fredag 30. januar 2009

Særemnet=indre tortur

Hey!

Nesten hver gang jeg snakker med folk jeg kjenner for tida, etter at vi har utvekslet de sedvanlige "hva skal du til neste år?" og "jeg aner ikke!!!!" (Hanne og meg spør hverandre for eksempel om dette ca. hver gang vi møtes, og det er nesten hver dag...), utveksler vi følgende samtale:


"Hvor langt har du kommet på særemnet?"

"Jeg har nesten ikke gjort noen ting!!!!!"

"Ikke jeg heller!!!"

"Jeg bare aner ikke hva jeg skal skrive...jeg kommer til å sitte oppe hele natta dagen før vi skal levere det!"

"Jeg også!"


Og idag skal jeg altså faktisk prøve å begynne på særemnet. Til nå har jeg skrevet 843 ord. Og jeg greier bare ikke å formulere setningene noe bra, alt høres så dårlig ut, og oppsettet er rart...c`est terrible! Nå ja, jeg vet jeg ( i likhet med alle andre med skrivesperre) kommer til å greie det til slutt...sannsynligvis...

I motsetning til mange andre, må jeg ikke pløye meg igjennom lange romaner ved siden av skrivinga, for jeg har om bøkene til Elsa Beskow (dermed kan jeg konsentrere meg om å lese bøker jeg faktisk VIL lese sånn ellers). Please folkens, si dere har hørt om Elsa Beskow...hun skrev bøker som "Putte i blåbærskogen", "Pers nye klær", og "Tante Grønn, Tante Brun, og Tante Fiolett". Verdens skjønneste barnebøker!

Jeg har alltid elsket bøkene om tantene, vel nå elsker jeg de på en nostalgisk måte, da. Og jeg digger Alvepiken fra "Sollegget"

Alvepiken bor i et hult tre og danser for å si velkommen til de nye årstidene! Også har hun verdens fineste hår. Så langt, og rødt, og så fine krøller! What`s not to love?

Btw, når jeg drev å søkte på Elsa Beskow på google fant jeg tilfeldigvis bloggen til ei amerikansk dame som også likte bøkene til Elsa Beskow. Hun presenterte seg selv som "a home-schooling, english-teaching, bread-baking, husband-loving constitutional conservative". Oki...mamma (som var like ved) og meg syntes iallefall den var litt vittig...

Selv om det ærlig talt ikke er noe galt i å bake brød eller elske mannen din eller være konservativ.

Men altså, Elsa Beskow: det er sånn ca. ingen info om henne på nettet, men jeg fant ei sånn eldgammel bok fra 60\70 tallet (hvor forfatteren av en eller annen grunn omtalte seg selv i flertall...var dette vanlig før???) om henne. Og der sto det at hun og mannen Natanael skrev kjærlighetssdikt til hverandre hele livet, og at de hvert år dro til Stockholm for å feire forlovelsen sin, og da hadde de rød rose i knappehullet...så søtt <3>

Men, men, men, nå må jeg altså fortsette med oppgaven min...

See ya blogsters... (blogsters= de som leser bloggen...jeg vet, jeg er bare så psyco vittig...)

mandag 26. januar 2009

Jeg forklarer hvorfor jeg tviler på at Speedofabrikken er påvirket av finanskrisa...

Ok, så jeg var liksom og svømte idag, fordi du vet, jeg vil jo holde meg i form osv osv. Men uansett, jeg svømmer altså frem og tilbake, også kommer det inn en litt kraftig mann i 50-årene...kledd i en bitteliten speedo...

Liten digresjon her: ja, kanskje det er bra når man svømmer eller noe, ikke vet jeg, jeg er (surprise, surprise!) ikke gutt. Men vær så snill, kjære gutter, IKKE GÅ MED SPEEDO! Det er liksom noen ting vi helst ikke vil vite...særlig om du er over en viss alder. Stramme treningsbukser er foressten også en no-no. Ja, kanskje det er bra å trene i dem, men vet du hva? Jeg vedder nesten 100 prosent på at jentene i klassen din (og kanskje tilogmed venninnene deres i andre klasser) syntes du ser rar ut i de og har ett eller annet kallenavn på deg som har noe med tights å gjøre...(ikke at dette er noe jeg, eller noen andre av venninnene mine for den saks skyld, gjør. I det hele tatt...)

