Pakkenerden tells it like it is

Siden jeg drar IMORGEN (vel, jeg reiser ikke til det store utland imorgen, jeg skal sove hos min kjære Linda Pinda i Eidsvoll, men det er liksom begynnelsen på langturen, ikke sant?) fant jeg ut at jeg kanskje burde begynne å pakke idag. Noe jeg gjør nå. Bare at jeg har en pause.

Pakkemessig står jeg ovenfor en skikkelig utfordring, i og med at jeg a) må pakke til vidt forskjellige klimasoner, b) skal langt utpå landsbygda i Honduras, hvor man må dekke til både skuldre og knær (i den anledning har jeg åpnet opp "klær jeg ikke går med men likevel ikke vil kaste i tilfelle de kommer på moten igjen* og\eller jeg trenger de til noe"skuffa mi, og funnet frem skjørt fra ungdomsskolens stylishe dager), c) må pakke alt ned i EN sekk, d) som jeg skal bære på min stakkars, not not NOT sterke rygg, e) en sekk som forøvrig også må inneholde ting som sovepose og liggeunderlag!

Og nå tenker kanskje dere, søte leserpersoner, at jeg liksom står her og bare DØR på meg av stress og styr pga. denne pakkesituasjonen. Og da har dere litt rett, for det er jo liksom litt slitsomt...men bare litt. Fordi, vel, om jeg altså skal være helt ærlig og si det som det er, så er jeg en - for mangel på et bedre ord - pakkenerd.

Vi har jo alle våre greier. Noen bretter teposer, er unormalt fascinert av offentlig transport, eller tar med seg tørka sopp over alt**. Pakking er i det minste nyttig. Bare at denne pakkeinteressen kommer ikke frem når jeg, for eksempel, skal hjem på ferie fra skolen eller skal på leir eller noe. For da har jeg liksom ubegrensa med plass og kan hive alt jeg vil oppi.

MEN, når jeg skal reise skikkelig langt og må pakke litt lite og hele greia blir en utfordring, da koser jeg meg kjempemasse. Det jeg gjør er å legge ut alle klærne jeg vurderer å gå med på senga og sammenligne de med de andre klærne. Så blir de tingene som matcher med flest mulig andre ting pakket ned. (Ok, det er vel en ganske åpenbart logisk pakkemåte sikkert veldig veldig mange bruker, men greia er at jeg syntes hele prosessen er litt...gøy.)

Og innimellom klesplanleggingen finner jeg frem ting som børster, håndkrem, bodylotion, og lignende i ministørrelse, fra "reiseting\rot og dilldall" skuffa mi. Jeg har faktisk en ganske imponerende samling av reiseartikler, alt fra skopussesett til veldig veldig mange såper, mye takket være at jeg ALLTID sparer på sånne ting når man får de på hoteller.

En annen ting jeg alltid finner stor glede av å pakke er håndbaggasjen. De fleste har vel sine rutiner når det gjelder hva de MÅ ha med seg på lengre flyturer, og det er sikkert noen der ute som har sykt masse smart med seg jeg aldri har tenkt på\er for optimistisk til å tro jeg vil trenge, men, her er iallefall ei liste over det jeg pleier å ta med meg når jeg flyr langt, så kan jo kanskje noen blir inspirerte eller noe (og da tar jeg ikke med ting som pass og visakort, for jeg føler det sier seg selv...)

-antibac

-2 bomullspads\et par q-tips

-bitteliten håndkrem (flyluft=tørr luft deluxe..)

