Hjemme Alene 1

Først var jeg litt sånn seriøst, har jeg ingen planer? Det er jo FREDAG. Og så innså jeg...at jeg ikke hadde noen planer! Og det var FREDAG!

Fordi faktisk så elsker jeg å være alene med meg selv. Jeg vet ikke om det kanskje er en "jeg-var-en-gang-et-enebarn" greie. Eller om det er fordi jeg er et så underholdende menneske at jeg til og med kan underholde meg selv.

Jeg har i ihvertfall bakt cookies. Og lest bøker. Og sett på "Ringer". ("The Lying Game" for voksne. Nesten like gøy). Og nå hører jeg på lovsang og blogger. Det er liksom bare meg og tankene mine, og det er egentlig ganske fint. Vet dere hva jeg har tenkt på i det siste? Meningen med livet mitt. Som egentlig ikke er å få flest mulig kjoler i løpet av kortest mulig tid. Selv om du skulle nesten tro det om du tar en titt på klesskapet mitt.

Jeg har 32 nå. Vet egentlig ikke om jeg skal være veldig flau eller veldig stolt.

Men. Vi leter alle etter en mening, gjør vi ikke?

Siden jeg er en little christian lady, så tror jeg at meningen med livet er å følge Jesus. Og vet dere hva? Det er faktisk ganske så fantastisk. Å vite at det finnes en Gud som elsker deg betingelsesløst og har en plan for ditt liv.

Bare å tenke på det bittelittebitt gjør meg supersuperhappy.

Men men men. Det jeg har innsett, er at jeg ikke alltid lever som om det er meningen med livet mitt. Ved å bare...bruke utrolig mye energi på ting som egentlig er forgjengelige. Som, jeg vet ikke, skoshopping. Tenke på meg selv. Tenke på eksamen. Bekymre meg over eksamen. Se på TV-serier jeg syntes er halveis gøye. Tenke på/spise cupcakes.

Og det er jo ikke slik at det er noe galt med dette. Og jeg kommer aldri til å slutte å tenke på cupcakes. Med mindre jeg blir hjernevasket, som Jason Bourne eller noe*.

Men du blir alltid sulten på nye cupcakes, ikke sant?

Fokus. Det er det jeg øver meg på. Litt mer fokus på det som betyr aller aller mest.

Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.
                             - Joh. 4, 14. 

Cheers og god helg =)

P.S. og bare så det er HELT KLART: sko er fortsatt VELDIG viktig for meg.

*vet ikke helt hvor Jason Bourne passer inn i alt dette her. Jeg tror jeg bare er påvirket av broren min, som stadig snakker om filmen.

Weddings; part three

Jeg må bare på forhånd beklage. For at jeg for tredje gang denne måneden tar opp det å-så-hette-temaet bryllup

Selv om det er jo ikke akkurat min feil at ekteskapsliknende ting skjer rundt meg sånn omtrent konstant. 

I tillegg er bryllup en fin ting. Fin fin fin. So why say sorry? 

Det første ekteskapsliknende som skjedde, var at min samboer Anne Marie ble forlovet med kjæresten sin Ruben! OG SÅ ble min andre samboer, Hanne, forlovet med sin kjæreste, Hans!

Seriøst, du skulle tro det var noe som gikk eller noe...watch out for bryllupsfeber, liksom. Mer smittsomt enn svineinfluensa. De første tegnene er svetting, nervøsitet og hyppige gullsmedbesøk. Kan føre til livslang forpliktelse til et annet menneske...

Uansett, begge ovennevnte par er jo mine Kjære Gode Venner og jeg er bare SÅ glad på deres vegne!!! Og siden jeg selvsagt også er deres Kjære Gode Venn er jeg mer enn villig til å bistå med hjelp under bryllupsplanleggingen. For eksempel ved, hm, la meg bare si det første jeg kommer på nå, sånn helt tilfeldig...bryllupskakeutvelgelsen. Er tross alt litt vanskelig, å skulle ta den avgjørelsen bare to personer liksom. 

Derfor, Kjære Gode Venner, jeg blir gjerne med på alle slags kakesmakinger dere har behov for. OG dere kan godt gi meg vetorett, hvis det vil hjelpe. 

Som dere ser er det å være en støttende venn ekstremt viktig for meg. 

For å komme oss videre, til neste bryllupsting, så giftet min Tante Eli seg på lørdag!! Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har ekstremt stor slekt. Mamma har i alt syv søsken, og yngstejenta Eli er bare fire år eldre enn meg. 

