tirsdag 31. desember 2013

Årets siste dag


Hello fra Malene og Pottifar!

Vet, har bilde av Potti i nesten hvert innlegg, nå. Begynnende kattedametendenser, kanskje? Ha ha.

Grunnen til at han er på soverommet mitt, er forresten at han har søkt dekning her inne! Aldri sett ham så redd før, faktisk. Dette kan være pga. at enkelte av naboene har begynt med oppskytninga allerede nå (why?). ELLER så kan det være pga. min personlige teori: at han er synsk, og da vet at kvelden videre kommer til å bli bråkete.

Ok. Ser til og med selv, at "katten-min-er-synsk" kommentaren, kanskje ikke svekker deres bilde av meg som potensiell kattedame.

Grunnen til at Pottifar søker dekning akkurat her inne, er forresten fordi han elsker rommet mitt. Han vil alltid inn her, liksom.

Syntes faktisk litt synd på ham nå. Han var under senga i sted, og nå er han inne i skapet mitt. 

Jeg, på min side, holder på å forberede meg til kveldens festligheter. Skal på nyttårsparty med mange av mine kjære venner her hjemme, så det blir utrolig koselig!

Men tenk at det er siste dag i 2013, dere!? Jeg vil si dette har vært et bra år, med masser av høydepunkt. Selvfølgelig har det ikke bare vært en eneste lang fest, men lavmålene får jeg heller ta på en tårevåt jentekveld, enn å publisere på nettet, he he... 

I år har jeg: vært i Sri Lanka, hatt mitt første år som medarbeider i Navigatørene, kommet meg igjennom NIRI, blitt venn med kenguruer i Australia, "gifta bort" tre venninner, hatt en helt fantastisk sommerferie hvor jeg ble brun for første gang siden jeg var liten, flytta inn i ny leilighet, blitt enda bedre kjent med mange av Bergensvennene mine, og, ikke minst, vært i London! For å nevne noe.

Det jeg ser på som mitt aller største "høydepunkt" er derimot at relasjonen min til Gud har blitt enda nærmere. Føler jeg sier dette hele tida, men det å bli kjent med Gud, det er virkelig mye bedre, enn alt annet her på jorda. Du opplever en dyp følelse av mening. Så det kan anbefales!

Men vet dere hva, nå må denne potensielle kattedama ordne håret. Skikkelige kattedamer drar vel forresten ikke på nyttårsfester, når jeg tenker meg om. Så kanskje jeg ikke er i faresonen helt ennå.... 

Dere må ha en fantastisk feiring, alle sammen. Om dere feirer med venner, familie, eller, som Pottifar, inne i et klesskap... 

Nyttårsklemmer fra meg =)

søndag 29. desember 2013

Gå ikke inn i skogen alene...


Hei kjære leservenner, 

I dag bestemte jeg meg for å ta meg en skogstur. Var litt lei av å gå i lysløpa, så fant ut at jeg skulle gå inn på en bitteliten sti. 

Det var skikkelig digg. Ingen mennesker, bare meg og naturen. Hadde ikke med mobilen engang, så følte meg så fri. 

Gikk totalt på måfå, hver gang jeg kom til et kryss. Har ikke retningssans, så ville uansett ikke hatt så mye å si, dersom jeg skulle ha forsøkt å bevisst gå i en bestemt retning. 

Etter ei stund, forsvant den lille stien. Det var bare skog, og ei myr. 

Så tenkte jeg litt sånn ha ha, jeg er helt alene i skogen, og jeg aner ikke hvor jeg er. Er bare meg og den kjempestore myra, liksom. Og har ikke mobilen, så kan ikke ringe noen, eller finne et kart, heller. Dette er jo faktisk litt lol. 

Jeg syntes gjerne det er litt spennende å gå seg vill, skjønner dere. Sånn typisk hvis jeg er på ferie i en storby. Da elsker jeg å bare GÅ, og så ende opp et random sted. 

Altså gikk jeg bare videre. Fant fortsatt ikke noen sti, da. Nå begynte forresten sola å gå ned. 

SÅ tenkte jeg om igjen det jeg tenkte i sted. Bare uten å tenke at det var morsomt. Sånn, jeg er faktisk HELT ALENE I SKOGEN. Like ved en myr. Uten mobil. 


Jeg begynte å se for meg en blek, skjeggete mann, som typisk lusket rundt i området. Ventende på unge jenter, dumme nok til å gå inn i skogen alene. Jeg kom sannsynligvis ikke til å se denne mannen heller, innså jeg, før det var for sent. Hadde nemlig ikke på meg linsene, så var en smule nærsynt. 

Kanskje ikke dette var min beste ide, tenkte jeg nå. Jeg kom i hu historien om Rødhette. Var ikke hele mengingen med den historien, å lære jenter å være forsiktige med å gå rundt alene? Faila litt der, gitt. Hadde til og med på meg et burgunderfarget Acneskjerf, så var på en måte litt som ei rød hette. 

På dette tidspunktet, fant jeg ut at det eneste jeg kunne gjøre, var å gå tilbake samme vei som den jeg kom fra. Så sånn sett løste jeg jo "gått-seg-vill" problemet. 

Selv om jeg måtte fortsatt gå veldig langt, før jeg kom til lysløypa. Altså var den skjeggete mannen fortsatt en reell(ish) fare. Ikke for å snakke om hunden hans. (Så bare veldig for meg at han hadde en hund. En stor, brun en.) 

