Nå har jeg gått på hedmarktoppen i ei uke! Folkehøyskole er stedet å dra dersom du vil bli kjent med masse hyggelige folk, ha det supersosialt, og koble tredje klasse ut fullstendig. Det er stort sett kjempegøy! MEN, folkehøyskole er ikke stedet å dra til dersom du har ambisjoner om å bli en superblogger. Det skjer liksom noe hele tida.
Så det kommer nok til å være litt stille fra denne kanten en stund. Men jeg har det altså bra =) Jeg har vært i Jotunheimen. Spilt veldig mye kort. Vasket klær for første gang i mitt liv. Kjøpt min første blomst (en orkide`), og det er stort, kjøper man blomst er man voksen.
Klemmer
søndag 30. august 2009
fredag 21. august 2009
Den siste dagen av HADETER*
De siste dagene har gått ut på å si hadet til flest mulig mennesker. Jeg drar IMORGEN, så dette er den aller siste dagen av HADETER.
Det er hadet til nære venner og fjerne venner og venner jeg akkurat har blitt kjent med og nå må dra ifra. Hadet til venner som får meg til å le og venner som får meg til å tenke. Hadet til slektninger, til besteforeldre. Hadet til naboer og bekjente og kollegaer. Hadet til det gamle rommet mitt, som Silje har overtatt og fylt av sine ting, slik at det på en måte ikke er mitt rom lenger, selv om det føles litt som om det er det fortsatt. Hadet til det nye rommet mitt, som ser kjempekoselig ut, men som ikke føles helt som mitt ennå. Hadet til de skoene jeg ikke kunne ta med, og alle bøkene mine, og CDene og bildene. Hadet til mammas fantastiske middager, og til kjøleskapet som liksom alltid fyller seg opp. Hadet til filla og track. Hadet til biblioteket, til Oasis, til de herlig tomme prøverommene på Hennes og Mauritz på slottet, hvor jeg har tilbrakt mang en time sammen med venninner og en haug med spesie klær. Hadet til kakao med krem på Lauras og sjokolade fondant på Frøken Larsen.
Hadet til pappa, mamma, Silje, Andreas, og Paul. Familien min, som inntil nå alltid har vært der, smilende\kranglende\pratsomme\plagsomme\fantastiske. Jeg kommer til å savne alt, men dere mest av alt!
Men jeg er klar for dette, og jeg gleder meg =)
Sees
*Det ER et ord. I følge, ehm, meg.
Det er hadet til nære venner og fjerne venner og venner jeg akkurat har blitt kjent med og nå må dra ifra. Hadet til venner som får meg til å le og venner som får meg til å tenke. Hadet til slektninger, til besteforeldre. Hadet til naboer og bekjente og kollegaer. Hadet til det gamle rommet mitt, som Silje har overtatt og fylt av sine ting, slik at det på en måte ikke er mitt rom lenger, selv om det føles litt som om det er det fortsatt. Hadet til det nye rommet mitt, som ser kjempekoselig ut, men som ikke føles helt som mitt ennå. Hadet til de skoene jeg ikke kunne ta med, og alle bøkene mine, og CDene og bildene. Hadet til mammas fantastiske middager, og til kjøleskapet som liksom alltid fyller seg opp. Hadet til filla og track. Hadet til biblioteket, til Oasis, til de herlig tomme prøverommene på Hennes og Mauritz på slottet, hvor jeg har tilbrakt mang en time sammen med venninner og en haug med spesie klær. Hadet til kakao med krem på Lauras og sjokolade fondant på Frøken Larsen.
Hadet til pappa, mamma, Silje, Andreas, og Paul. Familien min, som inntil nå alltid har vært der, smilende\kranglende\pratsomme\plagsomme\fantastiske. Jeg kommer til å savne alt, men dere mest av alt!
Men jeg er klar for dette, og jeg gleder meg =)
Sees
*Det ER et ord. I følge, ehm, meg.
torsdag 20. august 2009
Jane Austen uke!
Det virker som om noen har bestemt at dette er Jane Austen uka i livet mitt. Først, så oppdaget jeg altså den TV-serien, "Lost in Austen", som jeg skrev om sist, helt tilfeldig til salgs på Rimi. For alle som elsker Jane Austens bøker kan jeg virkelig anbefale den! I tilegg fikk jeg en bursdagsgave i posten fra min kjære venninne fra USA, Nina, (noen måneder etter bursdagen min, men jeg sendte hennes gave noen måneder for sent også...det blir liksom ofte sånn med oss...) denne uka, og den inneholdt følgende bøker:
Dette har fått meg til å tenke på hva det egentlig er med Jane Austen som gjør at folk fortsatt elsker bøkene hennes. De tar ikke opp store, eksistensielle spørsmål. De har aldri blitt sett på som kontroversielle. De beveger ikke en gang leseren til tårer på grunn av deres tristhet.
