Sørlending i eksil

Det er ikke så lett skal jeg si dere, for oss utvandrede sørlandsjenter. Du har liksom store indre behov for å sole deg, som bare IKKE blir tilfredsstilt. Fordi det regner og er type åtte grader for kaldt for bikini.

På onsdag var det i hvertfall sol, så jeg grep sjansen på verandaen. Der og da var det digg.

Eller, ikke bare digg, det var jo for kaldt, men min indre beach girl jublet over opplevelsen.

Men. Nå har jeg faktisk blitt syk, med forkjølelse/influensa. Så lurer på om the beach girl må ta et slags kurs i å kle seg i andre klimaer. Lol.

Utenom de klimatiske utfordringene, så må jeg si det er fint å være sørlandsjente her i Norges nest fineste by. Ikke minst fordi bergensere av en eller annen grunn elsker kristiansandsdialekta. Føler faktisk jeg blir tillagt positive egenskaper, basert på hvordan jeg snakker...

Og akkurat denne sørlandsjenta har det jo ekstra gøy om dagen, siden hun går på bibelskolen Substans! Denne uka har vi blant annet lært om hvordan man kan tilbringe tid med Gud på ulike måter, historien rundt da bibelen ble skrevet, og om Guds egenskaper. Skikkelig spennende!

Det som er litt mindre spennende, er at jeg serr har tilbrakt HELE dagen i senga. Tror ikke jeg har følt meg så syk siden jeg var i Sri Lanka og fikk en tropesykdom.

(Ok, teknisk sett har jeg ikke fått det bekrefta at det var en tropesykdom. Mamma og pappa mente det var noe jeg hadde spist. Men føler veldig sterkt selv, at det var en tropesykdom. Og, hallo, har lest meg opp på sykdommer siden jeg var åtte år gammel, så har faktisk en del peiling.)

Men, ja, sykt kjipt å bli syk på en fredag. Alenetid og avslapning er ikke akkurat det jeg craver mest, når uka går mot slutten. Er liksom fortsatt på det stadiet av livet hvor uka brukes til å slappe av etter helga, ikke motsatt!

Kristine og Astrid er hjemme, da. Bare orker ikke joine dem. Men, får faktisk veldig mye glede av å høre på samtalen deres gjennom veggen.

Oki, ser selv at setningen ovenfor, som var ment positivt, egentlig hørtes sykt trist ut. Ha ha. Blir litt i overkant POSITIV noen ganger. Som i dag morges, når jeg fornøyd kommenterte at jeg ikke smakte sconesene Kristine hadde bakt, men at jeg likte konsistensen. LOL.

Men dere, nå skal jeg videre for å gjøre noe gøy. Neida! Jeg skal bare ut og fylle på vannglassene mine. Mamma sa jeg måtte drikke mye, så har hele tre glass med vann på rommet mitt. FYI. #spennendetilværelse. Og dere må ha en flott helg videre, om dere har mye eller lite på programmet!

Klemmer =)

Crazy something normal

Altså. Nå er jeg faktisk såpass trøtt at jeg egentlig ikke burde blogge ei gang. Meeen, jeg kjører på uansett.

Årsaken til nevnte trøtthet, er at jeg har vært på bli-kjent-tur med bibelskolen Substans. Fordi jeg har friår fra jussen og da er en del av bibelskolen Substans! Så, da er det ut med juss og inn med Jesus. Ha ha. Jeg gleder meg =)

Men serr, jeg er så trøtt, tror muligens en liten del av meg sover. Sånn, 1/6 av hjernen eller noe.

Ok, det er sannsynligvis ikke mulig, men, ja, i min tilstand akkurat nå føles det logisk. 

Mulig jeg bør slutte med å rangle sånn på turer. Like really.

Ha ha, who am I kidding. Kommer til å rangle, og til å dra sent hjem fra ting, til, jeg vet ikke, jeg er 40 eller noe.

Eller til jeg gifter meg. Gifte folk drar ALLTID først hjem, har dere merka det?