-tom vannflaske (så jeg kan fylle den på do etter å ha gått igjennom sikkerhetskontrollen og slipper å kjøpe vann - dette gjelder selvfølgelig ikke hvis jeg er i et land med ikke-drikkbart springvann)

-leppepomade

-god fuktighetskrem (jeg tok min oppi en veldig liten beholder for å spare plass)

-ibux


-lipgloss


-sminke (kanskje det bare er meg som er overfladisk, men jeg føler alltid at å frehse seg opp litt hjelper når du ikke har sovet på et døgn)

-tannbørste og liten tannkrem


-tyggis

-ipod

-kamera ("vente på flyplassen på neste fly og ikke ha sovet på et døgn" bilder kan være ganske gøy...eller ikke...det spørs hvor du er på overtrøtthetsskalaen)

-stillongs\pledd\o.l (fly er syyykt kalde, det er lett å glemme, særlig når du reiser om sommeren)

-matpakke (fordi flymat - selv om du gjør som meg og bestiller vegetarmaten, som er litt bedre - vanligvis er skikkelig ekkel, og det sier jeg, Verdens Minst Kresne 19åring)


-blad

-flybok!

Sistenevnte er vanligvis det punktet jeg strever mest med, fordi det faktisk ikke er alle bøker som kvalifiserer seg som FLYbøker. Kanskje er dette bare min erfaring, men jeg føler at det faktisk er ganske vanskelig å finne ei bok som kan leses på et fly, det er liksom så mange faktorer som spiller inn.

Den må for det første være paperback, så den ikke veier et tonn.*** Også må det være ei bok du faktisk vil lese, ikke ei klassikertype bok du føler du BØR lese fordi alle sier den er så bra og lærer deg om livet - med mindre du altså vet at boka faktisk er underholdende - fordi kjedsomhetsfaktoren er mye høyere på fly enn en vanlig tirsdagsformiddag, og du derfor trenger noe med HØY underholdningsverdi. Pga. dette, og fordi mangelen på søvn gjør at du blir overfølsom, bør heller ikke boka være deprimerende. Trust me. Jeg leste "Drageløperen" på fly til Hawaii ei gang, og den var altså både den type bok alle sa jeg BURDE lese fordi den var bra OG skikkelig deprimerende. Never again... (selv om det var ei bra bok...bare ikke i den sitasjonen!)


Det jeg syntes er aller best er egentlig bare ei skikkelig feel-good bok. Jeg ville foreslått en av Liane Moriarty sine bøker (Australsk forfatter jeg er veldig glad i), "The Brightest Star in the Sky" av Marian Keyes (beste bok ever!!! Handler om alle beboerne i et hus i Dublin, den er glad og riktignok litt trist, men også utrolig utrolig morsom.) Å, eller den boka jeg leser nå, "The Little Lady" av Hester Browne, om ei britisk jente som starter et byrå hvor hun tilbyr "feminine" tjenester til menn, typisk gi dem en makeover, være daten dems i et bryllup, og lignende. Så søt!

Jeg har egentlig skrevet på dette innlegget i hele dag, innimellom pakkepauser, og nå er jeg faktisk snart ferdig både med pakkinga og skrivinga! (må bare finne frem to dusin sokker, som forøvrig har blanda seg på vaskerommet med alle de andre i familiens sokker. Whii!) Jeg må si jeg er litt nervøs med tanke på å dra, men mest av alt gleder jeg meg sykt masse!!! Det er nok neppe nettilgang der jeg skal være, så det blir nok ei stund til jeg skriver her igjen =)

Masse klemmer fra meg!

*en av tingene som er oppi der er ponchoen min. Jeg har alltid følt på meg at hele ponchogreia gikk litt fort over, og at den SÅ kommer tilbake igjen før vi vet ordet av det...og da skal jeg stå klar, for å si det sånn.

**alle ting venner av meg gjør\har gjort.

***med mindre du driver med styrketrening på høyt nivå og tar med deg så tunge bøker som mulig for litt ekstra trim (i så fall kan du godt kontakte meg og bære bagasjen min når du enn føler for det!!!)

Hva skal DU gjøre til høsten, da?

Både pappa og mamma og venner og slekt og lærere og tilfeldige folk jeg egentlig ikke kjenner ei gang har spurt og mast og spurt litt mer. Og jeg har svart at jeg skal studere "jegvetikkeheltegentliglittusikkerfortsatt". Og det svaret har av og til stresset meg litt, men mye mindre enn det sikkert burde, og det tror jeg er fordi jeg alltid har visst at jeg før eller siden kom til å sette meg ned og finne ut av ting.