Jeg tror det er nettopp de ovenfornevnte grunnene som gjør at Jane Austens bøker ER så populære. I det virkelige livet møter man nok av store spørsmål, det er nok av ting å bli trist av. Da kan det være godt å fordype seg i en annen verden full av kjekke gentlemen, fine kjoler og flotte ball. En verden hvor den eneste nevnelsen av en foregående krig er at soldatene er kjekke, hvor Elizabeth får sin Mr.Darcy og Fanny Price sin Edmund.
Som Jane Austen selv sa: "let other pens dwell on guilt and misery".
Dette har fått meg til å tenke på hva det egentlig er med Jane Austen som gjør at folk fortsatt elsker bøkene hennes. De tar ikke opp store, eksistensielle spørsmål. De har aldri blitt sett på som kontroversielle. De beveger ikke en gang leseren til tårer på grunn av deres tristhet.
Jeg tror det er nettopp de ovenfornevnte grunnene som gjør at Jane Austens bøker ER så populære. I det virkelige livet møter man nok av store spørsmål, det er nok av ting å bli trist av. Da kan det være godt å fordype seg i en annen verden full av kjekke gentlemen, fine kjoler og flotte ball. En verden hvor den eneste nevnelsen av en foregående krig er at soldatene er kjekke, hvor Elizabeth får sin Mr.Darcy og Fanny Price sin Edmund.
Som Jane Austen selv sa: "let other pens dwell on guilt and misery".
lørdag 15. august 2009
God morgen!
Hei hei og god morgen =)
Kakemessig står det bra til, etter å ha tilbrakt noen timer i kjøleskapet likner iallefall kaka mi litt mer på dens mer suksessfulle søster i Angenda 3, 16. Og den smaker fortsatt helt sinnsykt fantastisk godt.
Uansett, som ca. alle andre på min alder driver jeg å pakker for tida. Det er så vanskelig! Jeg vil ha med alt! Favorittplaggene mine er jo selvsagte, men så er det spørsmål som "hvor mange kjoler skal jeg ta med?" og "skal jeg ta med den fine toppen der?" som dukker opp veldig ofte. I tilegg til at jeg vil ha med de fleste klærne mine fordi jeg liker de, er det også slik at visse familiemedlemmer (og da tenker jeg IKKE på pappa...) har den vane med å stjele klærne mine. Når jeg bor hjemme har jeg iallefall en viss kontroll på dette, men når jeg bor i Hamar? Øh...nei....
Også må jeg flytte inn på nytt rom, som jeg tidligere skrev, det er mindre enn halvparten av det gamle rommet mitt og det var ikke plass til alle bøkene mine ei gang! Så jeg måtte legge vekk de jeg egentlig ikke leser lengre, som Barnevaktklubbserien (elsket de i 4.klasse!) og Nancy Drew bøkene (elsket de i 5. klasse!)
Og, fordi jeg er rar eller en boknerd eller noe har jeg alfabetisert de resterende (bare fire!) radene med bøker, og jeg har funnet ut at jeg har 23 Meg Cabot bøker! (Meg Cabot har en ekstremt gøy blogg, og er hun som skrev "Princess diaries serien", forøvrig min favorittbok i 9.klasse)
Jeg har også alle Jane Austens romaner. Enkelte av dem kan være litt traurige, men jeg liker de fleste veldig godt, favoritten min er "Mansfield Park". Det er en sånn akskepotthistorie om ei fattig jente som vokser opp hos noen rike og litt overlegne slektninger, også ender hun opp med å bli veldig vakker og kapre hjertet til husets sønn <3 det eneste creepy er at hun er forelsket i fetteren sin! Men uansett, jeg antar jeg ikke er den eneste som har drømt om å leve i en Jane Austen roman? Ikke hele livet, bare...ei stund. Alt er liksom så fint der og Mr. Darcy er så kjekk og de har så stort hus og folk går bare rundt og danser og forelsker seg og alt ender fantastisk bra til slutt. Så...da jeg hørte at noen hadde laget en miniserie om ei dame som gjør nettopp dette, altså kommer inn i et slags Jane Austen univers, ble jeg selvsagt veldig interessert!
...Og nå har jeg kjøpt den, og skal bare vente til jeg har pakket og kjøpt alt jeg trenger før jeg drar og klippet meg og flyttet helt inn på det nye rommet mitt...og så kan jeg se den!
Cheers
Kakemessig står det bra til, etter å ha tilbrakt noen timer i kjøleskapet likner iallefall kaka mi litt mer på dens mer suksessfulle søster i Angenda 3, 16. Og den smaker fortsatt helt sinnsykt fantastisk godt.
Uansett, som ca. alle andre på min alder driver jeg å pakker for tida. Det er så vanskelig! Jeg vil ha med alt! Favorittplaggene mine er jo selvsagte, men så er det spørsmål som "hvor mange kjoler skal jeg ta med?" og "skal jeg ta med den fine toppen der?" som dukker opp veldig ofte. I tilegg til at jeg vil ha med de fleste klærne mine fordi jeg liker de, er det også slik at visse familiemedlemmer (og da tenker jeg IKKE på pappa...) har den vane med å stjele klærne mine. Når jeg bor hjemme har jeg iallefall en viss kontroll på dette, men når jeg bor i Hamar? Øh...nei....
