O jul med din glede

Idag ble julefreden i stua en smule forstyrret, takket være Potifar, som brakte med seg inn en levende spissmus. Dette resulterte i en hel masse kaos; Potifar jaktet på musa, Paul og pappa jaktet på Potifar, og jeg lå i sofaen og ba dem redde den stakkars musa.

Akkurat nå er nevnte mus sporløst forsvunnet, og Potifar går rundt i konstant jagermodus. 

Ellers har vi det veldig fint, da. Foreldrene mine har tatt frem dansemovesene sine på første gang på tjue år, søsknene mine beskylder hverandre for å være antikrist under monopolspilling, og det er et høyt nivå av faceraping. Vi har også våre SYV - jeg gjentar, SYV - slag å gomle på. Pluss karamellene og marsjipanen vår. Det er jul, med andre ord. 

Julaften ble kjempekoselig, ribba var gode og gavene fine. Jeg vet jeg på en måte er "voksen" nå og muligens burde si at de ikke betyr noe for meg, men sannheten er at jeg elsker julegaver. 

Overraskende nok var det ingen som gav meg den Jesus-julegenseren jeg viste bilde av i sist innlegg?? Men jeg har prøvd å huske på the reason for the season uansett. Jeg personlig har jo altså hørt juleevangeliet omtrent hundre ganger*. Jeg har til og med spilt det ut, i kirka, en hel rekke ganger. Jeg fikk nesten alltid rollen som Maria. Et år spilte jeg Josef, da, mens venninnen min Cathrine spilte et tre...

Uansett, det kan være lett å glemme mirakelet i det hele, når du har hørt juleevangeliet så mange ganger. Men for meg, som tror på Gud, er det nettopp et mirakel denne historien forteller om. Gud kom med en redning til vår ødelagte, syke jord, fordi han, tross i hvor mye vi har ødelagt ting til her nede, elsker oss.

 link: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=2893072292536&set=a.2360684583176.2141087.1432154030&type=1&theater
Selv ikke mordersk katt eller en spissmus på ville veier kan ødelegge gleden min over det.

*utregningen er en blanding av sannsynlighetsregning og vill gjetning, med særlig vekt på sistenevnte...

Home for christmas

Utsnitt fra virkelige samtaler som faktisk har funnet sted de siste dagene:

Tilfeldige personer: er det ikke deilig å ha studiefri?
Meg: Ja! (pause, hvor sannheten innhenter meg.) Faktisk så har jeg ikke ferie ennå?

En liten innlevering står altså imellom undertegnede og juleferien. Jeg vet, det er supertrist! Men, jeg er tross alt hjemme i Kristiansand. Peisen er tent, og Potifar ligger ved min side. Jeg kan til og med ta en lesepause i boblebadet, om det er ønskelig.

Potifar og meg har et VELDIG DYPT bånd. Han pleier for eksempel å vekke meg om morgenen. Eller banke febrilsk på døren, hvis den er lukket. Han vil også alltid være med meg på do, men det får han ikke lov til. Han angriper meg også ganske sjeldent.

Potifar er en katt, forresten.

Det eneste som mangler nå er egentlig kaffe. Fordi, surprise, surprise, min lille koffeinflørt holder muligens på å utvikle seg til å bli en mer varig greie. MEN, foreldrene mine har bare en kjempeavansert kaffemaskin av den typen baristaer bruker. De ler rått av Nespresso, og syntes det er herlig å bruke 15 minutter på å skumme melk.  Jeg, derimot, aner ikke hvordan man bruker maskinen og må derfor vente til noen kommer hjem fra jobb.

Ellers har det kommet (litt) snø! Tatt i betraktning at jeg 1) bor på sørlandet, og 2) vokste delvis opp in America er ikke snø et obligatorisk element i julestemningen min. Men koselig er det!

Når vi snakker om Life in America, jeg fant en link idag på nettet som viste stygge julegensere, og det brakte virkelig tilbake minner altså. Dette er dessverre ikke en overdrivelse, "christmas sweaters" er faktisk en juletradisjon for store og små der borte.

En annen herlig amerikansk juletradisjon var å kjøre rundt den lokale Pepsi-Cola-fabrikken. De pleide å sette ut diverse trefigurer og ha julemusikk i bakgrunnen. Faktisk, takket være min BFF google, fant jeg en link til hele greia her: Pepsi-Cola!

