Hvordan overleve eksamenstida

Mine fantastiske eksamenstips:

1. Pust inn. Og ut. Repeter et par ganger.

2. Ikke brekk noe. Eller bli syk.

munnbind er kanskje noe ekstremt, men hva gjør man ikke for å unngå å stryke?

3. Lag en god frokost på morgenen før hver eksamen. For eksempel arme riddere (lager du de med fullkornsbrød blir det ikke så veldig usunt heller.)


4. finn venner og dra til byen for å gjøre noe helt ANNET.

når du så er i byen, snakk kun om eksamen, for å få det ut.

5. slukk potensielle branner for å få leseavveksling. (pluss at det er en god gjerning.)

En kan ikke se det så veldig, men det kom masse røyk fra denne boksen. Og den var sykt varm. Ja, vet at det var en slags askebegergreie. Men det røk skikkelig mye!


6. les gøye bøker for å få avveksling fra kjedelige fagbokgreier

(faktisk veldig bra bok. leser den nå.)

7. Pust inn og ut litt mer.

8. Lag nødplan i tilfelle alt skjærer seg



ekteskap med formuende mann. Bra plan, altså....hø hø hø.

9. Og, ehm, husk å lese litt også!

Håper alle har ei fin eksamenstid! Og husk at du faktisk ikke kan gjøre bedre enn ditt personlige beste =)

PsychoSensor og de Verste Vaktene: et eksamensmareritt?

Så...da var første eksamen, som forøvrig var i norsk hovedmål, overstått. Jeg var litt vel opptatt av dette i dag morges, jeg presterte faktisk å ta på meg jeans OG jeansjakka, hvilket egentlig er to ting jeg har en bastant regel om å ALDRI kombinere (av den åpenbare grunn at det ser rart ut.)

På besvarelsen skrev jeg en tolkning av et utdrag fra Nemi. Det var egentlig bittelitt interessant å skrive, for jeg digger Nemi. Og jeg tror det gikk bra. Men man vet jo aldri. Kanskje jeg misforsto alt totalt.

Eller kanskje min besvarelse blir retta av en PsychoSensor. En PsychoSensor er et maktsykt menneske som får en pervers glede av å gi ekstremt dårlige karakterer på eksamensbesvarelser.

Bilde av PsychoSensor: "Dette blir ren stryk...aldri sett noe så dårlig. Mohaha!!!"


Annen sensor: "Men...men...det var jo ikke så dårlig - å kjære, jeg elsker deg, du er så søt, og det er hundene våre også. Vi burde få 101 av dem! Eh...eksamen, ja...hvor var vi? Stryk? Å, kjære, jeg syntes virkelig vi bør få oss et dalmantinerprikket landssted. Hvis mamma kan bo med oss!".


PsychoSensor: "STRYK!!! Mohaha!!!!!!! Og nå, mine kjære bissevoffser, skal jeg kose litt med deeeeere, MOHAHA!!!!"

Så som dere ser har jeg ALL GRUNN til å være nervøs her...

Over på min faktiske eksamensopplevelse: det gikk ok, bortsett fra at jeg hadde Verdens Verste Vakter. Det var ei dame, og hun virka grei, men hun gikk i halv to tida, og da var de to Forferdelige igjen. De var kanskje i 70årene, og jeg tenker liksom at eldre folk er skikkelig fulle av livsvisdom og fred og glede osv. Men det var tydeligvis ikke disse. De var...sure. De skulte. Og virka egentlig litt sjokka over at noen (gisp!) satt helt til to. Seriøst. Den siste halvtimen travet han ene frem og tilbake i klasserommet, som om han virkelig, virkelig ikke greide å vente, noe som forøvrig var veldig forstyrrende.

Jeg ble faktisk ferdig rundt to, og da jeg skulle skrive ut var det noe som klikka litt, så de måtte hente en IT-person, hvilket førte til at jeg ble bittegrann forsinka.

