Here comes the sun, little darlin

Da var jeg ferdig med nok en eksamen. Sola skinner og livet er fint og chill.

Vel, det er i hvertfall ganske chill. Starta opp med nytt fag på mandag, liksom. Klokka 08:15. Og foreleseren vår starta første forelesning med å si at vi burde lese type 100 sider dagen. Og så hadde han laget et skjema på tavla som jeg ikke forsto.

Men. Er det en ting dette studiet har lært meg, så er det å glede meg over de lyspunktene tilværelsen faktisk gir meg. Derfor er jeg nå bare glad for å slippe hele den null-liv greia jeg har hatt gående i det siste.

Så, jeg har altså lest litt. Men mest av alt har jeg kost meg, med type vennehenging og spising av min livrett. Som er taco, fyi.

Ikke noe fancy ett-eller-annet her i gården, altså. Eller, jeg liker det veldig godt også, jeg liker i grunnen all mat. Men. Det er taco som står mitt hjerte aller, aller nærmest.

Taco og reker. (Sørlending, vet dere...)

Jeg har også gått min lengste tur noensinne! Den var på 8, 5 timer.

Stedet jeg gikk tur på, var altså vidden.

Jeg veeet, det tar ikke 8, 5 timer å gå vidden. Mer type 5. Ha ha.

Vi gikk oss ikke vill heller.

Eller jo, litt, når jeg tenker meg om. Og vi tok den slake veien opp Ulriken. Og gikk ned til Svartediket, fra Fløyen. (Sorry for mye lokalhenvisninger her, mine lesere som ikke bor i Bergen).

Men. Tror kanskje hovedårsaken til sendrektigheten, var at vi tok mange pauser...

Var sykt koselig, da. Vi var elleve stykk, en skikkelig bra gjeng. Naturen var kjempefin, og det var sol og varmt.

På tross i alt dette, så må jeg innrømme at jeg var litt lei etter kanskje seks timer. Men befant meg altså på bunnen av Rundemannen på dette tidspunktet, så måtte jo bare gå videre.

Det hjalp veldig på at det var så fin natur, da. Og at vi som sagt hadde det veldig hyggelig.


Likevel, sykt digg å komme hjem. Er jo som sagt ikke vant til den type crazy lange gåturer, så jeg lå bare på sofaen og så på - hold dere fast - Disney Channel. Ha ha.

Jeg liker altså å gå tur, men helst ikke i mer enn fem - seks timer om ganga. Dette er forresten en ekstrem forbedring fra mine yngre år. Da var turgåing det verste jeg visste. Vet dere, jeg leste om en familie som dro på tur i Norge i et helt år. Det hadde vært maretittet mitt som barn.

Ok, det ville fortsatt ha vært marerittet mitt.

Glad jeg har en leilighet, bybanekort, kort avstand til kaffebarer, osv.

Oooog, nå skal jeg lese mer rettshistorie.

Ha en fin dag, klem klem fra frøken M =)

Up in the air

Å lese en juridisk artikkel mens man har dødsangst, er ikke det mest effektive. Det lærte jeg på tirsdag.

Årsaken til dødsangsten var forøvrig at jeg satt på et fly. Som jeg muligens har nevnt tidligere, har jeg i de senere år utviklet en moderat flyangst. Noe jeg nesten syntes er litt flaut, tatt i betraktning hvor stor del av barndommen min som ble tilbrakt up in the air. 

Jeg er ikke redd hele tida når jeg flyr, da.

Bare når vi letter. Og det er turbulens. Og når flyet lener seg til den ene siden. Eller det kommer en rar lyd fra motoren. Eller når jeg hører at det kommer en annonsering over høyttaleren. Det kan jo være de skal annonsere at det er noe galt med flyet, og vi dessverre vil falle ned og DØ innen ti minutter. 

Det som hjelper i disse situasjonene, er at noen holder meg i hånda og sier "det går bra, det går bra", i en beroligende stemme.

Men. Jeg reiser som oftest alene. Og jeg er altså en ganske utadvendt person, men jeg er ikke SÅ utadvendt, at jeg ber fremmede mennesker om å holde meg i hånda og trøste meg.