Merkelig nok ser foreldrene mine ut til å foretrekke norsk jul? I år har vi faktisk tatt helt av, takket være at lillebroren min Paul insisterte på syv slag kaker. Istedenfor å for eksempel forklare for ham at dette er 2011 og de fleste opererer med "tre slag", syntes mamma dette var en strålende ide`. Mamma har forøvrig for vane å bli litt vel "kreativ" når hun baker kaketypeting, men hun fikk hun heldigvis hjelp av mormor. Så nå er mitt eneste problem å ikke spise opp alle kakene våre før jul. En gjentakelse av sjokoladekaramellepisoden fra 09 hadde liksom ikke vært helt optimalt.

Ellers så prøver jeg, midt i alle julebord og pepperkakepyntesesjonene, å huske på hva jula egentlig handler om. Så jeg vurderer å kjøpe følgende julegenser, som en påminner både til meg selv og mine medmennesker

 God jul =)

Celebrity Spottings

Vet dere hva?

Bergen er FULL av kjendiser.

For det første så har vi Edvard Grieg. Han er død, sier kanskje du. Vel, mulig det, men jeg går forbi statuen hans hver eneste dag.

Jeg så også en gutt som lignet veldig på Taylor Lautner en gang.

Men fredag, altså, det overgikk faktisk selv dette. Jeg satt nemlig på TGI og spiste lunsj sammen med noen venninner fra jussen.

Og da, da dukket ELSE KÅSS FURUSETH og SIGRID BONDE TUSVIK opp utenfor!!!!

Som dere ser er jeg bittelitt begeistret for dem begge. Gange supermasse.Faktisk så hadde jeg  lyst til å stalke dem gjennom Bergen sentrum. Men så var det ingen som ville gjøre det sammen med meg. Heldigvis sto de veldig lenge rett utenfor vinduet vårt. Det var veldig, veldig gøy å se på dem mens de sto og pratet med vennen deres fra Raske Menn.

Kjendiser har en egen glød, liksom.

Pluss at det var ELSE og SIGRID!!!
Senere den dagen fant Astrid, Kristine og meg ut at vi skulle dra på Humorgallaen i Grieghallen. Hvor altså godeste Else og Sigrid skulle delta. Det var kjempemorsomt. Det passet også inn i Kristine og meg sin plan om å bli mer kulturelle.

Inntill fredag hadde planen gått ut på å planlegge å se "Gjengangerne", men aldri faktisk gjøre det, så det var fint å få fremgang.

Lørdag var og veldig gøy, for da dro Astrid og meg på julebord i Bergenskirken. Vi kom for sent, for Astrid fikk en hårkrise. Men det gikk bra. Vi spiste ribbe og hadde morsom underholdning og danset og møtte masse koselige mennesker.

Nå kom jeg på noe annet om kjendiser, nemlig at lillebroren min faktisk er en. Ish. Han er med på Kaptein Sabeltann på barneTV. Noen ganger har han replikker, og det er STOR STAS for storesøster.

Ellers så er det jo faktisk advent, leiligheten er pyntet og pepperkakene skal bakes en eller annen gang i fremtiden. Vi har julelys i trappa og Michael Buble som bakgrunnsmusikk. Ok, det hørtes litt for idyllisk ut, men det er faktisk mitt liv akkurat nå.

Adventsklemmer =)

Den unge Acers lidelser

Min kjære, bittelitt førsømte blogg,

Her er min unnskyldning for nevnte forsømmelse: Acerboy (dataen) er syk. Veldig, veldig syk. Han er døende faktisk. Jeg har til og med bestemt meg for å erstatte ham, hvilket egentlig er litt trist. Fordi det er dyrt og jeg er fattig. Også har Acerboy og meg tross alt har veldig mange gode minner sammen.

Et av Acerboys MANGE symptomer er at det ikke går ann å legge inn nye bilder på ham. Hvilket er grunnen til at dette blogginnleggets bilder er sponset av google.

Selv er jeg derimot høyst frisk. Det er ikke så rart, for jeg tar VELDIG mange vitaminer. Mest takket være mamma. En av hennes hovedlidenskaper her i livet er å finne vitaminer til meg.