Og den tida er nå. Jeg har laget en liste - jeg tror en del av meg tror lister løser alle verdens problemer, og selv om jeg vet at det ikke er sånn så tror jeg faktisk de hjelper litt - og driver å søker og skaffer informasjon om ting. Jeg vil ikke si noe om hva og hvor og hvorfor før jeg er helt sikker, meeen jeg kan dele så mye som at hovedproblemet mitt ligger i at jeg 1) har for mye fantasi, slik at jeg kan se for meg selv gjøre all slags ting du egentlig ikke ville tro jeg ville ha likt, sånn i tillegg til det jeg faktisk liker. 2)jeg er urealistisk optimistisk og tror innbitt at jeg vil like alle de merkelige tingene jeg innbiller meg at jeg vil like, 3) jeg er spontan og skifter mening om hva jeg vil gjøre ca. fem ganger i uka. 4) Selv om jeg eliminerer de tingene jeg egentlig ikke vil studere så har jeg veldig mange alternativer igjen, rett og slett fordi jeg har for mange interesser! Det er bare så mye som virker spennende og gøy å studere at å velge blir nesten umulig!

En stor trøst er at jeg ikke akkurat er alene i denne "jegvetikkehvajegskal" båten. Faktisk er det ikke en vanlig båt ei gang, det er et cruiseship på størrelse med Kristiansand. De eneste jeg kjenner som vet hva de vil er de som skal bli sykepleiere. Jeg kjenner veldig mange som skal bli sykepleiere. Det er egentlig en bra ting, både for Norges fremtid, med eldrebølgen og alt det der, og for min egen, sånn hvis jeg ramler og slår meg eller noe har jeg liksom noen som kan hjelpe meg. Men siden jeg altså går med så mange som skal bli sykepleiere så tror automatisk folk at jeg også skal bli sykepleier, noe som nesten får meg til å le, for jeg har visst halve livet mitt at sykepleier er ca. det siste jeg vil bli. For å nevne grunn nummer en av omtrent 58 grunner så blir jeg svimmel av blod.

Egentlig er det en god del yrker jeg IKKE vil ha, og denne tanken har inspirert meg til å lage en liste:

Malenes liste over yrke hun IKKE vil ha, ikke inkludert de ekstremt åpenbare, som rumpetørker* og hore

1. Sykepleier. (Se ovenfor for grunn nr. 1.)
2. Lærer. Jeg syntes det er skikkelig bra at folk vil bli lærere. Jeg hopper og danser og bukker og nikker og neier til folk som vil bli lærere**. De er hverdagshelter uten like. Men hadde noen av en eller annen syk grunn tvunget meg til å bli det selv hadde jeg seriøst vurdert å utvandre til California***Fordi...vel, for det første så så jeg hva mange av lærerne mine gikk igjennom, og jeg vil egentlig ikke oppleve det samme. Og for det andre så er jeg ikke den strenge typen. Og for det tredje så virker det utrolig krevende og lite tilfredsstillende. Og for det fjerde så...hm...jeg tror egentlig ikke vi trenger flere eksempler nå, eller hva?

3. Lege. I og med at jeg ikke kommer inn på det så er det vel heller legestudiet som vraker meg enn vice versa, men uansett, jeg liker hverken blod, sykdommer, stress, eller biologi, og hvitt?? Bare min farge når jeg er brun, og det blir jeg iallefall IKKE hvis jeg tar legestudiet...
(
(OMGOSG, jeg digger Elliot så sykt. Hadde jeg mot all formodning blitt lege hadde jeg vært akkurat som henne...)
4. regnskapsfører. Jeg suger i matte og er rotete, trenger man å si noe mer?