MEN, vi har faktisk rett til 15 minutters innføring av omslagsarket på oppgaven vår. Noe vaktene ikke visste. Vi hadde (sånn ca.) den følgende koselige lille samtalen:

Vakt 1: du må bli ferdig nå. Du har ikke lov til å skrive etter klokka to.
Meg: men vi har rett til 15 minutters innføring!(denne kommentaren får null respons.)
Vakt 2: (skuler mistenksomt på meg fra kateteret).
Vakt 1: (plasserer seg RETT VED SIDEN AV MEG og følger min innføring med falkeblikk. Hvilket fører til at jeg blir nervøs, og skriver feil.) Du kan ikke føre inn mer nå!
Meg: Men...jeg har rett til det! Og det tok jo litt tid å skrive ut fordi dataen klikka! (dette møter også null respons)
Vakt 1: (idet jeg gir ham besvarelsen min. Klokka var da 14:07.) (ser surt på meg.) Nå har jeg sittet OVERTID...det skal jeg ikke!

...Det er som om de ikke skjønner at dette faktisk er en av de viktigste dagene i vår skolekarriere, og at det faktisk hadde fått oss til å føle oss litt bedre om de var litt, jeg vet ikke, snille. Når jeg blir gammel skal jeg bli vakt og være sånn skikkelig koselig, bake muffins til elevene og sende de oppmuntrende smil når de ser lost ut.

Prokrastinasjon

Jeg burde så sykt øve til eksamen nå, men jeg lider nærmest av omvendt eksamensnerver for tida, jeg tenker at alt kommer til å gå fint, fint, fint. Selv om en liten del av meg er redd for at jeg kommer til å sitte oppe hver eneste natt før hver eksamen, nipuggende på nynorske bøyninger og retorikkens regler.

Sannheten er vel en slags mellomting, og jeg vet jeg kommer til å øve masse etterhvert, jeg må bare ha PRESS på meg. Det er PRESSET og FRYKTEN som driver meg...og jeg er rett og slett ikke redd nok. Ennå.

Hanne og Cathrine påpekte i russeomtalen min at jeg elsker lister, og det har de rett i (de kom også med en PÅSTAND om guttetypen min, men det er en annen sak...). Så, istedenfor å finsortere alle løsarkene jeg har fått utdelt i år, tenkte jeg å lage en liste. Lista er inspirert av alle tingene jeg leser om i blader som liksom er velidg fine og "in", men som jeg personlig ikke syntes ser så bra ut. Som med mine andre motegreier er dette selvsagt en svært subjektiv liste, og ikke en sånn "folk som kler seg med det jeg ikke liker er teite!" greie. Jeg syntes det er sykt bra med mangfolk egentlig, og mange ting liker jeg ikke bare fordi jeg ikke kler dem. Bare føler av og til at det står om masse ting i moteblader som egentlig ikke er så fine, også går folk med de bare fordi de er moderne, ikke fordi de liker dem selv...

Og når vi snakker om klær, i og med at jeg snart er en fattig student OG skal til London i sommer, skal jeg prøve å ikke shoppe noe unødvendig før jeg drar til nevnte Londontur. Dette er selvsagt ganske vanskelig. Det er så mye fint!

Men her er altså lista:

Trender som irriterer meg:

1. Poloskjorter, som er basisplagg og dermed alltid mer eller mindre tidløse. Det er en sånn greie jeg har hatt hele livet mitt, at jeg ikke takler poloskjorter. Vet ikke hvorfor egentlig. Men jeg syntes gutter er fine i de, da.

2. Buksedresser. Hvilket er veldig, veldig in for tida, men, altså, jeg syntes de ser rare ut.


3. Safaristil. Beige er virkelig ikke min farge, og jeg er uansett ikke så keen på å se ut som om jeg er Dr. Livingstone på ekspidisjon, liksom.


4. Mange belter oppå hverandre. Kanskje det ser bra ut i en photshoot, men i det virkelige liv? Eh...nei.

5. Cowboystil. Med mindre du faktisk er cowboy. Og ikke en "jeg er en cowboy i hjertet mitt" cowboy, men en "jeg har en ranch" cowboy. Fashioncowboy stil? No thank you, samme hva det sto i "Elle" (selv om jeg forøvrig liker "Elle" til vanlig.)

