onsdag 27. mars 2013

Kenguruene og jakten på sjokoladefabrikken

Mamma vekket meg igår ved å fortelle meg at vi skulle besøke kenguruene! Og dra på en sjokoladefabrikk!! 

Det var en fin måte å bli vekket på.

Og kenguruene var kjempesøte! Nye BFFs! De var veldig tillitsfulle, hoppet bort til oss og ville gjerne bli klappet.
Etterpå ble jeg venner med koalabjørnene.

Eller, det var en liten overdrivelse, da jeg ikke vet om de helt enset mitt nærvær. Selv den bjørnen jeg klappet bare satt der liksom. Koalabjørner er nemlig veldig daffe.

Det er fordi de bare spiser eukalyptusblader. Som det er sånn veldig lite energi i. Så da blir de kjempeslitne og må sove 18-20 timer hver dag.

Jeg vet, for et liv! Noen burde bare sette dem på en høykaloridiett og se hva som skjer liksom.

(Neida. Jeg vet at de er de er dyr og at de er skapt slik...)

Det er måte på hvor lenge det er interessant å se på dyr, da. Så vi dro etterhvert videre, for å finne sjokoladen. 

Dette viste seg derimot å være litt problematisk. Vi spurte om veien to ganger, men greide uansett å kjøre oss vill. Til slutt fant vi ut at vi kanskje skulle se på kartet damen i informasjonen på kengurustedet hadde gitt oss.

Først mente nemlig både mamma og meg at vi ikke skulle se på det, kartet altså, da de gjerne gjør ting mer kompliserte.

Men! Det viser seg at jeg kan lese kart! (Det visste jeg ikke? Interessant hvordan man lærer stadig nye ting om seg selv!)

Ok, så jeg skal være ærlig og innrømme at jeg først holdt kartet gal vei, slik at jeg trodde vi var på et helt annet sted enn det vi egentlig var. Men det er tross alt ikke så lett å vite hvilken vei som er, vel, rett. (Med mindre du virkelig kan lese kart.)

Og da jeg snudde det...vel, da ble liksom verden litt mer logisk. Og så kom vi altså endelig frem til selveste sjokoladefabrikken!!!

(Vi hadde kjørt forbi den en stund før dette, men ikke sett skiltet.)

Så det var gøy. Det var sjokoladeutsalg, det var muligheter for å se på arbeiderne mens de lagde sjokoladen, det var gratis smaksprøver! 

Ellers så har vi vært på shopping,  i Perth! Australiere = bra stil. Jeg fant masse fint, blant annet en ny kjole! Nok et tilfelle av true love, skjønner dere.

Jeg vet. Hvis dette fortsetter så kommer jeg til å ha sånn 50 kjoler innen jeg er 26. Tror jeg. Jeg lagde et sannsynlighetsberegningsmattestykke.

Men idag kjøpte jeg bikini, og det trengte jeg faktisk. Og så solte mamma og meg oss i noen timer ved en strand.

Ferie er fint altså. Kan ikke komme bort fra det, gitt. I morgen har jeg en plan om å skrive innleveringen som skal inn over påske, for, vel, slik er skjebnen til en jusstudent. Men den sorgen tar jeg altså imorgen. 
Cheers - fra både meg og min nye venn Skippy the Third!

søndag 24. mars 2013

Aussie Life

Australia, altså. Vi snakker sol, vi snakker varme, vi snakker konstant tilgang på espressotype kaffedrikker.

Sistnevnte blir påspandert meg av mine foreldre sånn hver gang vi drar ut et sted.

Foreldrene mine er, som jeg har nevnt før, bittelitt fine på det når det gjelder kaffe. Vi har ikke trakter hjemme i Norge, liksom, vi har espressomaskin. 

Faktisk syntes pappa det var sånn halvveis rart at vi ikke har espressomaskin i leiligheten i Bergen. Jeg bare "det er litt dyrt..."

Men han mente dette var en fornuftig ting å bruke sparepengene på. 

Men. Jeg har liksom litt stort hårbudsjett, så, vel, vi får se. 