Men. Takk til min kjære Gud: jeg kom meg ut av stien, inn på lysløypa. Uten noen skjeggemann! Så da var jeg GLAD. 

Da jeg kom hjem, fortalte jeg hele historien til mamma. Hun bare "kanskje du burde ta med mobilen ut på tur heretter. Jeg tror kanskje ikke gleden du får av å la den være igjen hjemme, er helt verdt det..." 

Det var jeg i grunnen enig i. Ikke minst, fordi jeg kunne fotografert hele hendelsen, dersom jeg hadde hatt mobil! Og tatt de med på blogginnlegget, liksom. Får gjøre det neste gang jeg går meg vill i skogen, da...

Vi snakkes mer senere =) 

Malene aka "Rødhette". 

fredag 27. desember 2013

Happy Christmas

Siden sist, så har det faktisk skjedd noe STORT og livsforvandlende med meg!!! Tenker nok tankene begynner å surre hos dere, i forhold til hva dette nå kan være. Tatovering? Forlovelse? Anskaffelse av kjæledyr? 

For å holde spenninga oppe, tenkte jeg å ikke avsløre hva dette "store og livsforvandlende" er, sånn med en gang. Skal bare avsløre at det skjedde på julaften. Så først, tar vi en liten kronologisk gjennomgang, av Malenes Jul 2013. 



På morgenen den 24, så våknet jeg altså med spente julesommerfugler i magen. Vet ikke om det er søtt, eller bare sært, at jeg fortsatt har det sånn? Løp i hvertfall opp, ivrig etter å starte på julefrokosten.

Men så hadde ikke mamma og pappa våknet ennå! Vet det er mange som opplever at de våkner lenge før foreldrene sine på julaften. Men tror flesteparten av de, er mer i "under ti år"-kategorien.

De sto opp etterhvert, da, og da ble det julefrokost! Etterpå så jeg på "Reisen til julestjernen", med foreldre pluss lillebror Paul. Ingen av oss hadde sett den på mange år, og det vi innså, det var at den er jo ufattelig morsom! Både frivillig og ufrivillig. Et eksempel på sistnevnte, er at personene i filmen av og til snakker direkte inn i kamera.

Senere dro vi i kirka, og det var og veldig fint. Forestillingen "Like til Betlehem" ble satt opp, istedenfor vanlig tale.

Så var det hjem til julemiddagen. Vi var "bare" kjernefamilien i år, men vi er seks personer, og enkelte gjør ganske mye ut av seg, he he, så det føles ikke som for lite!

Lillebror Andreas og meg
Mamma hadde laget kjempegodt pinnekjøtt (ny tradisjon!), og så hadde vi riskrem. Null mandel på meg, tror ikke jeg har fått den på ti år eller noe? 

Etterpå, var søsknene mine litt sånn "skal vi åpne GAVENE nå?" 

Og jeg bare "jeg tror vi må vente litt!"

Pga. at jeg hadde glemt å pakke inn julegavene. Ha ha. Under innpakningsprosessen, så innså jeg at jeg hadde tatt litt av, under julehandelen i London. Silje fikk for eksempel fire gaver fra meg.

Vi fikk jo startet etterhvert, da. Vi tar alltid ei og ei pakke av ganga, koselig å gjøre det sånn!


Potifar gjorde beslag på enkelte av pakkene...

Og hvis dere lurer, så kommer vi nå til det STORE og livsforvandlende. Fikk nemlig en liten, rektangulær pakka fra foreldrene mine. Kjente hjertet mitt slå litt fortere da jeg så den. Er liksom begrenset hvor mange ting som finnes i akkurat den størrelsen.

Så åpnet jeg den, og mine anelser stemte: jeg HADDE FÅTT EN IPHONE!!!

Her snakker vi joy to the world, altså. Som mange av dere vet, har jeg gått rundt i årevis, med min lille Samsungtelefon. Den ser litt ut som en smarttelefon, men den er ikke det. Den er bare en vanlig telefon, altså har jeg vært TOTALT UTENFOR ting som snapchat og instagram. Så, du vet, jeg får ikke med meg viktige ting som skjer i folks liv! Sånn, hvis noen typisk brister et ribbein eller får nye sko. Så må jeg vente helt til jeg faktisk møter på vedkommende, før jeg får vite om dette.

Nå, derimot, er det nye tider i vente. Oh yes! Ikke et ribbein skal bristes eller sko kjøpes, uten at jeg kjenner til det! 


Det som er enda bedre enn allverdens gaver, det er jo derimot at vi hadde det så fint sammen, som familie. Etter gaveåpninga, satt vi bare og prata sammen, spiste kaker, og spilte litt bezzerwizzer. Jeg føler meg så heldig, som har to gifte foreldre, og tre utrolig vittige og unike søsken.

Jeg håper dere også hadde ei flott feiring! Og at dere alle koser dere masse nå i romjula. Vi snakkes =) 

mandag 23. desember 2013

Lille julaften


Hei og hå, lille julaften er nå!

Da var det kvelden før en av mine absolutte favorittdager! Jeg syntes faktisk jula er nesten like gøy nå, som jeg syntes den var da jeg var liten. Tror jeg har veldig god kontakt med mitt indre barn, ha ha... 

Siden jeg jo egentlig ikke ER et barn, har jeg derimot tilbrakt dagen med å vaske til jul. Mamma fant nemlig ut at det var en "god ide",  at jeg tok meg av julevasken. Siden hun jobba og jeg har ferie. 

