En dag i livet

Idag våknet jeg klokken syv.  Av meg selv. Fordi en av mine livsregler er å ikke befinne meg i bevisst tilstand før klokken åtte, halvsov jeg til klokken åtte.

Men. Altså. Vet dere hva dette betyr???

Jeg begynner å bli voksen, det er det det betyr. 

Etter at jeg sto opp, hadde jeg frokost med Cecilie og Astrid. Siden leiligheten vår er ekstremt lytt er det Veldig Viktig at de som står opp tidlig er så stille som mulig.

Og det pleier egentlig alltid å gå bra.

Bortsett fra når jeg står opp tidlig. Da ender det alltid opp med skravling rundt frokostbordet. Siden samtaler tross alt går to veier liker jeg å tenke at det bare er mitt nærvær i seg selv som bidrar til dette. Selv om jeg må kanskje ta litt skyld i det selv også.

Litt. 

Ellers så leser jeg hjemme i dag. For once in my life. Det positive med å lese hjemme er at du kan sitte i senga og lese. Det er kanskje mer ergonomisk å sitte ved pulten, men det er dessverre ikke en mulighet for meg, da den er så full av ting.

Og jeg har faktisk ikke tid til å rydde den, da jeg studerer juss og det alltid er ekstremt mye å gjøre, skolearbeidsmessig!!!

Nå vil nå kanskje noen kommentere at jeg ser ut til å ha tid til å blogge, men det er faktisk uvesentlig i denne sammenhengen. Ish.

Dette er forresten bilde av boka mi. Juridiske skolebøker er kanskje ikke kjent for å vinne designpriser sånn generelt sett, men jeg mener likevel at dette er en alltime low.

Jeg mener, kunne de ikke iallefall endret fargen? Gjort den litt mer spenstig, litt mindre "hudfargen til etnisk norske normenn om vintereren". (Fargen er mye lysere i virkeligheten enn på bildet på nettet. Her er den mer "hudfargen til etnisk norske nordmenn på Sydenferie".)

Og så er det hånda. Den lille, bandasjerte hånda med papirlappen. Et slags halvhjertet forsøk på å livne opp boka, kanskje. Og hva er greia med papirlappen??

Innholdsmessig er den forøvrig superkomplisert, da forfatteren 1) Skriver på ubernynorsk, og 2) Har et avslappet forhold til struktur. MEN. Det jeg fant ut i dag, da jeg begynte å lese ting for annen gang, var at 1) Jeg begynner å komme inn i ubernynorsken, og 2) Jeg faktisk - tro det eller ei, LIKER boka. Den ER faktisk veldig bra. Og merkelig nok liker jeg best når ting er litt ustrukturerte.

Jeg bare syntes orden er litt overvurdert.

Men jeg alfabetiserte bokhylla hele barndommen, den skal jeg ha.

Og nå MÅ jeg faktisk rydde rommet mitt. Kanskje. 

Epic Movie Time

Det er noe jeg aldri har fortalt dere, kjære bloggleserfolk. Kanskje mest fordi det egentlig aldri har kommet opp. Men og fordi det er litt...flaut.

Men innrømmelsens tid er kommet, ja den er nå!

For. Det som er. Er at jeg (hold dere fast nå) aldri har sett "Ringenes Herre"!!!!!

Jeg vet, det er ganske rart egentlig. Spesielt siden jeg har ønsket å se den ganske lenge. Spesielt siden jeg i ungdomsårene var venner med flere ihuga "Ringenes Herre" fans. Spesielt siden jeg kjente til bøkene før filmene kom ut, siden jeg leste "Hobbiten" på barneskolen.

Men. I går. Fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med situasjonen min. Så jeg dro på bibliotekt. (Sånn btw, det er ekstremt mange filmer der. Gratis og lovlig, liksom!) Etter å ha funnet filmene var jeg litt sånn "men hvilken er den første?"

Jeg hadde ikke så  lyst å spørre, nemlig. Jeg hadde en følelse av at dette var den type ting jeg burde vite. Heldigvis sto det utkommet dato på filmene, så jeg løste problemet selv. Jeg er flink sånn, nemlig.

Og så. Så Astrid, Kristine, og meg på "Ringenes Herre"! Vel, den var ganske lang, så vi har ikke sett hele ennå.

