onsdag 26. mars 2014

Entering the zone!


 Man kan ikke alltid være kul her i livet.

Av og til befinner du deg på rommet ditt, på en lørdags kveld, i full gang med å alfabetisere bokhylla di. 

Da er det bare å EMBRACE IT. Være stolt av at du er en person som får indre tilfredsstillelse av alfabetisering.

Og om du også, senere på kvelden, nærmest hopper av glede fordi romvenninna di er kommet hjem, og sier du kan rydde i klesskapet hennes?

Igjen, EMBRACE IT!

(Regner med dere forstår at jeg skriver om meg selv her?)

Bare så dere ikke skal tro jeg er HELT gal, så hadde jeg en legitim grunn for å rydde i Astrids klesskap. Nemlig å finne klær som kunne gis bort, til Shopping for Freedom.

Ok, innser at dette fortsatt ikke forklarer hvorfor jeg syntes det er gøy å rydde i klesskap.

Men. I hvertfall. Jeg rydda i Astrids klesskap og var fornøyd og glad.

Astrid var ikke FULLT så glad. Pga. hun måtte skilles med sine kjære klær.

Selv oppfordra jeg henne til å gi sånn ca alt bort. Dette er pga. en interessant utvikling, som har funnet sted hos meg i det siste: I have entered the zone. 

The zone er en tilstand som oppnås når du bare gir bort flere og flere av tingene dine.

Først er det litt vondt.

Men SÅ. Kommer du til et punkt hvor du blir (litt) mer frigjort fra materielle gjenstander. Hvor du innser at å gi bort ting, faktisk gir et kick! Et kick som faktisk likner forbausende mye på the shoppers high. 

Vet dere, dette har faktisk gått så langt, at jeg i går kveld foreslo at vi gav bort deler av serviset vårt. (Vi har så mange tallerkener! Og kaffekopper!). Vet ikke om de andre var helt gira, da.

Så. Der har dere statusrapport fra Malene...

Før eventuelle anti-shoppinglesere blir FOR begeistra, så må jeg tilføye at denne tilstanden tvilsomt vil vare evig. Er nemlig fast bestemt på å entre the shopping zone, nå på lørdag. Det = når du bare kjøper ALT du liker, uten tanke på pris. (Også kjent som ferieshoppingfenomenet.)

Det går greit, da. Siden pengene går til arbeid mot menneskehandel! Vi snakker legitim shopping! 




Så. Jeg anbefaler ALLE (er klær til begge kjønn), å joine meg. Klokka 14 på Kvarteret. Så kan vi shoppe legitimt sammen! In the shopping zone! 

tirsdag 18. mars 2014

Malene gjør ting hun ikke kan


Hello =) I dag tok jeg med forsterkninger på skolen, i form av pelsjakka. (Sorry til alle kaniner...) Kaldt ute, kaldt inne, what to do liksom.

Så, jeg sitter altså der, INNE, med jakka på. Mens gutten ved siden av meg sitter i skjorte. 

Er ekstremt glad jeg er jente (hadde så sykt faila som gutt), men er det en ting jeg misunner dere gutter, så er det deres evne til å holde dere varme. Ja, jeg har det faktisk dokumentert at gutter fryser mindre enn jenter. Fra et jenteblad. Som jeg leste da var 15 år. *Credible source*

Ellers, så har jeg tilbrakt dagen med å skrive en oppgave jeg ikke forsto. Derav bildet. Følte det summerte opp mitt indre ganske så treffende. Ha ha.

Det gikk fint, da, pga. har ganske mye erfaring i å gjøre ting jeg egentlig ikke kan.

For eksempel, så har jeg flere ganger holdt snekkerkurs for barn. Syntes delen med å være med barna var kjempegøy, men snekringa? Ehm, not so much. Siden jeg ikke kan snekre.

Dette er ingen overdrivelse. Bruker i snitt et kvarter, på å slå inn en spiker. Pleier egentlig å ende med at jeg ikke slår inn spikeren, i det hele tatt...

Man må jo bare kjøre på uansett, da, når man er oppi noe man ikke har helt peiling på. Det gjelder både med oppgaveskriving og snekkerkurs. Og faktisk generelt i livet. (Ikke meninga å bli så dyp, plutselig, men, ja, sånt skjer når man er så dyp som jeg, gitt...)