Men uansett, kraftig speedomann kommer altså inn, går ned i vannet, stønner av nytelse, og begynner, istedenfor å svømme, å gjøre noen sånne veldig rare øvelser i vannet hvor han på en måte bøyde ett kne om ganga.

Like etterpå kom det inn enda en speedomann! Han her var kanskje i 40-årene og relativt veltrent, men greia er at du ser faktisk like slesk ut om du er veltrent og går med speedo. Du ser ut som en svett, "kjekk på en ekkel måte", type mann som tar fjortiser på rumpa og smiler hele tida og driver en skitten bar på Gran Canaria...

Relativt veltrente Speedomann tok til å SMÅLØPE RUNDT BASSENGET! I kid you not! Jeg forventet nesten at han skulle stoppe opp ved siden av meg, peke på seg selv, og si "you like?" med Borat stemme eller noe sånnt...

Etter litt løping forsvant den relativt veltrente speedomannen, kanskje han var skuffet over chicksenes manglende interesse, jeg vet ikke jeg...uansett, det kom inn enda en speedomann! Denne var i 30-årene, og var ikke fullt så creepy som de andre, han bare svømte mye frem og tilbake og sånn...

Så det var altså rolig ei stund, helt til den kraftige speedomannen bestemte seg for at han skulle gå i boblebadet. Dette gjorde meg veldig irritert, for jeg hadde tenkt å dra snart, og hadde virkelig sett fram til å kose meg litt i boblebadet til slutt. Men, jeg ville ikke gjøre dette sammen med den kraftige speedomannen. Det var derimot ikke så lenge siden de forrige som hadde vært i boblebadet, et ungt, tydeligvis nyforelsket par (jeg tror ikke de enset speedoene engang. Det er alltid vi single som må gjennomgå ALT.), så han måtte vente litt før boblene kom. Den tida tilbrakte han med å stå med hendene presset mot et vindu og resten av kroppen skjøvet ut, det var vel en slags uttøyningsøvelse, men det så litt...sært ut...

Når den kraftige speedomannen endelig fikk lagt seg i boblebadet, vurderte jeg (pga. min ekstreme kulde fra å ha stoppet opp og tøyd ut i vannet) å likevel sette meg oppi. Jeg mener, kanskje han bare var en litt clueless, hyggelig mann som ikke var helt oppdatert på bademoten? Denne tanken ble derimot avvist da den kraftige mannen kom med flere svært høylytte nytelsesstønn...seriøst, alle i hele rommet hørte ham! Og de holdt ikke opp heller, de fortsatte skikkelig lenge!

Så, jeg bestemte meg for at tida kanskje var inne for å avslutte min (mildt forstyrrende visuelt sett) badestund...men imens jeg gikk ut av bassenget kom det inn enda en speedogutt! Denne var ganske ung, sånn 20-årene...jeg gikk raskt ut av svømmehallen, jeg ville helst slippe å se hva slags kunster denne speedogutten hadde på lager...

Hugs<3

fredag 23. januar 2009

Mr. Narnia says it all...

Mens jeg drev å søkte på ulike DTSer sine hjemmesider (tror jeg skal ta en til neste år. Men jeg vet ikke hvor. eller hva. eller noe annet, egentlig...), fant jeg dette sitatet av selveste Mr. Narnia:


"If I find in myself a desire which no experience in this world can satisfy,
the most probable explanation is that I was made for another world"
C.S.Lewis

søndag 18. januar 2009

Jeg prøver å løse mysteriet om hvorfor folk ikler seg stygge sko...