Eli ble da følgelig mitt store idol i barndommen. Og hun var alltid veldig snill med meg og de andre kusinene mine, selv om vi pleide å fotfølge henne, spørre henne ut om livet hennes i det uvinnelige, ransake rommet hennes osv. 

Og, nå har hun altså funnet seg en kjempegrei mann, Kjetil, og de hadde en kjempefin seremoni og Eli var kjempevakker brud og det hele var bare utrolig flott. Og nå har jeg ikke bare en 26 år gammel tante, men også en 26 år gammel onkel!

OG, brødrene mine, som altså er musikalske supastars, om dere ikke har fått det med dere, sang "Hjerteknuser" under festen. De fikk stående applaus, og jeg var så så stolt.

Faktisk så insisterte først yngstemann, Paul, på å synge "Finn Bikkjen" av Casiokids. Men det la han fra seg. Heldigvis. Jeg mener, det er vel en fin sang det og, men den kan kanskje ikke sies å omhandle kjærlighet like direkte som "Hjerteknuser".

Med mindre du overtolker den til døde, og sier at "bikkjen" er kjærligheten. Eller noe sånt.

Forresten så skal jeg ikke i bryllup igjen før i juni, så nå kan det være det blir en stund til jeg skriver om temaet igjen.

Eller. Vent nå litt. Jeg skal fra høsten av bo sammen med ikke en, men to potensielle bridezillas. I ett år.

Så da tror jeg at jeg må komme med en liten advarsel. Som er at temaet bryllup nok muligens vil bli berørt bittelitt mer i løpet av det kommende skoleåret.

Spesielt hvis jeg får vetorett på brudekakevalgene. 

Hilsen,

Bryllupsgjesten 

See you in my dreams my love

I dag morges banka Anne Marie på døra mi.

"Kom inn," sa jeg.
"Ehm, hei, har du noen tamponger?" spurte hun.
"Ja," sa jeg, og slengte henne en boks med blå ob. "Her!".

Så satt jeg meg opp i senga, og la merke til Kristine...som lå i den andre enden av senga mi.

"Har du sovet her i hele natt?" spurte jeg.
"Ja," sa Kristine søvnig. "Det var så bråkete der jeg skulle sove..." "Vel, dette er jo liksom min seng..." sa jeg, litt indignert. Kristine kunne i det minste ha spurt meg først. Og plutselig var Astrid der og. Og Hanne. Og Cecilie! Det var fint å være samlet, men samtidig...så var det litt tidlig på morgenen...

"Klokka er bare halv åtte, og dere vet at det er en time til jeg må stå opp og dra på jobb...var det virkelig nødvendig å vekke meg?" spurte jeg.

Da jeg våknet, en time senere, av det som selvfølgelig bare hadde vært en drøm, måtte jeg smile. Det var koselig å se jentene mine igjen, selv i drømme...

Det som var rart, var at Anne Marie også hadde drømt om oss!!!


Jeg vet ikke hva det betyr, at vi må møtes snart? At det er bråkete utenfor huset til Kristine? At Anne Marie...har problemer med å skaffe seg tamponger? (Jeg kan sende deg noen i så fall?)

Og jeg vil virkelig ikke vite hva Anne Marie sin drøm betydde, for den endte med at Kristine og meg ble drept... Selv om Anne Marie tok hevn og drepte våre mordere, så hun er i det minste en god venn!

Å møtes igjen i august, blir uansett utrolig fint. Det er tross alt mye som har skjedd denne sommeren...

Love ya girls <3

Baking og bryllup: del 2

På lørdag var jeg altså i bryllup. Det var like fantastisk som jeg trodde det skulle bli. Om ikke mer. Love was all around. Og bruden Camilla var kjempevakker, en skikkelig prinsesse.

For å gjenta det jeg skrev sist fredag; er det noe finere enn å se to mennesker velge å leve livet sammen?

Noe annet jeg elsker med bryllup, er at du har lov til å pynte deg massemasse. Så sant du ikke går i hvitt ;)

Jeg fikk ordna og krølla håret hos frisøren. Fordi. Håret mitt er litt kjedelig. Som mange retthårede jenter har jeg alltid elsket krøller. Jeg hadde faktisk ikke noe lyst til å vaske håret igjen og la håret mitt bli sitt vanlige jeg igjen. Jeg vurderte nesten å bare droppe det. Overleve på tørrsjampo resten av livet, liksom.

Bare egentlig ikke. For det hadde vært ekkelt. Og jeg tror ikke at det blir like fint som Camilla Phil sitt på den reklamen.

Det var i hvertfall utrolig gøy å være samlet og feire Camilla og hennes mann Eriks spesielle dag.

