Siste nytt fra fronten

Ja, lappen ovenfor er fra meg selv. Hvis dere lurte.

Jeg har eksamensperiode, ok? Alt som får meg til å føle meg bedre, er lov.

Heldigvis, så er jeg så heldig at andre mennesker også muntrer meg opp i denne litt småtunge stund.
For eksempel, i går kom jeg hjem til hjemmelaget pizza og nyvasket leilighet, takket være Astrid! (Ja, jeg har verdens beste samboere!)

Det går greit med lesinga, da. Faktisk begynner jeg å like pengekrav! Det antar jeg at dere forstår godt. Regler om pengefordringer, liksom, det høres jo festlig ut, sant?

Men, tror kanskje jeg er litt underbevisst stressa. I natt drømte jeg at jeg hadde eksamen. Tre ganger.

Første ganga, så fikk vi utdelt matteoppgaver. Siden vi har om penger, liksom. Det var jo TOTALT krise. Kan ikke matte. Sånn, virkelig. Er derfor jeg studerer juss.

Men. I kveld skal jeg virkelig koble ut, for det er julebord med Salt! De pleier å være legendariske, så jeg gleder meg ekstremt mye!

Det var derfor Astrid og meg hadde photoshoot, forresten. For å finne ut av antrekk. Siden jeg har 36 kjoler (litt flaut), har jeg nemlig funnet ut at jeg ikke skal kjøpe ny kjole. Greit å gå med de man har mer enn ei gang, liksom...

Den kjolen jeg endte opp med, var den som var mest innenfor "Gatsby-temaet". Eneste ulempen er at den er veldig lys, så jeg har prøvd lykken med selvbruning.

Fargen viser seg ikke ennå, tror den kommer frem cirka når festen starter. Så det kan jo bli interessant...he he.

Ha ha, dette er litt flaut, men til fjorårets julebord, så tok jeg faktisk spraytan. Til mitt forsvar, så var det veldig billig, bare 250 kroner.

Men det sier vel egentlig litt om kvaliteten, på stedet jeg dro på.

Det var i en kjeller, liksom. Med linoleumsgulv og masse rot. Så sto jeg der i et hjørne. Ble sprayet brun av ei jente på min egen alder, som så ut som om hun var (litt for) stor tilhenger av spraytan selv.

Etterpå, så måtte jeg bare gå rundt og tørke kjempelenge. Alene i kjelleren. Det var litt creepy. Særlig siden det kom masse rare lyder, fra rommet ved siden av.

Jeg ble brun, da.

Men, ok, nå må jeg ordne meg videre. Tar litt tid å forvandle seg til en 20-tallsbabe...

Snakkes ;)

Confessions

Hey world ;)

Da var det eksamensperiode. Igjen. Det er faktisk bittelitt grusomt. Vet det er VELDIG politisk ukorrekt å si dette, men noen ganger skulle jeg ønske jeg heller kunne bli husmor. 

Serr. 

Helga var utrolig fin, da. JussNavigatørene dro på hyttetur til Radøy, så det var kos. Vi snakker pepperkakebaking, bibellesing, bønn, og, ikke minst, prating!

Og, på søndagen, så fant vi ut at vi skulle dra på gudstjeneste, i ei lokal kirke.

Vi var litt sent ute, da, OG det hadde snødd, altså glatte veier. Pluss at vi havna rett bak politiet. Som kjørte i typisk 30. Og vi bare "satser på at det ikke er dåp, og masse folk, og vi kommer brasende inn".

Men det var jo selvfølgelig akkurat det som skjedde.

Ja, ja. En gudstjeneste er vel et av de beste stedene å komme for sent til. Tatt i betraktning hvor sentralt tilgivelsen står i kristendommen. He he.

Kirka vi dro til, var forresten ei statskirke. Jeg er vokst opp i en menighet med flagg (loved it!), og kirka jeg går i nå, har røykmaskin og lysshow. Så. Den norske kirke er faktisk litt eksotisk for meg.

Har ikke helt taket på de opp og ned-greiene, men det var en fin opplevelse å være der. Jeg syntes det er flott, at selv om vi uttrykker oss ulikt, så tror vi på den samme guden!

Etter turen, var det derimot mandag og eksamenslesing. Sukk.