Det er ganske allment akseptert faktum at jenter enten er veskejenter, undertøysjenter, eller skojenter. Jeg er sistenevnte. (hvilket ikke betyr at jeg ikke elsker de andre tingene, men det er sko som virkelig får hjertet mitt til å banke). Hvilket gjør at jeg virkelig hater det når jeg ser folk med stygge sko. Noe som får meg til å lure på følgende: HVORFOR går de med så stygge sko?

Jeg har utarbeidet noen teorier (eller egentlig kommer jeg på teorier imens jeg skriver dette her, jeg tar alt på sparket...) om hva som kan være årsaken, illustrert med eksempler på det jeg personlig mener er "stygge sko":

1. de er fattige og har ikke råd til fine sko. (men greia er at noen av de styggeste skoene der ute er faktisk veldig dyre. Det er rett og slett ikke noe samsvar mellom pris og utseende. Så de bør kjøpe noen fine sko istenfor noen stygge noen. Hennes og maurtiz har veeeeldig billige sko.)

2. de har fått de i gave av noen, og MÅ gå med de for å ikke fornærme avsenderen.
3. de blir sponset av et veldig stygt skomerke og får penger for å gå med de. (dette er kanskje ikke så aktuelt for de fleste jeg vet om, men Norge har faktisk ganske mange kjendiser til å være så liten, så det er liksom ikke helt uaktuelt for alle jeg ser. Men spørsmålet er da om hvorfor produsentene i det hele tatt lager så stygge sko).

4. de har problemer med musklene i føttene eller noe, og de eneste skoene de kan gå med er stygge. (da kan jeg faktisk ikke si noe, for det er ikke deres feil. Stakkars folk).
5. de fikk et midlertidig anfall av sinnsykhet i butikken og kjøpte da de stygge skoene. Og skoene var, som stygge sko gjerne er, dyre, så når de kom til forstanden så hadde de ikke råd til noen andre sko. Så de MÅ gå med de stygge skoene. 6. de hadde dårlig tid og kjøpte de første skoene de så. (unnskyld meg, men har du ikke tid til å finne fine sko engang, da må du virkelig omprioritere livet ditt litt.)

7. de er blinde og spurte butikkdama om hvilke sko som var fine og hun sa, av en uforklarlig grunn, at noen stygge sko var fine, også kjøpte de de. (også stakkars folk. Førerhunder er kanskje flinke, men sååå flinke er de ikke at de kan skjelne mellom fine og stygge sko er de ikke.) 8. skoene inneholder egentlig narkotika, bomber, el. l. Og smuglerne\terroristene er, tross i å dumme de ellers er, smarte nok til å ikke smugle\lagre bomber i fine sko. De kan jo tross alt bli oppdaget, og innholdet+skoene med hemmelige rom, kan bli konfiskert.


9. de er slavisk følgere av trender, og kjøper de skoene bladene sier er in, tross i å stygge de er. (av alle mine grunner tror jeg faktisk dette er en som faktisk gjelder for MANGE. Det er også den grunnen som irriterer meg mest. For hva er egentlig viktigst, å ha samme stygge sko som alle andre, eller å ha noen sko du faktisk syntes er fine selv?) 10. de liker faktisk skoene. (ja, kanskje jeg kan bli litt irritert og undre meg over at folk kan like ting som jeg ser på som sååå horrible. Men greia er det at jeg syntes at folk skal få lov til å gå med det de syntes er fint, og om noen syntes at foreksempel et par crocs er det vakreste skoplagg på jord, så får de syntes de...)




Nå til slutt kommer det litt bilder av sko som jeg iallefall syntes er fine...




Kanksje ikke sånn superkomfortable, men hva har det å si så lenge de er så fine?




Komfortable OG søte. Hva mer kan ei jente ønske seg?





Litt dårlig bilde, men dette er altså tre av mine pyntesko...



Utrolig nydelige! Ballerina sko er bra, for man slipper liksom det der ekstrem smerte i føttene problemet, men man ser fremdeles fin ut. Også er det greit om du, som meg, er litt høy.