Ting er i iallefall bra her down under. I dag dro vi på stranda et par timer. Å ligge på stranda er en aktivitet som appellerer veldig til meg som person. Fordi. Du kan liksom ligge og lese bøker, som er sånn en av mine favorittaktiviteter fra før av, samtidig som du blir brun! Og befinner deg i naturskjønne omgivelser! Og hører bølgenes brus. 

Mye gøyere enn å lese NIRI på lesesalen, det er helt klart. 

Australia er litt sånn drømmelandet egentlig. Veldig rent og pent overalt. OG nevnte jeg at det er konstant sol? Ja, jeg vet, jeg gjorde det...jeg bare...er ikke vant til dette livet!

Det er derimot foreldrene mine. Faktisk har de bodd her såpass lenge nå at de syntes det er litt "kaldt" for tida. 

Jeg bare "dere kan ikke si det er kaldt! Det er 23 grader ute! Jeg bor i Bergen! Vi sier det er fint vær når det er overskya og bare regner litt." 

Ellers så kommer min absolutte favorittforfatter, Jaclyn Moriarty, fra Australia. Jeg er VELDIG fan, sånn i den grad at jeg faktisk skrev til henne en gang i tida (hun svarte også, og var kjempehyggelig!), og halvveis vurderte å stalke henne da jeg kom her. 

(Vel, ikke egentlig med den stalke-greia. Bare, sånn, nesten.) 

(Pluss at hun bor i Sydney. Det er litt for langt unna.) 

Det er ingen i Norge som har hørt om henne, heller. Så en av tingene jeg gledet meg til da jeg kom her, var å bare gå inn i en bokhandel og kjøpe den nyeste boka hennes. Fordi. Tatt i betraktning hvor bra bøker jeg syntes hun skriver, var jeg sikker på at hun var ganske kjent her.

Men. Jeg var i en bokhandel i går, og de bare "who`s Jaclyn Moriarty?" 

Og jeg bare "hæ???" Innvendig liksom. 

Så det var et sjokk. 

Dessuten hadde de ikke boka engang!? 

Jeg fant ei bok søsteren hennes hadde skrevet, da. 


Og jeg gir ikke opp min leting. Oh no. Det blir en påskeeggjakt liksom, bare etter bøker!!

Forresten har jeg fortsatt ikke sett noen kenguruer. Men jeg jobber med saken. 

Snakkes!

onsdag 20. mars 2013

The Journey to the Land Down Under

Min danske setebuddy på flyet til Doha syntes det var litt lol at jeg ikke visste hvor lang tid min neste flytur, fra Doha til Perth, var.

"Jeg tror den er ganske...lang" svarte jeg vagt.

Jeg så på kartet på flyskjermen over oss. Det tok seks timer fra Københaven til Doha, og avstanden fra Doha til Perth var ganske mye lenger.

Men jeg er ganske optimistisk av meg. Så jeg tenkte liksom ikke at den ville bli altfor lang.

Og da jeg landa i Doha ble jeg for opptatt med å kjøpe ting i taxfreen til å tenke noe videre over min forestående flytur.

Jeg var i en sånn klassisk shoppingrus nemlig. Jeg visste ikke hvor mye den qatarske mynteenheten lå på, men jeg tenkte at den må jo være lavere enn norske kroner. Siden ALT er lavere enn norske kroner...

Men pappa sa etterpå at den egentlig ikke ligger sånn superlavt. He he. 

En annen ting de solgte på flyplassen, var klær. Min første tanke var dette så ut som dommerkapper, men det var altså kvinneantrekk. Det var også matchende hijaber til. Jeg ble faktisk veldig fascinert, så jeg så igjennom alle og tok et par diskret fotografier.



Etterpå kjøpte jeg det som viste seg å være den vondeste iskaffen noensinne. Tenk kald nescafe. Pluss en sandwich som det gikk greit å spise så lenge jeg ikke så på hva som var i den. Det jeg så på istedenfor, var alle folkene rundt meg.

Det gøyeste med flyplassen i Doha er nemlig den ekstremte variasjonsbredden av mennesker som finnes der. Sånn, hvis du tenker deg at noen skulle laget en parodi på en veldig variert gruppe mennesker. Sånn ser det ut liksom!