Og gøy at det nok blir flere bryllup de kommende årene. Siden vi plutselig har blitt Ganske Så Voksne, og folk har begynt å forlove og gifte seg.

Seriøst, det er litt rart.

Jeg mener, det er vel ikke så lenge siden vi var fjortiser og lekte nødt eller sannhet?

Selv om noen ganger leker vi fortsatt nødt eller sannhet. Og ut fra følgende bilde å dømme er vi ennå ikke helt kommet forbi fjortisstadiet....

Så vi er kanskje ikke helt voksne ennå.

Det er det jeg elsker med å være i tjueårene. Du er liksom voksen nok til å bo for deg selv og ta dine egne avgjørelser. Men samtidig er du ennå såpass ung at det er sosialt akseptert å være litt, du vet, barnslig. 

Men det slutter man kanskje aldri med å være?

En annen ting er at jeg tydeligvis fortsatt ikke er så gammel at jeg ikke lager totalt kaos på kjøkkenet når jeg laget mat. På onsdag skulle jeg nemlig lage disse kokoscupcaksene. Og sluttresultatet ble altså meget bra.

Men før jeg nådde så langt greide jeg å sprute ut fløte på halve kjøkkenet.

Og i går skulle jeg lage sjokoladekake. Og da sprutet jeg kakerøre over hele kjøkkenet.

Og hvis du nå tenker at jeg heller ikke er gammel nok til å innse at man ikke kan spise kake hver dag, så har du kanskje rett...men til mitt forsvar så hadde jeg besøk begge dagene, og man må tross alt lage noe godt til sine gjester!

Selv om enkelte av gjestene mine egentlig hadde godteløfte, men ble korrupert av kakebordet. Og det er kanskje dumt. Så jeg vurderer om jeg skal begynne å servere sunnere ting. Det er jo litt trist om halvparten av vennene mine utvikler diabetes fordi jeg pusher på dem cupcakes hele tida.

Cheers <3

Baking og bryllup

Det er bra å drømme stort og ha tro på seg selv. Men samtidig...så må du innse dine egne personlige begrensninger.

Hvilket er grunnen til at jeg ikke skal følge min barndomsplan om å bli porselensdukkefikser.

Det er også grunnen til at jeg har gitt opp å bake kakene på passion for baking. Og alle frostingene med eggehviter i.

Kilde: http://www.passionforbaking.com

Disse cupcaksene, derimot. De ble faktisk suksessfulle. Om jeg skal si det selv. Frostinger er av melis og smør, det slår aldri feil. Og de er glutenfri, så du kan bake de til alle dine cølikilidende venner!

Kjøkkenet, derimot, så ikke like bra ut etter min like bakesession. Vi snakker totalt bombeliknende område. Det kom også masse mystisk røyk fra kjøkkenmaskinen. Og ting brente seg i mikroen, flere ganger. Og alt jeg kokte kokte over. I ekstrem grad. Egentlig koker ting alltid over når jeg lager mat. Det er fordi jeg er utålmodig og tar på veldig høy varme.

I tillegg har vi fått veldig mange nye elektriske artikler i det siste, så det å skulle skru på ovnen ble et prosjekt i seg selv. Og jeg holdt også på å lage middag samtidig. (Det var det som kokte over. Hvis du lurte.) OG jeg hadde lovssangsstund. Og streamet tv-serier.

Men det var fint. Jeg bare liker best å gjøre flere ting på en gang.

Cupcaksene var foressten til utdrikningslaget til venninna mi, Camilla. Dette var altså mitt første utdrikningslag, og det var kjempegøy å oppleve. OG i morgen skal jeg faktisk i bryllup til Camilla og hennes kommende ektemann, Erik!!! Det blir mitt første vennebryllup, så jeg gleder meg veldig mye.

Unnskyld meg hvis jeg er veldig klisjefull nå, men finnes det noe vakrere enn to mennesker som har valgt å forplikte seg til å elske hverandre resten av deres liv? Sukk.

Pluss, du vet, det er kaker. Og kjoler. Og kaker. Og KJOLER. Dobbelsukk.

Sist gang jeg var i bryllup var da tanten min giftet seg. Da begynte jeg faktisk å planlegge mitt eget fremtidige bryllup. For eksempel så skulle jeg ha en million gjester. Eller tusen. (Tall har aldri vært min sterke side). Og vi skulle ha nudler til forrett. Og taco til hovedrett.

Jeg var syv på dette tidspunktet, bare så det er sagt.

Uansett, vi får se om jeg legger noen nye type planer i morgen, da.

Eller kanskje jeg bør finne en brudgom først...

Muligens.

Cheers <3