Digger disse støvelettene...kan dessverre ikke kjøpe de, for jeg har tre par allerede...





enkle, men også fine, om man greier å gå på så høye hæler, da...



Har faktisk disse skoene...

Vurderer sterkt å kjøpe disse...



Ciao, og husk, et par sko fine sko på beina er bedre enn ti stygge på taket...det er sånn den er, ikke sant? ;)


P.S. om noen lesere får sånn akutt trang til å kjøpe noen av de fine skoene til meg, så er det HELT ok, for å si det sånn...

tirsdag 13. januar 2009

det er ikke så ille, vet du...

Hei igjen!



Det siste innlegget jeg skrev har på en måte masse blanke "ark" på bunnen...det er veldig irriterende, og jeg aner ikke åssen jeg skal få det vekk....men om du går nedover veldig langt, så kommer du til slutt til mine andre to innlegg...



Den øvre setninga var et eksempel på klaging fra VIRKELIGHETEN (pluss at jeg skrev det sånn i tilfelle noen blogglesere ikke er så tekniske og ikke forstår at de må gå ned veldig lenge før de kommer til mitt batikkinnlegg. Som har en spesiell plass i hjertet mitt, i og med at det handler om et tema jeg har sterke følelser for...). De fleste (meg selv inkludert) jeg vet om klager i grunnen ganske mye. På at skoledagen er så lang, at vi har så mange lekser, at fredagen er så langt borte, at håret vårt er rart, osv, osv...



Jeg ble ganske inspirert sist uke da vi snakka om takknemlighet på track (ungdomsgruppa på Hånes). Vi snakka (blant annet) om at det egentlig er litt trist om du går rundt og bare gleder deg til fredagen hele uka...og hele tida tenker at bare du blir ferdig på skolen, får deg en kjæreste, bil, eller noe sånnt, DA skal du liksom chille og bli lykkelig og gjøre det du egentlig vil men aldri får gjort og sånn.



Men altså, ungdomslederen påpekte at det alltid er ting å klage over, og at det alltid er "ett eller annet" vi vil gjøre før vi skal "starte vårt `virkelige` liv..." Noe som bare er ... dumt tenkt!



For sola skinner faktisk ikke bare i helga. Og du kan gjøre noe gøy med venner selv om du skal på skolen neste dag. Selv om klokka er kvart over syv og du skal på skolen om 15 minutter, så kan du ha 15 fine minutter før det hvor du spiser en god frokost og leser avisen eller snakker med familien din (om du er den type person som snakker så tidlig om morgenen. Jeg er det, men må prøve å begrense meg litt, av hensyn til mer morgengretne familiemedlemmer). eller om du går hjem fra skolen, så kan du liksom høre på favorittmusikken din og synge med (om du er typen som som synger på åpen gate).



JEG syntes iallefall det var inspirerende, og prøver å nyte øyeblikket.





Cheers<3

lørdag 10. januar 2009

Beste bøker jeg har lest i 2008

Når broren min var to år eller noe (jeg var ni), så sa han en gang at "når Malene ikke snakker så leser hun", altså det var kun når jeg leste at jeg holdt kjeft...noe som forøvrig var ganske sant...

Nå er jeg jo en god del eldre, og det å prate og lese er fremdeles noe jeg er glad i, selv om jeg faktisk greier å være stille og ikke leser ei bok per dag lenger. Uansett, jeg har utviklet meg til å bli en ganske kritisk leser, men noen ganger leser jeg bøker som jeg bare DIGGER, og jeg har egentlig lest en del slike bøker i 2008. Derfor har jeg bestemt meg for å lage en liste (som ikke er i noen spesiell rekkefølge) over de ti beste bøkene jeg leste i 2008.