Men, vi har hatt besøk av Ole, vår Hedmarktoppenvenn, så det har vært gøy! Var litt folkehøysskolereunionstemning i grunnen.

Ole er dessuten en veldig bra husgjest. Det som er fint med Den Moderne Mann, er jo at de mestrer både typisk "feminine" og "maskuline" oppgaver. Så, i tillegg til å være generelt underholdende, bakte han boller, lagde middag, og fiksa lampa vår!

Nå er det forresten torsdag, og det har seriøst tatt meg to dager å skrive ferdig dette innlegget. Juss + blogg er ikke en perfekt kombi, gitt.

Og ja, jeg sitter faktisk og blogger i en paljettkjole. Because that`s the way I roll...



Vel, helt seriøst, så er årsaken til begge kjolebildene, at Astrid og meg hadde en liten photoshoot. Mens vi spiste glasur. Vi lagde ikke kake, bare glasur. 

Jeg VET, å bo med venninner er så sykt gøy!

Og nå må jeg nok starte leggeprosessen min...Dere må ha god natt, og de av dere som har eksamen snart, må ha lykke til. Det er fælt mens det står på, men, i motsetning til husmødrene, får vi i hvertfall en skikkelig juleferie etterpå!

Snakkes =)

Tusen tegninger

Hei fine lesere!

For det første: tusen takk for alle gode ord om sist innlegg! Det var en hendelse som berørte meg, og jeg er glad for at mange av dere og lot dere berøre =)

Ha ha, nå føler jeg nesten litt press om å være veldig dyp fremover. Slutte med "idag har jeg tenkt på kjoler og falt ned ei trapp" type innlegg. Slutte med "lol".

Men jeg kan jo ikke slutte med "lol"! Elsker "lol". Selv om jeg tror det, som utrykk, kanskje er litt ut?

Jeg vet ikke? Pleier å være litt treg med å få med meg sånne ting. Er derfor jeg er så glad jeg er venn med Kristine. Hun er veldig oppdatert.

Ellers, så må jeg si at jeg gleder meg så superduperkjempemasse til jul!!!!! Har gradvis trappa opp med julesanger siden oktober, og nå, i november, er egentlig det meste lov.

Altså når det gjelder julesanger, ikke, sånn, at alt generelt i livet er lov...

Ellers, så oppdaga jeg denne sangen i går. Det er jo ikke en julesang, men jeg syntes den var veldig fin. Hørte på den flere ganger, og gråt hver eneste gang. Ikke bare synger de fint, men fedrene deres er ute i krigen!!!

(Vel, jeg antar at de som synger faktisk har foreldre i krigen? Siden pengene går til militærfamilier. Hvis ikke de bare hyra inn noen andre, som liksom var pene og talentfulle nok....)

Jeg fikk mamma til å se på den og, hun bare "har du noe forhold til britiske militære?"

Og jeg bare "neeei..." Og snufset. Fordi jeg gråt. Igjen.

Jeg kjenner jo mange som har hatt førstegangstjeneste, men jeg kjenner jo ikke akkurat noen som er ute i krigen. Pappa var i Libanon, men det var før jeg var født...

Bare levde meg VELDIG inn i situasjonen. He he.

Å. Nå kom akkurat Stian Blipp på TV-en. Så lagde jeg dette utrykket:

Pga. at Mr. Blipp og Ms. Malene hadde blitt the best couple ever. (I følge meg selv). Men. Det står liksom et par hindringer i vår vei. Som at han bor i Oslo. Og at alle jentene i Norge er forelska i ham.

Ikke for å snakke om det faktum at vi faktisk aldri har møttes. 

Ja, og så er han jo ikke kristen... Å være kristen er et absolutt vilkår for meg, i et forhold. Sånn sett er faktisk Justin Beiber ca. den eneste kjendisen jeg kan bli sammen med. Lol.

Men. Vet dere hva. Nå er det sent, og jeg skal på hyttetur med JussNavigatørene imorra, så må lade opp til det! Så. Får tenke mer på kjærlighetslivet mitt siden...

God kveld, og god helg, til dere alle!

Den barmhjertige rumener

Bilde: wehearit.com

Det var vinterens første snødag. Synet av snøflak, ivrig dansende utenfor lesesalsvinduet, utløste en umiddelbar, barnslig begeistring.