Og når vi er inne på tema ekteskap, så har vi jo som sagt mista Cec som samboer pga. hennes giftermål. Ser fortsatt ikke hvorfor hun heller vil bo med en GUTT enn med oss kule tre, men men, kjærlighet gjør blind, er det ikke det de sier? Neida. Joda. Neida. 

Denne ganga har vi i hvertfall sikra oss, ved å få inn Elisabet. I tillegg til å være utrolig festlig og kul, så er hun nemlig singel. (Så nå kan dere bare holde dere unna, alle gutter som er interessert i Elisabet. Orker ikke finne en ny samboer ennå ei gang...) 

I hvertfall, vi fire dro til IKEA på lørdag, for å oppdatere leiligheten litt. En av tingene vi kjøpte, var et nytt stuebord. Det gamle stuebordet var fint og sånn, men det var litt stort.

Det første vi gjorde da vi kom hjem, var derfor å tilby naboene dette bordet. Så det var jo en god gjerning på toppen av alt.

MEN. Vi hadde ikke sjekka ut hvordan det nye bordet så ut i stua vår. Og det viste seg at det var altfor lite! Det så kjemperart ut, og det hadde vært mye bedre å bare beholde det gamle bordet.

Hva gjør man da, liksom?? Når du har gitt bort noe, og så innser at du vil ha det tilbake??

Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, og kristestemninga var mildt sagt på topp. Eller, kristestemninga hos Kristine, Astrid og jeg var på topp. Elisabet bare "Lol. Dere er vittige. Det gjør ikke så mye med det lille bordet..."

Og vi andrebare "JO!"

Jeg har i hvertfall selvinnsikt nok til å se at Elisabet er en positiv innflytelse i kollektivmiljøet.

Men. Hun må nok influere litt mer fremover, for vi endte faktisk opp med å spørre naboene om vi kunne bytte bordet de hadde fått med vårt nye.

Sykt kleint, jeg vet.

Men ikke kleint nok til at vi ikke ville gjøre det. He he.

Men vet dere hva, nå MÅ jeg seriøst legge meg. Tror 1/4 av hjernen sover ca.

Dere må ha en fin kveld,

Klem klem fra frøken M =)

My life is drama; drama is my life

På starten av ferien, da var det crazy times å sitte ute på verandaen i en halvtime, uten å gjøre noe. Nå, derimot, er det liksom my life. Ha ha. Vet nesten ikke hvorfor jeg ikke har blogga på ei uke ei gang, er bare så inni det å ta det med ro.

Men. Før dere tror at livet mitt er en eneste lang kaffe-og-cookies-og-chilling type fest. Så må jeg si at denne uka har hatt sine dramatiske øyeblikk.

Eller, i hvertfall øyeblikk som er dramatiske om man har en dramatisk anlagt personlighet.

For det første, så ble jeg stukket av en veps i fingeren. Tornen ble igjen, og etter noen dager med kløende og stiv finger kom virkelig hypokonderen i meg frem.

Ok, who am I kidding, hypokonderen kom frem etter noen timer, den. Men, hallo, dere er vel enige i at det ikke er et veldig bra helsemessig tegn, om du ikke greier å bøye fingeren din helt ned? Sååå, jeg begynte å tenke på at giften typisk kom til å spre seg til hele kroppen min, og jeg kom til å ende opp med anafalytisk sjokk!!!

Mamma trodde ikke det, da. Hun har oppfostret to gutter med klippekort på legevakta, så det skal liksom en del til, før hun blir bekymra.

Heldigvis er jeg venner med helsepersonell, så jeg fortalte om problemet mitt til dem. De (Astrid og Ingelin) trodde jo ikke jeg kom til at jeg kom til å få anafalytisk sjokk, men de sa at brodden måtte fjernes. Så hadde litt rett i min bekymring.

Men. Angra jo nesten på at jeg sa noe, når de sa at brodde måtte fjernes momentant! 

Det er det som er baksiden av vennskap med helsepersonell: før du vet ordet av det, er jentekveldene deres forvandlet til en medisinsk-inngrepskveld.

Først prøver liksom begge to å presse ut tornen, men så finner de ut at de må GRAVE DEN UT! Med en NÅL!!