Hvordan jeg kom meg igjennom snekkerkurset, var forresten ved å få foreldrene til å hjelpe barna sine. Mens jeg hadde et "overordnet oppsyn". Dette gikk vanligvis bra. Bortsett fra når noen fikk problemer med et eller annet, og tilkalte ekspertisen, aka undertegnede.

Men dere. Nå skal jeg jeg gjøre noe jeg faktisk kan. Men ikke liker. Nemlig å legge meg =( ... 

Ok. Kommer nok til å bli ei stund før jeg ligger i senga, klar for å sove. Men. Kan i hvertfall starte på prosessen...GOD NATT til dere alle!!! 

mandag 17. mars 2014

I kinda live for the weekend...

I dag, så skulle jeg altså gå til skolen. Det blir fint, tenkte jeg. Siden det er mars, aka vår, aka varmt klima. Men. Det har tydeligvis blitt VINTER over natta.

(Burde muligens skaffe meg termometer...)

Ble først varm fem timer senere, og det var fordi jeg gikk ned på huk, og stilte meg inntil varmeovnen, i sånn en halv time.

(Tøft liv, jeg vet.)

Er egentlig usikker på om det har noen spesielt stor helsegevinst for meg, samlet sett, at jeg går til skolen. I tillegg til kuldeproblemene, så er det snakk om inhalering av byens mest forurensede luft...

Men dere. Nå er det faktisk mandag, og ny uke. For meg, betyr dette nok et gjensyn med rettskilde og metodelære. Det går bra, for jeg hadde ei bra helg. På fredag, så hadde Astrid og meg jentekveld. Viktig å prioritere forholdet, vet dere.


Kristine skulle egentlig og være med oss. MEN. Hun valgte altså å dra fra oss, i frykt for å få omgangssyke, som Cec hadde.

Det var faktisk litt komisk, pga. at hun hadde ikke sagt noe, og så plutselig sto hun på rommet sitt og pakka. Vi bare "hæ? Ha skjer med jentekveld?" Og hun bare "ehm, jeg drar til tanta mi, jeg..."

Ha ha. Astrid og jeg hadde det sykt kos, da. OG vi er fortsatt helt friske. OG nå er hele badet klorifisert. Tok litt av i grunnen, i den grad at neglene mine, som er ganske lange, har mista all sin naturlige hvitfarge. (Just fyi).

Uansett, på lørdag dro jeg faktisk på et ekte BALL! Hadde lang kjole og høye hæler, så var litt redd for en Jennifer Lawrence på Oscaren type situasjon. (Jennifer og jeg er tross alt laget av samme ulla, koordinasjonsmessig). MEN det gikk overraskende bra, jeg fallt ingenting, og hadde det kjempegøy!

Så, i går, var det søndag, aka churchietime! Etter møtet, dro vi noen girls ut for å spise. Maria foreslo Inside. Hun bare "ignorer at det er litt shabby der...burgerne er byens beste!" 


Så går vi ned i et smug, og kommer inn, og Kristine bare "det lukter tiss her..."

Og Maria (kunstnersjelen) bare "Ja, litt, men de har SYKT gode burgere".

Og jeg bare "urin er sterilt, så det går fint". He he. 

Helserisikoen var SÅ verdt det, btw. Burgerne var ekstremt gode!. (Og lukten kom uansett fra doen, ikke kjøkkenet.)


Så, det var et jentekarbohydratmåltid. Hvor vi bare var ekstremt jenter og snakka om tre forskjellige ting på en gang og var veldig gira og lo og tok snaps og bilder.


Astrid godkjente forresten utleggingen av bildet ovenfor, før noen tror jeg legger ut spisebilder uten godkjennelse. (Er tross alt jusstudent...) Her er altså et litt mer flatterende bilde, av min fine venn:


Ok, nå må jeg legge meg, etter denne novellen om mitt liv, hehe. God natt ❤ 

lørdag 8. mars 2014

Cleanin out my closet


Heihei! Hvis dere nå tenker går Malene med en poncho på dette bildet?? Så. Er svaret på det spørsmålet JA!