Det jeg gjorde på tirsdag, var da å prøve å distrahere meg selv. Ved å opparbeide litt angst for min forekommende eksamen. Istedenfor å tenke på potensielle flyulykker, liksom.

(Vet ikke om dette er en teknikk som er anbefalt av psykologer, men det kan funke til tider).

Dessverre var jeg på dette tidspunktet mye mer redd for å dø, enn for å gjøre det dårlig på eksamen. Altså funka ikke distraheringa.

(Hadde vel egentlig vært et varseltegn, om jeg hadde vært reddere for eksamen enn en tidlig død, lol).

Det hjalp å be, da. Når jeg greide å konsentrere meg om at Gud hadde kontroll, og ikke om at noe kunne gå galt. 

Det gikk jo bra da, som dere ser! Hurra hurra!

Og nå er jeg i Bergen, og imorra er det EKSAMEN. Siden jeg ikke er spesielt redd for å dø for øyeblikket, kjenner jeg at dette bekymrer meg litt mer nå, enn det gjorde da jeg fløy. Men. Det går vel bra det og. Og jeg er jo i hvertfall i livet, he he =)

Vi snakkes!

Cecci og meg <3 td="">

A little break from reality

Når du setter deg ned for å lese, og kjenner at hvis jeg ser på pensum ett eneste sekund i dag, så kommer jeg til å SPY. Fordi du er så lei. Da kan det være greit å ta en pause.

Så, mamma og meg dro på bytur. Må si jeg liker bypåske, særlig i vær som dette her! Vi dro på cafe, og etterpå fant vi ut at jeg kunne velge meg bursdagsgavene mine. Så DET var jo, naturligvis, veldig gøy.

Ha ha, jeg fikk de butikkansatte til å pakke inn gavene. Så kan jeg pakke de ut på mandag, når vi skal feire dagen min. (Har bursdag 4. mai, så feirer med familien før jeg drar).

Et av plaggene jeg vurderte å kjøpe, var denne kjolen fra Ganni. Plantene skal visst være palmeblader, men de likner jo virkelig på noe annet... Fant ut at det ville blitt feil, på veldig mange ulike måter, hvis jeg ble kjent som hun med hasjkjolen. Så jeg droppa det kjøpet.

Å, det minna meg om da jeg var 16 år, og kjøpte en genser med hodeskalle på. Tror det er ca. det mest opprørske jeg har gjort i mitt liv.

Jeg vurderte litt å ta tatovering ei stund, da. Det og da jeg var 16. Venninna mi fortalte meg om et bra sted. "Det er veldig skittent der, men de sjekker ikke ID!" sa hun til meg.

Flaks at jeg har bakteriefobi. Ellers hadde jeg vel endt opp med en rosa sommerfugl på korsryggen.

Forresten, må bare si at jeg syntes det er litt crazy, at det er hele ÅTTE ÅR side jeg var 16!! Jeg følte meg så voksen da!

Nå er jeg jo nesten 24. Så nå ER jeg faktisk voksen. Eller noe sånt ... Fortsatt like gira på påskeegg, da. Både Silje, Paul og jeg har gleda oss hele uka! (Paul er ti år yngre enn meg, da.) Andreas, derimot, har ennå ikke henta sitt egg. Han har visst ikke fått søtsuggenet.

Kanskje jeg skal foreslå at vi andre kan dele innholdet i egget hans. Er faktisk usikker på om han hadde merka det. Har tatt godteri fra hans dag i julekalenderen i årevis, og han har fortsatt ikke oppdaga det.

Før dere tror jeg er verdens slemmeste søster nå, som tar godteri fra min egen bror, så må jeg fortelle dere at jeg tar det typisk på lille julaften, når jeg vasker huset og har lavt blodsukker og ikke er helt tilregnelig. Og det er tale om ting som har ligget der ganske lenge. 

Men - påskeegg tar jeg ikke altså, det er ikke innafor, for å si det sånn.

Oki, nå skal jeg lene meg tilbake, med litt mer godterispising. Eller kanskje jeg drar og trener? He he, tviler litt på det...

Ha en flott påskeaften =)

Cross Equals Love

http://distilleryimage0.s3.amazonaws.com/688c3d0cc71011e3889f0002c9df1698_7.jpg

Det er langfredag.