Skjønner jo at hun syntes det var en "god ide". Det hadde jeg også syntes, om jeg fikk den ide at noen andre enn meg selv skulle vaske... 

Selv var jeg muligens ikke like gira. Men herlighet, å vaske litt går jo helt fint, kan virkelig ikke klage. Særlig ikke siden mamma gjør ting for oss hele tida, og fortjener å få litt hjelp! 

Ellers, så har jeg fortsatt på mitt kulinariske juleeventyr (lol). Først lagde jeg "citrus butter cookies", oppskrift herfra.


Deretter lagde jeg Sara Bernhardt cupcakes, oppskrift her. Aldri laget de til jul før, men fant ut at en juletradisjon som inneholder frosting - det er den type tradisjon jeg gladelig blir med på... 


Ja, og her har dere bilde av juletreet vårt. Mamma har altså kastet all den hjemmelagde julepynten fra da vi var små. Nå er det fargetema og det hele. 


Så, som dere ser, jeg er en fan av både julepynt, julemat, og, ja, det aller meste i jula i grunnen. Liker til og med å handle julegaver...

Likevel, så må jeg si at det som betyr aller mest for meg, det er den julegaven vi fikk på den aller første julenatta! 

Jeg har lest en del i det gamle testamentet i det siste, og ting var så utrolig tungvinte da! Menneskene og Gud var skilt på grunn av menneskenes synd, de kunne ikke ha en personlig relasjon. 

Så ble Gud menneske, han døde for våre synder, og relasjonen ble gjenopprettet. 

Den relasjonen lever jeg i hver dag. Det er en relasjon som gir trøst, håp, identitet og mening. Jeg er SÅ takknemlig, for å ha dette i livet mitt. Vet ikke hvor jeg hadde vært uten!?

Og med det, så ønsker jeg en riktig god jul, til alle mine kjære lesere =) 

søndag 22. desember 2013

Keep Calm and Read a Book!

Strand Book Store i NYC
Da jeg var barn, leste jeg absolutt hele tida. Vi snakker ei bok per dag, i snitt. Hvilket jeg rakk fordi 1) barnebøker er ganske tynne (dette irriterte meg VELDIG), 2) jeg hadde mye mer fritid enn nå, og 3) jeg var god til å utnytte hver eneste ledige øyeblikk til å utøve lesehobbyen.

Og så. Ble jeg voksen. (Ish). Fikk litt flere forpliktelser, et mer aktivt sosialt liv, og, ikke minst, oppdaget internett. Så, leser dessverre mye mindre nå, enn det jeg gjorde før.

Setter jeg meg først ned med ei god bok, er det derimot like fantastisk nå, som det var da jeg var ti. Og nå som jeg har ferie, er det mer tid enn vanlig, til å gjøre nettopp dette! Regner med dette gjelder flere enn meg selv, og tenkte derfor å komme med en liten leseforslagsliste. De engelske bøkene finnes både på norsk og engelsk, men jeg anbefaler selvfølgelig originalspråket ;)

1. "Looking for Alaska"/"Hvem er du, Alaska" av John Green.

Jeg har vært fan av John Green i årevis, og det gleder meg derfor veldig, at han nå er blitt mer kjent her i Norge. Anbefaler i grunnen alt han har skrevet. Men kan jo være greit å starte her, siden det er debutboka.

Bokas hovedperson er Miles. Han er opptatt av berømte siste ord, og lengter etter et mer begivenhetsrikt liv. Dette resulterer i at han starter på internatskole. Her blir han blant annet blir kjent med Alaska. Alaska er morsom og vakker, men også selvdestruktiv og sårbar. Miles er utrolig fascinert av henne, og hun trekker ham inn i sin verden. OG SÅ. Skjer det noe. Etter dette blir ting aldri mer det samme... (mer vil jeg ikke si, i fare for å avsløre for mye!)

Det jeg elsker med denne boka, er at Green er utrolig god til å lage så komplekse, realistiske karakterer. Samtidig er selve handlingen veldig fengslende. Boka er markedsført som ei ungdomsbok, men vil absolutt si den passer for voksne og.

2. "Kjerringer" av Helene Uri.

Denne boka er bare utrolig kul! Den omhandler fire svært ulike kvinner, som tilfeldigvis tar et latinkurs sammen. De finner etterhvert ut at de har noe til felles, nemlig at de har menn i livet sitt, som undertrykker dem. De bestemmer seg derfor for å bli skikkelige kjerringer, og gi hver og en av dem en lærepenge.

"Kjerringene" er ikke mannehatere, men de vil gjøre noe mot menn som faktisk er slemme. Ei festlig, velskrevet bok, som også tar opp alvorlige temaer.

3. "Hver dag" / "Every Day", av David Levithan.

Hele livet sitt, har A våknet opp i en ny kropp, hver morgen. Han tilbringer en dag i denne kroppen, før han går videre.

Dette er noe A har akseptert, og han har laget sine egne regler, for å overleve: ikke bli for involvert, ikke etterlat spor, ikke bland deg inn i andres liv.

Dette går bra, helt til A våkner opp i Justins kropp, og møter kjæresten hans, Rhiannon. Hun er en person A kunne tenkt seg å tilbrakt mer tid sammen med. Hvilket gjør at A, for første gang, starter med å bryte sine egne regler. 