Også må jeg flytte inn på nytt rom, som jeg tidligere skrev, det er mindre enn halvparten av det gamle rommet mitt og det var ikke plass til alle bøkene mine ei gang! Så jeg måtte legge vekk de jeg egentlig ikke leser lengre, som Barnevaktklubbserien (elsket de i 4.klasse!) og Nancy Drew bøkene (elsket de i 5. klasse!)
Og, fordi jeg er rar eller en boknerd eller noe har jeg alfabetisert de resterende (bare fire!) radene med bøker, og jeg har funnet ut at jeg har 23 Meg Cabot bøker! (Meg Cabot har en ekstremt gøy blogg, og er hun som skrev "Princess diaries serien", forøvrig min favorittbok i 9.klasse)
Jeg har også alle Jane Austens romaner. Enkelte av dem kan være litt traurige, men jeg liker de fleste veldig godt, favoritten min er "Mansfield Park". Det er en sånn akskepotthistorie om ei fattig jente som vokser opp hos noen rike og litt overlegne slektninger, også ender hun opp med å bli veldig vakker og kapre hjertet til husets sønn <3 det eneste creepy er at hun er forelsket i fetteren sin! Men uansett, jeg antar jeg ikke er den eneste som har drømt om å leve i en Jane Austen roman? Ikke hele livet, bare...ei stund. Alt er liksom så fint der og Mr. Darcy er så kjekk og de har så stort hus og folk går bare rundt og danser og forelsker seg og alt ender fantastisk bra til slutt. Så...da jeg hørte at noen hadde laget en miniserie om ei dame som gjør nettopp dette, altså kommer inn i et slags Jane Austen univers, ble jeg selvsagt veldig interessert!
...Og nå har jeg kjøpt den, og skal bare vente til jeg har pakket og kjøpt alt jeg trenger før jeg drar og klippet meg og flyttet helt inn på det nye rommet mitt...og så kan jeg se den!
Cheers
fredag 14. august 2009
Kake!
Så, sist gang jeg skrev nevnte jeg at jeg skulle lage ei kake til hadetfesten min. Ei veldig innvikla sjokoladeostekake. I går bestemte jeg meg for å øve meg på å lage den nevnte kaka, slik at jeg neste uke kunne lage ei helt perfekt ei. Før jeg begynte var forventningene STORE. Jeg hadde fortalt ca. alle jeg kjente om den fantastiske kaka jeg skulle lage, og gledet meg virkelig til å spise den.
Her er et bilde fra bladet (Agenda 3, 16) som oppskriften sto i. Jeg har de siste ukene vist bildet til ca. alle besøkende, og til søsknene mine (flere ganger), og snakket om hvordan jeg skulle lage den deilige kaka! Men se på den, da, er det rart jeg fikk lyst til å lage den?
I retrospekt så ser jeg jo altså at jeg kanskje var en smule vel ambasiøs da jeg begikk meg ut på å lage den. Men, som jeg skrev sist gang, så ER jeg overambasiøs...og har utviklet Bree Van de Kampaktige tendenser. Eller, jeg har utviklet hennes trang til å bake og vaske og forakten for hvite bukser på vinteren. Men jeg har IKKE utviklet hennes kakebakingsferdigheter.
Det er en viss forskjell mellom oss to...
Men, altså, tilbake til kakelaginga: kaka krevde ekstremt mange ingredienser og var ekstremt dyr, for eksempel krevde den til sammen 11 1\2 sjokoladeplater, tre bokser med Philadelfiaost, og masse masse sukker og smør. Mamma hadde ikke lest ingredienslista så nøye da hun leste den, så hun hadde ikke kjøpt alt, og jeg måtte derfor eksperimentere en del med kremene.
Men først skulle jeg altså lage to kakebunner, som senere skulle deles i fire. Bunnene var fulle av deilig sjokolade og smør og sukker og slikt, og å lage de gikk egentlig greit, det eneste var at det sto i oppskriften at de skulle være inne i 1 1\2 time, og det var altfor lenge. Og da jeg tok de ut var de liksom ganske lave, ikke høye og fine som på bildet!
Så skulle jeg til med kremene, det var en sjokoladekrem og en ostekrem, og de ble gode, selv om jeg som sagt manglet en del sjokolade og sånn.
Til slutt skulle kakene settes sammen og sånt, men bunnene var veldig løse, så jeg fikk mamma, hun er mer erfaren innen kakelaging, til å ordne alt for meg. Bunnene smuldret egentlig helt sammen, så hun måtte klemme de sammen igjen, og masse fyll tøt ut, så hun måtte ta av masse kakegugg (forøvrig den beste type gugg!) Det endelige resultatet ble som følger:
Eh...litt forskjell! Jeg tror kanskje jeg lager noe litt enklere til hadetfesten, som firkløverkake.