Ellers så har jeg og Kristine vært på studietur med jussnavigatørene til Oslo. Og besøkt alt fra NHO til en politiadvokat til gatejuristen. Pluss shoppet. Og fryst. Det var VELDIG kaldt der.

For å illustrere Osloturen med et BILDE, så har jeg funnet frem et outfitbilde anno 2005. Fra Oslo, altså.

Pluss at på dette bilde har jeg på meg 15 år gamle Malenes favorittklær. For det første: SKJERFET. Alle utenom meg hatet det faktisk. Det var kjøpt i en bruktbutikk, og var på en måte ganske fullt av andre menneskers støv. Så har vi mitt ELSKEDE miniskjørt. Det var bare meg som elsket det egentlig. Mamma og pappa mente det var litt for mini.

Story of my life.

Det er fint å være 21 år og være herre over egen skjørtelengde.

Hele den posinga midt i Karl Johan skal jeg ikke kommentere en gang, for det gjør jeg beklageligvis enda.

Ellers så har jeg skrevet to arbeidsgruppeoppgaver og lært veldig mye om inhabilitet. Egentlig har jeg lært veldig mye generelt. Jeg mener, før jeg begynte med forvaltningsrett visste jeg ikke hva forvaltningen var en gang.

 

Boka mi. Som, du vet, absolutt kunne vært freshere. Jeg mener, greit nok at bygget er grått, men vi lever i det 21. århundre, hva med å photoshoppe inn litt blå himmel?

Jeg har også lest en annen bok. Den var fantastisk. Den handler om kjærlighet og krig og det høres litt klisjeaktig ut, men den var bare så utrolig velskrevet. Og den kan lånes på biblioteket. Som btw er i samme gate som min. Som faktisk er oppfyllelsen av en av mine livsdrømmer.

Vet dere hva, nå skriver jeg på dataen til Astrid. Og nå skal jeg levere den tilbake, for hun skal se "Greys Anatomy". 

Sunshine in november

Nå er det kanskje to uker siden jeg brukte støvlene mine? Jeg tror det er en høstrekord. Dette gjør meg veldig lykkelig. Det er fint å huske hvordan sola ser ut, liksom.

 Noe annet som - faktisk - gjør meg lykkelig er at vi begynte med undervisning i forvaltningsrett idag. Jeg mener, fri er fint og sånn, men du blir litt lei på en måte?


En ting jeg gjorde i min lille friperiode var å lage veldig mye mat.

Til slutt begynte jeg å lage hjemmelagde versjoner av ting man ikke pleier å lage hjemmelagde versjoner av. Som bagels. De ble så rare at jeg tok et bilde av dem, faktisk.

En annen dag kjøpte Hanne og meg en hel kylling på Meny. Vi døpte henne Gunvor Matilda. Så lagde jeg kyllingpai til kollektivet mitt. Fordi noen ganger så er jeg faktsik en ganske bra roomie.

Jeg har jobbet også, da. En ting med min jobb er at jeg alltid ender opp med å bli sendt til Knarvik and beyond. Jeg vet ikke hvorfor, bortsett fra at det muligens er et tegn på noe? Sist gang var jeg faktisk et sted som het Ikenberget. Jeg har nevnt dette til bergensere for å vise hvor lokalkjent jeg er, men det er ingen som har hørt om det.

Uansett, nå har vi som sagt begynt med forvaltningsrett og jeg har dermed blitt en ordentlig jusstudent og ikke bare en person som tar ex fac. Jeg har også oppført meg som en skikkelig jusstudent ved å løpe inn i forelsningssalen så snart klassen før oss kom ut. Men det er fordi alle har begynt å møte opp på forelsningene, og det er faktisk ikke nok plasser til alle.

Jeg hadde faktisk en drøm om foreleseren vår, før jeg møtte ham liksom, hvor han 1) kunne navnet mitt, 2) derfor kjeftet på meg fordi jeg bråkte, og 3) deretter brukte hele timen på å snakke om hvordan han tidligere hadde mistet undervisningsretten fordi han var en så dårlig foreleser. Så reiste dekanen, som var i salen for å observere, seg, og sa at han kanskje kunne begynne å undervise snart. Pluss at han, 4) hadde en veldig rar hatt på seg.

