Hei, her er en LANG oppdatering!

Noe jeg har tenkt på i det siste er at jeg virkelig bør komme med en OPPDATERING. Så. Hei. Nå har jeg bodd TRE HELE UKER i Bergen. Wow. Å komme til en helt ny by er selvfølgelig bittelitt utfordrende. Jeg mener, du må finne deg nye bekjentskaper, en ny menighet, ny hudpleiesalong som vokser og farger brynene dine akkurat slik du vil ha dem*, ikke for å snakke om at du må prøve å gjøre deg forstått av bussjåfører som ikke forstår dialekta di**. Og egentlig har alt gått veldig bra. Vel, minus den "gjøre seg forstått av bussjåfører greia". Jeg tror ingen av bussjåførene liker meg egentlig. Han ene ble skikkelig surpå meg fordi jeg ikke hadde bestilt skysskort ennå.
Bergen and I. Ikke så pent bilde av sistenevnte, men det eneste jeg hadde av oss begge sammen, så slik får det bli...

Og her er bilde av vårt amazing hus! Og lurer du på om jeg trives i nabolaget så er svaret JA. Jeg har nemlig fått meg en ny venn her. Hun heter Sunniva, er åtte år gammel og stoppet meg opp på gata en dag da jeg sykla hjem fra kiwi. Hun lurte på hvem jeg var og om hvor i verden jeg kom fra, siden jeg snakket så rart...

Ellers så har jeg faktisk møtt noen koselige folk på min egen alder og tilogmed blitt litt god til å lage mat. Mine housies og jeg er veldig opptatt av å være økonomiske. Vårt motto er at alle penger spart betyr merpenger til klær...så vi har for eksempel ved flere annledninger laget hjemmelaget pastasaus. Og sheperds pie. Og Oreokake. Og, ja, en hel andre ting. Bortsett fra en bitteliten nestenulykke med litt vel varm olje har det vært smooth sailing.

Her sitter vi og spiser på verandaen. Dessverre er ikke været like fint lenger...

Jeg må si jeg virkelig er UTORLIG takknemlig for å for det første bo i et så fantastisk hus, men aller mest for at jeg har så fantastiske housies! Hallo, seks jenter under samme tak, hvordan kan det ikke være bra? Alt fra bønnemøter til "hvem av oss utenom Hanne kommer til å gifte oss først?" samtaler. Og bare det å ha noen som gjennomgår samme "jeg er i en helt ny by" prosess er uvurdelig. Ja, også har vi jo en bergenser i blant oss som kan gi litt tips og triks, da!

Når det gjelder min akademiske prosess så må jeg nok medgi at den har vært preget av en hel rekke misforståelser, forsentkomninger, og andre mindre kriser. Noen av dem var ikke min skyld engang! Spesielt ikke første skoledag, da Kristine og meg presterte å komme 1 1/2 time for sent, takket være UIBs misvisende hjemmesider. Jeg tror du må ha minst mastergrad for å forstå den, jeg mener, jeg har seriøst aldri på min ferd på internetts store landskap møtt en så forvirrende og uoversiktelig nettside.

Neste dagen var det den veldig offisielle åpninger av skoleåret, med latinsk sang og taler og det hele, hvilket Kristine og meg greide å komme to timer for tidlig til! Nå som undervisningen har begynt har jeg også prestert å komme for sent til fire av forlesningene mine. Å komme for sent til universitetsforlesninger er liksom litt mer flaut enn å komme for sent på skolen, sånn i og med at det er ca. 500% flere elever. Men, om jeg skal være veldig positiv og se glasset som halvfullt og alt det der, så kan jeg jo fokusere på at å valse inn fem minutter for sent forann 250 mennesker gjør at jeg iallefall ikke forsvinner i mengden av psykologistudentene.

Fagmessig er innføring i psykologi og ex.fac kjempeinterresant. Jeg har allerede lest om alle sykdommene og vurdert om noen jeg kjenner har psykopatiske trekk eller en personlighetsforstyrrelse. Vel, vi skal egentlig ikke ha om det kapittelet enda, men det visste jeg ikke det da ;) Hvis du nå tenker, "men hva med ex phil, da?" så kan jeg si det at filosofene er mine nye fiender. Jeg beklager, Platon, Aristoteles, Hume, Spinoza. Alle rasjonalister og empirister. Alle dere som lurte på hva sann viten var. Hva en sjel var. Hva virkelighet var. JEG LIKER DERE IKKE! Kanskje jeg burde være takknemlig for alt dere fant ut der dere satt på rommene deres og tenkte. Bare at de eneste tankene som kommer i hodet mitt når jeg leser om dere er 1) ??? og 2) Ehm, trenger disse gutta å få seg et liv eller hva? "Kanskje jeg egentlig ikke sitter her i stuen min, kanskje dette er en drøm?" Jeg vet ikke, slutt å tenk så mye...

Ok, dette ble et litt langt innlegg. Men jeg ville skrive om en siste ting, nemlig Mitt Sosiale Liv i Bergen. Siden jeg er ny er min fantastiske plan å være med på ALT. Dette "alt" har i stor grad innebært å være med på arrangemantene kirken Hanne går i, Tabernaklet, arrangerer for nye studenter. Det er kjempegøy og jeg har møtt masse utrolige koselige og inkluderende folk. Og jeg har lært å lage sushi, vært på spillkveld, tilogmed en medarbeidersamling. Ikke noe halvveis engasjemant her i gården, nei...og, når jeg har tenkt sånn "hm, nå må jeg slappe av litt," så har jeg samlet meg med housiene mine og sett på vår nye favorittserie, "Touched by an angel" Vel, det er iallefall Anne Marie og meg sin favorittserie.