Men kaka smakte ekstremt godt, da, den var så saftig og søt, også gav ostefyllet en slags kontrast. Nam! Så hvis noen vil begi seg ut på det farefulle oppdraget å lage den, eller bare se litt på den ekstremt lange ingerienslista, er linken her:
Klemmer =)
Her er et bilde fra bladet (Agenda 3, 16) som oppskriften sto i. Jeg har de siste ukene vist bildet til ca. alle besøkende, og til søsknene mine (flere ganger), og snakket om hvordan jeg skulle lage den deilige kaka! Men se på den, da, er det rart jeg fikk lyst til å lage den?
I retrospekt så ser jeg jo altså at jeg kanskje var en smule vel ambasiøs da jeg begikk meg ut på å lage den. Men, som jeg skrev sist gang, så ER jeg overambasiøs...og har utviklet Bree Van de Kampaktige tendenser. Eller, jeg har utviklet hennes trang til å bake og vaske og forakten for hvite bukser på vinteren. Men jeg har IKKE utviklet hennes kakebakingsferdigheter.
Det er en viss forskjell mellom oss to...
Men, altså, tilbake til kakelaginga: kaka krevde ekstremt mange ingredienser og var ekstremt dyr, for eksempel krevde den til sammen 11 1\2 sjokoladeplater, tre bokser med Philadelfiaost, og masse masse sukker og smør. Mamma hadde ikke lest ingredienslista så nøye da hun leste den, så hun hadde ikke kjøpt alt, og jeg måtte derfor eksperimentere en del med kremene.
Men først skulle jeg altså lage to kakebunner, som senere skulle deles i fire. Bunnene var fulle av deilig sjokolade og smør og sukker og slikt, og å lage de gikk egentlig greit, det eneste var at det sto i oppskriften at de skulle være inne i 1 1\2 time, og det var altfor lenge. Og da jeg tok de ut var de liksom ganske lave, ikke høye og fine som på bildet!
Så skulle jeg til med kremene, det var en sjokoladekrem og en ostekrem, og de ble gode, selv om jeg som sagt manglet en del sjokolade og sånn.
Til slutt skulle kakene settes sammen og sånt, men bunnene var veldig løse, så jeg fikk mamma, hun er mer erfaren innen kakelaging, til å ordne alt for meg. Bunnene smuldret egentlig helt sammen, så hun måtte klemme de sammen igjen, og masse fyll tøt ut, så hun måtte ta av masse kakegugg (forøvrig den beste type gugg!) Det endelige resultatet ble som følger:
Eh...litt forskjell! Jeg tror kanskje jeg lager noe litt enklere til hadetfesten, som firkløverkake.
Men kaka smakte ekstremt godt, da, den var så saftig og søt, også gav ostefyllet en slags kontrast. Nam! Så hvis noen vil begi seg ut på det farefulle oppdraget å lage den, eller bare se litt på den ekstremt lange ingerienslista, er linken her:
Klemmer =)
mandag 10. august 2009
2 uker igjen: jeg reflekterer
Hey kjære leserpersoner! På kommentarfronten har det vært litt...stille i det siste. I og med at de fleste vennene mine ikke har oppdaget bloggingens gleder har jeg aldri rent over av commentz, men jeg har en sånn "antall leser"greie så jeg vet jeg har noen lesere her, og det går ann å gi et pip. Eller ikke. Your choice =)
Nå er det bare to bittesmå uker før jeg drar, hvilket er rart og trist og spennende og kanskje ikke helt gått opp for meg ennå, for jeg trodde det skulle føles mye rarere.
Eller kanskje jeg rett og slett bare er klar, at det er derfor det ikke føles SÅ rart, kanskje jeg har nådd det punktet i livet mitt hvor utflytting er den eneste naturlige veien videre. Jeg vet virkelig ikke.
I det siste har jeg tenkt en del på den første episoden av "Huset med det rare i", hvor Marianne (jeg mener det var Marianne) skulle flytte hjemmefra for å leie en hybeleilighet i det nevnte rare huset og liksom starte et helt nytt kapittel i livet sitt, også drev hun å sang en sang med lillebroren sin om at hun skulle dra. Det var noen greier om at han fikk Tintinbøkene for seg selv nå - eller var det det at han ikke fikk de i det hele tatt, for Marianne skulle ta de med seg? Akkurat hvem som fikk bøkene har vel egentlig ikke så mye å si, poenget er...at nå er det jeg som er Marianne. På en måte.
Uansett, jeg er nesten ferdig med å jobbe, og i de neste to ukene har jeg ei lang liste med ting som skal gjøres. I dag var jeg for eksempel i byen for å handle småting jeg vil trenge, som hårstrikk og bomullspads og tannkrem. I og med at jeg skal leve av lånekassa de neste årene må jeg begynne med å være økonomisk, og jeg startet dette ved å kjøpe first price tannkrem til 4.50 kroner. Jeg har en følelse av at det bare var starten på et langvarig forhold til first price varer.
En annen ting jeg må gjøre før jeg drar er å finne ut hvem jeg skal stemme på, og så stemme på de jeg har bestemt meg for. Jeg er litt oppspilt over hele stemmegreia, jeg får endelig være med i demokratiet, liksom.