Hvis dere da lurer på HVORFOR jeg går med et plagg 2005-versjonene av oss selv gikk med, sååå er det bare å fortsette å lese dette innlegget. It will provide some answers... 

(Dere skal også se pinlig mange bilder av meg selv. Tatt av meg selv. Med webkamera. Hoho.)

Dere skjønner det. At torsdags kveld, da hadde jeg altså fortært mitt siste påskeegg. (de med hvitt inni. Har spist tre esker hitill i år). Sett litt på netflix. Hørt litt på Ed Sheeran. Kosefaktoren var med andre ord høy, inne på Malenes pikerom.

Så. Fant jeg ut at det var på tide å sette i gang med en av mine ultimate koseaktiviteter: rydde i klesskapet mitt. 

Ha ha. Vet ikke om alle er enige, i at dette er en av de ultimate koseaktivitetene?

Vel. Jeg studerer tross alt juss, og, ja, jeg BØR i hvertfall ha plukket opp et og annet om argumentasjon. Derfor, mine venner, tenker jeg å overbevise dere om hvorfor klesskapsopprydning er en tipp topp koseaktivitet:

Nummer EN: det er ekstremt frigjørende. Å fjerne jeansene som egentlig ikke passer deg lenger. Ullgenserne du har fått av slektninger, i nyanser som får deg til å se syk ut.

Ikke for å snakke om den "unike" kjole/jumpsuit-hybriden, som "kun" kosta 1200 kr, og som du bare har brukt en gang.

(Fordi, la oss være ærlige her: kjolejumpsuithybrider er sjeldent en god ide...selv om den uberstilige butikkdama sa du så ut som Sienna Miller i den...)

Tenk så digg - å bare bli kvitt alt sammen!

Og så - hurra - er det plass til nye klær! Ho ho, tidenes shoppeunnskyldning!

(Ok. Ser potensialet for "shopoholiker a la Becky Bloomwood" type situasjoner her. Kan dessverre ikke garantere at dette vil resultere i Luke Brandon og en TV-jobb. Lenger nede i innlegget, vil dere derfor få høre hvordan dette kan unngås...) 

Nummer TO: det er gøy! Du kan finne ting du glemte du hadde, som er veldig fine. 

Eller klær du ikke vil gå med lenger, men som vekker mange gode minner. Jeg fant for eksempel denne kjolen. Hallo 1998, lizm.


Jeg fant også alle mine gamle hippieskjørt. Husker dere hele den bohochic-greia, sånn, i 2005-ish? 

Det var tider, altså. Jeg tok jo helt av. Det beste var om skjørtene ikke bare så litt tjafsete ut, men også VAR tjafsete, fordi jeg hadde kjøpt de i en bruktbutikk.


(Det var i denne perioden jeg også ble vegetarianer. I to uker. Lenge leve fjortistida...) 

Nummer TRE: dere vet alle de klærne som nå har samlet seg opp, etter oppryddinga? De kan doneres til Shopping for Freedom! Dette er en del av "For Freedom" kampanjen, som Salt arrangerer hvert år. Her settes det fokus på, og samles inn penger til, traffickingofre.

Trafficking er et voksende problem på verdensbasis, også i Bergen! Mer info om dette emnet kan dere finne her, og info om selve kampanjen er her.

Shopping for Freedom blir et second-handmarked. Det blir catwalkoppvisning, og muligheten til å gjøre noen skikkelig bra kjøp. Folk er flinke til å ikke bare donere bort gamle hippieskjørt, jeg fant selv kjempemasse kule ting i fjor!

Altså har dere muligheten, etter å ha tømt klesskapet, til å fylle det opp igjen! Og det uten å bli en kandidat til Luksusfellen! Samtidig som dere er med på å samle inn penger, til ofre for trafficking!

Selv tenker jeg å benytte muligheten til å gjøre noe med min velkjente kjolesituasjon.

For de som eventuelt ikke kjenner til denne situasjonen, så er den som følger: jeg har litt for mange kjoler. Sånn i den grad at jeg ikke får gått med alle av dem. Da tenker jeg at det kan være greit å kvitte seg med et par, for en god sak.