Uansett, etter å ha sett litt over halvparten av den første filmen, her er mine tanker/observasjoner:

1. Hobbitter er søte!
2. Bilbo Baggins! Min gamle venn. Fra "Hobbiten".
3. Gandalf = Humlesnurr!
4. Jeg møtte Gandalf en gang. Vel, skuespilleren som spiller ham. Siden han bare er en filmkarakter, liksom. Søsteren min tok han til og med i hånda.
5. Den ringen. Jeg husker den ringen fra boka?
6. Frodo. Så modig. Så SØT. Er det hans naturlige øyefarge?
7. Tvillingene. Love them.
8. Dette er gøy.
9. VIGGO MORTENSEN OH MY GOSH SÅ KJEKK!!!
10. Det kunne jo kanskje funka mellom oss. Viggo og meg, altså. Siden han er dansk, liksom. Mer sannsynlig at vi møtes og sånt.
11. Malene Mortensen. Hm. Lyder bra. Jeg ville tatt Hollywood med storm. Hatt mitt eget talkshow.
12. Aragorn. Og Arwen. Nesten Twillightassosiasjoner. Bare motsatt. Og mindre creepy.
13. Hvorfor tok de med seg han Boromir-duden på ekspedisjonen? Det er jo helt tydelig at han kommer til å ødelegge et eller annet.
14. Går ikke hobbiter med sko? Blir ikke det veldig kaldt?
15. Dvergens fetter var død! Så trist!
16. Viggo Mortensen!!

Så. "Ringenes Herre" er lik ganske gøy. Forhåpentligvis får jeg sett hele triologien snart, og min lille hemmelighet vil, vel, ikke være mer.

 En annen sak er at jeg heller ikke har sett Gudfaren-triologien. Eller Star Wars. Eller den andre Jason Bourne-filmen.

Men man må tross alt ta en ting av gangen. Og jeg har på en måte vært opptatt de siste årene. Med å tilbringe kvalitetstetid med "Pretty Woman" og "Dirty Dancing" og "Clueless" og "Stolthet og Fordom".

Men nå er det kanskje tid for en annen type filmer. I hvertfall hvis de inneholder Viggo Mortensen.

Selv om filmer som inneholder makeovers og dansing og badende Colin Firther alltid vil være best...

Cheers <3 br="br">

Flyflaks

Det er enkelte ting her i livet jeg bestandig har uflaks med. Solbrillene mine har for eksempel en gjennomsnittlig  levetid på rundt to måneder. Fordi de bare...knekker. Knuser. Forsvinner. Eksplodererer.

Fly, derimot. Ting pleier å gå veldig greit når jeg flyr. Selv de gangene jeg dukker opp ti minutter før boarding. Selv når jeg dukker opp fem minutter etter boarding, på Charles de Gaulle, går det bra.

Men så. Idag. På Flesland. Ble flyet mitt til Kristiansand kansellert. Mens jeg sto i kø foran SAS-skranken lurte jeg på om jeg kom til å rekke frem i tide. Kanskje jeg måtte mase meg til en billett. "Broren min skal konfirmere meg!" skulle jeg si. "Dette er ekstremt viktig!"

Så begynte jeg å tenke på om jeg hadde krav på en slags erstatning. Jeg var egentlig ikke helt sikker. Vi har bare hatt tre timer i erstatningsrett hitill, så kompetansen min er noe begrenset.

Jeg kan hjelpe deg hvis du har blitt skadet av jernsplinter stjålet fra naboen din sin hage, da. Jeg har lest en dom om det, nemlig.

Mannen i SAS-skranken gav meg selvfølgelig en ny flyrute uten at jeg behøvde å insistere, og jeg (tror) mine personlige rettigheter ble opprettholdt. Jeg måtte mellomlande i Stavanger, MEN han gav meg 200 kroner i matkuponger. Sistenevnte gjorde meg - kanskje litt vel i overkant - lykkelig.

Jeg bare har en sånn greie med gratis mat. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er en fattig student, eller bare fordi jeg liker mat.

Det var i alle fall en meget lykkelig jente som spiste seg mett på Sola lufthavn. Og, siden jeg ikke hadde noen ting annet å gjøre, fikk jeg endelig skrevet mesteparten av arbeidsgruppeoppgaven  min.

Ja, vi har en innlevering første uka etter sommerferien. Welcome to law school...