Ooog, fordi jeg 1) er overambasiøs, og 2) har, skremmende nok, begynt å utvikle Bree Van de Kamp-aktige tendenser, har jeg bestemt meg for å lage en treetasjers sjokoladeostekake til hadetfesten jeg og noen andre venninner arrangerer neste uke. Selv om jeg egentlig ikke har så veldig mye kakebakingserfaring. Så det kan jo bli...interessant...
Uansett, det er spennende å liksom stå på terskelen til voksenlivet. Jeg har jo vært på denne jorda i 19 år og noen måneder, men i over halvparten av dem har jeg vært for ung til å kunne bestemme så veldig mye over hva jeg skulle gjøre selv. Nå er det liksom FULLT UT jeg som skal bestemme hva jeg vil gjøre med livet mitt. Det er gøy, men av og til kan det føles litt vel...mye. I det siste har jeg tenkt mye på og lest bibelvers om at man ikke trenger å bekymre seg for fremtida, at man skal søke Gud først, og at det er å følge ham som gir mening* i livet. Og jeg tror det er viktig å huske, midt i flusten av jordommsseilinger og folkehøyskoleår og jobbeår og studier.
Søk Guds rike, så skal dere få dette** i tilegg,
Lukas, 12:31
Klemmer =)
*håper jeg ikke støter noen ikke-kristne ved å si dette. Jeg har min greie jeg tror på, og jeg mener det er den sanne greia og vil at så flest mulig skal tro på det fordi jeg mener det er best for mennesker å gjøre det, men jeg forstår veldig godt at dersom man ikke har erfart disse tingene selv kan det virke både rart og teit og kanskje litt skummelt!
**med "dette" menes alt det andre her i livet, liksom...
Nå er det bare to bittesmå uker før jeg drar, hvilket er rart og trist og spennende og kanskje ikke helt gått opp for meg ennå, for jeg trodde det skulle føles mye rarere.
Eller kanskje jeg rett og slett bare er klar, at det er derfor det ikke føles SÅ rart, kanskje jeg har nådd det punktet i livet mitt hvor utflytting er den eneste naturlige veien videre. Jeg vet virkelig ikke.
I det siste har jeg tenkt en del på den første episoden av "Huset med det rare i", hvor Marianne (jeg mener det var Marianne) skulle flytte hjemmefra for å leie en hybeleilighet i det nevnte rare huset og liksom starte et helt nytt kapittel i livet sitt, også drev hun å sang en sang med lillebroren sin om at hun skulle dra. Det var noen greier om at han fikk Tintinbøkene for seg selv nå - eller var det det at han ikke fikk de i det hele tatt, for Marianne skulle ta de med seg? Akkurat hvem som fikk bøkene har vel egentlig ikke så mye å si, poenget er...at nå er det jeg som er Marianne. På en måte.
Uansett, jeg er nesten ferdig med å jobbe, og i de neste to ukene har jeg ei lang liste med ting som skal gjøres. I dag var jeg for eksempel i byen for å handle småting jeg vil trenge, som hårstrikk og bomullspads og tannkrem. I og med at jeg skal leve av lånekassa de neste årene må jeg begynne med å være økonomisk, og jeg startet dette ved å kjøpe first price tannkrem til 4.50 kroner. Jeg har en følelse av at det bare var starten på et langvarig forhold til first price varer.
En annen ting jeg må gjøre før jeg drar er å finne ut hvem jeg skal stemme på, og så stemme på de jeg har bestemt meg for. Jeg er litt oppspilt over hele stemmegreia, jeg får endelig være med i demokratiet, liksom.
Ooog, fordi jeg 1) er overambasiøs, og 2) har, skremmende nok, begynt å utvikle Bree Van de Kamp-aktige tendenser, har jeg bestemt meg for å lage en treetasjers sjokoladeostekake til hadetfesten jeg og noen andre venninner arrangerer neste uke. Selv om jeg egentlig ikke har så veldig mye kakebakingserfaring. Så det kan jo bli...interessant...
Uansett, det er spennende å liksom stå på terskelen til voksenlivet. Jeg har jo vært på denne jorda i 19 år og noen måneder, men i over halvparten av dem har jeg vært for ung til å kunne bestemme så veldig mye over hva jeg skulle gjøre selv. Nå er det liksom FULLT UT jeg som skal bestemme hva jeg vil gjøre med livet mitt. Det er gøy, men av og til kan det føles litt vel...mye. I det siste har jeg tenkt mye på og lest bibelvers om at man ikke trenger å bekymre seg for fremtida, at man skal søke Gud først, og at det er å følge ham som gir mening* i livet. Og jeg tror det er viktig å huske, midt i flusten av jordommsseilinger og folkehøyskoleår og jobbeår og studier.
Søk Guds rike, så skal dere få dette** i tilegg,
Lukas, 12:31
Klemmer =)
*håper jeg ikke støter noen ikke-kristne ved å si dette. Jeg har min greie jeg tror på, og jeg mener det er den sanne greia og vil at så flest mulig skal tro på det fordi jeg mener det er best for mennesker å gjøre det, men jeg forstår veldig godt at dersom man ikke har erfart disse tingene selv kan det virke både rart og teit og kanskje litt skummelt!