Og hva gjør jeg? Jo, jeg sitter inne og leser til eksamen.

Det føles på en måte litt feil. Jeg føler jeg burde ha markert dagen. På en eller annen måte.

Jeg mener, det som skjedde var så utrolig STORT. Jeg vil si det største som har skjedd menneskeheten noensinne.

Jesus døde. For oss. For at vi kunne være nær Gud, som ikke tålte synd. 

Tenk om det ikke hadde skjedd! Da måtte vi ha forsøkt å blitt gode nok i oss selv, for å kunne være nær Gud. Tviler sterkt på at noen hadde greid det...

Jeg syntes at cross = love sier det så bra. For det er faktisk så enkelt. Vi hadde ikke gjort oss fortjent til noe. Vi kunne ikke gjøre oss fortjent til noe. Men Jesus døde, fordi han elsket oss.

Det blir nok ikke noen veldig markering av langfredag på meg i år, foruten å lese bibelteksten. Men. Jeg kan i hvertfall stoppe opp, og kjenne litt på hvor utrolig TAKKNEMLIG jeg er! For at jeg er elsket uten betingelser.

Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet - Jes. 53:5 

Ønsker om en god påske videre! 

Påske uten ferie

Hello =)

På mandag prøvde jeg lykken som UiA-student. Det gikk fint, helt til jeg skulle på do. Da viste det seg nemlig at de hadde skrudd av vannet! 

Hadde drukket en hel camelbakflaske med vann, så dere skjønner nok at dette var litt krise.

Heldigvis møtte jeg Victoria. Hun hjalp meg med å finne en do, i et annet bygg. Så da var lesedagen redda!

Ok. Det sier vel litt om hvor mye som skjer i livet mitt for tida, når jeg anser ovenfornevnte historie som bloggverdig materiale. Haha.

Men. Slik er nå livet til de som har eksamen om ei uke til.

Har blitt angrepet av en hund, da.

Eller, eieren stoppa ham før han hoppa på meg, så, ja, ble nesten angrepet. Var uansett en skjellsettende opplevelse.

Foruten hundeangrep og litt for mye lesing, må jeg si det er hyggelig å være hjemme. Mye mindre stress enn vanlig eksamensperiode, siden ingen andre er i eksamensmodus. Mamma og pappa kommer ned med kaffe fra espressomaskinen, og steller i stand vaffelpauser. Så, alt i alt er livet så bra som det kan bli, ut fra forholdene =)

Dere får ha ei fin påske videre!

FOKUS

Potifar, katten vår, er så vittig. Han bruker type tre minutter på å legge seg til rette et sted. Så, kanskje tjue sekund senere, reiser han seg, og drar et annet sted. Katter er veldig styrt av umiddelbare impulser.

Vet dere, jeg kan faktisk kjenne meg igjen i akkurat dette. Ikke i forhold til å sette meg ned fysisk, he he, men i forhold til Gud.

At vi kan ha en personlig relasjon med vår skaper, det er rett og slett helt fantastisk! Det gir meg utrolig mye, i hverdagen. Likevel, så er det så lett å bli distrahert. Jeg kan type sette meg ned for å lese i bibelen. Og så finner jeg ut at jeg er tørst. Og så får jeg ei melding. Og så skal jeg bare sjekke snapchat. Og så finner jeg ut at jeg skal ta snap av meg selv, for å sende til folk.

Så finner jeg ut at jeg skal lage kakao (drikker veldig mye kakao, fyi). Og ta en ny snap, av kakaoen.

Og så har det gått en time, og jeg bare oj! Jeg skulle jo lese i bibelen, jeg! 

Det er så lett å miste fokus!

Ikke bare i øyeblikket, som i eksempelet ovenfor, også men i lengre perioder. Det går noen uker, og du merker at tankene kretser om studiet ditt, og din forekommende eksamen, mer enn de kretser rundt GUD, som er mening nr. 1 med livet ditt.

Det som jeg mener er EKSTREMT viktig her, er å ikke få dårlig samvittighet for å miste fokus. Hele den kristne troen, baserer seg jo på at vi kan være Guds barn uavhengig av våre gjerninger.