Men det var altså bare en drøm. I virkeligheten så var foreleseren vår flink og hyggelig og vi lærte faktisk ganske mye. Han hadde heller ingen hatt på seg. Selv om det hadde vært litt gøy.

Nå skal jeg spise restene av bringebærpaien jeg lagde på lørdag. Hvis du tenker at jeg går gjennom en paiperiode så har du veldig rett. Dette er muligens en slags underbevisst protest mot lavkarbo. Selv om lavkarbo er jo bare awesome. Det legitimerer innkjøpene mine av Tine smør, nemlig.

- Malene

Paris

Fredag sist uke dro jeg til Paris for å besøke venninnen min, Lauren. Fordi, vel, hvis du kjenner noen som bor i Paris og du har en måneds studiefri er det faktisk obligatorisk å besøke nevnte person.

Lauren og meg går way back. VG2 på katta, liksom.

Lauren, Hanne, og meg. The trio, liksom. Synd Hanne prioriterte å lære å redde livet til andre mennesker fremfor å henge med oss i Paris! 

Og vi er still going strong

Jeg hadde aldri vært i Paris før, og jeg må si jeg ble veldig fascinert av denne vakre, vakre byen. Alt er på en måte ganske usystematisk og rotete Jeg vet det er den type ting som pleier å irritere folk, men jeg er litt rar, så jeg syntes slike ting er sjarmerende.

For eksempel, bilene kjører hele tida på rødt lys. Og på inngangskontoret til selveste Eiffeltårnet er bare to av tre kontorer bemannet, på tross av at køen er kjempelang.

I køen til Eiffeltårnet


Og, alle er så velkledde. Guttene går med skjerf og de små barna med ballerinasko. Også røyker alle, da. Men det er jo på en måte ikke fullt så sjarmerende?

Uansett, med Lauren som personlig reiseguide fikk jeg sett både Eiffeltårnet, Sacre Coeur, og Notre Dame!

Av en eller annen grunn trodde både Lauren og meg at ringeren i Notre Dame bodde i Sacre Coer?Men han bor jo i Notre Dame! Jeg tror jeg så han der. Kanskje.

Ellers så gikk vi rundt og, du vet, så på livet. Spiste pain au chocolat.

Carb heaven <3

Så shoppet vi selvfølgelig litt. Montmartre var et veldig bra shoppested, masse kule vintagebutikker. Det var og  masse koselige små restauranter der. Og vi gikk oss bittelitt vill der - men bare på en koselig måte!

En annen ting vi gjorde var å sykle. Det er et eget felt på veien som er reservert for sykler. Og busser. De skal dele, liksom. Men noen steder var det ikke noen sånne felt, så da bare sykler alle der hvor bilene kjører. Men det er fint, altså. Som en person uten lappen har jeg aldri følt meg så inkludert i trafikkbildet før.

Den siste dagen skulle Lauren til legen for å sjekke at hun ikke hadde en smittsom canadisk sykdom som kunne være en fare for den franske befolkning eller noe sånt. Alle må visst gjennom en helsesjekk før de får endelig visum!?

Jeg skulle egentlig på Louvre, men så shoppet jeg heller. Og så tok jeg metroen helt alene. Siden jeg tross alt har sett "Taken" passet jeg selvsagt på å, du vet, ikke bli kjent med noen tvilsomme franskmenn. Så dro jeg til flyplassen og tok metroen ennå mer alene. Den tok litt lengre tid enn jeg trodde, men jeg rakk akkurat flyet mitt. Da jeg landet i Amsterdam kom jeg nesten for sent til gaten min. Men det var på grunn av en svært legitim grunn: jeg måtte kjøpe en frappuchino fra Starbucks før dro videre. Hvis jeg hadde mistet flyet hadde det faktisk ikke vært min skyld, det hadde vært CEOene i Starbucks. Som av en eller annen teit grunn ikke forstår at vi må få Starbucks til Norge veldig snart!!!

Ok, nå har jeg visst kommet til veis ende på min lille reisebeskrivelse. Som konklusjon må jeg bare si at jeg hadde det kjempebra, det var utrolig koselig å se Lauren igjen, og at jeg savner pain au chocolat. (Og Starbucks.)

Au revoir

Early bird confessions

Idag ringte vekkerklokka 05:45.
True story.

Slik er det å være karrierekvinne.

