Substans på tur vol. II - pluss Liverpool

Altså. Det er jammen godt vi har instagram og snapchat. Så ikke folk tror jeg har gått meg vill i Londons kloakksystem og mobilen har gått tom for strøm.

(For hvis jeg hadde gått meg vill i Londons kloakksystem og mobilen hadde hatt strøm ville jeg obv. ha blogget om det...) 

Men, ja, jeg kom meg trygt tilbake til Bergen uten noen forsvinnsepisoder. Så bloggfraværet skyldes vel mest av alt at jeg har så utrolig mye annet å gjøre. Travelt å gå bibelskole, vet dere...ha ha.  

England var evig gøy, da, det må jeg si! Først var Substans i London. Favorittklassen pluss (en av) favorittbyene, liksom, det er good!! 

Tror det er ganske mange andre som har London på topplista og, tatt i betraktning hvor mange folk det er overalt. Sukksukksukk. Alltid tenkt jeg liker meg i store folkemengder, men det går en grense der man må gå i KØ nedover gata. 

Og oppi dette skal altså type 40 Substansfolk gå i samlet flokk. Lol. 

Vi hadde masse opplegg, alt fra Hillsong og Holy Trinity Brompton til apologetikksenter i Oxford. 

Et av collegene i Oxford

Vi besøkte også blant British Museum, hvor vi fikk omvisning av kristen guide, med fokus på ting som kunne relateres til bibelen. 

Da turen endte, dro Kristine, Astrid og jeg videre til Liverpool. Vår kjære Maria har flytta der, utrolig gøy å se henne igjen.

  

Liverpool var overraskende fin, industrial chic liksom. 

Vi hadde det SÅ chill; shoppa, drakk kaffe, spiste god mat, shoppa mer, drakk mer kaffe....

På kveldene dro vi på konserter hvor Maria spilte! Kjempegøy å se min dyktige venninne på scenen. På fredagen spilte hun på et slags indianerrave, ha ha. Fjær møter glitter, det var faktisk veldig kult. Og hun spilte med Highfields, som er up and coming i England. 

Og nå er det Norway time, og det går bra, for er det en ting vi nordmenn er gode på, så er det JUL! Og er det en ting JEG er god på, så er det å renne over av juleglede. Ho ho ho, som min venn julenissen pleier å si. 

Dere må ha en god start på advent alle sammen, vi snakkes! Sånn, med mindre jeg faktisk går meg vill i et kloakksystem og mobilen går tom for strøm...

Let's eat icing and be happy

Vet dere hva jeg gjør i AKKURAT dette øyeblikket? Jo, jeg sitter i senga og spiser sjokoladekrem. Astrid har en kakeoppskrift med verdens beste sjokoladekrem, og noen ganger lager vi BARE kremen.

Det er slike ting som gjør at jeg får lyst til å bo i jentekollektiv for ALLTID. Ha ha. 

Drikker forresten helsedrikken min på si. Er litt redd jeg holder på å bli syk, og drar til London på søndag, så det hadde jo funka dårlig.

Hadde dradd uansett, da. Storbytur trumfer SÅ SYKT sykdom. Ei gang jeg var i NYC hadde jeg spysyka, og da dro jeg bare rundt og shoppa uansett, lol.

Dro faktisk bort sist helg og, da var det til Kristiansand. Min kjære oldemor ble 100 år, så det måtte feires!

Hun er ei kul dame altså, oldemora mi. Totalt klar i hodet, og følger med på både mote, nyheter og kjendisnytt.

Ellers, hallo, det er jo snart DESEMBER! Whoopiwee, jeg dør av lykke. Har alt dradd frem julepynten fra boden, men får ikke lov til å pynte før 1. søndag i advent. Sukk. 

En av mine favoritthappenings i desember (sånn utenom julaften), det er Salts årlige julebord.

Jeg husker godt første året jeg var med på det. Astrid og jeg var SÅ spente, for vi kjente ikke så mange i kirka da. Heldigvis endte det opp med å bli en helt fantastisk kveld, og siden da har det bare blitt bedre og bedre. Nå i år står jeg faktisk selv på arrangørsiden!

LOL, lizm.

Stakkars mine nærmeste, gitt, jeg snakker julebord 24/7. Føler nesten det er babyen min. SÅ, med DEN dedikasjonen ser dere jo at det ikke kan bli annet enn amaz. Altså må alle Bergensboende melde seg på her, asap!

Oki, nå må jeg ut og spise noe annet enn krem og ingefær. He he. Vi snakkes, ha en strålende helg alle sammen =)

Laughing at the future

Styrke og verdighet er hennes drakt. Hun ler mot dager som kommer. (Ordspråkene 31, 25)

Kilde:http://www.gettyimages.no/detail/photo/black-and-white-portrait-of-asian-girl-royalty-free-image/98876430

Hva tenker du om fremtiden? Gleder du deg over gøye ferieplaner? Bekymrer du deg over sykdom? Lammes du til tider av angst over tanker om alt som kan gå galt? 

I ordspråkene kap. 31 møter vi en kvinne som LER i møte med fremtiden. I den engelske oversettelsen står det at she laughs without fear of the future. 