Det jeg derimot tenker, er at jeg selv VIL at Gud skal være mitt fokus nr. 1. Fordi han er Gud, skaperen av universet. Fordi han elsker oss. Fordi det gir mening til livet mitt, ulikt alt annet.

Så min beste løsning er egentlig bare å lage seg faste rutiner, og være bestemt på å følge dem.

Og når du innimellom faller ut av rutinene - for det vil du gjøre - er det bare å hente deg inn igjen. Uten fordømmelse!

Oki, var det jeg hadde på hjertet i dag! Håper dette ikke ble for sært, for de av dere som ikke tror det er en skaper der oppe, men bare typisk gass eller noe sånt ;)

Påskeklemmer =)

Lucky Lucky

Hallo i luken,

I dag tenkte jeg å starte med å vise dere noen BILDER.

For det første, her har vi et bilde av meg i påskeferien i fjor.

Her var jeg altså i Australia. Jeg bada, solte meg, shoppa, ble venner med kenguruer osv.

Så, har vi et bilde av meg fra påska i forfjor. Her var jeg altså i Israel. Hvor jeg besøkte masse spennende steder fra bibelen. I tillegg til å bade, sole meg, shoppe, spise falafler, osv.

Og nå. Til slutt. Har dere et bilde av hva jeg gjør I ÅR i påskeferien.

Yess. I år er det hjemmepåske, med pensumlesing og annen moro. Som å se på forelesningsvideoer. Vi har nemlig eksamen fem dager etter påske!!! 

(Er generelt fornøyd med fakultet mitt, men de kan ikke sies å være veldig opptatt av at studentene skal ha FRI. Har faktisk en teori om at dette egentlig er en bevisst greie, for å forberede oss på yrkeslivet...)

Hadde min mørke triste stund, da jeg fant ut av eksamensdatoen!

Men. Før dere tror dette blir et Malenes-liv-er-så-sykt-fælt type innlegg, så kan jeg si at det blir det ikke.

Etter den nevnte mørke triste stunden (ok, den var ikke så mørk og trist, bare, sånn, litt), fant jeg nemlig ut at jeg heller ville fokusere på følgende:

For det første, at livet faktisk ER urettferdig. Noen ganger er andre mennesker (som de som har påskeferie) heldigere enn deg. Og du må egentlig bare akseptere det!

Og for det andre. Det er tross alt ganske mange mennesker som blir utsatt for verre urettferdigheter, enn å ha eksamen den 25. April. 

Jeg mener, samlet sett, så er jeg faktisk en veldig heldig person! Jeg har vært på to kjempekule påskeferier, to år på rad. Jeg får lov til å ta en utdannelse i noe jeg brenner for! Jeg er hjemme hos foreldrene mine, som gir meg mat og emosjonell støtte 24/7.

Så, ja, det hadde selvfølgelig vært hyggelig å typisk ligget på ei strand akkurat nå. Men det får heller bli senere...

Inntil videre, så får jeg glede meg over sol og lesepauser og fine samtaler rundt middagsbordet.

Ha en fin kveld videre,

hilsen heldig jente =)

Don't worry, be happy

Folk fremhever gjerne det at det er så bra å være POSITIV. 

Det vi sjeldent snakker om, er derimot at positivitet også har sine skyggesider.

Hvis dere ikke tror meg, så kan jeg komme med et par eksempler fra mitt eget (positive) liv: ankomme Charles de Gaulle idet flyet startet å boarde, gå seg vill på Årstad med døende mobil, og, ikke minst, tenke at det var en god ide å ta 07:25-flyet hjem til Kristiansand.

Min tanke da jeg booket billetten, var at da har jeg hele dagen til å lese, når jeg kommer frem!

AS IF.

Greia med juss, er at du egentlig kan være ganske maltraktert legemlig, uten at det gjør noe for studiene. (Sorry for morbiditeten...) Hjernen, derimot. Den bør helst være på topp!

Og jeg vet ikke med dere, men det er IKKE min hjerne, etter oppvåkning før fem.

Men, som nevnt, jeg er en optimist, og gleder meg da over en god unnskyldning til å ta en rolig dag! Enter pysj fra 10. klasse, HIMYM og sjokoladeegg.

Ok, tok muligens litt av, når det gjelder sjokoladeegginntaket. Dagens tips, er at masse sukker, masse kaffe, og lite søvn ikke er den beste kombi.

