fredag 27. november 2015

There's no black friday in law school

Kilde: http://weheartit.com/entry/210665928/search?context_type=search&context_user=athn&page=2&query=black+friday

Vet dere hva som er TRIST? Når venninnene dine skal shoppe på Black Friday-salget, og du sitter på skolen og jobber med pengekrav. Jeg ville heller vært ute og opprettet pengekrav i praksis...

Regner med en del av dere tenker sånn "virkelig?? Er det trist å gå glipp av SHOPPING?" Siden dette er jo en aktivitet det hersker delte meninger om. Hehe.

For meg er shopping alltid gøy, selv når jeg ikke har penger. Jeg bare drar på shopping uten å bruke penger. Og med det mener jeg IKKE at jeg bruker 1) Kredittkort, eller 2) Raymonds penger!

Det jeg gjør, er enten bare prøve på fine ting for gøy, eller å leke personlig shopper til de jeg er med. Funker kjempebra! SÅ, det var altså dagens økonomitips. I og for seg passende å komme med det, når jeg lærer om alle de fæle tingene som skjer med deg når du misligholder pengekravet (fancy jusspråk for å ikke betale regningene dine).

Ellers så går det bra, sånn etter forholdene. "Forholdene" er at jeg skal lære meg et helt fag på to uker. Jeg hadde det for to år siden, nå forbedrer jeg (forhåpentligvis!!!) karakteren i det.

Og forresten så er det en høytidsdag i dag, for Raymond og meg har vært sammen i åtte måneder! Tenke seg til! Jeg som hadde planlagt å bli kattedame og bo i kollektiv for alltid! Jeg er glad det ble som det ble, for etter fem år med Pottifar aka ondskap i katteform er jeg blitt litt redd for katter...

Pluss at hallo, jeg er jo sammen med verdens beste gutt! Etter min personlige mening ;)

I min verden er det og en høytidsHELG faktisk, siden det er den første "adventshelgen". Jeg gleder meg kjempemasse til å pynte hele leiligheten! Det er visst ikke så vanlig å ha en hel kasse med julepynt når man bor i kollektiv, men det har altså jeg.

Raymond har forresten ikke sett julepersonligheten min (tenk levende christmas elf. Tenk julegenser med utstikkende motiver og matchende tights) enda, så jeg satser på han fortsatt vil være sammen med meg etter det...Haha. Jeg tror det skal gå bra, han har tross alt taklet eksamenspersonligheten.

Oooog, vet dere hva, nå må jeg tilbake igjen til mine kjære penger og latinske gloser og alt det der. Dere må ha en bra dag videre, særlig dere som sitter og leser og leser og leser!

Kemmer =)

mandag 23. november 2015

Vinter, hetta og eksamensperiode

Hello ma friends =)

Til alle dere som leser til eksamen i disse dager. Så skal dere få et gratis eksamenssituasjonstips: ved spørsmål om forelesers HJERTESAK nr. 1, er det er god ide å være enig med foreleser i at dette er et kjempespennende og ikke minst veldig tvilsomt område, hvor man kan komme med MASSE drøftelser. Ikke kort slå fast at "dette er egentlig ikke så veldig problematisk".

Siden ingen kom med dette tipset til meg, må jeg nå betale prisen ved å ta opp igjen faget, som altså er pengekravsrett. Jajaja. Det er jo ikke førjulstid uten litt eksamensangst, eller hva?

(Fjerde året har i utgangspunktet ikke neste eksamen før i mars.)

Ellers, så er det plutselig blitt vinter i Bergen! Vi har ikke hatt vinter her på flere år, så jeg er i sjokk over hvor kaldt det er når det er kaldt. Vurderer å bare slutte å forlate leiligheten hver gang jeg er ute, meeen, ja, det ville jo kanskje gått utover en del andre ting, type the social life. 

Har heldigvis min berømmelige pelsjakke. Som har tidenes største hette, og jeg har jo ikke akkurat tidenes største hode, SÅ ser serr evig komisk ut når jeg tar den på. Tenk russisk kvinne på tur til Sibir.


Hetta gir forresten begrenset hørsel og NULL sidesyn. Så da er det jo bra jeg har en så sikkerhetsbevisst person som Raymond til å geleide meg rundt. Hehehe. (Raymond er absolutt veldig ansvarlig, men han er ganske chill på type alt som kan gå galt i trafikken osv. Egentlig generelt alt som kan gå galt.) (Jeg er IKKE chill på alt som kan gå galt i trafikken. Eller på hva som kan gå galt generelt.) (Dere skulle sett oss på biltur. Jeg tror jeg sier "se på VEIEN!" annenhvert minutt.) (Hm. Innser nå at det kanskje for begges del er bra at vi har hverandre...)