Ikke at skolen har vært min topprioritet denne uka, akkurat. For det første så har jeg vært opptatt med å være fadder for lille promille, den rusfrie faddergruppa. Det har vært utrolig gøy, og vi hadde en god gjeng fadderbarn. I tillegg til å følge en del det ordinære fadderprogrammet hadde vi noe eget opplegg, som omvisning på Gulating og lunsj hos Kluge.

For det andre...vel, det er tross alt første uka etter sommerferien. Det er viktig å ikke overanstrenge seg.

Neste uke. Det er da det skjer, liksom. På lesesalen. Da skal sekstrinnsskjemaet og meg bli bestevenner for evig og alltid. Vi har liksom ikke blitt så godt kjent ennå, men jeg har troen på at vi er ment for hverandre.

Og, kanskje jeg skal kjøpe meg nye solbriller. Siden de jeg hadde knakk. Igjen. 

Sees =)  

Sommertips: fordi det ikke er over før det er OVER!

Sommerferiebilde. Siden det er sommerferie...

Så. Jeg er kanskje tilbake i Bergen. Og det er muligens litt grått ute. Og undervisningen vår starter definitivt på tirsdag.

Men vet dere hva? Det er bare søndag. Sommerferien er ennå ikke over!!!

Hvis du, som meg, fortsatt har sommerferie, og faktisk kanskje lurer på hva du skal gjøre resten av denne FRIperioden...vel, du har kommet til rett plass. Jeg har tips, nemlig. 

Mitt første tips, er å spise kokosjogurt fra Tine. Den er supersupergod. Smaker sommer. Det passer bra, tatt i betraktning at det er sommer.

Mens du spiser kokosjogurten, kan du lese Salme 23. Jeg tar med første to vers her:

 Herren er min hyrde,
  jeg mangler ikke noe.
         
 Han lar meg ligge i grønne enger,
 han leder meg til vann der jeg finner hvile.

Er det ikke fantastisk? At vi kan legge oss ned...og hvile. Hvile med tanker for fremtiden. Som for eksempel tiden etter at sommerferien (som fortsatt er i FULL GANG) tar slutt. Fordi han er vår hyrde, og han har kontroll!

Og hvis du er en av de som ikke tror på denne hyrden, så, vel, for det første syntes du kanskje at det jeg skrev virket litt rart. (Og det hadde jeg og syntes, hvis jeg ikke trodde han eksisterte, liksom.) Og for det andre så må jeg bare si at det anbefales å prøve han ut...Eller så kan du hoppe over hele tipset, og gå videre på neste forslag:

Se på "Ringer"! Det er en utrolig gøy tv-serie jeg har begynt på i sommer, etter tips fra Astrid. Den er faktisk litt som "The Lying Game". Det er to tvillinger, liksom. Og den ene bytter plass med den andre. Og det er forviklinger og mysterier og fantastiske klær.

Uansett, når du har gjort disse tingene, så tenker du kanskje litt sånn, hm, hva skal jeg gjøre nå, liksom? Siden jeg liksom har ferie. 

Vel, min venn, innen du har gjort disse tingene så er kanskje klokken begynt å nærme seg halv syv. Og da kan du faktisk dra på kickoff-gudstjeneste i Salt Bergenskirken! På kvarteret! Bra folk, bra talere, bra musikk...bra FOKUS. It is the place, liksom.

Og igjen, hvis du var skeptisk til Salme 23 så er du kanskje litt skeptisk til dette også. Og for det første, så vil jeg jo altså oppfordre deg til å prøve det ut. Og for det andre, så kan du eventuelt heller være hjemme og spise mer kokosjogurt. Og se mer på Ringer.

Og uansett hva du gjør. Det viktigste er faktisk å huske på følgende: Det er fortsatt sommerferie!!!

Sommerklemmer =)

Always go for the weird stuff: Mallorca la segunda parte*

Uten mat og drikke duger helten ikke, sies det jo. Og det gjelder vel egentlig for turister også. Vel, strengt tatt gjelder det for alle mennesker i hele verden. Helter eller ei.

Når det gjelder drikke, så tror jeg seriøst at jeg brukte halve reisebudsjettet mitt på vann. Det var liksom ganske varmt, og det er måte på hvor mange flasker ei stakkars jente uten ekstremt utviklet armstyrke kan gå rundt og bære på en gang. Så mitt evige Mallorcaproblem var "hvor kan jeg skaffe meg vann?"