Du har selvfølgelig sheikene, gjerne med en flokk tildekke kvinner bak seg. Så har du munker, og "spaced" japanere. Så kommer det en gjeng med vestlige hippieturister med rastafletter. Pluss Acnebekledde svensker. Og så. Middelaldrende engelskmenn, i vel, gråbeige gevanter. Og så ser du en flokk nonner. Og en veldig sossete filipiner. Og bråkete italienere.

Og jeg kunne bare fortsett liksom, men, vel dere skjønner greia.

Uansett, etter ei stund var det altså tid for å sette seg på neste fly.

Det var da jeg fant ut at det tok TI TIMER å fly til Perth!!!

Jeg så meg rundt på flyet og bare ti timer? Seriøst? Skal jeg være her i ti timer? 

Det var jeg liksom ikke totalt psykisk forberedt på. Det gikk veldig bra da, ikke minst fordi det var sånn det fineste flyet jeg noen gang har flydd med. Setene var ekstra store, det var høyt under taket, de personlige tv-skjermene hadde touchscreen og god lyskvalitet. Til og med flydoene var større enn vanlig, og hadde helfigursspeil.

Så jeg var happy happy.

Og så var jeg fremme i Perth, og da var jeg enda mer happy. Men kanskje mest av alt sliten.

Og nå har jeg vært her i en dag, og det er skikkelig herlig! Fantastisk å se familien igjen, selv om jeg selvsagt skulle ønske min søster Silje og kunne vært med ;)

I dag har vi gått tur på stranda, hvor sanda er totalt hvit. Dette er livet liksom.

Og pappa bare "det er et kjøpesenter i nærheten. Jeg vet ikke om det er så gøy for deg, da?"

Og jeg bare "ehm, pappa, hvordan kan du tro at det ikke er gøy for meg???"

Så mamma og meg dro på shopping. Jeg har allerede anskaffet meg en ny kjole. Jeg skal ikke lyve og si at den var sånn ekstremt sårt tiltrengt. Men. Jeg elsket den. Og du vet hva de sier, sann kjærlighet lar seg ikke stoppe. Og, dere vet, jeg har liksom kjøpt andre ting. Igjen, australske dollerer er jo litt lavere enn norske liksom...

Så, som dere ser har reisen gått bra, og Australia er hitill kjempefint! Har ikke sett noen kenguruer ennå, men jeg vil holde dere oppdatert... Cheers, mates ;)

mandag 18. mars 2013

Jeg reiser (ikke) alene

Hei mine kjære leservenner,

Nå sitter jeg altså på Copenhagen Airport. Latte fra Starbucks er innkjøpt og oppkobling til nettet er gjennomført. Jeg har vært oppe siden halv fem i dag, og har ennå omtrent ett og et halvt døgn igjen...

Heldigvis har jeg det med å bli veldig gira når jeg er overtrøtt.

Selv om det er kanskje ikke en bra ting for andre enn meg selv?

Faktisk så har det ved to anledninger hendt at medpassasjerer på fly har bedt om å få ny plass fordi jeg pratet for mye...

(Dette må derimot modifiseres ved å forklare at det ikke bare var meg, men hele folkehøysskolegjengen som sto for den plagsomme pratingen.)

(Selv om jeg ikke skal benekte at jeg nok bidro med min del av den plagsomme pratingen ved disse to anledningene.)

Men nå reiser jeg jo helt alene, da. Og selv om jeg er ganske god til å underholde meg selv, jeg har tross alt vært enebarn, så må jeg innrømme at det er enda gøyere å være gira i felleskap med andre mennesker.

Samtidig. Så er det noe eget med å dra ut på reise helt alene.

Ikke minst er det en påminner for meg om at jeg faktisk aldri er alene. Min himmelske pappa er med på ferden, hvert eneste minutt. Det blir liksom ekstra sterkt nå, i forhold til i mitt vanlige liv, hvor jeg er så heldig at jeg er omgitt av mennesker som bryr seg om meg hver eneste dag :)

Ellers så har jeg kommet til vers 16 i min Visdom31-ferd (jeg vet det er den 18. idag. Jeg begynte litt sent.) Men. Vers 16 i ordspråkene altså. Good stuff. Så jeg anbefaler alle å lese det, eksempel, her, om du har et ledig øyeblikk ;)

Ellers så har min kjære lillebror Andreas 16-årsdag idag, så jeg må bare gratulere!!! Hvordan ble min lillebror, som jeg pleide å bære rundt på, 16 år, det er det jeg lurer på? 