Som dere sikkert forstår, er dette et komplisert konsept, og kunne gått veldig feil. Levithan greier derimot å skape en overbevisende karakter i A, og du føler virkelig på hvordan han har det. Ei gripende bok, jeg tror jeg leste den ut på typisk to dager, ha ha. Også denne blir noen steder markedsført som ei ungdomsbok. Men jeg vil si den passer for litt eldre også.

4. "The Brightest star in the sky" / "En stjerne i natten", av Marian Keyes.

Jeg elsker Marian Keyes! Bøkene hennes blir ofte beskrevet som chick-lit, men det syntes jeg underminerer dem. Keyes bøker tar opp alvorlige temaer, de er godt skrevet, og inneholder et variert persongalleri. Samtidig er de utrolige morsomme!

Historien her, starter ved at en usynlig kraft entrer Star Street 66. Deretter våker kraften over byggets innbyggere i 61 dager, før den avslører hvem den er...

Innen den tid, blir vi, gjennom kraften, kjent med byggets innbyggere. Det er Katie, som jobber i musikkbransjen. Det er to polske arbeidere, som bor med den rappkjefta taxisjåføren Lydia. Det er gartneren Fionn, som foretrekker planter fremfor mennesker, og som ser ut som en eventyrprins. Det er også Matt og Maeve, som holder unna tristhet ved å gjøre gode gjerninger.

Denne boka er både søt, fin og sår . Den er lettere enn de andre av Keyes sine bøker, perfekt å lese rundt jul!

5. "And Then There Were None" / "Og så var det ingen", av Agatha Christie

For de av dere som trenger litt spenning, innimellom juletreselskaper og sirupsnipper:

Ti gjester ankommer ei øy. De er alle invitert av øyas eier, som ikke dukker opp da de ankommer huset. Etter å ha blitt kjent med hverandre, innser samtlige at de heller ikke helt er sikre på hvem øyas eier egentlig er...

Så, under oppholdets første middag, blir en av gjestene drept. En kassett spilles så av, hvor en stemme avslører at de alle har gjort seg skyldig i noe, og at de vil bli drept, en etter en...

Handlingen høres kanskje litt for horribel ut, når du leser om den her. Det som er med Christie, er derimot at hun er en old-school krimforfatter. Historien er en psykologisk thriller, ikke en beskrivelse av grusomme drapsscener. Dette har vel også blitt en av våre krimklassikere etterhvert, og er min favoritt blant Christies bøker.

Ok, da tror jeg at jeg avslutter denne lille listen. Kunne foreslått mange flere bøker, men det får vi ta på sikt. Nå vil jeg nemlig legge vekk dataen, og kose meg med denne boka.

Ha en fin bittelillejulaften videre, så snakkes vi =) 

fredag 20. desember 2013

Geek Girl checking out...


Noen ganger er jeg så sykt geek. Jeg mener, det er fire dager til jul. Jeg sitter og skriver på første innlevering i menneskerettigheter (Innleveringsfrist 2. januar.)

Det mest naturlige, ville vel da være at mitt sinn var fylt av "dette er grusomt, jeg hater juss, die human rights, die," type tanker. 

Men vet dere hva jeg tenker mens jeg skriver? At dette faktisk er ganske interessant! 

Igjen, det er fire dager til julaften. Alle rundt meg har juleferie. Tror ikke jeg utviser normal atferd her?!

Det skal bli deilig å få levert inn da, det må jeg si. Er egentlig ca. ferdig. Har bare ikke bestemt meg for om det er Erik eller den norske stat som skal vinne saken. Argumentene går gjerne veldig i begge retninger, så du må ofte bare velge en løsning, litt på måfå. Satser på at det ikke er sånn Høyesterett gjør det, lol. 

Ellers i livet, så er jeg jo hjemme i Kristiansand nå, og det er fint. Har gjort koselige ting som å lese bøker, vært med familien, og laget karamell. 

Tror jeg må lage mer karamell faktisk. Pga. jeg laget en litt liten porsjon. Og, kremt kremt, fordi jeg har spist en god del av den allerede...

Ok. Nå har jeg tatt en LANG pause. Har spist grøt, vært på sykebesøk, spist ute med Victoria...ok, dere trenger vel egentlig ikke ALLE detaljene. Det viktigste, er uansett at oppgaven er levert!!

(Norge vant saken, og stakkars Erik tapte. Sorry, mac, ville egentlig du skulle vinne, men da tok oppgaven lenger tid å skrive, ha ha.)

Men vet dere hva det betyr? At jeg har FERIE!!!!

Joy to the world, altså! Er etter innleveringa jeg tok bildet ovenfor, sånn btw. Det er mitt "smil-fordi-du-ikke-skal-tenke-på-juss-resten-av-året" bilde. Fordi det er JUL (snart), tok jeg likeså godt juletreet mitt med på bildet.

Og her er et bilde BARE av juletreet. Kjører rosa jul her nede på pikerommet. Har egentlig ikke så mye valg, da rommet mitt er, sånn, 90% rosa.


God førjulstid til dere alle! 

onsdag 18. desember 2013

Ordner det seg virkelig for snille jenter?

Det ordner seg for snille jenter. 

Nei, det tror jeg faktisk ikke at det gjør!

Merk at "snill" ikke er det samme som å være kjærlig eller god. Ordbok.no definerer "snill" som "føydelig, lydig". Motivasjonen er altså her å gjøre andre til lags, i frykt for at de skal bli misfornøyde, også på tross av egne ønsker og behov.