5. Kjernefysiker. Det hadde vært litt morsomt å si til folk, "ja, jeg jobber som kjernefysiker," for det er liksom det mest stereotypiske vanskelige og nerdete yrket ever, men det er ikke SÅ morsomt at jeg vil studere det. Jeg har ikke hatt naturfag siden VG1, og jeg fikk faktisk 5er, men jeg forsto INGENTING, jeg bare pugga alt utenatt og holdt reagensrørene under forsøkene, og jeg har en følelse av at det ikke fungerer så bra i kjernefysikerverdenen.

6. Rørlegger. Annet yrke det hadde vært vittig å ha, fordi det er bare så lite typisk meg, men igjen, man kan faktisk ikke velge karriere etter hvorvidt folk får seg en latter av det...jeg mener, meg, rør og skrujern og...ja, det hadde bare ikke fungert så bra, ikke sant...

(stereotypisk bilde, men det er faktisk ikke SÅ mange rørlegger bilder ute og går.)
7. Danser. Jeg er skikkelig skikkelig fascinert av folk som kan danse, men dette er altså en egenskap jeg selv virkelig ikke besitter. Tro meg.

8. Noe i skattedirektoratet. Jeg vet egentlig ikke helt hva de gjør der, men, vel, det ligger i ordet, ikke sant? Du ser for deg triste, middelaldrende mennesker som går rundt og drikker sur kaffe og jobber ni til fire og snakker om været og hunden sin, og alt er liksom grått og kjedelig.


Og jeg kunne sikkert ha funnet på mange flere yrker jeg IKKE vil ha, men jeg tror jeg slutter der og går tilbake til å finne info om det jeg altså faktisk vil gjøre...

*Jeg har hørt det er et yrke i Kina.
**vel, ikke egentlig, men jeg kan gjøre det etter forespørsel
***For må du først rømme landet virker det som et bra sted å dra til.

Mystiske togtissere, langturen, og andre forunderligheter

Hei og hallo eller noe, her er et til (kanskje etterlengta?) innlegg, hvilket betyr to ting: 1)dataen min er fiksa og better than ever, minne og alt er intakt. 2)Jeg er hjemme og har dermed (litt) mer tid til å skrive...

Jeg og de andre sørlandschicksa - pluss Kristine - reiste altså hjem på lørdag. Det var en koselig tur, bortsett fra at jeg tror noen hadde tissa i vasken på doen. Denne opplevelsen utløste virkelig en tankeprosess hos meg, jeg kunne ikke slutte å spørre meg selv (og mine medpassasjerer - men bare de jeg kjente fra før av, ikke sånn random togfolk liksom) akkurat HVA som får et menneske til å tisse i en vask.

Var vedkommende full? Eller var det en handling gjort i ekstremt hat mot NSB? Kanskje personen tapte et veddemål, eller, kanskje han rett og slett gikk inn, kastet et blikk på doen og så på vasken, og fikk en veldig sterk og komplett uforståelig trang til å tisse oppi sistenevne sted, noe han handlet på. Ikke vet jeg. Mulighetene er endeløse, men jeg tror jeg bør la saken ligge og fokusere på litt viktigere ting som hva jeg skal gjøre med livet mitt and the like.

Uansett, de siste ukene på skolen har virkelig rast forbi! I klassen har vi lært om misjon som forberedelse til langturen, noe som har vært nyttig og interessant. Nå går jeg jo ikke rundt med noen store planer om å bli misjonær på heltid, men Gunnleik har snakket om hvordan man uansett bør engasjere seg i misjon, for eksempel ved å støtte misjonærer økonomisk. Og å dra ut på kortere turer er jo noe mange kan gjøre!

Sånn ellers på skolen har den siste uka vært litt stille, siden en del klasser hadde dradd, enten hjem eller på langtur. Det lå liksom en forventning i lufta, folk tok vaksinasjoner og kjøpte ryggsekker og diskuterte hvorfor det faktisk var tvingende nødvendig å ta med seg rettetanga på langturen.