Å, nå kom jeg på et flyminne om Andreas. Han var to år, og satt nå der i setet sitt som den lille selvstendige mannen han var selv da. Og så plutselig ser jeg at Andreas har åpnet den lille søppelkassen som er i armlenet. Og tatt ut et plaster som ligger inni der. Og åpnet opp plasteret. Og tatt ut et tyggis som ligger inni plasteret. Og har tatt tyggisen inni munnen sin!

Jeg har gjenfortalt historien til mamma, men hun sier hun har fortrengt den...


(Og for å forsvare hennes foreldreegenskaper så skjedde alt dette veldig raskt, og hun tok tyggisen ut av Andreas sin munn med en gang.)

Men, nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å se både Andreas, Paul, mamma, og pappa!

Og nå må jeg faktisk sjekke inn...litt fail å misse flyet fordi man blogger, lliksom ;)  Snakkes!

søndag 17. mars 2013

Happy days of freedom

I går dro jeg på påskeeggjakt i Bergen sentrum. Med meg selv liksom. Jeg lette etter de lilla boksene med påskeegg, men det var utsolgt overalt!

"Vi får inn nye på mandag," sa de til meg på REMA 1000 på Xhibition.

"Det er for sent!" sa jeg, trist.

For det var faktisk for sent. Med avreise til Australia tidlig mandags morgen, og allerede avgitte løfter om å ta med meg påskeegg til brødrene mine.

Heldigvis løste det hele seg til slutt. Etter en panisk og lite fruktbar jakt på min lokale REMA 1000-butikk (den i Nygaardsgaten), gikk en av de ansatte opp for å lete på lageret....og der HADDE DE FAKTISK PÅSKEEGG!!!!

Jeg var så sykt glad. Jeg kjøpte tre bokser. (Den ene er til meg selv.)

Så som dere ser, har jeg virkelig hatt mine prosjekter å være opptatt av, selv etter at jeg kom meg igjennom hele det forferdelige NIRI-maset.

Men å gå rundt i dagslys og lete etter påskeegg i Bergen sentrum. Det er liksom luksus for meg det, nå, etter de siste to ukene. Happy days are here again, det er helt klart!

Ellers så tror jeg kanskje jeg på et eller annet nivå fortsatt er litt preget av hele eksamensopplevelsen. For eksempel på fredag, så hadde jeg vært på kino med Kristine og Hilde. Og når vi gikk hjemover etterpå så greide jeg å kollidere med en lyktestolpe!? (Det var ganske vondt.)

Og igår, så gikk jeg i en vegg. I leligheten liksom. Hvor jeg burde vite hvor veggene starter og slutter. 

Pluss at jeg holdt på å falle i rulletrappa opp fra REMA 1000 på Xhibition. Jeg hadde litt høye heler på meg, men uansett. 

Jeg tror kanskje det jeg trenger er en ferie. Eksempelvis til den andre siden av jordkloden. Eksempelvis til Australia.

Jeg må bare finne ut av hva jeg skal pakke. How many shoes to bring, liksom?

Cheers!

onsdag 13. mars 2013

Reisefeber


Jeg driver å bestikker meg selv med iskaffe. For å lese liksom. Det funker ganske bra faktisk.

Det er den absolutt siste innspurt nå. I morgen er det eksamen, og det blir jo grusomt i seg selv. Men så; FRIHET!!!!

Relativt sett. Vi begynner med nytt fag på mandag, liksom. OG jeg skal ta opp kontraktsrett 1, så jeg har ting å gjøre. 

Det gjelder å se på den positive siden, da. For eksempel så drar jeg til Australia på mandag!!!! (Så nei, jeg begynner egentlig ikke med et nytt fag på mandag...)

Men det vet dere jo. At jeg skal til Australia. Hvis dere leser bloggen min jevnlig liksom. Eller hvis dere har snakket med meg sånn i mer enn to minutter den siste måneden. Jeg forteller om Australiaturen til alle jeg møter, inkludert kiropraktoren min og butikkansatte.