Og så skal det liksom ordne seg for deg? Hvis du ikke legger til rette for det selv engang??! I don`t think so. 

Ting ordner seg sjeldent av seg selv. Jeg tror det ordner seg for jenter som tørr å SELV legge til rette for at det skal ordne seg for dem. Som går etter egen magefølelse, sier nei til det de ikke har lyst til, og ja til det de egentlig ønsker seg.

I kveld har denne snille jenta gjort noe hun aldri har turt før: klaget på en karakter til eksamen. Selv om sensor mente jeg skulle ha den karakteren jeg fikk. Selv om det blir masse ekstraarbeid for, vel, hvem det nå er som har ansvar for eksamensklager.

Weheartit.com






Det ordner seg for modige jenter (og gutter!) 

tirsdag 17. desember 2013

Will do anything for chocolate

Ok. Da har jeg gjort det igjen. Og, ikke bare det, jeg har foreviget det for alltid, gjennom et bilde. 

Referer altså her ikke konkret til det å sette seg i et lilla plastikkhelikopter. Det har jeg faktisk aldri gjort før. 

Det jeg har gjort igjen, er derimot å nok en gang havne i en pinlig livssituasjon. 

Denne gangen kan jeg ikke skylde på uflaks heller. Gikk nemlig inn i det hele med ÅPNE ØYNE. Bare for å få litt gratis sjokolade. 

Situasjonen utspilte seg på Gatwick. Jeg gikk rundt i taxfreen, fornøyd over å ha funnet alle Elizabeth Arden- og Bobbi Brown-produktene jeg ønsket meg. (Pluss noen jeg ikke visste jeg ønsket meg, før jeg så dem på hylla...) 

Og så kommer det en liten, mørk mann bort til meg, og bare "hullo!"

Og jeg bare "heeey", siden jeg snakker american, liksom. 

Og han bare "would you like some free chocolates?" 

Og jeg bare "yes!" 

Her må jeg kanskje presisere, at det ikke var snakk om en random mann. Har ikke glemt det mamma sa da jeg var liten, om å ALDRI ta imot godteri fra fremmede. Han sto altså på stand for Cadburys, et sjokolademerke. 

Så blir jeg med mannen bort til standen hans, hvor det står kjempestore bokser med sjokolade. Kjente meg skikkelig glad et øyeblikk, for jeg trodde jo han bare skulle gi meg en boks, liksom. 

Jeg får derimot ganske raskt vite, at det er vilkår knyttet til overrekkelsen. Nemlig at jeg må bli avbildet, sittende i et lilla plastikkhelikopter. 

Så. Ja. Det er vel på dette tidspunktet en normalt oppegående person ville ha høflig avslått sjokoladetilbudet, som (jeg håper) egentlig var myntet på personer i en litt yngre aldersgruppe. 

Men. Så var det dette med den store sjokoladeboksen, da. Pluss hele den "foot in the door" greia jeg lærte om i sosialpsykologien. 

Altså setter jeg meg i helikopteret, og håper inderlig jeg ikke får noe publikum. 

Men det gjør jeg jo. En av de andre ansatte kommer bort til oss, og benytter anledningen til å slå av en prat. 

Det blir verre også. Cadburymannen bare "you have to wear a hat", så jeg tenker at ok, man MÅ visst gå med hatt, da, for å få sjokoladen... 

Får velge type hatt, det skal han ha. Velger en pilothatt. (Ikke noen spesielt dyp tanke bak dette valget, ville bare få det overstått, så valgte bare noe.) 

Taxfreemannen syntes det hele er kjempefestlig, jeg syntes IKKE det er spesielt festlig, og Cadburymannen tar - endelig - bildet. 

Etterpå river jeg av meg hatten, og nærmest hopper ut av helikopteret. Ok, tenker jeg med meg selv. Nå er det tid for min etterlengtede premie. 

Til min store skrekk, går derimot ikke Cadburymannen frem for å hente en av de store sjokoladeeskene!!! Han henter heller et fat, og lar meg velge EN enkelt sjokoladebit. 

Jeg gjør da det enhver ville gjort i min situasjon: velger ut den aller største biten, og kommer meg bort så fort om mulig. Deretter unngår jeg både standen og taxfreemannen, for resten av tida på taxfreen.

Så, ja, der har dere altså min nyeste flause. Mamma ble faktisk litt bekymra for meg da jeg fortalte det, hun bare "du må ikke gå med på alt, bare for å få godteri!".

Kanskje det blir neste års nyttårsforsett. Å ALDRI ta imot godteri fra fremmede, UANSETT. Spesielt ikke når det er vilkår knyttet til overrekkelsen...

mandag 16. desember 2013

En og en halv jurist på tur


Hullo, darlings. 

Jeg kom hjem fra London i dag, derav introen! Dro med Kristine og Hilde, og det ble virkelig en kjempegøy tur! Vi er alle halvveis i studiet nå, aka halvjurister...ha ha.

Vi syntes det er morsomt selv, i alle fall. Det med den "halve jurist"-greia. 

En annen ting vi syntes er morsomt, er å snakke med fake britisk aksent. 

Vet ikke hvorfor vi tuller med det egentlig, for britisk aksent er jo bare veldig fint. Faktisk, hvis jeg skulle kommet med et sjekketriks til dere gutter, nå i disse juletider, så må det være å være britisk. 