Denne begeistringen svant derimot hen, da jeg faktisk kom meg ut i nevnte snøvær. Våt snø var altså ikke det helt optimale å få på Acneskjerfet. Og, på grunn av vinden, så må måtte jeg ta opp hetta på jakka. Noe som nok ville ødelegge hårsveisen, som jeg hadde brukt en hel del tid på å perfeksjonere.

Hvorfor hadde jeg ikke tatt med en paraply? 

Der har man ulempen ved å leve for mye i nuet. Selv etter tre år i Bergen. Selv på dager som er grå og overskya. Med mindre det faktisk regner, tar jeg aldri med meg paraply...

Jeg sukket dramatisk til meg selv.

"Hello?"

Tankene mine ble avbrutt av mannsstemme bak meg. Var det noen jeg kjente?

Jeg snudde meg. Det var en mann, et par år eldre enn meg selv.

Jeg hadde faktisk sett ham før. I en heftig diskusjon med et tiggerektepar, de to som alltid sitter utenfor Vouge. Slentrende oppover mot Johanneskirken, med tursekk og røde bukser. Letende etter søppel, i søppelkasse etter søppelkasse.

I hodet mitt, så var han kategorisert som en av dem. 

Og nå sto han her, foran meg.

Før jeg fikk lurt på hva han ville, på hva han ville ha, så rakk han meg paraplyen sin. Sa "for you! To keep!" på gebrokken engelsk.

"Thank you," sa jeg.

Han dro videre, jeg fikk ikke sagt noe mer til ham.

Jeg ble stående utenfor fakultet ei stund, betraktet ham gå nedover gata. Jeg slo opp paraplyen. Følte meg ekstremt takknemlig. Rørt. Litt beskjemmet.

Det er liksom oss, og så er det dem. Og det er definitivt dem som er de stakkarslige.

Men noen ganger. Så er det ingen dem. Det er bare oss.

I have everything!

Heyhey =)

I dag var det såpass kaldt på skolen, at jeg bare måtte dra hjem igjen...

Men først, så måtte jeg handle kalendergaver til samboerne.

Det var egentlig litt stress, da budsjettet er på 50 kroner per gave. Og, som de fleste av venninnene mine vet, så er ikke innkjøp av billige ting min beste personlige egenskap. Vet ikke hvorfor, for jeg er jo ikke spesielt rik, men har en sånn greie for dyre ting. For eksempel. Hvis jeg enten kan kjøpe en billig pose kaffe fra Friele, eller en dyr, eksklusiv kaffe fra...Brazil. Som er typisk håndplukket av en kjendiskokk, i samarbeid med et urfolk.

Så bare MÅ jeg ha den sistnevnte kaffen.

Antar at dette ikke er ekstremt uvanlig, men føler at dette liksom er sterkere hos meg, enn det det er hos mange andre.

Slik sett, så var det litt ironisk at jeg ble beskyldt for å være gnien under nevnte shoppingrunde. Hadde nemlig en genial plan om å kjøpe gavekort på 50 kroner på en cafe like ved skolen. Men. Det var visst en for lav sum, noe cafedama gav klart utrykk for.

Og jeg er jo en søt sørlandsjente, altså ble jeg ikke sur engang, men begynte heller å forklare hele kalendergavebudsjettproblemet mitt. (Noen ganger bare forklarer jeg veldig mye til folk jeg ikke kjenner, uten å helt vite hvorfor)

Og så ble jeg sur etterpå, inni meg, men det hjelper jo ingen...

Forresten hadde jeg typisk superlavt blodsukker på dette tidspunktet. Hvilket alltid forvandler mitt, dere vet, livsglade (eventuelt litt i overkant...) vesen til en psykisk ustabil fjortis.

Har også ekstremt dårlig beslutningsevne når jeg er sulten. Så istedenfor å faktisk spise (hadde mat i sekken), drakk jeg bare masse kaffe.

Så. Det var faktisk ikke min beste shoppingtur. Men. Jeg kom meg nå hjem. Hvor jeg fikk spist, tent stearinlys, og satt på Taylor Swifts greatest hits...var egentlig litt stressa av hele opplevelsen på dette tidspunktet, og visste at Tay var den eneste som kunne hjelpe meg.