MALENES TI PÅ TOPP BOKLISTE:

1. "Dødslekene", av Suzanne Collins. Ok, denne boka leste jeg faktisk ut på en dag. Jeg tror faktisk det er fysisk umulig å IKKE gjøre det, så spennende var den...
Boka foregår i fremtida, og Amerika finnes ikke. Istedet er det et land som heter Panem. I Panem er det et distrikt som heter Capitol hvor alle er rike og sånn. Capitol styrte de 13 andre distriktene med jernhånd, og da den trettende kolonien gjorde opprør ble den jevnet med jorda...for å vise de andre koloniene at det er de, Capitol, som har makta og forhindre at noen flere gjør opprør, arrangerer de hvert år noe som heter "Dødslekene"
I dødslekene blir det valgt ut ei jente og en gutt fra hvert distrikt, og alle blir sendt til et øde sted, vanligvis en skog. Her skal alle kjempe om å overleve...og den står igjen som levende til slutt vinner. Om ikke det er nok så blir overlevelseskampen sendt på reality TV!
Boka høres kanskje litt brutal ut, men den er ikke det, og forfatteren tar opp mange moralske dilemmaer, som forskjellen fattig\rik, medienes makt, osv, og man får sympati med hovedpersonen, Katniss, ei fattig, men smart jente.

2. "Cold Comfort Farm" av Stella Gibbons. Hovedpersonen i boka, Flora, er 20 år og er nylig blitt foreldreløs. Istedenfor å få seg en jobb bestemmer hun seg for å bo hos noen fjerne slektninger (boka er skrevet på 30-tallet, da dette var litt mer vanlig) som bor på gården "Cold Comfort Farm". Floras venner forstår ikke hvorfor hun vil bo på en primitiv gård, sannsynligvis befolket av svært merkelige mennesker, men greia er at Flora elsker å ordne opp i andres liv, og hun har bestemt seg for å ordne opp i livene til de rare slektningene sine.
Menneskene på "Cold Comfort Farm" er da også særdeles spesielle, så Flora har nok å gjøre... vi har blant annet Amos, leder for en lokal sekt, Elfine, en "fri sjel", Adam, som vasker opp med kvister, og Seth, landsbyens Don Juan, som egentlig bare vil være i fred og gå på kino. Alle styres av Tante Ada Doom, som "saw something nasty in the woodshed"som toåring, og har brukt dette som unnskyldning for å få andre til å gjøre alt for henne resten av livet...
Denne boka er kanskje ikke ekstremt realistisk, men den er bra skrevet, veldig morsom, og den type bok som gjør deg skikkelig GLAD (noe jeg personlig mener er en viktig faktor for ei god bok).

3. "Forsoningsbarnet" av Francine Rivers. Jeg har lest et par kristne bøker i år, alle mer eller mindre bra, men dette er absolutt den beste.
Boka handler om 18 år gamle Dina som går første året på et kristent universitet. Hun er forlovet og lykkelig med livet. Så blir hun voldtatt, og alt forandrer seg...Dina får lite støtte av skolen og forloveden, og forteller ikke noe til foreldrene. Hun vil bare glemme hele hendelsen, men så viser det seg at hun er gravid...
Alle sier, forståelig nok, at Dina bør ta abort. Men Dina er usikker på om dette egentlig vil gjøre ting bedre. Hun aner ikke hva hun skal gjøre.
Denne boka var bare SÅ bra, den var ikke bare spennende, men tok opp abortspørsmålet på en utrolig bra måte, den var liksom ikke fordømmende eller belærende eller noe, men satt leseren inn i situasjonen.