Sååå, dere kan for eksempel ende opp med denne søte kjolen!



Ok. Nå håper jeg i hvertfall et par av dere er blitt gira på en skikkelig klesskapsopprydning!

Og hvis ikke...? Vel, da kan dere for eksempel gi meg en lyd?! Liker å rydde ut av andres klesskap og, nesten like mye som å rydde ut av mitt eget ;)

Ha en fin kveld videre, vi snakkes =)

torsdag 6. mars 2014

Jeg kan grave mitt eget gull

 Hey hey hey =) 

Regner med dere er ganske spente nå. Sånn, på hva jeg har gjort siden sist.

Vel. For det første, så har jeg faktisk vært på joggetur, i skogen. (Er dere ikke glade for at dere fikk vite det?)

Jeg er veldig glad i å jogge. Bortsett fra når jeg faktisk skal ut og gjøre det. Da er jogging det verste jeg vet. Lol. Er det flere som har det sånn?

Var jo fint når jeg først kom meg ut, da.

Eller nei. Når jeg tenker meg om, så var det faktisk skikkelig fælt. Var mye flere bakker i Jegers, enn der jeg jogger i Bergen.

Noen av dere lurer kanskje på om jeg fant frem i skogen? Sånn tatt i betraktning min høye gå-seg-vill-frekvens.

Veeeel. Må medgi at jeg ikke visste hvor jeg var, sånn, til alle tider. Men. Jeg kom meg da hjem til slutt...

Det var i går, da, at jeg jogga. I dag bytta jeg ut dette ville friluftsliv, med en aktivitet jeg elsker absolutt hele tida: SHOPPING! Har bare shoppa en eneste gang i hele år (!!!??), så det var virkelig noen gledens timer for meg.

Det var mamma jeg dro med, og vi utgjør et bra team, om jeg skal si det selv. Mamma har fungert som min stylist i alle år. Det er ikke alltid jeg er like fornøyd, når hun utbryter at "den kan du virkelig IKKE gå med". Men. Jeg hører faktisk alltid på henne, for hun har peiling på hva jeg kler.

Jeg, på min side, passer på at mamma ikke velger plagg som er altfor "jeg-er-en-middelaldrende- pedagog".

(Mamma ER en 50 år gammel pedagog, men, ja, man trenger jo ikke kle seg slik).

Første stopp på shoppingturen var Høyer. De har så mange merker jeg er glad i der, som Day Birger et Mikkelsen, Samsøe, og Malene Birger.


Men. Her er hvem som ikke er glad i Birger og co: lommeboka mi. 

Merker at å være rik hadde kommet veldig naturlig for meg.

Så vet dere det, formuende menn som leser denne bloggen. 

Ho ho, neida. Dette er 2014, og jeg er (mer eller mindre) en selvstendig kvinne. Som jeg skrev på insta i dag tidlig: jeg kan grave mitt eget gull.

Inntil gullgravinga virkelig kan sette i gang, gjør jeg derimot som så mange kvinner (og menn) har gjort før meg: kjøper etterlikningene på Hennes og Mauritz.

Så, som dere ser, har jeg virkelig en digg ferie. Nå skal jeg ta meg et påskeegg, mens jeg ser på "Life Unexpected".

Klemmer =)

tirsdag 4. mars 2014

Loving life again



Hei kjære fine verden, som jeg endelig kan bli en del av igjen!

Da var den store stygge eksamenen min over - HURRA!!!

Er kanskje litt hurra for dere og. Siden dere nå slipper å lese selvmedlidende type blogginnlegg, med spennende temaer som "jeg har ikke noe liv", "jeg er kjempetrøtt", og "jeg er trøtt og har virkelig IKKE noe liv". He he.

Nei, kjenner jeg er veldig klar for en liten ferie nå! Har hatt et døgn hitill, i FRIHETEN, og det har vært utrolig bra.

Ikke at det skulle så mye til, for å toppe døgnet i forveien. Søndag leste jeg seriøst fra ni om morgenen til halv elleve om kvelden. Så la jeg meg, og sovnet ikke før klokka tre, pga. stress. SÅ hadde jeg eksamen, og det var jo et traume i seg selv. 