Bare at egentlig, så hjalp det ikke helt? Og oppgaveskrivinga gikk altså ikke helt strålende. Har et lite forståelsesproblem i pengekrav. Det går ut på at jeg ikke har forståelse!? Og det er tre uker til eksamen, altså ikke den mest ideelle situasjon. Alt i alt, var jeg faktisk en smule fortvilet...

Og så. Plutselig. Innså jeg at jeg i grunnen var litt dum. For, hallo, hvem er det som alltid hjelper meg? Hvem jeg kan gå til, i absolutt alle situasjoner?

Vel, det er jo flere personer som passer denne beskrivelsen. Men den jeg sikter til nå, er altså han jeg prøver å gå aller først til, nemlig Gud.

Så da gjorde jeg det. Gikk til ham, altså. Det var så fint. Ikke fordi Gud er en slags magiker, som tryller bort alle problemene mine. Men fordi sannheten er at HAN er det viktigste i livet mitt, ikke alle andre ting. Og å være med ham, det gir meg en fred jeg ikke får av noe annet.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet - Joh. 14: 27

God natt =)

Life of a law student

Hei, og velkommen til dere alle. Spesielt velkommen til Steinar og Joachim (som jeg jobber i Navigatørene med) De har begge opplyst om at bloggen er en "guilty pleasure" i hverdagen, og har nå ytret frem et ønske om å bli promotert litt mer her inne...

(Bare å gi beskjed dersom det er andre som føler for å bli mer synlige på bloggen.)

Uansett, jeg håper dere alle har hatt en fin dag! Og har en fin kveld/natt.

Selv har jeg, foruten en tur på Kiwi, ikke beveget meg utenfor husets fire vegger. Har siste dag av obli, aka universitetspålagt husarrest...

Kunne ikke dra på Life ei gang, og det er jo kjempetrist! (Life = mindre grupper som møtes, fra kirka. Vi snakker om søndagens tale, deler liv og ber sammen.)

På min Life pleier vi alltid å ha en "highs and lows" runde. (Tror det er ganske vanlig.) Altså en runde hvor vi forteller litt om, ja, hvordan det går i livet. Siden jeg altså går glipp av dette, tenkte jeg å ta det på bloggen. (Lol).

Liker å ta det "kjipe" først, så vi kan starte med LOWS: vel, jeg hadde en kjempetrist drøm i natt, om at familiemedlemmer døde, og flere parvenner av meg slo opp. I tillegg, så var to av venninnene mine gravide, og de hadde ikke noen mann, så de kom til å bli alenemødre, og det var jo og ganske trist. Pluss at jeg ble angrepet av to katter.

Huseieren installerte badekar til oss, da. I drømmen, altså. Så det var jo fint. (Har veldig lyst på badekar.) Men. Et badekar veide jo ikke akkurat opp for alt det andre. Så var rimelig letta da jeg våkna.

Ja, også er det jo obli. Vi skriver om foreldelse av erstatningskrav. Og halve oppgaven går ut på å redegjøre for hvordan loven burde endres. Og jeg er litt sånn, ok, jeg har hatt dette faget i TRE UKER. Har just lært meg hva foreldelse er, liksom. Føler meg ikke ekstremt kompetent til å skrive 1500 ord om forslag til endringer...

(Det blir liksom litt som om du har studert medisin noen uker, og noen spør deg om du har noen nye ideer om hvordan man skal operere hjertepasienter)

OG, jeg trente kjempehard yoga idag. Det var grusomt mens det foregikk. Hadde lyst til å legge meg ned og gråte faktisk. Altså fordi det var hardt, ikke fordi jeg var trist av noen annen grunn, sånn for å presisere...

Skal ikke akkurat påberope meg å være ekstremt sterk. Men. Det VAR en hard økt.

Nei, vet dere hva. Nå går jeg over til HIGHS: For det første, så må jeg nesten fremheve at etterpå, da var det digg å ha trent. Og jeg lagde helsedrikken min, da ingefær visstnok motvirker stive muskler, så spennende å se om det vil virke!

Og selv om det ikke er supergøy å skrive oppgave, så har jeg gjort det koselig for meg selv. Stearinlys, soundtracket til The Holiday (anbefales å høre på!), og varm sjokolade!