Eksempel på annen karrierekvinne i farten: Celina Midelfart. Kjenner meg virkelig igjen i henne, altså, vi er omtrent den samme personen. Ish.

Ja, du hørte riktig, jeg har fått meg jobb!? Som sisteleddsmarkedsfører hos et firma som heter Frecsh Thinking. Hvilket altså innebærer at jeg markedsfører. I, ehm, siste ledd. Out on the streets, liksom. Så på fredag dro jeg til Frekkhaug (det er en time med buss faktisk. På ei øy. De har en annen dialekt, liksom, så langt borte er det.) og delte ut smaksprøver på kyllingklubber på Rema 1000. Det var kjempekoselig! Og det var mange som kjøpte produktet, så det var gøy.

I dag jobbet jeg for Skyss (busselskapet). Jeg har en sånn gul vest det står "spør meg!" på. Så da blir jeg spurt. Om alt. For eksempel hvor jeg har kjøpt skoene mine. Eller hva man bør kjøpe til kjæresten sin fra Norge. (mine tips: 1.jewlery`s international 2.norweigan melkesjokolade!) Pluss litt om når bussen går. Og arbeidstiden min var altså fra halv syv til ni.

Grunnen til at jeg jobber og ikke leser er fordi jeg har en måneds ferie fra og med i dag! Grunnen til dette er veldig mystisk.

Nei, egentlig ikke. Vi hadde jo eksamen på fredag (som gikk bra. Tror jeg!) i ex fac, og så er det bare ex phil frem til forvaltningsretten begynner i november. Og ex phil tok jeg i fjor, så da er det altså fri!!!

Det er skikkelig rart å ha ferie i oktober. Det er regn ute, liksom. Vel, det er det i juli og, men uansett.

Skolefri er fint, da. Jeg skal jobbe litt, lese litt forvaltningsrett, dra hjem litt, reise til PARIS litt, og, jeg vet ikke, henge i leiligheten og lage mat? Å henge i leiligheten og lage mat er en av favorittingene mine å gjøre. Det er rart egentlig. Jeg mener, dette er det 21. århundre, vi kvinner er frigjorte fra kjøkkenet og kan, i praksis, ta over verden. Eller i alle fall Norge.

Og så sitter jeg og leser bakeblogger på lesesalen.

Jeg gjør det, faktisk.

Men, akkurat nå hører jeg på "Better together" av Jack Johnson og har masse stearinlys og har tatt på ovnen og det er faktisk ekstremt koselig i leiligheten. Bortsett fra rotet. Men det skal jeg rydde etterpå. Because I am a housewife now. Appearently.

Bortsett fra at jeg er jo faktisk karrierekvinne også. Balanserer familieliv og jobb, rett og slett. Selv om jeg har jo teknisk sett ingen mann og barn og dermed bare meg selv å, du vet, balansere. Men det er jo litt det, da. Og jeg har faktisk planer om å kjøpe meg en plante. Pluss at jeg adopterte et barn fra Honduras i drømmen min i går natt, og det var altså en veldig livaktig drøm.

Men nå må jeg seriøst rydde altså. Og kanskje bake ei gulrotkake?

 

Overraskelser: katter, fjellturer, og store kanelbollemengder

På lørdag fikk vi uventet besøk. Av en katt. Han bare klatret inn av vinduet.
Tatt i betraktning at vi bor i femte - og øverste - etasje er dette ganske imponerende. Vi var litt sånn "ehm, hva skal vi gjøre nå?" Katten, derimot, var ikke like bekymret.
Så, etter kanskje en time bare forsvant den.

Igjen, vi bor i femte etasje.

Du er enig i at dette mest sannsynlig var en spøkelseskatt, ikke sant?

Men, for å skifte tema: min kjære venninne og roomie Kristine hadde 21-årsdag i går!!! Hvilket betydde at vi gjorde en hel mengde koselige ting. Som å gå på cafe. Og ha tacograteng. Og dra på Acnebutikken. Og lagde kanelboller. Det skulle være 20, men det ble altså over 40...Det er ikke noe galt med øyet mitt, mamma, jeg skulle bare ta vekk de røde øynene også tok kamerat på en måte bare vekk ett av dem?
Se her, totalt normale øyne. Ish.