Jeg reiser forresten fra Flesland halv syv om morgenen. Pappa bestilte liksom billetten til Australia fra København i november, og han bare "nå må du bestille billett til København, Malene!"

Og det gjorde jeg. For to dager siden.

Så. Litt begrensede muligheter når det gjaldt tidspunkt. Men. Jeg har et veldig avslappet forhold til det å komme på flyplassen lenge før flyet går, sånn når jeg reiser alene. 

Eksempelvis så ankom jeg en gang Charles de Gaulle da flyet mitt startet å boarde. (Det gikk bra.) (Jeg løp).

Så det er ikke slik at jeg kommer til ankomme Flesland før jeg absolutt må.

Og så har jeg tross alt fem herlige timer på flyplassen i København å se frem til, og jeg er ikke ironisk nå, jeg elsker faktisk den ventetida på flyplasser. Det er en viss fare for at jeg kommer til å kjedeshoppe bittebittelitt, da.

Særlig siden flyplassen i København er i tillegg en av mine favorittflyplasser, og har blant annet Hennes og Mauritz!!!

Ok, så, de har Hennes i Bergen og liksom. Men. Jeg bare syntes det er sånn ekstremt festlig at de har den type butikk på en flyplass. Generelt sett er jeg veldig offer for tanken om at jeg har kun tilgang til disse butikkene mens jeg er på denne flyplassen, og må derfor utnytte mulighetene så best jeg kan! 

(I tillegg er det tross alt allment kjent at danske Hennes har mye finere klær enn den norske).  

Ellers så må jeg kanskje søke visum snart. Til Australia. (Man må det.) Jeg satser på at det ikke er en slags frist på dette. Planen min, sånn hvis det viser seg å være det, er å si "Oh no, I`m very sorry!", og at alt kommer til å ordne seg deretter. (Min personlige erfaring er at dette pleier å funke veldig bra.)

Alt i alt tror jeg at jeg kan karakterisere meg selv som en relativt avslappet reiseperson.

Men altså, før jeg kan dra ut på min store ferd, så må jeg fokusere litt mer på mitt eget hjemland. Nærmere bestemt Statsretten. 

Wish me luck!

mandag 11. mars 2013

En liste

Hei mine kjære leservenner.

Som dere ser har bloggen fått en ny design! Jeg var litt lei av de rosa ballongene nemlig.

Ellers så har jeg fortsatt eksamensleseperiode. Jeg er i den siste kritiske fasen nå. Det er ikke mitt favorittssted å være, det må jeg medgi.

Så jeg lager en liste, jeg. Over ting jeg liker. Fordi. Det var det jeg følte for å gjøre akkurat nå. Og da tenker jeg det er greit å innfri dette ønsket til meg selv. Sånn tatt i betraktning at de fleste ønskene jeg har for tida (som å dra hjem fra skolen klokka to, for deretter å dra på fjelltur) dessverre ikke kan innfris.

1. Joggeturer ute! I vårsola! Hvis du er slik jeg var da jeg var yngre og ikke liker å løpe, så vil jeg virkelig anbefale deg å bare gjøre det uansett. Det er sant det de sier; det er veldig avhengighetsskapende.

Pluss at det hjelper om du har fine treningsklær. Trust me.

2. Sånne jakker med skinnermer. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dem. Men dere skjønner hva jeg mener om jeg viser noen bilder:
  De er bare så sykt kule. Jeg har bare så sykt lyst på en.

(begge kan kjøpes her!) 

Dessverre kan jeg ikke bruke "alle jakkene mine ble stjålet" argumentet lenger. Siden jeg etter nevnte tyveri har anskaffet meg ikke mindre enn tre vinterjakker. Men. Alle gode ting er ... fire, er det ikke det de sier?

3. Naturelljogurt blandet med cottage cheese. Og havregryn. Evt nøtter. Og noe søtt. Jeg har prøvd både honning, sukkerfritt syltetøy, og bær. Sykt god frokost, og du føler deg veldig sunn og fresh.

4. Imagine Dragons. Takk til Astrid som introduserte meg for dem! Faktisk har vi planer om å dra på konsert med dem når de kommer til Bergen i juni. Men, vel, vi glemmer å bestille billtetter sånn hver eneste dag egentlig.