6. Flanell. Det er så...sjaskete.

7. Babydolltopper og kjoler. Var en enda større trend før, men da hadde jeg ikke blogg, så må bare utrykke min irritasjon over disse plaggene nå, en irritasjon som går ut på at jeg syntes de ser ut som mammaklær, med mindre man passer veldig på å gå med tights eller noe under (for da kan de se bra ut.)

8. jakker som ser ut som om de er laget av plastikk. Vet ikke åssen stoff de egentlig er av, men man ser dem overalt.

9. kjoler som ikke går inn i livet. Dette går vel egentlig mest på at jeg ikke kler dem, andre kan se veldig bra ut i slike kjoler.

10. badedrakt. Så og si hvert eneste år forkynnes det at badedrakter er veldig, veldig hot. Men hvor mange jenter går faktisk med badedrakt på stranda? Så og si ingen...man vil jo faktisk bli brun på magen også!

Hmm, kanskje jeg bør bli litt mer positiv og skrive mer om det jeg faktisk liker snart? Til da...klemmer fra meg ;)

Russ no more!

...Og da var russetida rett og slett over. Trist? Litt. Men samtidig...litt deilig også. Det var skikkelig gøy å ta på seg vanlige klær igjen idag, å faktisk ikke måtte gå med ting som matcher de rød buksene (jeg har gått svært mye med blått, grått, og svart den siste måneden, for å si det sånn...)

Jeg hadde iallefall en koselig 16. og 17.Mai!. Selv om energinivået kanskje ikke var helt på topp den syttende... Credoen hadde en del opplegg, og det var gøy. Det var også sinnsykt koselig under barnetoget, vi løp rundt, blåste i fløytene våre, delte ut russekort, og...egentlig husker jeg ikke helt alt i sånn perfekt detalj pga. trøtthet eller noe, men jeg husker at det var gøy, liksom.

Jeg er iallefall skikkelig glad for at jeg ble credoruss, har fått mange nye venner og gjort mye gøy <3 ...Men nå tror jeg dette innlegget går mot slutten, inspirasjonen er ikke helt strømmende idag, for å si det sånn.

Cheers!

Stekt avokado og bra bøker

Hallo mine kjære leserpersoner.

Som jeg nevnte sist uke så liker jeg å lage mat nettopp fordi jeg ikke aner hva jeg gjør. Sånn som just nå, så bestemte jeg meg for å steke avokadobiter. Noe jeg egentlig tenkte ville bli skikkelig merkelig, jeg gjorde det mest for å tilfredstille min nysgjerrighet. Men det ble kjempegodt, særlig sammen med stekte tomater og speilegg! Avokadoen var egentlig overmoden, og den ekle bitre smaken FORSVANT når jeg stekte avokadoen!

Noe jeg tenkte jeg ville skrive om idag var sånn rekommendasjonsgreide av noen bøker jeg liker. For jeg elsker å foreslå bøker for folk. Så, jeg presenterer:

Malenes fantastiske foreslåtte bøker


1. "Alice, I think", av Susan Juby. Denne boka er bare...enormort oppløftende. Hovedpersonen Alice er 15 år og har fått hjemmeskole de ti siste årene. Hun kjøper alle klærne sine i bruktbutikker, er ekstremt negativ og selvopptatt, og har ingen venner (men som leser blir man veldig glad i henne uansett). Hun får terapi pga. sine manglende sosiale evner, og i begynnelsen av boka får hun en ny terapaut, Bob. Bob kler seg kun i svart men er egentlig meget følsom, og han sier ALice må lage mål over livet sitt.
Pga. Bobs psykiske ustabilitet føler ALice seg forpliktet til å si at hun vil begynne på skolen igjen, hvilket er en del av handlinga, men den handler også om andre ting i Alices liv. Som hennes aggressive hippiemor, hennes late men kjekke far, hennes lillebror, som er et slags barnegeni og sannsynligvis foreldrenes favoritt, og, ikke minst, Alices søken etter kjærligheten, (og etter Den Perfekte Hårsveis.)
Jeg kunne sannsynligvis skrevet side opp og side ned om denne boka, for den er så sinnsykt vittig og den er faktisk veldig bra å lese om man er bekymret eller lei seg for noe. Biblioteket har den ikke, men det har jeg, så den kan lånes...