Så, her sitter jeg da, puster laaaangsomt inn og ut med magen (heldigvis mye erfaring med dette, pga. årevis med drama- og yogatimer) for å prøve å holde unna panikken over NÅLA i fingeren. Også uttaler Astrid, som styrer nevnte nål, at hun "har det kjempegøy, og kunne gjort dette HELE dagen!" Lol.

Etter både graving og bønn, så kom heldigvis hele greia ut. Var sykt glad for å kunne bøye fingeren igjen!

Men. Det er tydeligvis ikke meninga at livet mitt skal være en rolig affære, for tror dere ikke jeg og har opplevd noe enda mer dramatisk!?

Da jeg fjernet maskara fra øyet mitt, greide jeg nemlig, på en eller annen måte, å få kjempesterkt munnskyllevann inn i øyet!!! 

Det var evig vondt, sånn, på nivå med vepsestikk!

Så, jeg skyller altså øyet frenetisk med vann. Imens lurer jeg på om øyet kommer til å få varige men. Hva om deler av det bare etser vekk?? 

Det hadde faktisk vært litt krise, å hatt et halvt høyre øye. Jeg måtte gått med solbriller hele tida, og så ville folk trodd jeg var overlegen, og, ja, det hadde bare ikke vært positivt for the social life i det hele tatt.

Det sto ikke noe på etiketten, til munnskyllevannet, om hva man skulle gjøre hvis man fikk det i øyet. Visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke dette. At det ikke var farlig? At det ikke en gang var en tiltenkt risiko?

Så. Jeg må si at det var noen superskumle millisekunder, da jeg skulle reise meg opp fra vasken, og så inspisere øyet i speilet. Ville det fortsatt være noe øye der??? 

Heldigvis kan jeg unngå solbriller 24/7 helt ennå, for øyet hadde ingen synlige skader. Takk og LOV! Etter ei stund slutta det å gjøre vondt og!

De siste to dagene har forresten tilværelsen fortont seg dramafritt, det må jeg legge til.

Eller nei! Ble fanga i tidenes regnskur i dag. Vi snakker max styrke i dusjen type regn! Det varte ikke så lenge, men var kliss klass etterpå. Sånn, i den grad at jeg merka at forbipasserende sendte meg medlidende blikk. Ha ha.

Men vet dere hva, nå må jeg legge meg. Tar på å ha et så dramatisk liv, vet dere =)

Snakkes!

Israeliadventure part III: Galilee experience

Er jeg den eneste som føler at denne sommeren har gått veldig fort? Seriøst, tenk at at det er august allerede!!

Håper dere alle har hatt en flott sommer! For meg har det vært mange opplevelser, og, som nevnt tidligere, er det mye jeg ikke har fått tid til å blogge om. De siste dagene har det vært litt roligere, og, ja, det som skjer er vel mest at jeg leser bøker og lager mat. Istedenfor å oppdatere dere om det, tenkte jeg derfor å dele siste kapittel fra Elisabet og jeg sin Israelstur.

Superfansen husker kanskje at vi ikke kunne dra inn til Jerusalem? Siden noen (les:jeg) bestilte hotell i Øst-Jerusalem, aka sentrum for opprør og uroligheter.

For at ikke turens eneste religiøse besøk skulle være Bahaitempelet, bestemte vi oss da for å dra til Galilea. Dette er den landsdelen Jesus vokste opp i, og det var her han startet å forkynne, samle disiplene, og gjøre under. Så, virkelig et spennende reisemål for to Jesus-fans.

Slik jeg har forstått det, var Galilea på Jesu tid ganske langt ute på landet. Vel, vet dere hva, der har ikke ting forandra seg de siste 2000 åra. Så, kjempekomplisert å komme seg dit.

Det er selvfølgelig guidede bussturer, men arrangørene hadde dessverre ikke tilpasset opplegget til de av oss som er litt mer spontane. Altså funka det ikke å bestille plass på bussene dagen før. (Enkelte av selskapene jeg maila har fortsatt ikke svart meg!)

Så, vi sitter der i stua/kirka vår (deler av leiligheten var ei kirke), og vi har serr vært inne på hver eneste link på "guided tours Galilee". Det er da vi får en genial ide: vi leier en bil!