Hadde faktisk litt baktanker med all denne kosen. Nemlig å lure underbevisstheten til å tro at jeg hadde det kjempegøy. Siden omgivelsene var så hyggelige. Funka ikke helt, men var veldig kos, da.

Dessuten, så er jeg nesten ferdig nå. Må bare lese gjennom, liksom.

Og utenom pengekravsrettslige issues (altså av den faglige, og ikke personlige sorten) ...så går det fint. Det er mye gøy som skjer, og bedre skal det bli. Er tross alt snart desember, en av mine to favorittmåneder. (Den andre er mai.)

Meeen, klokka er altså nesten halv to. Så. Bør muligens fullføre oppgaven, istedenfor å blogge. 

God natt =)

Single Stamina

Det gjelder å velge sine sjåfører med omhu. Ja, det var et visdomsord fra meg til deg.

Akkurat hvem som er DIN idealsjåfør, vel, det må du nesten finne ut av ved å vurdere personlige preferanser.

For eksempel, hvis du og din ektefelle (ja, kjører på med litt fordommer mot gifte folk her) helst vil være hjemme før elleve. Da ville jeg kanskje ikke anbefalt akkurat Ida Serine...

For meg, derimot. Er hun faktisk den perfekte sjåfør. Da hun ALLTID drar sist. Og min personlige preferanse er å ALLTID dra sist.

Så på lørdag, da jeg satt på med Ida Serine, da følte jeg rett og slett at jeg hadde tatt et utrolig godt livsvalg.

Faktisk tror jeg samtlige i bilen satt igjen med den følelsen, da vi alle vel egentlig er "dra-sist" personer. Foruten meg og Ida Serine, besto bilens passasjerer av Maria, Astrid og Barathi.

Og det vi dro på, var altså en bursdag hos vår venn Thomas, på Frekkhaug. Vi kom typisk to timer etter alle andre, og vi bare "ja, vi beklager, vi måtte vente på Maria, for hun skulle ha en konsert".

Meen. Kremt kremt. Vi hadde det såpass gøy på vårt lille "vente-på-Maria-ved-å-spise-pizza-og-ordne-oss-pepsimaxvorspeil", at det endte med at Maria måtte vente på OSS. (sorry M!)

Det var sykt gøy på Thomas sin fest, og da. God stemning. Gøye folk. Kake. Allsang på slutten (lol.)

Og så rundet vi det hele av, med en liten spontan sightseeing på Fløyen!? Etter å ha funnet frem og tilbake til Frekkhaug, greide vi nemlig å gå oss vill på vei fra Bellevue til Fjellveien...(IKKE Ida Serines skyld, da hun bare har bodd i Bergen noen måneder, og vi sa hvor hun skulle kjøre!)

Etter at vi kom hjem, måtte forresten Astrid og meg selvfølgelig prosessere hele kvelden verbalt. Så la vi oss type halv fem.

Så sov vi til halv ett.

Vet dere hva, jeg følte meg som en tenåring igjen! Ha ha. Litt kjipt at jeg ikke fikk sove før halv to i går, pga. ranglinga, meeeen yolo, ikke sant!?

Og nå er det obligatorisk kursoppgave. Åpna jusleksikonet for andre gang i studiet i dag, så dette må jo bare gå bra!

(Ja, er alene hjemme hvis dere lurte...)

God kveld videre =)

En kokk; mye søl

Heihei =) Her ser dere altså hva som skjer på kjøkkenet når fire jenter bor sammen...

Eller nei. Sannheten er at bildet viser hva som skjer når en enkelt jente lager middag. Og den jenta er ingen ringere enn meg selv...

Nei, jeg vet ikke hvordan jeg får det til?

Hadde det fint mens jeg holdt på, da. Var alene hjemme, og er veldig glad i å lage mat bare til meg selv, ha ha, i motsetning til de fleste jeg kjenner. (Selv om det selvfølgelig er ENDA koseligere å lage det til andre, da...)

Hadde (merkelig nok) ekstrem cravings på noe med pølse og makaroni, altså typisk barnemat...Og siden vi ikke har nett for tida, måtte jeg ta i bruk mine kreative evner. 