5. YOLO-plagg. Du vet. Det klesplagget du bare syntes er ekstremt kult, men egentlig ikke tørr å gå med. Fordi det bare er litt ... out there.

Sånn for eksempel noen knæsjrosa skinny jeans fra Lindex.

Jeg sier kjør på, jeg. Med det rare/kule klesplagget. Accept the challenge, liksom. YOLO, ikke sant.

6. Visdom31, tema for mars i Bergenskirken. Et kapittel i Salomos Ordspråk hver dag. Fantastiske taler om temaet visdom som kan høres kl. 16 og 19 i Salem, eller evt her.

Visdom er fine greier altså. Kunnskap, det er jo ikke akkurat mangelvare i dagens samfunn. Visdom, derimot... Visdom handler om at kunnskapen flytter seg fra hodet til hjertet. Har du kunnskap, da vet du hva det vil si å handle rett i en gitt situasjon. Har du visdom, da handler du faktisk rett!

Jeg vet ikke om jeg forklarte det så bra? Men. Jeg anbefaler virkelig å 1) lese Salomos ordspråk, og 2) høre på talene om visdom!

7. Pomeranerhunder. De er så sykt søte. Noen ganger googler jeg bilder av dem og bare ser på dem.

Det er normalt, sant?

Jeg har bare lyst på en i teorien, da. Virkelig ikke i praksis. For det første er jeg egentlig litt redd for hunder. (De kan faktisk drepe folk. Jeg sier ikke at det skjer så veldig ofte, men det skjer.)

For det andre, så, vel, etter det jeg har forstått er det fryktelig mye ansvar med en hund. Tatt i betraktning at jeg hadde fått aleneansvaret for nevnte dyr, innbiller jeg meg at det hadde blitt tilsvarende arbeid som om jeg og en eventuell farsfigur hadde hatt delt ansvaret for en baby.

Faktisk tror jeg at jeg hadde blitt mindre stressa dersom noen hadde gitt meg en baby for å ta vare på den, enn om jeg hadde måttet ta vare på en hund.

Ikke at jeg vil at noen skal gi meg en baby liksom. Det er vel ikke lov heller, sånn å bare dele dem ut. Jeg vil ha min egen en gang i tida, da. Men idag da jeg var på venterommet hos kiropraktoren var det en baby som skrek skikkelig masse, og jeg tenkte bare "Hm. Det der ser litt slitsomt ut, gitt".
Så jeg tror jeg skal vente med noen konkrete reproduksjonsplaner til jeg har funnet nevnte farsfigur...

8. Kaffe! Nå er det snart to år siden jeg startet med det svarte gullet, og jeg må si at dette virkelig ikke er en avgjørelse jeg angrer på!

Det skal sies at jeg fortsatt foretrekker kaffe som ikke smaker så veldig kaffe. I dag har jeg drukket en cappuccino og en iskaffe fra Starbucks. So nice. Pluss at kaffe er jo veldig sunt!?

Og det gjør meg glad. Og litt småhyper. Og det er jo hyggelig. For meg selv liksom, om ikke annet.

Men nå tror jeg kanskje at jeg må avslutte listen min. For nå. Og heller fordype meg litt i EØS-retten.

Snakkes! 

fredag 8. mars 2013

Livet i eksamensbobla

 
I går entret jeg skolen på rød løper. Det var og en hel del fotografter tilstede. Og politi. For å opprettholde sikkerheten.

Jeg vurderte å ta en Aksel og Tone og gå til søksmål for "brudd på privatlivets fred", men fant ut at dette var the price I pay for fame.

Men. Hvis vi nå skal gå over til å fokusere på de kalde, harde fakta så var det vel egentlig ikke til min ære at løperen var lagt ut, og verken fotografene eller politiet viet meg noe særlig oppmerksomhet. (Det tenker jeg kom som et sjokk hos dere!) Kronprinsen var på besøk på skolen, nemlig!

Jeg fant ikke det ut før etterpå, da. At Kronprinsen var der og at det var derfor det var løper og fotografer og politi liksom. Og faktisk var jeg litt for inntullet i min lille NIRI-verden til å tenke så mye over det, da jeg entret skolen. 

Det er under en uke til eksamen nå, nemlig. Sukkstønnsukk. Muligheten for å slumpe hend i en eneste stor "jegharNIRIeksamendetteergrusomt"klump er absolutt tilstede.