**med "dette" menes alt det andre her i livet, liksom...
lørdag 8. august 2009
Malenes anbefalinger
Jeg vet selvfølgelig ikke alt (selv om jeg, som eldstemann i søskenflokken, har en naturlig tilbøyelighet til å tro det), men jeg vet iallefall NOE, og jeg har, fordi jeg er en megasuperfantastisk person (eller bare fordi jeg faktisk egentlig helt ærlig tror jeg vet alt? Your guess...) bestemt meg for å dele litt av dette NOE. Ved å anbefale ting. På internett. Så alle i hele verden (som kan norsk. ELLER er flittige brukere av google translate) kan klikke seg inn på bloggen min og bli opplyste av denne kunnskapen om NOE som jeg innehar.
Anbefaling nr. 1:
Rouge. Til alle bleke medsøstre\vampyrer som ikke vil se ut som vampyrer: lip and cheeck stain fra Body Shop. Den er GENIAL. Du påfører der du påfører rouge, det ser ekstremt ekstremt naturlig ut og varer hele dagen. Kan også taes på leppene og under øyenbrynene (høres rart ut, men du tar bare litt, så det ser veldig fint ut)
Anbefaling nr. 2:
Bok å lese dersom du er lei deg, stressa, eller liknende: "Emma" av Jane Austen. Denne boka har alltid hatt en beroligende effekt på meg iallfall, det skjer liksom ikke så mye, protagonisten Emma sjefer rundt (men man elsker henne uansett) og gir folk makeovers og passer på sin hypokonderske far og alt foregår på landsbygda på England, og er liksom så rolig og koselig.
Anbefaling nr. 3:
Verdens beste sjokoladekake: dampbageriets sjokoladekake. Seriøst. Verdens. Beste.
Saftig, med masse sjokoladekrem. Det var dessverre ikke mulig å oppdrive bilder av kaka, men den likner ganske mye utseendemessig på denne:
Anbefaling nr. 4:
De beste øreproppene som finnes, I kid you not: Soviro! Pluss for søt design.
Anbefaling nr. 5:
Singleter av bra kvalitet: jeg er ekstremt fascinert av basisklær (kanskje jeg skriver et innlegg bare om det ei gang) og har foretatt en Lang og Strevsom Søken etter noen enkle singleter i ulike farger, og var egentlig forberedt på å måtte punge ut litt for det, men så fant jeg noen fra Gina Tricot som så veldig bra ut, fantes i alle mulige farger, og var av utrolig bra kvalitet!
Anbefaling nr. 6:
Ting å gjøre dersom håret ditt er skikkelig ekkelt og du har forsovet deg og ikke har tid til å vaske det: Babypudder! Seriøst, det virker skikkelig bra, bare bruk en kost og sørg for at alt trekker seg inn i hodebunnen, ellers ser det ut som om du har bada i mel!
Anbefaling nr. 7:
Bok å lese dersom du har lyst til å være på rommet ditt og bare lese i timesvis: "Slam" av Nick Hornby. Kan ikke legges fra seg. Gutt blir far i alder av 16år, om hvordan han takler dette. Så vittig, så ekstremt realistisk skrevne personer, litt trist....så, så, så bra.
Anbefaling nr. 8:
CD å høre på dersom du er stressa, trist, og lei: "You are beautiful" med Kelley Warren og Nicole Smith. Nydelig, nydelig musikk.
Anbefaling nr. 9:
Bok i bibelen å lese først: Markus. Den er kortest, og gir rett og slett en innføring i kristendommen.
Anbefaling nr. 10:
Film å se på som er morsom, skjønn, trist, og glad: "Der det er hjerterom". Ei ung, gravid tenåringsjente (nei, tenåringsgraviditet er ikke et bevisst tema på anbefalingslista...) blir forlatt av kjæresten sin på Wall-Mart i en random by, hvor hun, etter å ha født på Wall-Mart, bestemmer seg for å bo. Hun får venner og finner kjærligheten og det skjer dumme ting og bra ting, og ååå, det er en fantastisk film!
Så, yay yay, det var mine fantastiske anbefalinger. Jeg har foressten en bonusanbefaling, sånn helt til slutt: IKKE farg håret ditt med henna du kjøpte for ti kroner på Asiabutikken. To venninner av meg som jeg skal la forbli anonyme prøvde dette ei gang, og, vel, la oss bare si at jeg holdt på å begynne å grine av latter når jeg så de neste dag (ja, jeg vet, det er ikke pent å le av andres mislykkede hårfadeser, men jeg hadde faktisk tenkt å si noe ihvertfall halveis positivt om håret, men, vel, så var det liksom så orangsje og flekkete og så seriøst ut som øst-europeisk horehår, så jeg greide rett og slett ikke holde latteren tilbake).