Ok, forstår at det kanskje vil være litt lite praktisk gjennomførbart. Men ville ikke sagt at det er totalt umulig...

Hm, ble litt distrahert her, tror jeg må tilbake til å fortelle om turen, før jeg vikler meg inn i en lengre utgreiing om Mr. Darcy...


Det vi brukte en god del tid på, var i hvertfall å shoppe i Oxford Street. Det var good times, altså! Kom tross alt rett fra en stressende eksamensperiode. Hva er vel da bedre, enn å tilbringe timesvis i en av Europas travleste handlegater? Hvor vi i perioder måtte stå i kø, bare for å gå nedover fortauet? Nedlesset av stadig flere bæreposer. 

Ha ha, ser jo at shoppinggleden må virke litt uforståelig, for de som ikke deler den. 

Og selv Kristine, en av de mest utholdende shopperne jeg kjenner, ble faktisk lei på lørdagen. Anbefaler virkelig ikke å dra til Oxford Street på en lørdag, to uker før jul. Særlig ikke i 16-tida, når alle shopperne, pluss Hare Krishna-folka, er ute på tur. 

(Å legge Hare Krishna-senteret like ved Oxford Street, det må vel være tidenes dårligste ide?) 

Vi tok en pause for å dra til WBs Harry Potter studio, da. Glad jeg har venner som fortsatt er begeistra for Harry Potter!


Vi var jo litt redde for at det bare kom til å bli oss, og så en mengde barn. Men, det var overraskende mange folk på vår egen alder der. De fleste av dem var også kledd i vanlige klær, og ikke trollmannskapper. 

Anbefaler virkelig et besøk på studioene, om du er i området! Du ser hele sett fra filmene, kostymer, spesialeffekter, Dobby, og mye mer. Spennende også for deg som ikke er totalt blodfan! 


Ellers, så gledet vi ikke bare vårt legeme og vår sjel på denne turen, men også vår ånd. For det første, så dro vi på "alternative christmas concert", arrangert av kirka HTB. Kirka er en del av den anglikanske kirke, og har i de senere årene gjennomgått en spennende fornyelse!  

Her på konserten, fikk vi glowsticks (!!), og satt ned på gulvet på puter, i ei gammel kirke. Så var det både julesanger og en fin tale. 

Så, på søndagen, hadde vi skikkelig kirkedag. Først dro vi i Hillsong, og så på gudstjeneste arrangert av HTB. Utrolig bra begge deler! 

Kirkebesøk anbefales veldig på ferie. Spesielt på en tur som hovedsakelig dreier seg om å kjøpe ting, syntes i alle fall jeg det er godt å oppsøke noen kirker. Bli påminnet at den tilfredsstillelsen du får, etter en dag på Topshop, Zara og Primark, er INGENTING sammenlignet med tilfredsstillelsen du får av en personlig relasjon med Gud! 

Hvis dere forresten lurer på hvordan vi fant fram i England, så må nok all æren gå til Kristine og Hilde. Mens jeg typisk ikke helt har registrert hva som skjer, har de allerede kastet seg over både kart, guidebok, og undergrunnsoversikt. 


Så, tusen takk jenter, for at dere geleidet meg gjennom London! Og takk generelt, for en fantastisk fin tur! 

Nå er jeg forresten tilbake i Bergen. Fem dager med storbytur har tatt på, så nå skal jeg legge meg...så drar jeg hjem imorgen =)

Cheers, mates ;)

onsdag 11. desember 2013

December Happiness


Ok. Da regner jeg med at dere har ventet i åndeløs spenning, etter at gårsdagens innlegg avsluttet uten at jeg fortalte hva det var jeg gjorde i helga. 

Ehm. Mulig jeg har bygd opp spenninga litt vel mye, her. He he. 

Det som skjedde, var altså at jeg fikk besøk av min kjære mamma og min kjære søster. Så, ja, kanskje mest spennende for meg selv. Pluss eventuelt de av dere som bare har en slags sær interesse for familien min...

Utrolig koselig å ha besøk, da! Vi dro på Belle Amie, shoppa klær og julepynt, spiste masse ute, og, ikke minst, dro til pepperkakebyen! 

Vet dere, før jeg flytta til Bergen, så trodde jeg at pepperkakebyen var en slags "landsby" med pepperkakehus som var så store at man kunne gå inn i de. Pga. at jeg besøkte en slik landsby da jeg var tre år gammel, og, ja, det var en STOR livsopplevelse.

Meeen, så sa Hanne (hun er bergenser), at pepperkakebyen bare besto av bittesmå pepperkakehus. 
Så det var jo tidenes skuffelse. Siden jeg regna med at pepperkakehus jeg kunne gå inn i, det ville være like gøy når jeg var tjue, som det var da jeg var tre.

Pga. dette, tok det faktisk et par år, før jeg i det hele tatt besøkte pepperkakebyen. Men. Har kommet over hele greia nå. Er 23 og 1/2 liksom.

Så. Nå er pepperkakebyen bare koselig, og det var gøy å vise den til mamma og Silje.


Etterpå...så dro vi til hotellrommet. Spiste pizza og twist i senga. He he. Vi reiser jo til stadighet i vår familie, helst til litt alternative lokasjoner. Men. Vi er egentlig veldig glade i å bare slappe av og spise sjokolade på rommet vårt. (Kanskje grunnen til at vi liker dette så godt, er FORDI vi har reist såpass mye?)