Anyways,hvis det er noen som vil ha ei kanelbolle er det bare å gi en lyd...

Venninnen min Hanne Kristine hadde faktisk også bursdag i går! Hanne bor i Trondheim og går på medisinsstudiet, så hun er VELDIG smart. Hun er også veldig morsom og kul og pen. (Men hun har kjæreste, så dette er ikke en kontaktannonse.) (Selv om kanskje jeg burde begynne med det her? Med single folk, da.) (Eller kanskje ikke.)

Hanne og meg i Jeriko, 2008

En gang i fremtiden vil livet til Hanne bli akkurat som i "Grey`s Anatomy"!!! Fordi hun går på medisin, liksom. Jeg syntes dette er veldig kult. Hanne sier at hun ikke tror livet hennes kommer til å bli akkurat som "Grey`s Anatomy". Og jeg bare "Jo! Du er Meredith! Og jeg er Izzie! Bare uten legegreia, da, men uansett." Hanne bare "okei."

Ellers så har vi har jo faktisk eksamen på fredag da. Men det er utrolig nok ikke noe stress. Dette har muligens sammenheng med at vi bare har ei pensumbok, samt at det bare er bestått/ikke bestått.

Jeg har også vært på fjelltur btw. Men det var IKKE meningen. Jeg skulle bare få litt frisk luft egentlig. Og så sluttet jeg aldri å gå på en måte? Etterhvert var jeg ganske høyt oppe, og så var det et skilt det sto "Fløyen" på.

Og jeg bare "Hæ??? Fløyen???" Bare innvendig, da. Så da var jeg altså på Fløyen. Det var veldig fint, da.
Ellers så er det noen som har sagt til meg at de ikke greier å kommentere på bloggen min? Og jeg bare "vel, jeg skal prøve å fikse opp i det!!" Selv om min versjon av å fikse opp noe på en data involverer 1) bønn til visse høyere makter, 2) vill trykking på ulike knapper, 3) mer bønn.

Så vi får se hva som skjer?

(SENERE: nå virker det?! Vet ikke helt hvem sin fortjeneste det var, min eller Guds. Kanskje resultat av et slags fantastisk samarbeid?)

(ENDA SENERE: men nå virker det ikke??!! Jeg forstår ingenting? Internett er rart.)
Men nå må jeg sove.

Peazze out ;)

Blonde on a budget

Jeg anbefaler egentlig ikke å begynne å skrive humoristiske, nynorske dikt samme med sidemannen din to minutter før forelsesningen begynner. Det er altså en viss fare for å bli så revet med at du ikke merker at forelesningen har begynt igjen. Jeg anbefaler deg heller ikke å rope "mago" veldig høyt under nevnte forelesning.

Jeg gjorde dette fordi jeg ble så begeistret over Kristines forslag om å omskrive "mage" til "mago". Og jeg som sagt ikke hadde lagt merke til at pausen var over?

Hvis du altså går imot mine advarsler og faktisk gjør som meg, så må jeg advare deg med at omtrent halve salen kommer til å snu seg mot deg. Og at gutten som sitter ved siden av sidemannen din kommer til å begynne å le. Og at foreleseren kommer til å legge merke til det, og spørre om det var noe.

Har jeg nevnt at vi er 380 elever i klassen?

Jeg følte vel meg egentlig litt som en viss frøken med samme studievalg som meg selv...Ellers så skrev jeg budsjett i går. Unnskyld meg, men av og til hater jeg å være en Fattig Studenttypeperson. Jeg mener, det er litt trist å vite at du sannsynligvis har et lavere månedsforbruk enn de narkomane på gata som ber deg om penger.

Jeg tror jeg må tvinge meg selv til å være positiv bittelitt. Fordi, tross alt, i en verdenssammenheng er jeg rik. Jeg spiser meg mett hver dag. Jeg har et - forholdsvis - fint sted å bo. Jeg lever i et land med fred. Jeg har gode venner og en fantastisk familie. Pluss at jeg ikke er allergisk mot sjokolade.

Det ville vært virkelig grusomt.

Egentlig tror jeg at å falle inn i den "stakkars meg jeg har ingen penger" greia er en utrolig dum vei å gå.

Jeg tror den gode veien å gå er å stole på Gud, vår forsørger.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?

27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!