Ingen av oss hadde leid en bil før, så voksenpoengfølelsen er virkelig på topp. Helt til vi møter opp på Hertz neste morgen (etter å ha tatt en buss ut til et industriområde, og så gått type 15 min i stekende sol), og bestillinga ikke ble godtatt.

Tror vi mista et par voksenpoeng ved å bestille leiebil klokka 12 om natta, når kontorene var stengt, og ingen kunne godkjenne at det var ledig bil. He he.

Elisabet og jeg lar oss derimot ikke knekke av dette lille tilbakeslaget. Istedenfor å forlate lokalene, logger vi oss på Hertz Wifi, og søker opp bussrutene. Disse viser at det kun skal tre små bussbytter til, før vi befinner oss i Kapernaum (byen Jesus bodde i som voksen).

Med denne informasjonen drar vi ut i varmen igjen, klar for vårt busseventyr. 

To busser senere er vi fremme i Tiberias, en by som ligger langs Genesaretsjøen. Det mest spennende med Tiberias, er at vel at det er verdens mest lavtliggende by. Så, vi sitter egentlig bare i skyggen og spiser (kosher) McDonaldsmat, siden jeg fikk en av mine sjeldne burgercravings.

Da vi skal dra videre, forteller ei dame oss at vi ikke skal dra med bussen google maps sier vi skal dra med. Vi stoler jo på lokale, så vi setter oss på bussen vi, glade og fornøyde.

Men SÅ! Tar bussjåføren en sving VEKK fra retninga vi skal i!

Altså må vi stoppe bussen og gå av!

På dette tidspunktet er vi stuck langs Genesaretsjøen. Kapernaum ligger bare 2-3 km unna, men fordi det 1) er MINST 40 varmegrader i lufta og 2) Vi, pga. strikse kleskoder, har type heldekkende klær på oss, og da blir ekstra varme, er ikke gåing det mest ideelle.

(Liten digresjon her, men det er virkelig et tegn på at jeg har vært for mye på ferie i Israel, når jeg kjenner til de ulike kleskodene for ca. alle landets severdigheter...)

Du ville kanskje tro at stemninga på dette tidspunktet var litt laber. Men, sannheten er at vi bare ler i grunnen, ha ha.

Vi får ikke ledd så lenge, for type ett minutt senere kommer en buss kjørende forbi, og denne bussen skal rett vei! Vi løper over veien, stopper den, og hiver oss innpå.

Noen minutter senere er vi fremme. Eller, vi må faktisk gå i type 15-20 min for å faktisk komme til ruinene av Kapernaum, pga. dårlig planløsning i området. Igjen, i 40 +++ varmegrader.

Men, da vi ENDELIG kommer frem, så er det virkelig verdt alt sammen!

Jeg mener, det var i denne byen Jesus virkelig startet å dele det budskapet jeg tror på idag! 

Du kan se synagogen han talte i, helt til han ble kasta ut.

Du kan se ruinene av Peters hus, hvor Jesus deretter forkynte. Du kan se hvordan huset stadig måtte utvides, fordi stadig flere mennesker ville komme og høre på Jesus.

Simon Peters hus

Du kan gå ned til sjøen, og tenke på at her, i dette området, kalte Jesus disiplene sine. Kanskje akkurat på denne stranda?



Dette skjedde i en avsidesliggende del av et bittelite land. Og nå, 2000 år senere, gikk vi rundt sammen med folk fra Korea, fra Italia, fra England, fra Sør-Afrika, fra Japan. Mennesker fra totalt forskjellige kulturer, som alle opplever at det Jesus sa den gangen, fortsatt har relevans i våre liv!

Vi tok taxi tilbake til Tiberias, og deretter var det to busser før vi var fremme der vi bodde i Haifa. Dagen besto altså av hele SYV bussbytter. Det høres kanskje stress ut, men dette var en av mine favorittdager på hele turen. For det første var det vittig med alle bussene, og for det andre: fantastisk å nok en gang besøke Kapernaum!