Vi på disippeltrening reiser 1. Mars, først til et slags retreat i North Carolina som heter "A place for the heart", hvor vi får undervisning av en mann som heter Ken Helser. Han er visstnok helt utrolig bra, så jeg gleder meg kjempemasse! Etter dette drar vi til Honduras, og siden ingen vet hvor Honduras er så må jeg vel si at det er et lite land i Mellom-Amerika. Her skal vi reise inn til bushen og jobbe på et barnehjem, og deretter bo hjemme hos folk i lokalmiljøet!

Til slutt har vi noen feriedager på øya Roatan, der blir det bading og avslappning. Når vi skal hjem mellomlander vi i New York, og da blir de fleste i klassen igjen der noen dager. Jeg tror altså dette blir en helt fantastisk tur, både pga. av opplegget og fordi klassen i seg selv er så fantastisk =)

Hei igjen, ja!

SÅÅÅÅ, her kommer en av mine sporadiske oppdateringer, takket være at Hanne måtte på cellegruppe og jeg fikk låne PCen hennes (min elskede Acer er for tiden i koma, og jeg håper virkelig at elkjøpfolka skal få til en gjennoppliving, aller helst uten hukommelsestap som ettervirknig).

Hvis jeg skulle ha skrevet om alt som har skjedd de siste ukene tror jeg at jeg måtte ha gått i eksil eller noe, men jeg har på en måte fått nok med det etter svineinfluensaen, så jeg tror jeg bare skriver litt halvveis random ting jeg kommer på sånn mens jeg sitter her =)

I dag morges var iallefall begivenhetsrik...meg og Cecilie våkna HALV SEKS, og så gikk vi og mange andre jenter fra skolen og la oss nedover i gutteganga, med madrasser, dyner og det hele ;) Vi gleda oss sykt til guttene skulle stå opp og se oss ligge der...men i syvtida kom Michael og Christoffer (to miljøarbeidere) og skrudde på lyset. Kristoffer bare lo, men Michael var ikke spesielt blid...han gikk bortover ganga og skrev alle opp, mens han sendte oss avskrekkende blikk. Så gjorde han en sånn plystregreie og skrek "ALLE UT!", og da løp 15 forskremte, skuffa, men også ganske lattermilde jenter ut av gutteganga!

Michael selv hadde akkurat stått opp, og husker ca. ingenting av noe som hendte, så han var ikke helt tilregnelig og har ledd av situasjonen etterpå - og fått en god del spes blikk fra samtlige jenter...

Pranks er altså en stor greie her på skolen, men HVER ENESTE prank jeg har arrangert\deltatt i har gått galt. For eksempel da alle i klassen bestemte oss for å rote skikkelig til på rommene våre istedenfor å rydde dem på romsjekken fordi Irene og Kristian hadde klagd over at de var altfor perfekte (miljøarbeiderne sjekker rommene våre hver fredag), men så var det ikke våre miljøarbeidere som skjekket dem, og de som gjorde det skjønte ingenting...FAIL!

Uansett, på tross av dagens start har jeg hatt en skikkelig koselig dag. Etter å ha blitt beordra ned fra gutteganga la jeg meg for å sove noen timer til (vi hadde fri), og så dro jeg og en del andre i klassen på brunsj hos Kristine. Hun bor i "luksusleilighetene" på internat 3, noe vi vet å benytte oss av...

Ellers så er jeg nå i full gang med sangutfordringa! Sist mandag sang jeg "Kamilla og tyven" sangen til Linda, og på mandag blir det "Hit me baby one more time" til Ole. (merk at folk velger sangene sine selv...) Det hele går egentlig veldig bra, litt skummelt selvfølgelig, men også gøy!

Nå er det bare ti minutter igjen på batteriet til dataen (nok en ting jeg savner med Aceren min: den kunne gå i TIMESVIS uten å lades), så jeg tror jeg må avslutte. Men til neste gang ønsker jeg alle mine (fem? Seks?) lesere en god fredag =) Hugs