4. "Finding Cassie Crazy" av Jaclyn Moriarty. Det er virkelig synd at ca. ingen i Norge har hørt om denne fantastiske forfatteren, for bøkene hennes er rett og slett fantastisk bra!
Boka handler om bestevenninnene Lydia, Cassie, og Emily. De har et brevennprosjekt med en annen skole, og får tre gutter til brevenner. Lydia og Emily og deres respektive brevenner får en dårlig start, men snart oppstår "søt musikk" (teit utrykk, men eneste jeg kom på for å beskrive det, liksom...). Cassie, som mistet faren ett år tidligere og aldri har vært den samme siden, får derimot en skikkelig slem brevenn som driver å truer henne i brevene sine.
Masse konflikter og forviklinger og mysterier oppstår selvsagt, og det at boka er bygd opp av brev, dagboknotater, o.l. gjør den enda mer interessant å lese.
Noe av det kuleste med denne boka er at hovedpersonenes personligheter er så gjennomførte, jeg måtte faktisk lese boka to ganger for å virkelig få med meg hvor gjennomførte de var. I tilegg er dialogen veldig realistisk, den er akkurat sånn tenåringer snakker. Sykt bra bok, altså!
5. "Airhead" av Meg Cabot. Det er...litt flaut å si at man liker ei bok som heter "Airhead". Men greia er at dette bare er ei veldig genial bok...og handler IKKE om en "Airhead".
Hovedpersonen, Emerson, ser ikke akkurat ut som en supermodell, men hun bryr seg egentlig ikke så mye om det. Hun vil helst gå i joggebukser og game med bestevennen, (som hun egentlig er forelska i) Christopher. Så...kommer Em i en ulykke, og hele kroppen hennes smadres. Nesten på samme tid dør supermodellen Nikki Howard av et hjerneslag eller noe sånnt.
Mesteparten av handlinga og hvorfor ting skjer og sånn blir forklart utover i hele boka, så jeg vil ikke si for mye, annet enn at Em nå er inni kroppen til Nikki...
Denne boka er første bok i en triologi, og jeg gleder meg SÅ til neste bok...Denne boka har et uoppklart mysterie, en gjennkjennelig hovedperson, morsomt persongalleri, masse romantiske forviklinger, og Em\Nikki får - etterhvert - masse fine klær. Og jeg elsker bøker med fine klær i...

6. "Eclipse" av Stephenie Meyer. Ja, jeg liker "Twilight Sagaen", som den kalles (fordi saga høres bedre ut enn serie eller noe...). Faktisk likte jeg den før noen andre jeg kjente hadde hørt om den, og det var sykt kjipt å prøve å snakke om vampyrer og varulver og alt det der når ingen andre ANTE hva jeg snakket om....
"Eclipse", den tredje boka, er iallefall sinnsykt bra, men for å forklare handlinga må jeg liksom forklare alt som har skjedd i de andre bøkene også...sier bare at den følger Bella Swans forhold til et vampyr, og at hun i denne boka sliter mellom å velge mellom kjæresten Edward (vampyren), og sin beste venn, Jacob (en varulv). Personlig liker jeg best Jacob, iallefall i denne boka...


7. "Breaking Dawn" av Stephenie Meyer. Det blir sykt spoiler å si hva som skjer i denne boka, men Bella gifter seg iallefall, og hun er fast bestemt på å bli forvandlet til en vampyr.
Føler mange ikke likte det som skjedde i denne boka, men jeg tror faktisk at dette er min favoritt blant alle bøkene. Syntes det som skjedde var bra, og raste igjennom den!



8. "The Blue Castle" av L. M. Montogmery. Ja, etter coveret å dømme er dette en slags kioskromanse, men det er den altså ikke. Boka handler om Valancy, som er 29 år og ukysset. Hun bor hos den strenge moren og tanten, og har hatt et skikkelig kjipt og innholdsløst liv. Så får hun vite at hun bare har ett år igjen å leve på, og bestemmer seg for å slutte å bry seg om hva andre syntes om henne og gjøre akkurat det hun vil...
Dette er en skikkelig "feelgood" bok. Den er vittig og det mannlige kjærlighetsobjektet (eller hva man nå kaller det), er utrolig skjønn. Jeg elsker alle slags makeovers, og dette var ei "livet får ei makeover" bok.