Ha en fin kveld videre, vi snakkes =) 

#anythingcanhappenthursday

Hey ho. Dette er historien om den ganga Astrid og jeg: 1) dro til Arendal, og 2) gikk oss vill på Odderøya.

Det hele startet torsdag sist uke. Astrid og jeg skulle til Lillesand. Men så dro vi heller til Arendal. Just because. 

Broren min Andreas skulle spille konsert på Canal Street denne dagen. Det første vi måtte gjøre da vi hadde ankommet byen, var da å finne konsertens location. 

Jeg bare "null stress, ble sykt dreven på google maps da jeg var i Israel!"

Meeen. Det viste seg at denne drevenhet nok i stor grad skyldtes Elisabets kartlesningsevner... Uten disse evnene, var jeg ærlig talt en smule lost. 

Vi fant frem til slutt, da, takket være hjelpsomme forbipasserende. Bandet skulle akkurat til å gå på scenen, så vi fikk med oss alt. Det var SÅ fint, jeg ble både rørt og stolt. Fikk også lyst til å fortelle de vi sto ved siden av at det var broren min som spilte der oppe - men sto imot trangen! 

Etter konserten var Frk. Johnsen og jeg klare for å oppleve det Arendal hadde å by på. Vi gikk på måfå, som jo er vår vane, og endte opp ved Arendal gamle rådhus. Der fikk vi både omvisning, og anledning til å ta litt BFF-selfies. #dagensungdom.

Deretter fulgte piknikk, og så bading på ei random brygge. (Pga visste ikke hvor stranda lå).

Etterpå dro vi inn til byen for å finne kaffe, for så gamle har vi tydeligvis blitt. Så shoppa vi litt. Nærmere bestemt prøvde jeg å få Astrid til å kjøpe ting, så jeg kunne leve gjennom henne. (Evig blakk atm).

Og SÅ. Gjorde vi en fantastisk oppdagelse: en sjokoladefabrikk! Midt i sentrum! Av åpenbare grunner måtte vi avlegge en visitt, selv om vi egentlig var på vei hjem.

Noen timer senere var vi hjemme i Kristiansand, og skulle på fisketur på Odderøya. Som jeg må presisere at ikke er ei veldig stor øy. Så da vil du vil tenke at det var lett for oss å finne vennene våre. Men. Det var det jo altså IKKE.

Det er tre parkeringsplasser på øya, ooog vi fikk forklart hvilken vi skulle dra til, men vi forsto egentlig ikke veibeskrivelsen. Så vi bare "ja, ja, vi bare parkerer et sted, vi". Planen var deretter å bare gå langs hele øya, til vi kom til fyrtårnet, hvor gjengen satt og fiska.

Men vi kom jo aldri frem!!? Vi bare gikk og gikk og gikk. På masse svaberg, og med ekstremt lite passende fottøy.

Tok noen fine bilder, da. Som ærlig talt får det til å virke som en mye mer idyllisk tur enn det det egentlig var.

Så, endelig, så vi fyrtårnet!

Det var det som var de gode nyhetene.

De dårlige nyhetene, var at vi befant oss på kanten av et STUP! Og fyrtårnet var nedenfor stupet!!

(Var mye lenger ned enn det ser ut som på bildet)

Vi bare "hva gjør vi nå???"

Det var noen fjellklatrere der, men kjente vi ikke var så gira på å haike med de, liksom.

Vel, det vi gjorde aller først, var faktisk å bare sette oss ned og ta en liten pause. Ha ha.

Og så reiste vi oss, og gjorde det eneste vi kunne gjøre: gikk videre. Helt til stupet gikk over til å være en bratt skråning, som vi ålte oss nedover.

Så var vi endelig fremme, og vi var klare for å FISKE!

Bare at vi hadde jo glemt stanga, da.

Ja, ja. Grunnen til at vi kom, var jo egentlig at vi ville være sosiale. Så, vi satt der kanskje en halvtime-tre kvarter, og så skulle folk dra, for de hadde vært der ganske lenge allerede.

Så. Det var historien om hva vi gjorde sist torsdag. Noen andre som har noen spennende utfluktopplevelser?