Fancy

Dagene går fort for tida, jeg skriver mailer på bybanen og løper rundt i Bergens gater i upraktiske sko.

(Fikk faktisk krampe om natta pga. sistnevnte, og det var vondt, meeen, ja, de skoene så jo veldig bra ut da, så var sånn ca. verdt det.)

Hvis dere lurer på hva jeg løper rundt og GJØR, så er det mest henge med venner. Før dere tror jeg er blitt en veldig fancy person som holder på med fancy type ting.

Selv om vet dere hva, jeg HAR faktisk blitt litt fancy schmanzy. Har nemlig blitt tilsendt følgende kort i posten:

Sølvkort hos SAS!

Vet ikke hva dette sier om meg, men å få kortet var serr et av høstens høydepunkt. Ha ha.

Men, hallo, verden er med ett mer åpen for mine føtter. Fordi mine føtter nå har PERKS.

For eksempel, så kan jeg nå ta med meg TO kofferter på flyet!

Dette hadde selvfølgelig vært enda festligere dersom jeg også hadde hatt armstyrke til å faktisk bære to kofferter. Men, uansett, tanken på at jeg får lov til å ta med meg to kofferter er en glede i seg selv.

Det jeg kan gjøre, er forresten å sjekke bagasjen inn på business track på flyplassen! Ok, SÅ, det kan du vanligvis på Flesland uansett, og det raskeste er egentlig å gjøre det i den selvbetjente automaten. Men, igjen, tanken gjør meg glad.

Ellers så får jeg også, på visse tider av året, tilgang til SAS sin lounge!!! Det blir festlig det! Vurderer nesten å dra inn til Oslo bare for å henge der, liksom. Så kan jeg drikke GRATIS kaffe og lese GRATIS aviser, og, hm, kanskje jeg får en kjeks eller noe?

OG, tenk om jeg hadde møtt en kjendis!! For eksempel Blipp. Det hadde vært kult, selv om jeg ikke er forelsket i ham mer.

Husker dere da jeg var det? Ha ha. Var tungt skal jeg si dere, da jeg dagen før eksamen i pengekravsrett fant ut at han hadde fått seg kjæreste!!

Meeeen, det fikk meg i hvertfall til å innse at jeg heller må satse på gutter som faktisk vet at jeg eksisterer. Det er faktisk et tips til dere alle. 

Oooog, nå må jeg legge meg. Eller, ja, starte prosessen. 

Ha en god kveld, vi snakkes!!

Hey there pumpkin

Hey ho =) 

I dag tenkte jeg å gjøre noe så bloggete som å vise dere mitt siste innkjøp:

GRESSKAR!! Orange is the new black, you know. 

Regner med dere har vært der selv. Du er på kiwi, skal egentlig bare kjøpe tanntråd, og så ser du DE nice gresskarene, til DEN nice prisen.

Seriøst? Er det ingen som kjenner seg igjen i scenarioet?

Ha ha. Etter litt spørsmålsstilling blant venner, har jeg kommet frem til at gresskarentusiasmen nok skyldes min amerikanske barndom. Vi kjøpte de inn og carvet de hver høst. (Prøvde alltid å få mine til å se ut som prinsesser eller noe, lol.) Men, ser jo at dette egentlig er en ny greie her i Norge.

Selv følte jeg meg i hvertfall som en vandrende høstlykkejente, der jeg gikk hjem fra butikken, med gresskaret i mine armer. Innbilte meg at alle forbipasserende tenkte "åååå, et gresskar, så GØY!"

Men, har nå innsett at de muligens tenkte mer sånn "hva er den oransje greia den jenta bærer i armene sine? Og hvorfor smiler hun så bredt?"

He he.

Vet ikke helt hva jeg skal GJØRE meg gresskaret, da. Til nå er det bare til pynt.