31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?' 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Life of the Serious Student

Denne uka har jeg blitt en Seriøs Student igjen. Og det var kanskje like greit. Man kan jo ikke dra på shopping i ukedagene i all evighet, liksom.

På torsdag satt jeg faktisk helt til halv syv. Eller ti på halv syv, men uansett. Bare at jeg kom klokka tolv og begynte å lese ett, så da er det på en måte ikke like imponerende?

Selv om på mandag greide jeg nesten ikke lese noe, for jeg var så sykt trøtt. Og siden jeg er, vel, meg, ble jeg overbevist om at nevnte trøtthet var symptom på noe farlig.

Som for eksempel en parasittsykdom. Jeg leste nemlig om en dame som hadde det i Woman just, og ble veldig inspirert. Bare ikke på en bra måte.

Så ringte jeg mamma. Fordi det fikser jo alltid alt?

Og mamma bare "Malene, når pleier du å legge deg om kvelden?"

Og jeg bare "Ehm...tolvettish?" Pluss av og til halv to. Men det sa jeg ikke.

I følge mamma så kan man ikke legge seg så sent i ukedagene. Og hun har vel egentlig litt rett?

Eller veldig rett, faktisk. De siste dagene har jeg lagt meg rundt elleve, og den mystiske parasittsykdommen min har forsvunnet sporløst...

Jeg har også fortsatt hele den "leve et sunt og fornuftig liv" greia ved å begynne på yoga. Det er skikkelig gøy. Selv om det var kanskje ikke verdens beste ide å stille seg helt forrerst i rommet på sin andre yogatime? Spesielt ikke når dette var en niva 2 time?

Men jeg kunne noe, da. Også faket jeg en del. Trikset er å puste litt høyt, og ha et intenst blikk. Da får alle de andre inntrykk av at du er en skikkelig seriøst yogaperson. Dessverre går det ikke ann å fake at du for eksempel har bena vridd rundt deg og holder deg selv oppe bare med armene. Så der faila jo skuespilleroppvisningen min litt.

Selv om hele greia med yoga er jo egentlig bare å lytte til kroppen din og gjøre det du føler sånn. Jeg skrev jo sist gang at jeg ikke tror jeg har konkurranseinstinkt. Men jeg tror jeg har det på noen området. For eksempel på yoga.

Jeg er jo altså ikke bare sunn, da. Før noen får feil inntrykk liksom. Vi har jo for eksempel monsterkaka Astrid og meg bakte sist uke. Jeg tror jeg vil vise et bilde av den, faktisk. Men først har vi et bilde av slik den egentlig skulle se ut:

Så har vi bildet av slik den ble:
Men den ble god da, og det er jo det viktigste?
Nå er det faktisk lørdag igjen. Tenk på det, liksom? Og jeg skal snart dra ut, så nå sier jeg so long my blog =)

Back to school

Det er i grunnen litt vanskelig å oppdatere bloggen sin når man ikke har nett i leiligheten. Det kom faktisk en mann og installerte det tirsdag morgen. Men så forsvant det, og det kom noen jenter på døra og de sa at det var de som skulle fått installert nettet den dagen, ikke oss.

Egentlig burde jeg ha forstått det med en gang, tatt i betraktning at installatørmannen faktisk oppgav navnet til de han skulle være hos da han ringte på.

Men jeg fulgte på en måte ikke helt med på hva han sa?

Uansett, nå har vi faktisk fått nett på ordentlig! Og jeg bare wowewiva, I can update my blog liksom. Eller det var ikke det første jeg tenkte.

Det første jeg tenkte var passion for baking!!!!! Søsteren min Silje introduserte meg for dens vidunderlige verden i sommer, og å bake ting og du vet, deretter spise dem, har blitt min nye hobby.
For eksempel så lagde jeg disse deilige cupcakesene til en jentekveld jeg hadde rett før jeg dro tilbake til Bergen. Jeg elsker jentekveld. Jeg tror vi jenter trenger jentekveld. Det er faktisk en tøff verden der ute, og av og til må vi bare trekke oss litt tilbake og spise rosa ting og snakke om gutter. Og mensen. Og p-piller. Og bryllup, siden to av jentene tilstede faktisk var forlovet. Jeg vet, vi er blitt så voksne, det er nesten litt skummelt.