Det jeg endte opp med, var en slags fusion mellom pølsegrateng og amerikansk macaroni and cheese. Mener selv den var ble veldig god. Syntes alt jeg lager er veldig godt, ha ha, men samboerne var enige i at den så god ut, da de kom hjem...

Faktisk spurte de om oppskriften. Og så tenkte jeg, hvorfor ikke la alle i verden bokstavelig talt få gleden? Altså makaronigleden. Delte jo helsedrikkene mine sist uke (regner med flere av dere har prøvd ut drikken med hvitløk i?), så dette er jo nesten en ny trend.

Så, her kommer den:

Pølsegrateng og mac and cheese FUSION

Porsjon: to personer.

Ingredienser:

2 1/2 dl. makaroni
en tredjedel brokkoli
en halv paprika
To pølser

Til sausen: 
en spiseskje smør
en spiseskje mel
tre-fire spiseskjeer revet ost
ett egg
2 dl. melk
1 dl. matfløte
litt revet muskat (kan sløyfes)
kajennepepper (kan sløyfes)
salt og pepper

1. Kok opp valgfri pasta.

2. Kutt opp grønnsakene og pølsebitene. Evt. kan du også steke grønnsakene litt, i ei stekepanne.

3. Lag sausen! (Får litt angst over tanken på at JEG skal fortelle folk hvordan de lager saus. Føler det er den type ting du må være typisk over 30 for å virkelig mestre. Men. Jeg har gjort et forsøk, så får den eldre garde heller gi forbedringtips...)

  a) Smelt smøret i ei gryte, og tilsett så melet. Visp det sammen hurtig, til blandingen er jevn.
  b) Tilsett melka, litt og litt. La det koke noen minutter, til sausen blir tykkere. På lav varme.
  c) Tilsett fløten, og skru varmen enda mer ned. 
  d) visp sammen egget i en egen skål. Tilsett litt av sausen oppi, for å temperere egget. Så tilsetter du eggeblandingen i sausen.
  e) Rør sammen, og skru av varmen.
  f) Tilsett osten. Rør til osten er smeltet.
  g) Tilsett krydderet. Her er det vel bare å smake seg litt frem. (Selv gjorde jeg IKKE det, og tilsatte altså tre-fire spiseskjeer kajennepepper. Så. Det er nok for mye, for de fleste...)

4. Bland sammen ALLE ingrediensene, inkludert sausen. Legg så alt oppi en mellomstor form, legg ost oppå, og stek i ovnen på 200 grader i 20-25 minutt.

5. Er du like rotete som undertegnede, anbefaler jeg å rydde opp mens middagen er i ovnen. Greit å få det unnagjort før eventuelle samboere kommer hjem, og finner ut at du er for rotete til at de vil bo med deg...

Så det var ukas oppskrift. Dere får gi beskjed hvis dere prøver den ut! Og ja, matvanene mine er en smule mer avanserte til vanlig...

Forresten, da maten var ferdig, var jeg såpass utsulta at jeg helt glemt å fotografere maten. (Det er sånn du gjør når du har blogg, lol...) Så fikk bildet herfra... men er tilnærmet identisk det jeg lagde, da...

Ok, nå må jeg gi mobilnettet tilbake til Astrid. Vi to har hatt en chillingtime type jentekveld. Altså den hvor du bare spiser chips og godteri, (ikke typisk kesam med bær), og ser på TV. (For de uinnvidde: er ekstremt mange ulike type jentekvelder. Etter 23 år som jente, er dette noe jeg KAN...)

Snakkes!

All you ever need is a feather boa (right?)

Hey peeps ;)

I dag er det sol i Bergen by, så jeg bestemte meg for å gå til skolen.

Det var fint, men mest av alt var det KALDT. Jeg har ennå ikke helt fått taket på den kle-seg-etter-været greia. (Kanskje jeg lærer til neste år. Da er jeg tross alt 24!) Så holdt på å DØ av kulderelatert sjokk.

Glemte det litt da jeg gikk gjennom Nygaardsparken, da. Pga. at jeg gikk alene, og var redd noen typisk skulle hoppe ut av en busk og knivstikke meg.

Som dere sikkert har forstått, så skjedde ikke dette, og jeg kom meg på skolen. Nærmere bestemt HF-biblioteket. Er MASSE jusstudenter her. Fascinerende hvor mange av oss som har behov for å komme unna eget fakultet...