Jeg prøver virkelig å se litt større på det, da. Huske at det er en hel verden der ute, og at hva slags karakter du får i NIRI tross alt bare er en liten del av den.

Selv om det er litt vanskelig når veldig store deler av dagen din tilbringes ved å fokusere på nevnte eksamen.

Jeg har heldigvis en kjempekoselig kollokviegruppe, og vi har kjørt på med kveldskollokvie den siste tida. Vi diskuterer storgruppeoppgavene. Pluss litt andre ting. I kveld diskuterte vi blant annet hvilket land det så ut som om vi kom fra.

Det var delvis relevant til faget, da. Siden vi alle kom frem til at vi så ut som om vi var fra ulike land i EU, liksom.

Slik jeg husker det var Guro svensk/norsk/australsk, Kristine dansk, Nora islandsk og Hilde italiensk/fransk. Jeg var østeuropeisk. Lol. Det stemmer da. Jeg har tenkt på det i årevis faktisk, at jeg ser ut som en østeuropeisk kvinne.

Utenom dette er det kaffe, tørkede aprikoser og fyle sjokoladeegg som får meg gjennom dagene. Apropos aprikosene, i følge Astrid så tilsvarer (logisk nok) en tørket aprikos på alle måter en fersk en. Så når jeg her en dag spiste ti tørkede aprikoser. Så spiste jeg ti aprikoser. 

Tenkte det var fint at dere visste det med aprikosene.

Men. Fem dager igjen nå.

Og åtte til Australia. Det er jo den ultimate "komme-seg-igjennom-eksamen" motivasjonen. Inntill da er det bare å holde ut!

Vi snakkes!

tirsdag 5. mars 2013

Hello goodbye

Jeg har gjort det igjen. Stått imot flink-pike-syndromet altså. Denne ganger ved å reise til Tyskland to uker før NIRI-eksamen.

Jeg sier bare YOLO, jeg. Det er en god begrunnelse for alt egentlig.

Kanskje jeg skal bruke det på eksamen. Sånn "Regjeringen har adgang til å inngå denne avtalen uten å måtte innhente samtykke fra Stortinget, på bakgrunn i YOLO-betraktninger. Etter meningsmålingene er det svært usannsynlig at de vinner neste valg. La dem få litt moro mens de har muligheten!".

Som dere ser har jeg så absolutt stålkontroll!!

Tyskland var sykt bra, da. Jeg dro på European Student Staff Conference, en konferanse for folk som jobber i Navigatørene. Som relativt fersk i stillingen var det utrolig inspirerende å møte mennesker fra hele Europa som brenner for at studenter skal få en personlig relasjon med Jesus.

Det er jo også gøy i seg selv å møte mennesker fra andre land! Foruten ekstremt mange nederlendere har jeg blitt kjent med folk fra Skottland, Tyskland, England og Bulgaria!

Siden de andre deltakerne alle var fra EU-land, så var jo også dette ekstra spennende for meg, i min NIRI-tilstand. Jeg begynte frivillig å forklare EØS-avtalen for samtlige. Geek, liksom. Det er ingen som har hørt om den heller. Det kom ikke akkurat som et sjokk, da. Min oppfatning av EØS-avtalen etter dette faget er vel at den egentlig er litt lol. Sånn for oss er den er SYKT VIKTIG greie, mens resten av Europa bare "Ehm, hæ, følger dere reglene våre? Hva er ESA? En romfartsorganisasjon?"

Ellers så er jeg fortsatt på skolen, og helt seriøst kan jeg bli her for alltid nå. Jeg dro nemlig på butikken i sted og kjøpte sånn ekstremt mye mat. Det var nesten litt fail. Kan ikke skylde på lavt blodsukker som grunn til å gå hjem nå, gitt.

Forresten så føler jeg veldig for å dele med dere at jeg så en baby med hanekam på et kjøpesenter i Tyskland. Det var i grunnen ganske forstyrrende.

Og nå tror jeg at jeg bør gjenoppta lesingen min. Hvis jeg stryker fordi jeg bruker for mye tid på bloggen min hadde det vært litt trist/flaut.

Snakkes!