Men nå må jeg gå. Klemmer =)

*hva? Er jeg den eneste som strever med dette??
**ELLER, kanskje det bare er jeg som snakker for fort? Visse mennesker har nemlig antydet det er par TUSEN ganger i årenes løp...men det er derfor jeg har en blogg, så folk skal få med seg det jeg har å si ;)

Første oppdatering fra Bergen!!!

As of fredag kveld har Bergen by vært mitt nye hjem. Jeg vet, det er skikkelig kult/fantastisk/SKUMMELT/rart. Som jeg har skrevet før er jeg så heldig at jeg bor i et helt fantastisk HUS i Sandviken. Sandviken er et skikkelig koselig område, masse gamle hus og nært naturen, men også like ved sentrum. Vi har tilogmed en nydelig utsikt over hele byen!

Vi leier møblert, men Kristine og meg, som tok på oss oppgaven som frivillige interiøraktitekter, jobber hardt med å sette vårt lille preg på huset, ved hjelp av puter, stearinlys og liknende. IKEA er virkelig en lifesaver for stakkars fattige studenter som oss, altså. Når man snakker om fattige studenter...jeg kjøpte Hunterstøvler idag. Til 1198. MEN til mitt forsvar så trengte jeg støvler. Og hvis du tar fra kanskje 500, som et par vanlige støvler ville ha kostet, så koster de sånn 698. Pluss at du kanskje kan ta vekk 100 kroner til, bare fordi de gjorde meg så glad. Det blir 598, og det er jo ikke så dyrt! Jeg vet, økonomi er sååå mitt felt. Jeg burde jo gått på BI eller noe.

Ok, nå spilles Katy Perrys "California Girls" på radioen, og jeg må bare si at jeg ELSKER den sangen. Det er skikkelig flaut, men jeg har elendig musikksmak. Broren min Andreas, som er 13, har mye bedre smak enn meg, liksom.

Uansett, jeg bør kanskje skrive litt mer om hva jeg syntes om Bergen, the city. Det første som slo meg er at hm, denne byen er altså ganske stor. Det andre som slo meg var at den minnet meg om Hawaii, fordi det er så grønt her. Og det tredje som slo meg var at det sikkert er like mange cruiseturister som faste innbyggere her for tida.

Men nå må jeg gå og henge med housiene mine <3>

Hvor jeg forteller om mine siste kroppslige skader, og i tilleg om litt andre diverse saker

Whee and hello, dear readers!!! Så, her er siste nytt fra my life and such:

Etter en konebæringskonkurranse* gone bad har jeg greid å forstue foten. Når du legger til senebetennelsen er jeg liksom en smule handicapet for tida. Kanskje jeg må gjøre opp for at jeg skadet meg for lite da jeg var barn. I motsetning til søsknene mine, som nesten har klippekort på røntgenavdelinga (brukne armer er spesialiteten) er den mest alvorlige skaden min til dags dato at jeg fikk ei blå tå da jeg var ni.

MEN, om de fysiske delen av meg er litt skakkjørt er iallefall den psykiske på topp. Den siste uka har jeg hatt besøk av min kjære kanadiske venninne, Lauren. Lauren var utvekslingselev på KKG i andre klasse, da vi var små uskyldige 17åringer. Hun, Hanne, og meg hang sammen kjempemasse. En av våre favorittaktiviteter var å ta random bussturer. Ei gang dro vi for eksempel til Vennesla, hvor vi tilbrakte ca. tre timer i en butikk og kjøpte masse klær. OG ble beglodd av halve Venneslas befolkning. Vel, jeg klandrer dem ikke. Jeg mener, hvor ofte drar tre kanadiske\kristiansandske jenter, to av dem med oransje hår (etter en meget mislykket hennefarging.) på shoppingtur til Vennesla?

Et sted vi aldri dro til var Lillesand, fordi Lauren ikke fikk lov til å forlate fylket av utvekslingsorganisasjonen sin. Du vet, uskyldige kanadiere må beskyttes fra Aust-agders generelt lovløse tilstander. Uansett, for å feire at Lauren nå kan besøke hvert eneste fylke i Norges vakre land dro vi altså til Lillesand på lørdag. OG Lauren lever fortsatt, så turen over fylkesgrensa var vellykka. Vi dristet oss tilogmed til å smake på maten der, og jeg brukte ca. de siste pengene jeg har på noen lilla kosebukser.

In other news så drar jeg til Bergen på fredag. Altså TO SMÅ dager til. Er ikke det surrealistisk så vet ikke jeg. Jeg mener, jeg må betale husleie. Og strøm. Passe på at jeg spiser nok grønnsaker. Ikke for å snakke om at jeg skal studere. Masse. Og, du vet, bo i en by jeg er sånn ca. ingenting kjent i. Menmenmen, jeg gleder meg masse også. Jeg skal tross alt bo med noen av mine beste venner i hele verden!

Det er noe jeg har tenkt på i det siste, og det er at samme hvor komplisert\skremmende\dumt livet mitt blir så har jeg håp. Fordi jeg vet at jeg er skapt med en hensikt, at jeg er elsket og at det faktisk er en mening med ting. Så samme hvordan Bergen blir så går det bra. Skal ikke si jeg aldri tviler på dette, men jeg holder fast ved det.

Cheers <3

*gutter skal løpe fortest mulig, med ei jente i armene. Tradisjonelt sett deres kone, men når den blir utført av typisk 20åringer er det liksom ikke så mange ektepar ennå.