2. "Velkommen til verden, vesla" av Fannie Flagg. Denne boka hopper veldig i tid, og det kan være litt plagsomt, men ellers er den kjempegøy. Den handler om en ung nyhetsdame som heter Dena Nordstrom, og hennes slektninger som bor i en liten sørstatsby (som beundrer Dena veldig). Og Dena jobber hele tida og er tydeligvis traumatisert av noe. Boka har en kjærlighetshistorie, for Denas tidligere psykolog er forelsket i henne, og den har et mysterium med en overraskende løsning og tar opp temaer som rasisme, ei spennende og etterhvert oppmuntrende bok.


3. "Becoming Bindy Maxenzie" av Jaclyn Moriarty. Dette er en av mine favorittbøker of all times. Den er så bra og morsom og overraskende. Hovedpersonen i denne boka, Bindy, er også litt...merkelig. Hun er svært skoleflink og tror hun er bedre enn alle andre, faktisk så mye bedre at hun holder foredrag om å "taming your inner teen monster" i lunsjpausene. Så finner hun ut at alle (med god grunn, kanskje, selv om jeg personlig liker Bindy) syntes hun er kjempeglagsom, og bestemmer seg for å ta hevn. Boka har også et slags innfløkt mysterie, det er den type bok hvor Ingenting Er Som Du Tror (jeg elsker den type bok). Og den er satt sammen av lapper, brev, dagboknotater osv.

4. "Dødslekene" av Suzanne Collins. Har allerede skrevet om denne boka (se på innlegg i januar) så gjør ikke det igjen, men nevner den ei gang til, for den er SÅ bra.

Jeg kunne sikkert skrevet om en god del flere bøker her, altså, men det får jeg ta en annen gang. For jeg må skrive analysegreie om "Tears of the Giraffe" (fra no.1 ladies detective agency serien av Alexander McCall Smith, som forøvrig også er en veldig bra serie)til engelsken. Oh well.

Cheers

Mine kjekke og tildels forstyrrende forelskelser opp igjennom årene

Hey =)

Ferdig med en stor religionsprøve!!! Vi hadde om filosofi, og jeg greide det meste, men jeg ante ikke hva autonomi var! Jeg tegnte en blomst ved siden av der jeg skrev svaret (som var vill gjetning)for å ha noe gjøre. MEN, læreren sa sist uke at han var opptatt av estetikk, så kanskje han blir blendet av min vakre blomst og ubevisst får et positivt forhold til svaret mitt...eller kanskje ikke. Den var ikke så fin.

Anyhoo...det kule med internett er at man kan søke på alle slags ting. For ei lita stund siden bestemte jeg meg for å søke på bilder av Prince Rilian, prinsen i narniafilmen "Sølvstolen". Jeg er fortsatt glad i Narnia, men jeg var i min obsessive fan periode da jeg var rundt ti år. Jeg elsket å lese bøkene og se filmene, kanskje særlig "Sølvstolen"...fordi jeg syntes Prince Rilian var så kjekk.

Jeg var egentlig ikke spesielt interessert i gutter da jeg var ti år en gang, så jeg tenkte da jeg skulle til å søke at Prince Rilian bare måtte være ekstremt kjekk, som faktisk kom forbi min gutte-kritiske radar. Så jeg ble altså ganske sjokka når jeg fant et av de (meget få) bildene av Prinsen:

Jeg bare "oj! mannen ser jo ut som en uteligger\gal sektleder\heavy metal artist.
Men, tenkte jeg, kanskje det bare var et dårlig bilde. Så jeg søkte videre... (i og med at filmen ble laget for så lenge siden er det meget få bilder av den ute på nettet.)