Ellers, hallo, er det lov å si at man gleder seg til jul? Sier det er greit, jeg =) Jul er alltid gøy, og i år har jeg jo ikke eksamen, så kan vie HELE desember måned til julekos. Ho ho ho, som min gode venn Julenissen sier.

Hadde faktisk den beste dekorideen, nemlig at vi lagde en papirlenke som gikk rundt hele stua. Men, ble dessverre nedstemt av Kristine og Elisabet.

Heldigvis er jeg vant til å få takle motstand mot juledekorplanene mine. Første adventen min i Bergen, var det, som noen av dere kanskje husker, min store drøm å ha et sjokkrosa juletre i stua. Men da satte serr ALLE de daværende samboerne foten ned.

Får faktisk fortsatt treff på bloggen, fra folk som søker på "rosa juletre".

Ok, nå må jeg visst videre med livet mitt =) Men, vi snakkes snart igjen, kjære venner! 

Statsminister Randøy til tjeneste

Vet dere hva, i natt drømte jeg at jeg ble statsminister!? Ha ha. Begynte på mandagen (altså idag), og innen den tid måtte jeg sette meg skikkelig inn i nyhetsbildet, og lære masse inngående om politikk. 

Det var stress, da jeg må innrømme at jeg til tider (les: ofte) glemmer å type lese avisen. IRL medfører dette at jeg ikke får med meg at det har oppstått en eller annen krise før ei uke inn i krisa, slik at jeg får masse kunnskapshull. Dette er jo sykt flaut å si, så jeg må late som om jeg vet hva folk snakker om, hvis de bringer opp krisen. 

I drømmeverden hadde jo dette enda verre konsekvenser, for, hallo, statsministeren blir sikkert spurt mye mer inngående om ting enn det jeg gjør, og da er kunnskapsfaking mye vanskeligere... 

Men dere, når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk at frykten for å dumme meg ut foran Stortinget hadde vært insentiv nok til å innføre en fast avislesingsvane.

Derimot er nok IKKE muligheten for å greie å holde på en slik vane insentiv nok for at jeg vurderer statsminister som fremtidsplan ;) 

Nei, da er nok type kongelig en mer fristende karriere. Har alltid selv ment at jeg hadde gjort en god jobb som prinsesse/dronning. I all ydmykhet. (He he). Dessverre litt smalt jobbmarked, men jeg bevarer håpet. 

Ellers, så befinner jeg meg for øyeblikket på Kjevik Flyplass! 

(Jeg veeet, evig kleint å ta selfie på do. Eller selfie i det hele tatt. Men reiser man alene, er det liksom ikke så mye annet å avbilde, om man ikke kjøper noe fresh mat eller noe. #bloggerproblemer.) 

Har i hvertfall hatt ei kjempefin uke hjemme, er så takknemlig for den fine familien min :) Nå gleder jeg meg til en høst med masse Substans, bokstavelig talt, he he :) Både undervisning, lærere og medelever er på topp, så vet jeg har masse bra fora

Må først komme meg til Bergen, da. Flyet til Oslo (yess, mellomlander denne veien og...#målæreåbestilletidligere) er forsinka, så mulig jeg mister neste fly. 

Her må jeg innrømme at jeg nærer et lite håp om å ikke rekke flyet, og da typisk få et gratis hotellopphold. Det skjedde med Elisabet og jeg i Sveits, og det var serr kjempegøy. 

Lol. Som student blir du så evig desp på litt luksus. Men, hallo, vi ender jo som regel opp med å bo på mugginfiserte kott når vi reiser, så er jo forståelig at muligheten på noe annet frister. 

Ha ha, er jo i grunnen mange av oss (studenter) som bor i mugginfiserte kott til vanlig og...

Sååå, dere får bare krysse fingrene for meg. Eller be. Vi snakkes :)

Flinke piker (og gutter)s redningsmann

Kilde: weheartit.com

De siste ukene har "generasjon prestasjon" blitt den nye snakkisen. For vår generasjon gjelder det å ha gode karakterer OG være superfit OG ha et sykt bra sosialt liv OG legge ut masse superhappy selfies hvor, jeg vet ikke, du drikker grønne smoothies eller noe. (Og disse selfiene må seff ha MASSE likes. #obviously). 