Vi badet også i boblebadet vårt! Og snakket mer om jenteting.
Men, altså, nå er jeg jo ikke i Kristiansand, nå er jeg i Bergen. Aka the land of the rain. Selv om hvis du har noen å gå under paraplyen med er det faktisk ikke så ille =) Pluss at Astrid og meg skal hjernevaske oss selv til å like regn.

Ikke at vi trenger det, for vi er jo faktisk sykt glad i regn allerede!!??

(Det var et eksempel på nevnte hjernevasking foressten!)

Og vi har en ny leilighet. I sentrum! Samme folk, halvparten så mye plass. Good times!

Tatt i betraktning nevnte bakeobsession er det kanskje bra at vi bor i femte etasje og det ikke er heis. Ikea-mennene som kom med møblene våre var ikke så veldig glade da. De prøvde faktisk å få oss til å hjelpe dem med å bære. Selv om vi betalte ganske mye for at de skulle gjøre det? Men jeg burde kanskje ta det som et komplimant at de trodde jeg var sterk nok til å bære senger opp fem etasjer. Jeg greide faktisk å skru sammen denne hylla da. Siden jeg i sommer har hatt flere snekkerkurs for barn på jobb begynner jeg å føle at denne snekringsgreia har blitt et slags tema i livet mitt?

Ellers så har Kristine og jeg begynt på juss! For jeg kom inn, jeg har vel kanskje ikke skrevet det? Skolen vår er iallefall kjempekul, den ser ut som en borg fra Harry Potter og ligger på Dragefjellet. Og selv om alle som hører jeg har begynt på juss forteller meg skrekkhistorier om fetteren til tremenningen deres sin ekskjæreste som fikk nervøst sammenbrudd av karakterpresset tror jeg egentlig at det skal bli skikkelig bra?

Kristine og meg er selvfølgelig også VELDIG opptatte av å passe inn klesmessig. For som kjent kler jo alle seg veldig pent på juss. Det kan jo altså dette bildet for eksempel bevitne.

Ok, her skulle vi faktisk på 80-tallsfest i fadderuka. (Tror aldri Kristine har gått med så "mange" farger på en gang før) Kristine og meg var med på "lille promille", en faddergruppe for de som foretrakk å holde promillen på normalnivå for å si det sånn...det var kjempekoselig, og siden fadderne våre ikke var ravende fulle fikk vi faktisk lært veldig mye om hvordan studiet vil utarte seg.

Denne uka har jeg vært med på ennå ei fadderuka, denne gangen i regi av laget og navigatørene. For hvorfor gjøre det ei uke når du kan gå dobbelt opp, liksom? Det har også vært skikkelig gøy. Vi hadde lag og vårt lag tapte alltid. Men jeg bryr meg ikke, for jeg har ikke konkuransseinstinkt tror jeg? Og vi hadde uansett veldig bra samhold og kom på andreplass i underholdningskonkuranssen. Vi hadde aerobicshow faktisk.

Det er et velkjent faktum at aerobicshow, som så mye annet, blir mye gøyere når du kjører 80-tallsstil. Eller det mener iallefall Astrid og meg. Vi er bare litt triste for at ikke hestehale på sida har kommet tilbake i motebildet.

Men siden jeg som sagt går på juss har jeg jo også kjempemasse skolearbeid!!!!

Eller egentlig ikke. Jeg tar hitill bare ex fac, liksom. Jeg har vært litt på lesesalen, da.

Også har jeg brukt en god del tid på å gjøre andre ting, som å overtale vennene mine til å skulke skolen og deretter dra på shopping. Vi kjøpte altså ikke disse kjolene, da. Siden vi teknisk sett ikke har noen anledning til å bruke dem.

I går var foressten også skikkelig koselig. Da lekte Astrid og meg husmødre. Vi bakte en kake og hørte på the Beatles. Så gikk alle i kollektivet ut og spiste thaimat. Det var første kvelden vi var sammen alle siden vi flytta inn, så veldig kos det!

Å, men nå må jeg avslutte her altså. Jeg må faktisk betale husleie. Og semesteravgift. Så bør jeg kanskje søke om stipend snart. Hadde liksom vært fint å hatt litt mer penger snart. Så skal jeg prøve å ikke bruke alle sammen på kjoler og cafebesøk...

Klemmer =)