Det er jo også snart advent, hallo, hvor fantastisk er ikke det?!!! Syntes jula bare blir gøyere og gøyere for hvert år som går. Så når jeg er typ 50, da kommer det til å ta helt av!

Hallo, nå kom jeg på at den sykeste tingen skjedde med dataen min igår!! Jeg tror kanskje jeg ble utsatt for et hackeangrep!!! 

Det kommer opp en sånn boks, ikke sant, hvor det står noe sånt som "oppdater dette programmet for din egen sikkerhets skyld". Og jeg bare "ehm, nei..." for jeg gidder aldri å oppdatere NOENTING på dataen min.

Men boksen bare dukker opp igjen og igjen og igjen!!

Så til slutt trykker jeg på "oppdater".

Og da skjer altså det sykeste: det kommer masse tastelyder fra tastaturet, uten at jeg beveger på det!!!! 

Jeg trykker på "av" knappen så fort jeg kan, og løper ut av rommet i frykt. Hehe. Hvis det skulle vært snakk om hacking, så var jo ikke akkurat vedkommende inne på rommet med meg, men jeg følte meg ikke helt trygg der inne likevel.

Det skal forresten sies at jeg vet ingenting om dataer, og selv om jeg nå ser for meg at en eller annen 14 år gammel mastermind gikk inn i alle filene mine, så kan det jo være noe helt annet skjedde...

Må også nevne at dataen ikke er heeelt i toppform fra før av. Altså, den funker fint, den bare holder på knekke i to. Skjermen faller liksom helt bakover hvis jeg ikke holder den oppe. Heldigvis har jeg min egen personlige MacGyver, som løser det hele kun ved hjelp av tape og dokumentbeholdere i papp.


Så. Ja. Ser at lydene godt kan skyldes andre ting enn hackeangrep.

Oooog, ja, ser og at det er mulig at alle som er mer datakyndige enn meg som leser dette (ergo de fleste mennesker under 55 år) ler akkurat nå og tenker "kjære deg, det er IKKE sånn hacking foregår."

Oki, vet dere hva, nå tror jeg at jeg gir meg for idag når det gjelder lesing. Dere som snart har eksamen må ha masse masse lykke til, bare vent, en dag skal vi se lyset aka få juleferie!!

Klem fra M =)

fredag 13. november 2015

Fotballfrøken



Samboerne mine bare "det er landskamp på torsdag!" 

Og jeg bare "ehm okei!" 

Og de bare "vi må arrangere fotballkveld og se kampen!" 

Og jeg bare "MÅ vi det?" 

Hehe. Fotball er litt sånn enten/eller. ENTEN så elsker du det, ELLER så syntes du det er det kjedeligste i hele verden. Dere kan jo bare tenke dere hvilken kategori jeg hører hjemme i... 

Jeg er ihvertfall takknemlig for at jeg er sammen med "Odegaard88" (Raymonds instagramnavn) og ikke "Odegard98". Så jeg slipper å måtte se fotballkamp flere ganger i året... 

(Pluss at da hadde jeg vært sammen med en 17-åring, lol). 

Det skal sies at jeg ble litt - merk dere kun litt - engasjert i sånn 10 sekund, da vi nesten fikk mål. Men utenom DET, så tenkte jeg mer på type hårfrisyren og antrekket til folk på skjermen. 

Apropos det, hva var greia med at keeperen til Ungarn hadde på seg tidenes kosebukse på banen? Hadde jeg vært "fotballfruen" til en spiller, hadde det SÅ ALDRI skjedd. 

Utenom fotballtitting, så er livet bra for tida. Fikk sånn hundre prosent bedre livskvalitet da jeg gikk ut av eksamenslokalet sist uke. Og det tror jeg Raymond og fikk. Hehe. Han har ikke klagd i det hele tatt, men hallo, det må jo være slitsomt å være sammen med en stresset, sliten og (derfor) emosjonelt ustabil person. 

Jeg foreslo faktisk at han skulle starte "pårørendegruppe" for kjærestene til jusstudenter. Haha. 

