lørdag 22. august 2015

Fra nåden til loven: første jussoppdatering!

Hei kjære gode venner!



Da var Malenes chilleliv (bibelskole, fri hver fredag, ingen eksamen) ferdig, og Malenes stresseliv (4. år på jussen, lesesalen hver dag, MASSE eksamen) begynt. 

Men vet dere hva, jeg tror at også dette blir en god høst! 

For det første, så har jeg en plan: 

1. Komme meg (litt) tidlig på skolen, slik at jeg kan gjøre gøye ting på ettermiddagen 

2. Holde meg nær til Gud og la HAM gi meg sin fred! For "Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus". Fil 4,7. 

Er både hjerte og hode fylt av en fred som er så stor at den overgår ALL FORSTAND, da er det faktisk ikke plass til noe skolestress!! 

3. Ha hyggelige matpauser! Livet må nytes så mye som mulig tenker jeg :) 

Anbefaler disse tipsene til alle studenter, særlig tips nr. 2!! 

For det andre, så blir det en god høst fordi strafferett er et veldig spennende fag!! 




Ha ha, jeg syntes nesten alltid fagene våre er spennende. Og som oftest er folk litt sånn "ja, du lærer om hva som skjer hvis det er mangler i kontraktgjenstanden. Ja, jeg ser jo at det er interessant...." Mens øynene deres lyser av jeg forstår ikke at det er spennende, du går på tidenes kjedeligste studium!! 

Men strafferett er jo noe de fleste mer eller mindre engasjeres av! 

Dessuten har vi jo tidenes vær, og det gjør at jeg alltid føler at jeg har verdens mest fantastiske liv, og bor i verdens mest fantastiske by. 


Håper dere også har en god start på året, om dere starter i noe nytt eller går inn i noe velkjent! Ha en nydelig ettermiddag :)

tirsdag 18. august 2015

The time of our lives

Du tror du er så sinnsykt voksen når du er tjue år og flytter hjemmefra. 
Malene 20 år i Bergen! 

Selv om du må ringe moren din hver eneste dag den første uken. 

Men, som telefonhyppigheten viser, så er du ikke SÅ voksen. 

Og nå skal du plutselig takle ting, som å lage mat og forstå ex phil. Og, for mitt vedkommende, å være eneste edru person i faddergruppa. 

Akkurat den siste delen gikk ikke direkte strålende. Jeg småsnakket med folk så best jeg kunne, men følte meg virkelig som elefanten i rommet. 

Da den ene fadderen sa det var på tide med en drikkelek, fikk panikken overtaket. Jeg stotret noe om en plutselig inntrådt avtale, og kom meg ut av den overfylte loftsleiligheten. 

På vei mot busstoppet ringte jeg mamma. Gråtkvalt fortalte jeg om mine mislykkede faddergruppeopplevelser. Jeg hadde til og med gått fra jakken min, i min drikkelekangst fant jeg ut at det var bedre å bare dra, enn å lete etter den. 

Litt senere var jeg hjemme, i huset jeg leide med fem gode venninner. Der fikk jeg igjen fortelle om kvelden, og denne gangen greide jeg å se litt lysere på det hele. 

Vi satt rundt spisebordet og pratet lenge den kvelden. Og jeg visste da, at selv om det ikke var lett å flytte hjemmefra, så kom det til å gå greit. Fordi vi seks kom til å gjøre det sammen. 

Og, det var akkurat det vi gjorde. Sammen lærte vi oss viktigheten av vaskelister, og sammen oppdaget vi verdens beste cookiesoppskrift. Vi hadde eksamensnerver hele gjengen, og vi så alle episodene av "Friends".  Vi hadde intense bønnestunder for våre fremtidige kjærester, og vi spionerte på hverandre når noen hadde guttebesøk. Vi hadde en krangel, som dreide seg om fiskesuppe, vi hadde latterkramper og av og til gråt vi mens vi satt på kjøkkenbenken. 

På slutten av det første året vårt, var vi alle kommet litt nærmere voksenrollen. 

Nå, fem år senere, kan jeg både lage mat og sitere (litt) Platon. Jeg kan også være på en fest med alkohol uten å stikke av i panikk over min annerledeshet. (Selv om det skal sies at jeg ble med i den rusfri faddergruppa da jeg starta på jussen). 

Jeg er kanskje ikke helt voksen enda, men jeg er definitivt nærmere enn da jeg troppa opp i Bergen i august 2010.

Og, jeg kjenner meg sykt takknemlig som hadde gode folk jeg gikk inn i voksenrollen sammen med! 

I årene som har gått har tre av den "opprinnelige" gjengen giftet seg, og i sommer flyttet førstemann fra byen. Jeg har blitt kjent med mange flere fantastiske folk her, og virkelig blitt glad i Bergen. 

Den opprinnelige kollektivgjengen :) 



Til deg som nå er i starten av 20-årene, vil jeg (som en livserfaring 25-åring, hehe) si følgende 1. Slapp av, det blir mindre skremmende etterhvert, og 2. Sett pris på tida, og sett pris på folka rundt deg! 

Og til oss andre, vel, vi får bare se oss tilbake og være glad for at vi er ferdige med denne noe fryktinngytende perioden av livet. Og de av oss som tok ex phil, kan glede oss over å være ferdig med det. 

Ha en flott dag alle sammen, og en flott start på semesteret/det nye jobbåret! 

Klemmer :)

søndag 2. august 2015

Ikke bare for spesielt interesserte

"Jeg vil flytte til Kristiansand," sier dama som sitter bak meg på flyet. Vi har akkurat landet, og ute er det sol og skyfri himmel. "Vestlandet", fortsetter hun "er for spesielt interesserte." 

Jeg må innrømme at jeg får lignende tanker, når jeg går av flyet og blir møtt av dette: 


Jeg ER veldig glad i Bergen, og i det (lille) jeg ellers har sett av Vestlandet. 

Men etter en sommer i Vestlandets hovedstad, er jeg enig i at vestlandssommer, det er for spesielt interesserte. 

Jeg dater jo en spesielt interessert for tiden, aka en vestlending. Så hvem vet, kanskje smitter det over på meg snart... 

Jeg lærer iallfall en hel del. Som at man på Vestlandet ikke trenger knallblå himmel og 20 grader for å være tilfreds om sommeren. 

Det holder med litt sol som glimter til mellom skyene, og temp på rundt 12 grader. For hvis du tar deg en joggetur, og SÅ setter deg i sola, da kjenner du deg jo varm.  

Selv om jeg er enig i at dette er fint, må jeg si det er deilig å kunne sole seg uten å måtte varme opp kroppen i 40 minutt først. He he. Dette gjorde jeg idag, på hytta til mamma og pappa, og da kjente jeg virkelig at jeg ELSKET livet. 


Elske livet gjorde jeg og da vi etterpå gikk tur på den fine øya hytta er på. Skjærgården på Sørlandet in my heart! 


Sist gang jeg var her, var jeg jo ikke heeelt overbevist om hvor godt jeg likte hyttelivet. Men alt det fine været gjør at jeg liker det mye bedre. 


Håper dere og koser dere, om dere befinner dere sør eller nord, øst eller vest. Alle steder har jo sin egen sjarm!