Dette var ekstra vanskelig fordi det er omtrent tre supermarkeder i hele Palma.

OG dehydrering og solstikk er min største feriefrykt.
 
Når det gjelder mat, så startet vi alltid dagen med verdens beste hotellfrokost. Tatt i betraktning prisen var hotellet vårt nemlig overraskende fancy.

Ellers måtte vi spise ute alle måltider. Vi var faktisk utrolig heldige, og fikk tak i masse god mat. Mitt personlige matbestillingsmotto er always go for the weird stuff, så det ble mange interessante retter.

Det gøyeste var da vi dro inn i de små sidegatene i Palma. Hvis jeg hadde vært veldig observant, så hadde jeg fått med meg gatenavnene.

Men. Hvis du er midt i byen. Og du går i den gata med Zara og Zara Home og Hennes**. Så går du bare inn til høyre. For her venter det deg...kulinariske eventyr. Oh yes. Det var fantastisk. Masse lokalfolk spiste der. Masse tapas. Masse sjarmerende spisesteder.

Love love love.

Bildene er forresten fra en av disse restaurantene. Den var utrolig kul, veldig spansk.

 Astrid og meg hadde en slags photosession mens vi venta på  maten.

Og Ingelin og Mats oppførte seg litt mer voksent, de skal jo tross alt gifte seg, og satt på plassene sine. Selv om jeg må si at de var minst like barnslige som Astrid og meg da vi var ute i vannet...

Så kom maten. Og den var diggediggedigg.

Hvis du ikke har merket det ennå, så er jeg dessverre den type turist som er veldig inni å oppleve det "autentiske" i det landet de er i. Jeg tror det er en slags arv fra min kjære far, som for eksempel insisterte på å finne veien selv i et fullstendig kinesisktalende Kina på 80-tallet.

En ting jeg ble veldig glad i å gjøre, var å snakke spansk med spanjolene. Etter mine uker i Honduras, samt mine cruiseopplevelser, kan jeg altså et par gloser. Som jeg bruker for alt de er verdt. Bare at noen ganger begynte spanjolene å snakke videre til meg, etter at jeg hadde spurt om hvor "banjoen" (doen) var, eller sagt at jeg skulle ha "uno aqua". Og jeg bare "ehm, si, si."

Jeg kan ganske mange kristne barnesanger på spansk, da. Men jeg følte ikke alltid at å fortelle at "yo tengo un amigo que me ama, y su nombre es Jesus" *** passet helt inn i sammenhengen.

For eksempel til den ikke-engelsktalende kelneren på vår siste kveld på Mallorca, da jeg hadde Min Verste Matopplevelse Noensinne.

Vi burde selvfølgelig ha tatt hintet, tatt i betraktning at det kun var turister som spiste der. Men vi var sultne, blodsukkeret var lavt, vår evne til rasjonell tenkning var ikke helt på topp.

Så, vi satte oss ned på restauranten, på et bord som lå direkte ved et slags kloakkavløpsluftrør. Og det burde kanskje ha vært et nytt hint. Men igjen, det var snakk om lavt blodsukker. Nedsatt evne til rasjonell tenkning. You know?

Men da maten faktisk kom. Da innså vi endelig sannheten: dette var et helt elendig forferdelig spisested. Jeg mener, de andre hadde bestilt kylling i karri og pepperbiff, og det smakte liksom ikke sånn helt fantastisk.

Men min mat. Oh my. Jeg blir fortsatt helt seriøst litt dårlig av å tenke på det. Jeg pleier altså å like blekksprut, vel, egentlig liker jeg alt, derav matmottoet mitt. Blekkspruten her, derimot...vi snakker seigt og ekkelt og oljete.


Bare se selv.

Det var kjempetrist. Jeg hadde nesten lyst til å begynne å grine.

Etterpå dro vi på Hard Rock Cafe og spiste oss mette på brownies. Så da ble jeg glad igjen. Selv om jeg må si minnene om blekksprutmåltidet mitt nok vil sitte i meg på en stund.

 Så kanskje jeg må revurdere mottoet mitt.

Nå som jeg har kommet hjem har jeg forresten spist en halv parmesanost. Pluss drukket masse gratis vann. Bare for å informere, liksom.