9. "A Redbird Christmas" av Fannie Flagg. Atter ei "bare ett år igjen å leve på" bok...denne om Oswald, en litt livstrett, middelaldrende mann. Han får råd av legen til å dra til et sted i sørstatene hvor klimaet er bra for helsa hans, og bestemmer seg for å følge rådet.
Stedet Oswald drar til er en sånn bitteliten by hvor alle kjenner alle, og
han blir kjent med alle de koselige innbyggerne og sånn...ei utrolig skjønn bok med julestemning (ok, kanskje ikke så aktuelt med det nå, men på den annen side...hva er galt med julestemning i Januar? Jesus var jo født i Mars eller noe uansett...).
10. "The Girls" av Lori Lanssen. Jeg fant denne boka tilfeldigvis på "nyinnkjøpte bøker" hylla på biblioteket, og fikk bare den derre "denne boka vil jeg like" følelsen med en gang jeg så den - hvilket stemte.
Boka handler om to siamesiske tvillinger, Rose og Ruby. Rose, som alltid har drømt om å bli forfatter, har bestemt seg for å skrive livshistorien sin. Ruby bidrar også med et par kapittler.
Denne boka var rett og slett utrolig fengslende, den var hjerteskjærende og morsom. Den tar opp temaer som å være annerledes, søsterforhold, døden, og livet.








































































































































torsdag 8. januar 2009

My personal Mr. Darcy....

Hey hey hey....


Hm, ja, jeg vet, jeg skriver mitt andre innlegg på en dag, hvilket er en smule...patetisk. Men jeg har altså en dramaprøve å øve til, og når jeg har prøver å øve til en prøve blir jeg alltid ekstremt god til å finne på andre ting å gjøre enn å øve til den. Noen som kjenner seg igjen?

Men jeg har faktisk noe jeg vil skrive om. Det er nemlig noe jeg har tenkt på i det siste, og nei, jeg tenker ikke på finanskrisa, Gazakrisa, lærerkrisa, eller en annen krise (selv om det selvsagt er trist osv.). Jeg tenker på batikk.

Batikk er kanskje ikke noe de fleste tenker sånn ekstremt mye om, men fra jeg var ni til elleve bodde jeg i Oregon, USA, i en by som het Corvallis. Her var store deler av befolkningen
a)hippier, b)pensjonerte hippier, c)barn av hippier eller pensjonerte hippier, eller d)aspirerende hippier.
Og hva er hippiers favorittplagg nummer en? Batikk, my friend, batikk. Eller "tie-dye", som de sier på engelsk...


EKSEMPLER PÅ HVA ØYNENE MINE MÅTTE GJENNOMGÅ DAGLIG:
















(OBS: dette er ikke bilder jeg tok av folk i byen min, jeg fant de på google...men for å være ærlig så KUNNE de ha vært tatt der, altså...faktisk lurer jeg litt på om bilde av det eldre ekteparet faktisk ER fra den byen jeg bodde i.)

Selvfølgelig var det vanlige folk også i byen, men de ble liksom veldig inspirert motemessig av hippiene, så sånn ca. ALLE gikk med batikk. Når jeg var på sommerleir var en populær aktivitet å LAGE batikk t-skjorter. Nesten alle lærerne gikk med batikk t-skjorter (så var da også noen av lærerne pensjonerte hippier, deriblant min lærer, men uansett). Ei jente i klassen min kledde seg, utenom jeansen moren tvang på henne på ekstremt kalde dager, utelukkende i batikklær, fra shorts og t-skjorter til hårstrikk.

Jeg må kanskje presisere at jeg elsket å bo i den byen og at jeg digger hippier veldig mye, og takket være min pensjonerte hippielærer Mr. Phillips kan jeg svært mye slang fra 70-tallet ("this puppy here is peachy keen, folks").

MEN, å se så mange folk kledd i ekstremt stygge batikklær satt spor i meg, og da jeg dro på tur tilbake som 15-åring, rett fra relativt trendy Norge, var det litt sånn: "SÅ STYGT... SÅ STYGT... HVORDAN ER DET MULIG?????" (Inni meg altså. Utenpå forholdt jeg meg rolig.)