Uansett hvor optimistiske vi er, tror jeg de færreste kan sies å ha en slik holdning. Verden er uforutsigbar, og den var også uforutsigbar da disse ordene ble skrevet. Slik sett, kan man argumentere for at å tenke at man kan møte fremtiden uten frykt er å ha en feil virkelighetsoppfatning. 

Men. Hva er det egentlig som er sannheten om vår tilværelse? 

Guds løfte er at "Herren vil selv gå foran deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke" (5 Mos. 31,6), og "Som dine dager er, skal din styrke være" (5. Mos 33:25). 

Sannheten om vår tilværelse, er altså at vi KAN møte fremtiden uten frykt. Vi KAN le mot dager som kommer. Ikke fordi vi ikke vil møte utfordringer, men fordi han er med og vil gi oss det vi trenger. 

Hallo, det er jo helt FANTASTISK!! 

Meeen. Så var det det med å faktisk leve i denne sannheten, ikke bare ha en intellektuell forståelse av den. 

Jesus sier at "be, så skal dere få" (Matt 7,7). Å faktisk BE om å få en hjerteforståelse av dette, tror jeg da er et godt sted å begynne! 

Bibelen sier derimot og at vi skal "ta hver tanke til fange" (2 kor. 10, 5 b). Vi oppfordres altså til å jobbe med egne løgntanker, og fylle oss med hans sannheter. I denne situasjonen betyr det å minne seg selv på at Guds løfter om hans kjærlige nærvær.

Selv har jeg ennå LANGT igjen å gå her, men jeg er på vei, og jeg merker forvandlingen allerede. En dag, dere, da skal jeg bli som hun dama. Le uten frykt mot fremtiden. The best is yet to come!

Substans på tur vol. I

Hey peeps :)

Jeg glemmer jo nesten å skrive bibelskolelivet, sånn, midt oppi alle gresskarinnkjøp og sølvkortanskaffelser. He he. Men sånn hvis dere lurer, så har Substans til nå vært veldig, veldig bra. Relasjonen min med Gud er det aller viktigste i livet mitt, og da er det så fint å kunne bruke et år på å lære mer om ham. 

Klassen er også full av masse herlige mennesker, og i helga dro vi (nesten) alle sammen på tur til Stavanger/Sandnes. Vi skulle på misjonskonferansen Agenda:Ut.

For meg startet høydepunktene alt på bussturen. I typisk "Malene-er-gira" stil, var jeg begeistra over alt fra snø på fjelltopper til veldig grønt gress til at vi skulle kjøre FERJE.

Til mitt forsvar, så har vi ikke ferjer på Sørlandet. Eller på Østlandet, som er ca. det eneste andre stedet i Norge mamma og pappa noen gang har tatt meg med til. (De har tatt meg med til Hawaii fem ganger da, den skal de ha...)

På ferjen fikk jeg også ENDELIG innsikt i et av mine store livsmysterier, nemlig hva en SVELEKAKE er for noe. Dette er en av min pastor Øystein Gjerme sine favorittillustrasjoner i prekener, meeen, vi har ikke svelekake på Sørlandet, sååå jeg har aldri helt forstått hva han snakket om.

(Har fått det forklart både av ham og av andre, men det er liksom lettere når man faktisk ser det in real life). 

Anyways, vi ankom til slutt Stavanger aka landet med olje og honning, så det var jo nok et høydepunkt. Gøy å gå rundt i en by jeg har vært lite i.

Etter noen timer var det kick-off i den katolske kirken (!). Interessant å se hvordan vi som har samme Gud kan ha så forskjellige uttrykksmåter. Du putter jo gjerne Gud inn i dine kulturelle og subkulturelle referanserammer, så det sa meg noe om hvordan han er mye større enn dette.

Neste morgen møtte jeg (forholdsvis) fresh og opplagt opp i IMI. Dro på Impuls hvert eneste år i min ungdom, så det vakte utrolig mange gode minner å være tilbake der.

Her fikk jeg girlsa (tror de vil dø når de ser at jeg har kalt dem for det, ha ha lol) med på speilselfie forresten. Vi sov hos Kristine, så resten av klassen hadde ikke kommet ennå.

Nå fulgte en dag med seminarer. Veldig bra å få så mye input på dette feltet, misjon er jo tross alt hensikt nr. 1 i vårt liv som kristne!

Meeen, ja, fem seminarer pluss møte på kvelden er jo slitsomt, da, så tror alle var klare for senga da kvelden kom. For min del var jeg sååå glad for at senga da betød Kristines gjesteseng, og ikke en madrass på en sovesal.

(Føler jeg har gjort mer enn min del på det punktet, for dro ekstremt mye på leir og festivaler i min tidligere nevnte ungdom.)

Lørdag var det seminarer i Klippen Sandnes, aka Kristines hjemby. Dette var også inspirerende og bra. Likte særlig fokus på at misjon handler om at vår kjære far ber oss bli med på hans "familiebedrift", nemlig at mennesker skal bli kjent med ham.

Så, som dere ser, sykt bra helg, med sykt bra gjeng. Gleder meg til imorgen og jeg, hvor vi har vanlig undervisning =)

God natt