Og jeg tror egentlig ikke jeg vil revurdere mottoet mitt. Siden mesteparten av tida så liker jeg the weird stuff. 

Adios  =)

*google translate har æren for oversettelsen, og tar da også all skyld om den viser seg å være feil... 
 **og før du går videre, må du love meg at du går INN på butikkene. I allefall på Zara. Og Zara Home. Zara Home er fantastisk. Jeg vil flytte inn der. Og bo der. Forever and ever and ever. Make it Malene Home, liksom.
* Jeg har en venn som elsker meg, og hans navn er Jesus

Love the future: Mallorca una parte

Etter fem uker med hyppig guiding av spanske turister, fant jeg ut at det var på tide med en liten switcheroo.

Nesten bokstavelig talt. Jeg ble ikke guidet, liksom, men det var fordi jeg, på tross av å være i museumsbransjen(ish) valgte å prioritere bading og shopping fremfor de mer,  vel, kulturelle gleder.

Men, jeg var tross alt på Mallorca, som tilhører Spania.

Er jeg den eneste som får umidellbare negative assosiasjoner når jeg hører ordet Mallorca? Sånn typen charterturister som kjøper VG og norsk brunost på den lokale matbutikken. 

Men vet dere hva? Mallorca - i hvertfall den delen vi var på - var 1) veldig vakker, 2) og veldig spansk. Det var ingen av selgerne i butikken som kunne norsk, og det ser jeg på som en vesentlig del av min personlige ferielykke. Jeg så riktignok to danske barer, men det fortrengte jeg.

Hovedmålet med ferien var uansett å oppleve litt sommervarme. Siden vi er stakkars solhungrige nordmenn. Dette kravet ble mer enn innfridd, gjennomsnittstemperaturen lå på rundt 35 grader hver dag.

De stakkars solhungrige nordmennene jeg dro med var forøvrig mine gode venner Astrid, Ingelin og Mats.

Astrid er min housie, hvis dere ikke har fått med dere det. Ingelin har jeg kjent siden vi gikk på track sammen i sjette klasse. Og Mats er faktisk forloveden til Ingelin. Og hvis dere vil ha enda flere detaljer, så er Astrid forloveren til Ingelin.

Og hvis dere vil ha enda flere detaljer...så får dere heller sende meg en skriftlig forespørsel.

Uansett, vi fire hadde det virkelig kjempegøy i Palma de Mallorca og omegn.

Kanskje ikke spesielt overraskende så tilbrakte vi mye av tida vår på stranda. Det var vekselvis soling og avkjøling i vannet all day long. Vi lekte barnslige badeleker, spiste is og, ehm, lekte flere barnslige badeleker.

Og, jeg gikk gjennom en solkremboks på tre dager. Som fikk meg til å innse at min manglende evne til å bli brun ikke bare skyldes min genetiske arv...men også mitt miljø. Nærmere bestemt alle bladartiklene om Farene Ved Sol jeg har lest opp igjennom.

Jeg har fått litt farge, da. Og jeg kan redigere meg selv brunere på kameraet mitt, så det er uansett ok.

Ellers så var vi så heldige å bo i kjernen av Palmas shoppingssentrum. OG ved hjelp av ekstrem viljestyrke greide jeg å kun kjøpe en kjole. Pga. kjoleavhengighetsproblemene mine, liksom. Jeg mener, når du har så mange sommerkjoler at du ikke får tid til å gå med alle...da har du for mange sommerkjoler.

Jeg overtalte forresten Astrid til å kjøpe to kjoler. Jeg tror jeg levde litt igjennom henne, kjolekjøpsmessig. Bare jeg ikke smitter henne med avhengiheten min...

Så, i går, var ferien over og vi dro hjem. Og vi var trøtte. Siden vi måtte stå opp klokka halv fire for å rekke flyet. Men også glade. Siden det hadde vært en fantastisk fin uke. Og noen var faktisk også solbrente. Men det var ikke jeg. Siden jeg som nevnt er solbeskyttelsens uoffisielle talskvinne.

Og jeg tror nok det kommer en del 2 om våre ferieopplevelser. I den nærmeste fremtid. Siden jeg tross alt har ei til ferieuke, og dermed ikke noen andre pressende gjøremål å utføre. Men nå må jeg, ehm, lese ei bok eller noe. (Som dere ser, ingen andre pressende gjøremål...)


Ciao!