Ellers, så må jeg fortelle dere noe spennende og fantastisk: jeg har ENDELIG fått en LEGITIM GRUNN til å anskaffe fjærboa!!!

Jeg vet, det er virkelig ukas, ja kanskje månedens, beste nyheter!!!

Holdt faktisk nesten på å kjøpe en da jeg var ti. Den kosta 40 dollar, som utgjorde, sånn, all my life`s savings. (Mest fordi jeg ikke hadde savings. Jeg var mer et bruk-de-pengene-du-har-på-ny-Barbie type barn.)

Men mamma bare "Malene. Er du sikker på at du vil bruke alle pengene dine på en fjærboa?"

Og jeg bare "ja!"

Og hun bare "Er du HELT sikker?"

Og jeg bare "eeem....ja???"

Og til slutt fikk hun faktisk overtalt meg til å ikke kjøpe den. Noe jeg altså har angret på i ettertid. Har nemlig, som sagt ovenfor, følt at jeg måtte ha en LEGITIM GRUNN for å begrunne anskaffelsen.

Og det har jeg nå fått!! Årets julebord med Salt19, har nemlig "The Great Gatsby" som tema. Altså 20-tallet. Altså fjærboaens æra. 

Så, som dere ser, totalt LEGITIM GRUNN!

Vil jo si at fjærboaen vil komme godt med i hverdagen og, da. Bare tenk, hvis jeg har en dårlig dag. Så kan jeg bare ta på meg boaen, og vips, så føles alt så utrolig mye bedre! 

Så da forstår dere sikkert hvorfor jeg er så glad. Forresten er jeg glad for en annen grunn også, nemlig at jeg har kjøpt en kopp med den ekstremt digge kaffen som selges her! 35 kroner for en kjempestor kopp med caffe latte, det er faktisk en god deal. (Til å være Norge, lol.)

Og nå. Skal jeg kose meg videre med pengekrav. Eller eventuelt bare dra hjem...

Snakkes =)

Not a lot going on at the moment

Hello my friends =)

I helga var det Halloweenfest. Den var episk, om jeg skal si det selv (var co-host). Fest er jo gøy i seg selv, og når du også legger til kostymer. Vel. Da MÅ det jo bare bli bra.

Som dere kanskje ser av bildene, så kledde jeg meg ut som Taylor Swift. Mener selv meg og Taylor hadde blitt instant BFFs, dersom vi noen gang hadde møttes. Sånn btw.

Prøvde å kopiere antrekket fra musikkvideoen til "22" så nøye som mulig. Jeg tar utkledning veldig seriøst, ha ha, så det kommer (kanskje litt for) naturlig for meg å bruke masse ressurser på kostymer...

Ble ikke SÅ dyrt, da. Relativt sett. Og, i motsetning til den ganga jeg brukte 100 dollar på en håndlaget maske fra Venezia (til et maskeradeball), så vil det jeg kjøpte inn i går, absolutt kunne brukes om igjen!

Og, for meg er det virkelig så verdt det, når kostymet blir bra.

Det som var gøy, var at alle som kom virkelig hadde gått inn for å kle seg ut. Ovenfor ser du meg sammen med en av kveldens tre (!) drueklaser, samt Kourtney Kardashian. Og nedenfor har vi altså klovnen Thea, som vant kostymekonkurransen, og Kristine, Verdens Søteste Mus!

Og nå. Er det mandag. Jeg sto opp klokka syv idag. Jeg har skrevet en arbeidsgruppeoppgave som jeg ikke forstår. Jeg holdt på å sovne mens jeg leste om foreldelse av pengekrav i sted. (Som oppgaven ikke handla om...har ikke misforstått SÅ mye!)

Men, greater things are yet to come, ikke sant. For eksempel så skal jeg straks ha lasagnemiddagsdate med Cec og Astrid. Og, det er nå bare 11 dager til vi kan pynte leiligheten til advent!

Kristine og meg har nemlig kommet frem til at 15. november er en grei dag å starte på, så bare å slenge seg på den tradisjonen ;)

Ok, nå skal jeg, inspirert av Astrid, lese litt i bibelen! Vi snakkes!