Istedenfor å spørre oss om ting som faktisk er en relevant del av pensum, så vi kan vise det vi har nipugget de siste ukene, ble vi for det meste spurt om ting som, ja, mer var pensum i NIRI. (Et fag vi hadde i fjor.)

Så. Det var faktisk EKSTREMT KJIPT, og jeg får seriøst mild angst, hver gang jeg tenker på besvarelsen min. Alle andre hadde det på samme måte, da. Så får satse på at lista blir lagt litt deretter...

Men. La oss fokusere på noe litt hyggeligere:det første døgnet i frihet. Som sagt, det var good times. Var egentlig veldig trøtt, takket være lite søvn og fire intensive timer. Men etter to uker med bøkene, tror jeg at jeg omtrent måtte ha vært døende, om jeg skulle ha holdt meg hjemme. Cec og meg dro derfor ut for å spise, ei lita stund etter at jeg kom hjem. Koselig!


Ha ha, jeg var jo litt der at bare det å gå ute, i dagslys, var en glede. Lol.

Vi skulle egentlig på Prego, men den var stengt. Det er seriøst bare to restauranter på Danmarksplass, så da dro vi på den andre, Peppes.

(Ok, det finnes flere, men de er skikkelig sketchy. Min personlige teori er at de er ledd i en slags hvitvaskingsplan.)

To restauranter, liksom. Er det noe som vekker jeg-bor-usentralt-og-øde-følelsen, så er det sånne opplevelser...

Ja, jeg vet, Danmarksplass er vel ikke direkte øde. Tror jeg ble litt ødelagt av å bo så sentralt i to år. Er det mer enn ti minutt unna, så er det krise, liksom.

Men. Peppes var heldigvis åpen, så vi dro der, og det var veldig hyggelig. Fint å ha en liten date med en av mine beste venninner. Særlig siden vi bare har et par måneder igjen, i vårt snart femårige samboerskap.

Under middagen foreslo jeg, til Cec, at de serverte pizza fra Peppes i bryllupet.

Hun bare "ehm, nei..."

Min fine venn =) 

Litt senere, så dro jeg faktisk ut på Flesland, for å fly hjem en tur. I typisk Malene-på-reisefot-stil kom jeg til flyplassen nøyaktig 31 minutter før flyet skulle lette.

Så, mens jeg sto i sikkerhetskontrollen, sto det plutselig "gate closing" på skjermoversikten.

Siden jeg er bittelitt dramatisk anlagt, fikk dette meg til å GISPE HØYT AV SKREKK.

Sikkerhetsfolka bare "det går bra, du rekker flyet ditt..."

Men jeg ble uansett litt stressa. Etter å ha kommet gjennom sikkerhetskontrollen, så LØP jeg bort til gaten min, hvor det var ingen mennesker, bortsett fra ei SAS-dame i skranka.

Jeg bare "har jeg mista flyet???" 

Og hun bare "nei," på en "seriøst-slutt-å-være-så-dramatisk-måte".

Så startet jeg å løpe inn på flyet, og hun bare "Hallo! Kan jeg se billetten din??" på en "seriøst-hva-er-galt-med-deg" type måte.

Så jeg viste henne billetten min, og løp deretter inn på flyet.

Og det gikk jo helt bra. Det kom folk etter meg, liksom.

Vet dere, jeg føler kanskje ikke min dramatiske natur blir helt satt pris på, i det norske samfunn...

Flyturen gikk i hvertfall fint, bortsett fra når jeg trodde jeg skulle dø. Pga. turbulensen. Jeg tror alltid jeg skal dø pga. turbulensen. Selv om jeg vet at det egentlig ikke er farlig.

Jeg døde jo ikke, da. Som dere ser. Ble henta av pappa, og kom hjem til hjemmelaget løksuppe og mamma og Silje og rydda soverom. Sykt koselig!

Og, ja, nå skal jeg vel egentlig bare kose meg. Ta en vinterferie, og ikke tenke på juss i det hele tatt! (Og kanskje ta på ny neglelakk, kremt...)


Håper dere også har en flott dag, om dere har hatt fri eller ei ;) Vi snakkes!