Vi har (som vanlig) starta opp med nytt fag allerede... Sååå nå skal jeg lese litt videre, før jeg tar helg! Vi snakkes :) 

mandag 2. november 2015

Kunsten å (ikke) skaffe seg kjæreste


Slik jeg ser det, er det to type mennesker her i verden: de som har draget, og de som ikke har det.

For personer i kategori en, er det vel kanskje mest et spørsmål om HVEM man skal velge å sette støtet inn hos.

Mens for personer i kategori to, er det hele utrolig mye mer komplisert. Jeg - for jeg er definitivt i denne kategorien - har til tider følt det som om jeg bare har gjort masse greier, og håpet at det skulle funke.

Det føles litt som å skyte dart i blinde. Eller lete etter en øredobb i et bekmørkt rom. 

For min del gav jo altså dartskytingen og øredobbletingen resultater, men jeg vet ikke hvorfor det gjorde det. 

SÅ. Dette innlegget handler ikke om hvordan du får deg kjæreste. 

Det handler kanskje mer om hvordan du ikke får deg kjæreste. 

Er det en ting jeg IKKE savner fra singelltilværelsen, så er det alle "tipsene" jeg fikk fra (visstnok) velmenende mennesker.

For eksempel fikk jeg veldig ofte tips om å snakke mindre og være mer rolig. Og jeg bare "hm, ja, det er sikkert lurt!" Så jeg kjørte på med dette i sosiale settinger, og da jeg møtte Raymond, var førsteinntrykket hans at jeg var ei rolig dermed kjedelig sørlandsjente.

(Heldigvis fikk jeg retta opp dette inntrykket ved å fremføre Golddiger - ikledd gangsterkostyme - senere på kvelden. Haha.)

Et annet tips, som jeg faktisk leste et sted, var at man på første date skulle ta INGEN initiativ til prating. Begrunnelsen var noe med at da følte gutten at han var den morsomme og interessante.

Jeg tenkte "sikkert lurt!" om det tipset og jeg, for hallo, hva visste vel jeg om hva som egentlig funka??

Speed forward til første date med Raymond, hvor han tror jeg ikke er så interessert, fordi jeg sa så lite. Hehe. Heldigvis skulle vi i samme bursdag senere på kvelden, og da kom min egentlige pratsomme natur frem.

SÅ. Fra en tidligere "dartkaster" til dere nåværende dartkastere. Er mitt tips til dere å ikke høre på alle andres tips!

(Bortsett fra dette tipset da...)

Eller jeg forresten ETT tips jeg MÅ dele, og det er fordi det er det eneste som noen gang har funket. Og det er din beste venn(inne) er nødvendigvis ikke din beste wing(wo)man. 

Astrid og jeg syntes alltid det var så vittig, at vi tilfeldigvis bare møtte gutter når den andre personen ikke var tilstede. Det semesteret Astrid var på utveksling har i grunnen ingen av oss noen gang vært så ettertraktet...

Uansett, en dag snakket vi om dette (mens vi var på stranda og det var vind og alle rundt oss mest sannsynlig hørte samtalen. LOL.), og så fikk vi en ÅPENBARING: HVA OM DET IKKE VAR EN TILFELDIGHET???!!! 

Det er noe med at når du er med en person du slapper ekstremt av med, og dere er såpass synkroniserte at dere fullfører hverandres setninger og snakker fem ganger fortere enn normalt i tillegg til å ha et over gjennomsnittlig GIRA toneleie.

Da viser du deg kanskje ikke fra din mest attraktive side.

I tillegg til at det rent faktisk kan være vanskelig å bryte inn i en samtale hvor ting går i et fem ganger hurtigere tempo enn normalt.

Hehehe. Den kvelden vi (begge!) møtte våre fremtidige kjærester, kom Astrid mange timer senere enn meg pga. jobb. Så vi fikk bli kjent med guttene hver på vår kant.

Og nå er de jo forelsket i oss, så da syntes de bare det er søtt når vi går inn i BFFmodus.

Eller. Hm. De har kanskje ikke sagt eksplisitt at de syntes det er søtt. Mulig jeg bare har antatt det... 

Forresten kom jeg på noe nå, som er at hvis ikke jeg hadde gjort alle de "gale" tingene før, så kunne jeg jo ha endt opp med helt feil fyr! Sååå kanskje det bare var like greit...

Hehe, håper dere likte denne lille visdomsstunden! Dere må ha en fin dag videre, XO fra meg!