Cheers =)
Anbefaling nr. 1:
Rouge. Til alle bleke medsøstre\vampyrer som ikke vil se ut som vampyrer: lip and cheeck stain fra Body Shop. Den er GENIAL. Du påfører der du påfører rouge, det ser ekstremt ekstremt naturlig ut og varer hele dagen. Kan også taes på leppene og under øyenbrynene (høres rart ut, men du tar bare litt, så det ser veldig fint ut)
Anbefaling nr. 2:
Bok å lese dersom du er lei deg, stressa, eller liknende: "Emma" av Jane Austen. Denne boka har alltid hatt en beroligende effekt på meg iallfall, det skjer liksom ikke så mye, protagonisten Emma sjefer rundt (men man elsker henne uansett) og gir folk makeovers og passer på sin hypokonderske far og alt foregår på landsbygda på England, og er liksom så rolig og koselig.
Anbefaling nr. 3:
Verdens beste sjokoladekake: dampbageriets sjokoladekake. Seriøst. Verdens. Beste.
Saftig, med masse sjokoladekrem. Det var dessverre ikke mulig å oppdrive bilder av kaka, men den likner ganske mye utseendemessig på denne:
Anbefaling nr. 4:
De beste øreproppene som finnes, I kid you not: Soviro! Pluss for søt design.
Anbefaling nr. 5:
Singleter av bra kvalitet: jeg er ekstremt fascinert av basisklær (kanskje jeg skriver et innlegg bare om det ei gang) og har foretatt en Lang og Strevsom Søken etter noen enkle singleter i ulike farger, og var egentlig forberedt på å måtte punge ut litt for det, men så fant jeg noen fra Gina Tricot som så veldig bra ut, fantes i alle mulige farger, og var av utrolig bra kvalitet!
Anbefaling nr. 6:
Ting å gjøre dersom håret ditt er skikkelig ekkelt og du har forsovet deg og ikke har tid til å vaske det: Babypudder! Seriøst, det virker skikkelig bra, bare bruk en kost og sørg for at alt trekker seg inn i hodebunnen, ellers ser det ut som om du har bada i mel!
Anbefaling nr. 7:
Bok å lese dersom du har lyst til å være på rommet ditt og bare lese i timesvis: "Slam" av Nick Hornby. Kan ikke legges fra seg. Gutt blir far i alder av 16år, om hvordan han takler dette. Så vittig, så ekstremt realistisk skrevne personer, litt trist....så, så, så bra.
Anbefaling nr. 8:
CD å høre på dersom du er stressa, trist, og lei: "You are beautiful" med Kelley Warren og Nicole Smith. Nydelig, nydelig musikk.
Anbefaling nr. 9:
Bok i bibelen å lese først: Markus. Den er kortest, og gir rett og slett en innføring i kristendommen.
Anbefaling nr. 10:
Film å se på som er morsom, skjønn, trist, og glad: "Der det er hjerterom". Ei ung, gravid tenåringsjente (nei, tenåringsgraviditet er ikke et bevisst tema på anbefalingslista...) blir forlatt av kjæresten sin på Wall-Mart i en random by, hvor hun, etter å ha født på Wall-Mart, bestemmer seg for å bo. Hun får venner og finner kjærligheten og det skjer dumme ting og bra ting, og ååå, det er en fantastisk film!
Så, yay yay, det var mine fantastiske anbefalinger. Jeg har foressten en bonusanbefaling, sånn helt til slutt: IKKE farg håret ditt med henna du kjøpte for ti kroner på Asiabutikken. To venninner av meg som jeg skal la forbli anonyme prøvde dette ei gang, og, vel, la oss bare si at jeg holdt på å begynne å grine av latter når jeg så de neste dag (ja, jeg vet, det er ikke pent å le av andres mislykkede hårfadeser, men jeg hadde faktisk tenkt å si noe ihvertfall halveis positivt om håret, men, vel, så var det liksom så orangsje og flekkete og så seriøst ut som øst-europeisk horehår, så jeg greide rett og slett ikke holde latteren tilbake).
Cheers =)
søndag 2. august 2009
Manglende sommer, sko, svineinfluensa, og Blaire Waldorf
For det første, HVA SKJER med sommeren? Juli, den såkalte "sommermåneden" er forbi, og jeg sitter igjen med høstfølelse. Jeg liker høsten, men ikke i Juli, liksom. Sukk. Er det noen som føler veldig for å sponse meg med en tur til Hawaii?
For det andre, det er bare tre uker til jeg drar til Hedmarktoppen folkehøyskole!!!! Jeg gleder meg mest av alt, men er selvfølgelig også litt nervøs på hvordan det blir der. Å flytte hjemmefra for første gang skal jo også bli litt rart. Silje skal arve rommet mitt (fordi det er det beste, bortsett fra mamma og pappas, da. Det er størst, ligger for seg selv, er finest, og har tilogmed best LYS. Seriøst, når jeg ser meg i speilet der er det liksom bare "Yess, altså", og så kommer jeg opp og speiler meg der, og så er det litt sånn "Hm...ok...".) og jeg overtar hennes rom.