Uansett, jeg utviklet altså et ekstremt hat mot batikk, noe jeg tok opp med folk jeg kjente både titt og ofte. Batikklær var på toppen av min indre "styggeste klær ever" liste, og det å skulle ta på seg slike klær var ca. så fjernt for meg som å ...jeg vet ikke, gå med crocs eller noe.

Men så...kom sommeren 2008. Og batikk...ble in (kanskje det var litt in før da også, men det var da jeg registrerte det iallefall). Og min første reaksjon var, logisk nok, sånn tatt i betraktning mine traumatiske syn av stygge batikklær i altfor ung alder, at dette var grellt. Men jeg er altså en (ganske) flittig leser av moteblader, og i tillegg liker jeg jo å shoppe. Så jeg så mer og mer av batikklær. Som disse:





Og jeg tenkte at batikklær var...fine...jeg likte de!

Jeg prøvde å benekte det. Jeg gjorde virkelig det. Prøvde å huske på massene av batikkledde mennesker fra Corvallis. Prøvde å se for meg jenta som kun gikk kledd i batikk (liten digresjon her, men i følge ei venninne av meg fra USA så kler hun seg fortsatt, som 18åring, utelukkende i batikk. Hvilket egentlig er litt skremmende.) Men det var nytteløst. Jeg var forelsket. I batikklær.
Så, etterhvert som sommeren gikk sin gang så hadde jeg kanskje inrømmet mine sanne følelser for batikk, men jeg var ikke fornøyd med de. Jeg var egentlig litt flau over at jeg kunne forandre synspunkt noe så totalt. At jeg kunne hate et klessplagg så sterkt, og så, så snart bladene sa at de var in, elske det. For selv om jeg elsker å følge med og sånn, så vil jeg for all del ikke være så påvirkningsfull...og derfor sverget jeg at jeg, tross min facinasjon, IKKE skulle kjøpe et batikkplagg.
I høst kjøpte lillesøsteren min en skikkelig fin batikkbluse, og fristelsen ble rett og slett for stor. Jeg tok den på meg når jeg skulle i en bursdag, og ja, den så fin ut. Alle mine løfter var som blåst bort, og den eneste grunnen til at jeg fortsatt ikke eier et eneste batikkplagg, er at det er vinter, så butikkene selger de ikke. Til sommeren, derimot, kan jeg vedde på at årets sommerkjole kommer til å bli batikkmønstret...så mye for mitt batikkhat, eller hva?
Men, kanskje man kan se på det på en annen måte...kanskje man kan si at batikklær er min "Mr. Darcy", på en måte. Jeg fikk et dårlig intrykk, og jeg besluttet å hate det jeg så. Men så...ble jeg vist en annen, mer trendy side, og jeg forsto at mitt første inntrykk var galt, og at egentlig, så var vi...meant to be...<3
Ciao fra Malene "Elizabeth Bennet"
p.s. ja, jeg lover å ikke bable så mye om batikk i neste innlegg...faktisk skal jeg utelukkende skrive om HELT ANDRE TING.



Mitt første innlegg ever.....

Hei alle kjære blogglesere,

(eller kanskje jeg bare bør si hei Cathrine, for hun er den eneste jeg med sikkerhet vet kommer til å lese bloggen min, i og med at hun faktisk maser ganske mye på meg om at jeg må starte en...hvilket til slutt ledet meg til å faktisk gjøre det...)

Ok, så dette er altså bloggen min! Tenker meg å skrive litt forskjellig om ting jeg er interessert i og sånn... for å være helt ærlig så syntes jeg det er en anelse ... creepy å skrive noe som ALLE kan lese (selv om det egentlig er litt usannsynlig at noen som ikke kjenner meg kommer til å tilfeldigvis støte borti denne sida). Men jeg liker faktisk å skrive og syntes det virket litt gøy å ha en blogg. Så jeg tenkte at jeg kunne prøve det ut, sånn for gøy....

Cheers