I følge mamma, blir jeg veldig hyper/pratsom når jeg er overtrøtt. Merker det egentlig ikke selv. Tror jeg hadde funka bra i en jobb hvor man (av en eller annen grunn) må være veldig gira på nattestid. Sånn sett er kanskje ikke jurist helt ideellt. Som jurist er det sjeldent bra å være gira, uansett når på dagen det er.

Med mindre du underviser i juss, lol, da kan du visst være så gira du vil. (Noe jeg syntes er kjempegøy!)

Ok, nå skal jeg se på episode 22 (på HIMYM). Bare tre episoder igjen. Faktisk litt trist.

Ha en flott start på påska, enten du har fri eller ei =)

Long time, no blog

Hei verden!

Siden sist, så har det skjedd MASSE fantastisk!

For eksempel, så har jeg fått meg en kjole fra Malene Birger, aka min designernavnesøster. Og den kosta bare 200 kroner!

Dette er altså den type ting jeg drømmer om om natta. Så. Fantastisk at det skjedde i virkeligheten!!!

Og nei, jeg har ikke blitt sammen med en butikkansatt, og dermed fått tilgang til ekstreme rabatter. Ha ha.

Det jeg har gjort, er å shoppe på Shopping For Freedom. Det var en gøy opplevelse, altså.

Først var det catwalkshow, som jeg nok en gang var en del av.

Får en del modelloppdrag pga. bloggen, vet dere.

LOL, neida. Var mer en sånn "hvem-fra-kirka-vil-gå-på-catwalken" greie.

Gøy å være med på!  Her ser dere Maria og meg, etter vår (ti-sekunds) opptreden. Som dere ser har det på dette tidspunktet gått litt til hodet på oss, at vi er "modeller".

Etter bildet ble tatt, var det egentlig bare å sette i gang med shoppinga! Utenom kjolen, fant jeg blant annet en bluse fra FWSS. Og et skjørt som har vært Ulrikke Lund sitt.

Så. Nå har Ulrikke og meg et spesielt bånd. For det får man faktisk, når man overtar en annen persons klær.

Det blir litt sånn som forholdet mellom en organadonor og mottaker. Bare bedre, siden vi begge fortsatt er i live!

Kjøpte en hel rekke andre plagg og, så er faktisk bundet sammen med en hel gjeng jenter nå! Bare å skrike ut, om du ser at vi er blitt "klessøstre".

Men vet dere hva? Det er noe som er ENDA mer fantastisk enn mine innkjøp, Ulrikke Lund og meg sitt spesielle bånd, osv. Og det er at For Freedom samlet inn 400 000 kroner! Det er SYKT mye penger, mye mer enn jeg noen gang har hatt, lol. SÅ glad for at vi som kirke kan være med på å kjempe for rettferdighet.

Ellers, så har det i det siste vært masse SOL i Bergen! Det er så gøy, altså, det blir jo rene folkefesten.

Jeg tuller ikke med "folkefest". Aldri bodd et sted før, hvor folk blir SÅ glade for solskinn...

I helga dro jeg til Hermon Høyfjellshotell. Det var tur med medarbeidere, styret, og liknende, i Navigatørene.

Utrolig digg å bare komme seg vekk,  være sosial, spise god mat, og gå turer i naturen. Og, ikke minst, bli inspirert til tjenesten.

Vet dere, jeg må nesten si litt mer om maten. Den var så GOD. Hadde visst sendt litt vel mange snaps av den, hehe. Men. Det hadde dere også gjort!

Etter denne fine helga, er det derimot en litt mindre hyggelig ting som venter meg. Nemlig eksamen, den 25. april.

Det er bare en måned siden sist eksamen, og jeg har utrolig lite lyst til å gjennomgå alt dette igjen, allerede. Det blir liksom som om du blir gravid to måneder etter at du har født.

Ok, har vel egentlig ikke noe personlig erfaring med graviditet, foruten å ha spilt Maria i julespillet ti ganger. Men. Følte det var et passende eksempel.

Må vel bare komme meg igjennom det, da. Ta en dag av ganga, og få styrke fra Gud. Og kaffe.

Vi snakkes!