Alt i alt, så var det ei utrolig koselig helg! Jeg er så heldig, som har mamma og Silje i livet mitt =)

Ellers, så har jeg vært på både julekonsert og (enda en) grøtfest. For å nevne noe. Mye gøy som skjer! Og jeg skulle jo ønske jeg kunne skrive om hver eneste festlige episode i mitt liv, men det rekker jeg jo virkelig ikke. For eksempel, jeg hadde ikke mindre enn TO pinlige falle-i-bakken episoder på lørdag (pga. snøen), og det har jeg jo ikke fått skrevet noe om.

Tror det er mest meg som syntes dette er veldig dumt, da. Regner med at dere vel egentlig har det helt ok, uten å få livestreamopplevelse fra Malenes spennende liv.

Ok. Nå må jeg virkelig legge meg. Siden jeg - hikst - fortsatt ikke har helt ferie.

Ha ei god natt/fin morgen =) 

mandag 9. desember 2013

Tilbake til livet


Hei kjære verden, jeg er tilbake!

Regner med dette kommer som en ekstremt gledelig nyhet for dere alle.

Pengekravenes tid er forbi (i alle fall for denne gang), og juleferien er like rundt hjørnet.

Ja, dere leste riktig, jeg har ikke juleferie ennå. På tross av overstått eksamen. Istedenfor, så har vi starta opp med nytt fag i dag. Vi har seks forelesninger før jul, og så en innlevering til 2. januar.

Bare for å sikre at ingen tar juleferie med HELT god samvittighet.

Er jo ikke så godt vant, da, når det gjelder å ha mye fritid. Så å gå hjem fra skolen før det er mørkt, det er liksom luksus nok for meg, ha ha. Og har virkelig hatt det kjempegøy de siste dagene.

Men vet dere hva. Før jeg forteller dere om alt det kjempegøye, så føler jeg av en eller annen grunn for å dele litt om selve eksamensdagen, som var på fredag.

Stresset, det starta faktisk allerede da Kristine og meg kom til bybanestoppet. Plutselig snøfall resulterte nemlig i forsinka bybane. (Ok, vi var i utgangspunktet litt sene, uten at du tar med at bybanen var sen, men føler ikke den delen av historien er SÅ relevant i grunnen...)

Da bybanen endelig kom, var den stappfull. Sånn, folk sto pressa inntil døra. Men neste bybane kom om en halvtime. Så Kristine og meg bare "ok, vi MÅ faktisk komme oss inn".

Det var jo virkelig ikke plass, så vi måtte rett og slett undertrykke både sosiale normer, og egne intimgrenser. Da døra fortsatt ikke ville lukke seg, måtte Kristine ta av seg sekken, løfte den over hodet, og samtidig klamre seg fast til skuldrene mine...

Det hele var litt komisk, men samtidig ganske stress.  Men vi kom oss til byen, og det var det eneste som betydde noe akkurat da. 

Deretter gjensto dagens utfordring nummer to: selve eksamenen. Pengekrav er veldig spennende, men også vanskelig. Så jeg bare "ok, Gud. Nå må du helt seriøst hjelpe meg!!!" 

Og så bare skrev jeg masse greier. Følte der og da at jeg fant deler av det på, he he.

Men, i ettertid, har det vist seg at det stemte overens med det andre skrev. Heldigvis. Jeg hadde jo lest mye, men jeg tror virkelig Gud hjalp meg der inne, ved å forstå hva jeg skulle skrive hvor. Hadde også god tid, for første gang noensinne. Så, utrolig takknemlig for Gud, som hører på bønner! Og for alle som ba for meg denne dagen =)

Senere denne kvelden var det tid for grøtfest, med Navigatører fra Juss og NHH. Det er en årlig tradisjon, og noe jeg alltid gleder meg veldig til.

Styret pluss meg (medarbeideren) hadde fordelt oppgaver, og Kristine et moi skulle ordne til. Noe vi var fornøyde med begge to, da vi liker å pynte. Men. Så innså vi at å "ordne til" også innebar rigging. Som er ingen av oss sin spesialitet. Vi er bedre på juss, liksom. Pluss at vi fant ikke lysbryteren, så vi måtte gjøre alt i mørket, lol...

Det gikk bra, da, og det ble en utrolig koselig kveld. Om jeg skal si det selv. Vi spiste grøt, hadde quiz, andakt, og sang julesanger. Det var mye julestemning, og masse fine folk =)

Og så har vi resten av helga, da. Tror jeg må skrive om den i et eget innlegg. Siden dette er 2013, og folk flest har begrenset oppmerksomhetsspenn.


 Vi snakkes - og lykke til, dere som har eksamen fremover =) 

tirsdag 3. desember 2013

God kveld i stuen

God kveld i stuen! Jeg håper dere alle har hatt en spennende tirsdag.

Lurer dere på om jeg har hatt det spennende? Vel, jeg har løst eksamensoppgaver... Det er faktisk et visst spenningsmoment involvert i dette, da. Når man sjekker sensorveiledningen, liksom. Har jeg kommet frem til rett svar? Har jeg misforstått foreldelsereglene? Husket relevante momenter i condictio indebiti-vurderingen? 

Hrm, ok, en viss mulighet for at jeg har, dere vet, tilbrakt litt for mye tid med bøkene den siste tida. Objektivt sett, så ser jeg jo at sensorveiledninger ikke er SÅ spennende.

Tror kanskje jeg trenger en liten ferie...