Men, når jeg tenker meg om, er det jeg egentlig bør bekymre meg for om rommet til Cecilie og meg på folkehøyskolen vil ha plass til alle klærne våre. Vi er liksom ikke kjent for å være de jentene som kommer tomhendt hjem fra byturen*, om du skjønner hva jeg mener. Og det er før jeg legger til ting som sko og vesker. Jeg tror at det å leie skapplass hos noen idrettselever** med tre gensere bør vurderes ;)
Jeg vet iallefall om ett par sko som virkelig skal prioriteres i skapplassen min:
Jeg kjøpte de i Oslo og gleder meg sååå til å gå med de. Det er vel egentlig kaldt nok til det nå, men jeg er bare ikke den type person som går med støveletter i August, samme hvor kaldt det er. Anyhoo, jeg vet de kan beskrives som bittegrann "cowboy-chic", en stil jeg tidligere har kritisert...til mitt forsvar må jeg si at, de a)er grå. Og grå er IKKE cowboyfarge i det hele tatt, b) jeg planlegger ikke akkurat å matche de med en cowboyhatt og frynsevest, de skal kobles med ikke-cowboy-chice plagg, og c) dette er SKO det er snakk om, ikke politiske standpunkt eller noe i den duren. Det er lov å skifte mening...
Ellers så er jeg, som alle andre, bekymra for svineinfluensa. Ikke seriøst bekymra, jeg bare vil ikke bli syk. Jeg har allerede innbilt meg at jeg holdt på å få det to ganger, men begge gangene har jeg ikke blitt syk... Cecilie og meg har i det minste laget en nødplan, sånn hvis vi får svineinfluensa når vi har begynt på hedmarktoppen. Den går ut på å kjøpe første sesong av "Gossip Girl" og spise veldig mye sjokolade.
...Og når vi snakker om "Gossip Girl", så må jeg si at Blaire Waldorf = moteikonet mitt nr. 1 for tida.
Men, men, nå må jeg pakke eller noe. Jeg skal sove i lavvo i natt. I REGNET. Og jeg er ikke en veldig "sove i naturen" person når det er sol ei gang. Wish me luck...
Klemmer
*selv om Cecile, om jeg tørr påstå det, shopper en del mer enn meg...
**ikke at alle idrettsfolk driter i mote. Bare se på Kari Traa, hun designer jo klær.
For det andre, det er bare tre uker til jeg drar til Hedmarktoppen folkehøyskole!!!! Jeg gleder meg mest av alt, men er selvfølgelig også litt nervøs på hvordan det blir der. Å flytte hjemmefra for første gang skal jo også bli litt rart. Silje skal arve rommet mitt (fordi det er det beste, bortsett fra mamma og pappas, da. Det er størst, ligger for seg selv, er finest, og har tilogmed best LYS. Seriøst, når jeg ser meg i speilet der er det liksom bare "Yess, altså", og så kommer jeg opp og speiler meg der, og så er det litt sånn "Hm...ok...".) og jeg overtar hennes rom.
Men, når jeg tenker meg om, er det jeg egentlig bør bekymre meg for om rommet til Cecilie og meg på folkehøyskolen vil ha plass til alle klærne våre. Vi er liksom ikke kjent for å være de jentene som kommer tomhendt hjem fra byturen*, om du skjønner hva jeg mener. Og det er før jeg legger til ting som sko og vesker. Jeg tror at det å leie skapplass hos noen idrettselever** med tre gensere bør vurderes ;)
Jeg vet iallefall om ett par sko som virkelig skal prioriteres i skapplassen min:
Jeg kjøpte de i Oslo og gleder meg sååå til å gå med de. Det er vel egentlig kaldt nok til det nå, men jeg er bare ikke den type person som går med støveletter i August, samme hvor kaldt det er. Anyhoo, jeg vet de kan beskrives som bittegrann "cowboy-chic", en stil jeg tidligere har kritisert...til mitt forsvar må jeg si at, de a)er grå. Og grå er IKKE cowboyfarge i det hele tatt, b) jeg planlegger ikke akkurat å matche de med en cowboyhatt og frynsevest, de skal kobles med ikke-cowboy-chice plagg, og c) dette er SKO det er snakk om, ikke politiske standpunkt eller noe i den duren. Det er lov å skifte mening...
Ellers så er jeg, som alle andre, bekymra for svineinfluensa. Ikke seriøst bekymra, jeg bare vil ikke bli syk. Jeg har allerede innbilt meg at jeg holdt på å få det to ganger, men begge gangene har jeg ikke blitt syk... Cecilie og meg har i det minste laget en nødplan, sånn hvis vi får svineinfluensa når vi har begynt på hedmarktoppen. Den går ut på å kjøpe første sesong av "Gossip Girl" og spise veldig mye sjokolade.
...Og når vi snakker om "Gossip Girl", så må jeg si at Blaire Waldorf = moteikonet mitt nr. 1 for tida.
Men, men, nå må jeg pakke eller noe. Jeg skal sove i lavvo i natt. I REGNET. Og jeg er ikke en veldig "sove i naturen" person når det er sol ei gang. Wish me luck...
Klemmer
*selv om Cecile, om jeg tørr påstå det, shopper en del mer enn meg...
**ikke at alle idrettsfolk driter i mote. Bare se på Kari Traa, hun designer jo klær.
Abonner på:
Innlegg (Atom)