det ikke er et veldig bra helsemessig tegn, om du ikke greier å bøye fingeren din helt ned? Sååå, jeg begynte å tenke på at giften typisk kom til å spre seg til hele kroppen min, og jeg kom til å ende opp med anafalytisk sjokk!!!

Mamma trodde ikke det, da. Hun har oppfostret to gutter med klippekort på legevakta, så det skal liksom en del til, før hun blir bekymra.

Heldigvis er jeg venner med helsepersonell, så jeg fortalte om problemet mitt til dem. De (Astrid og Ingelin) trodde jo ikke jeg kom til at jeg kom til å få anafalytisk sjokk, men de sa at brodden måtte fjernes. Så hadde litt rett i min bekymring.

Men. Angra jo nesten på at jeg sa noe, når de sa at brodde måtte fjernes momentant! 

Det er det som er baksiden av vennskap med helsepersonell: før du vet ordet av det, er jentekveldene deres forvandlet til en medisinsk-inngrepskveld.

Først prøver liksom begge to å presse ut tornen, men så finner de ut at de må GRAVE DEN UT! Med en NÅL!!

Så, her sitter jeg da, puster laaaangsomt inn og ut med magen (heldigvis mye erfaring med dette, pga. årevis med drama- og yogatimer) for å prøve å holde unna panikken over NÅLA i fingeren. Også uttaler Astrid, som styrer nevnte nål, at hun "har det kjempegøy, og kunne gjort dette HELE dagen!" Lol.

Etter både graving og bønn, så kom heldigvis hele greia ut. Var sykt glad for å kunne bøye fingeren igjen!

Men. Det er tydeligvis ikke meninga at livet mitt skal være en rolig affære, for tror dere ikke jeg og har opplevd noe enda mer dramatisk!?

Da jeg fjernet maskara fra øyet mitt, greide jeg nemlig, på en eller annen måte, å få kjempesterkt munnskyllevann inn i øyet!!! 

Det var evig vondt, sånn, på nivå med vepsestikk!

Så, jeg skyller altså øyet frenetisk med vann. Imens lurer jeg på om øyet kommer til å få varige men. Hva om deler av det bare etser vekk?? 

Det hadde faktisk vært litt krise, å hatt et halvt høyre øye. Jeg måtte gått med solbriller hele tida, og så ville folk trodd jeg var overlegen, og, ja, det hadde bare ikke vært positivt for the social life i det hele tatt.

Det sto ikke noe på etiketten, til munnskyllevannet, om hva man skulle gjøre hvis man fikk det i øyet. Visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke dette. At det ikke var farlig? At det ikke en gang var en tiltenkt risiko?

Så. Jeg må si at det var noen superskumle millisekunder, da jeg skulle reise meg opp fra vasken, og så inspisere øyet i speilet. Ville det fortsatt være noe øye der??? 

Heldigvis kan jeg unngå solbriller 24/7 helt ennå, for øyet hadde ingen synlige skader. Takk og LOV! Etter ei stund slutta det å gjøre vondt og!

De siste to dagene har forresten tilværelsen fortont seg dramafritt, det må jeg legge til.

Eller nei! Ble fanga i tidenes regnskur i dag. Vi snakker max styrke i dusjen type regn! Det varte ikke så lenge, men var kliss klass etterpå. Sånn, i den grad at jeg merka at forbipasserende sendte meg medlidende blikk. Ha ha.

Men vet dere hva, nå må jeg legge meg. Tar på å ha et så dramatisk liv, vet dere =)

Snakkes!