Ellers, så er jeg fortsatt temmelig støl. Hvis dere lurte. Jeg KAN gå altså, men det gjør ekstremt vondt, og ser litt rart ut. Jeg har også gått tom for linser. Og har ikke tid til å kjøpe nye. Så alt i alt er jeg en smule handicappa, ha ha.

Det jeg derimot HAR, er min "Exam Survival Kit".


Er den ikke fin? Fikk den i kalendergave fra Kristine. Ble sykt glad =)


Her ser dere litt av innholdet. Masse ting som gjør hverdagen litt lysere ;)


Favorittingen min, det er nok de motiverende lappene. De første er av denne typen:


Jeg leste dem, og jeg bare "yeah! My God is for me! Halleluja!" 

Og så kom jeg nedover i bunka, til disse lappene: 

Og jeg bare "yeah! Ryan Gosling is for me too! Amen!


(Til mannlige lesere, som lurer på hva som er greia med jenter og Ryan: det er ikke det at han er verdens kjekkeste. Men. Det er bare noe med ham. Som dere og Jessica Alba. Hvis hun fortsatt er den ultimate drømmedama?) 

Ok, nå skal jeg tilbringe litt kvalitetstid med en av de to som altså heier på meg. Så kan dere jo gjette hvem jeg sikter til, Gud eller Ryan...

Klemmer =) 

mandag 2. desember 2013

A Little Party Never Killed Nobody



Heisann og hoppsan, og god 2. desember til dere alle. Håper starten på advent har vært bra!

Selv sliter jeg fortsatt med ettervirkninger av helgas julebord. Nærmere bestemt ekstrem stølhet i leggene, etter dansing. #partiedtoohardwithmychurch, liksom.

Det er faktisk så ille, at jeg ikke kan bøye anklene helt, når jeg går. Trapper er det aller verste. Må holde meg i rekkverket, og går kjempesent. Føler meg som ei gammel dame, ha ha.

Jeg har spurt litt rundt, om andre og er så støle, men det er de visst ikke... Enten, så gjør jeg noe veldig feil når jeg danser, eller så har jeg bare svake legger. Jeg spurte Cec hva hun trodde, og hun sa at det nok var en kombinasjon av begge deler.

Kvelden i seg selv, den var jo episk, da. Tema var som sagt "The Great Gatsby", og alle kjørte skikkelig på med 20-tallsstil. Lokalene var også kjempefint pynta, så creds til de som sto for det ;) Skulle ønske jeg tok flere bilder, men var litt for opptatt med å ha det gøy.

Først var det altså mingling, og så plasserte vi oss rundt bordene. Jeg var i hvertfall sykt klar for årets første julemiddag, nærmere bestemt pinnekjøtt. Har fått veldig sansen for denne retten, etter å ha flytta til vestlandet!

Pinnekjøtt pluss plastbestikk er ikke den beste kombi, da. Endte opp med to avbrukne gaffelbiter i munnen. Mens jeg var inne i en samtale.

Så jeg sto jo ovenfor litt av et dilemma. Skulle jeg være superekkel, og bare spytte de ut? Eller risikere mitt eget liv, ved å tygge de i småbiter og svelge de?

Jeg valgte her sosialt fremfor faktisk selvmord, og spyttet ut gaffelbitene.

Etterpå, så skulle jeg altså på do. På vei dit holdt jeg på å falle i bakken, takket være en ledning som lå langs gulvet. Og inne på doen, der oppdaga jeg at en tredjedel av øyesminken min hadde havnet under øynene mine.

Nå tenker dere kanskje at dette var jo litt vel mange småflaue situasjoner rett etter hverandre . Men, som faste lesere vet, er dette bare en helt vanlig dag i mitt liv. Seriøst. Kanskje greit jeg faktisk ikke levde på 20-tallet. Tror ikke jeg hadde slått helt igjennom i selskapslivet, for å si det sånn...

Jeg har blitt nærmest immun mot pinlige livssituasjoner etterhvert, så ingen av disse hendelsene la noen demper på min glede og begeistring. Hadde det kjempefint, og mellom prating og spising ble vi underholdt av diverse innslag. Blant annet sang Ida Serine, mens Henrikke spilte til, og det var helt nydelig!

Så, etterpå, kom altså kveldens høydepunkt: the dancefloor. Elsker å danse! Vet vanligvis ikke hva jeg gjør der ute, men jeg koser meg. Mitt "overlevelsestriks" er egentlig bare å kopiere andres bevegelser.

Fant faktisk på noen egenutviklede "moves", da. Bakgrunnen for de fleste av dem, var egentlig at jeg gikk med stroppløs kjole. Å miste kjolen, det hadde vært krise, selv etter mine standarder... så måtte være litt kreativ, bevegelsesmessig, for å forhindre at dette skulle skje. 

Ja, også fant Ida Serine og meg på en egen dans. Som gikk ut på at vi løp igjennom hele dansegulvet, sikksakk, mens vi holdt på masse bannere. Det var gøy, og ca. den mest avanserte "dans" jeg mestrer...

Så, som dere ser, det var virkelig en fantastisk kveld. Faktisk ble jeg litt trist, da det hele var over. Heldigvis har vi hele desember foran oss. Må bare komme meg igjennom eksamen, så venter over en måned med gøye ting!


Dere må ha en god kveld videre, og lykke til med lesing, de av dere som har eksamen!

Hilsen meg =)