I utgangspunktet er det å være flink og hardtarbeidende en bra egenskap. Vi hadde mest sannsynlig tuslet rundt som nomader i skogen fortsatt, hadde det ikke vært for flinke og hardtarbeidende mennesker. 

Men. Vi som vokser opp idag, har altså tatt dette til the next level. Perfeksjon blir selve meninga med livet, og egenverdien måles ut fra hvor gode vi er til å oppnå de kravene vi setter oss. 

Det håpløse er jo at dette virkelig ikke funker! Jeg mener, hvem i menneskehetens historie har noen gang kommet til et punkt hvor de bare "yess, da var jeg perfekt, både i min karriere og mitt utseende og med det sosiale og romantiske livet mitt. Happy times are here, altså!" 

For selv om du, (i type tjue minutter) kommer til et punkt hvor alle dine "krav" er oppfylt. Da vil du mest sannsynlig bare komme på nye krav til deg selv. Legge merke til at nesa er skjev, eller at hun du gikk i parallellklasse med på barneskolen alltid får flere likes enn deg på instagram, selv om dere har like mange følgere. 

Ut fra dette, syntes i hvertfall jeg det er klart at et personlig "prosjekt perfekt" ikke er veien å gå. 

Så hvorfor fortsetter vi å gjøre det, da? 

Det jeg tror, er at dette jaget bare et symptom på en underliggende tilstand. Noe er blitt brutt i oss mennesker. Vi trenger derfor å fylle vårt innvendige tomrom, og for mange blir da løsningen me: version perfect. 

Min erfaring, er derimot at det eneste som fyller dette tomrommet, er å gå tilbake til det som en gang ble brutt: relasjonen med vår himmelske pappa.  

Jesus sier Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile - Matt 11, 28. 

Hvile! Er det ikke nettopp det unge voksne anno 2014 trenger? Hvile fra prestasjon- og vellykkethetspress. 

For det eneste han vil ha av oss, er vårt vennskap. Fordi han elsker oss. Uten betingelser. Uansett hvor lite pene, flinke, eller suksessfulle vi føler oss. 

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg, og viser deg på ny din kjærlighet. Han jubler over deg med fryd - Sef. 3,17. 

Ha en flott lørdag videre =) 

Confessions of Legolas aka French Housewife

"Vet du hvem du ligner på?" sa mamma til meg i dag morges, da vi spiste frokost.

"Nei?" sa jeg, og ventet spent på fortsettelsen. En toåring trodde nylig at jeg VAR Elsa fra Frozen, og jeg kjente at jeg var klar for flere selvtillitsboostende kjendislookalikes.

"Han fra `Ringenes Herre`," sier mamma. "Du vet, med det lange håret..."

Og jeg bare "Legolas??"

"Han er veldig pen," sier mamma.

"Men han er en MANN..." sier jeg.

Ja ja. Hovmod står for fall, er det ikke det de sier?

Utvendig ser jeg altså i dag ut som en (riktignok attraktiv) mannlig alv. Innvendig, derimot, har jeg levd ut livet som fransk husmor. Lager boeuf bourguignon og sjokolademousse til familiemiddagen i kveld. Jeg elsker å bare lage mat hele dagen, meeen, ja, det tar som sagt HELE dagen. I tillegg til at alt må kokes i type fire timer, så er jeg en anelse surrete på kjøkkenet, slik at alt tar litt ekstra lang tid for meg. He he.

PLUSS at jeg har blitt distrahert av drama i hjemmet. Som vanlig involverer det familiens badboy aka Pottifar (katten).