...og fant dette:

CREEP ALERT!!!!

Så...enten så var godeste Richard Henders (skuespilleren som spilte prinsen)lite fotogen, eller så hadde jeg i mine yngre år forstyrrende preferanser når det gjaldt gutter.

Heldigvis bedret dette seg. Som 13åring ble jeg forelska i David Pedersen. Selv om for å være helt ærlig, så var dette mest en slags "jeg er tenåring!Jeg må like noen! Noen som er eldre og kjekkere og kulere enn guttene på min egen skole! Ja, jeg vet det, jeg velger David. For han er så kjekk" Å være forelsket med David Pederesen innebar å kjøpe singelen hans (jeg var ferdig med forelskelsen min innen CDen kom ut.) og ha plakater av ham på pulten min på skolen.


Det var derimot i fjortisalderen at jeg oppdaget mitt livs store kjærlighet: Orlando Bloom.

Han er jo kjekk, da.

MEN, nå som jeg faktisk bare er ett år unna 20, altså så og si voksen, har jeg funnet ut at jeg må skjerpe meg og virkelig velge en gutt\mann som er BRA NOK for meg. Det er viktig å ikke NEDprioritere når det gjelder slike ting. Hvilket er grunnen til at jeg nå satser på følgende person:

Han er kjekk, han er intelligent, han har en sikker jobb, og han fakker terrorister! Hva mer kan ei jente ønske seg?

Klemmer

19 år!

I går, 4.Mai, ble jeg 19 år! 19! Tida har faktisk gått litt fort. Men jeg leste igjennom dagboka mi fra da jeg var 16 i går, og jeg bare "Wow. Jeg har blitt mye mer voksen." (å lese dagbøker fra yngre dager er forøvrig gøy. Og litt flaut av og til.)Uansett så har jeg evig liv, så det har ikke så mye å si ;)

19 år: avslappet, voksen, alvorlig, litt enigmatisk. Ehm...eller bare trøtt?? (btw, jeg elsker det skjørtet.)

Jeg feiret bursdagen min på lørdag. Cecilie donerte ei sjokoladekake fra Dampen (de er verdens beste, seriøst)og jeg lagde sjokolade fondue og ei krydderkake med ostekrem. Jeg lager ca. aldri mat, så jeg er liksom ikke så veldig erfaren. Men det er egentlig det som gjør det gøy. Jeg må hele tida improvisere, foreksempel når jeg ikke fikk ut klumpene av kremen og måtte ta kokos over, virket førte til at - voila -klumpene var skjult! (Mens vi snakker om klumper og improvisering...første gang jeg lagde rømmegrøt, da jeg var 13, ante jeg ikke hva jeg gjorde, og det ble altså ganske mange klumper. Men jeg overbeviste de yngre brødrene mine om at dette var en bra ting, at klumpene faktisk var det de fleste så frem til i grøten. Og de...trodde på det. Var kanskje litt slemt gjort, men jeg får skylde på min unge alder.)

Jeg har også veldig lave forventninger i forhold til mine kokekunster, så jeg blir alltid veldig positivt overraska over det jeg lager, samme åssen det smaker.
Og selvsagt var feiringa koselig, avslappa, akkurat sånn jeg ønska det =)
Og nesten uten at jeg har merka det (takket være alt skolearbeid og diverse turer o.l.) har det blitt skikkelig vår ute!

Ting jeg digger for tida:

1. Våren


2. Den rosa veska mi <3


3. Heroes


4. skjørt med høyt liv (som vist ovenfor!)

5. Sommer og vårkjoler. Som denne jeg fant på hjemmesidene til min favorittbutikk Oasis.

6. søte sko. (jeg digger alltid søte sko.)

7. Bursdagsmeldinger i alle former.

8. Det faktum at det bare er syv uker igjen av skolen!!!!!