Det hele starter med at jeg ser en av nabokattene stå farlig nær kattedøra vår. Like etterpå ser jeg Potti stikke hodet ut av den (og da stå med baksiden inne, sykt vittig syn), og fremføre en slags katteadvarselslyd.

Jeg løper bort til ham, som den overbeskyttende storesøsteren jeg er. Men det er nytteløst, han løper ut døra og setter i gang med å sloss med nabokatten.

Jeg bare "Pottifar! Nei! Du kan bli skadet!"

Men det var nytteløst. Jeg mener, for det første (tror jeg ikke) Potti forstår menneskespråk, og, ja, han kjører jo på med hva han vil uansett. Så jeg står der, jeg, og kjenner at nå vet jeg hvordan mødrene til gjengmedlemmer har det.

Heldigvis går det bra, da, Potti vinner overlegent, og valser inn i huset igjen. Pleier jo å si at jeg er imot vold og sånt, men må innrømme at jeg blir litt stolt over slossevnene hans. Sååå gir ham faktisk en bacon som belønning.

Sikkert sånn mødrene til gjengmedlemmene har det og. De kjefter på guttene når de drar ut for å sloss, men når de har vunnet slaget, da lager de en diger biffmiddag til dem. Ha ha. Jeg vet at Pottifar er en katt altså, før noen av dere blir alvorlig bekymra...

Oki, nå tror jeg nesten at jeg må gå tilbake til å rydde kjøkkenet. En husmors arbeid slutter aldri, vet dere. I hvertfall ikke når man er en så rotete husmor som undertegnede... Kanskje greit jeg tar meg en utdannelse og.

Ha en fin dag, vi snakkes =)  

Sove får vi gjøre siden

God dag, god dag!

Håper dere alle har en bra mandag. Selv sto jeg opp klokka FEM idag. Døde litt inni meg da alarmen ringte, det må jeg si.

I går kveld var jeg i kirka, og da fant jeg ut at det var en god plan å bare ikke stresse med å legge meg tidlig. Ble derfor igjen til jeg ble kasta ut - altså fordi de skulle låse, ikke pga atferd, lol - og så ble jeg med en gjeng å spise kebab. 

Tror jeg kan telle på ei hånd, de gangene jeg har spist på ei kebabsjappe. Så, eksotisk opplevelse for frk Malene, ha ha. Og veldig hyggelig selskap, det er så mange bra folk i Bergen, altså! Og blir kjent med nye hver søndag i kirka, det er så flott at det er sånn. 

Meeen. I dag morges, så var jeg litt sånn seriøst, Malene fra åtte timer siden, kunne du ikke ha lagt deg litt før? 

Ha ha. Hvis dere lurer på hva slags ekstremt god grunn jeg hadde til å stå opp klokka fem om morgenen, så skulle jeg altså fly hjem til K-town. 

Siden jeg er så utrolig glad i HELE mitt vakre fedreland, la jeg forresten inn en mellomlanding på Gardemoen. Fint å få sett mest mulig liksom. 

Eller. Så kan det være at undertegnede bare var litt sen med å bestille billett, slik at direkteflyvningene var kjøpt. Dere får gjette selv ;) 

Her ser dere btw en selfie jeg tok på Gardemoen.  Etter type tre timers søvn, var jeg så klar for å bare GRIPE DAGEN. Ho ho. 

Nå er jeg hjemme i hvertfall, så det er bra. Alle i familien er på jobb/skole, men Pottifar (katten) og jeg har hatt en herlig gjenforening. Jeg klødde ham på hodet, han malte og strøk seg inntil meg, alt var, med andre ord, vel. Helt til Potti oppdaga at det var vann i dusjen. Å drikke dusjvann er Potifars favorittaktivitet nr 1 her i livet, sååå da var nok jeg glemt. 

Sånn er det forresten alltid med Potti og jeg. Han har serr ALL makten i forholdet vårt. 

Men dere, tror jeg må legge meg litt. Ha det bra videre, vi snakkes :)