onsdag 21. juli 2010

I have heard the call of the cookie

Jeg får litt prestasjonsangst når jeg ikke har skrevet på ei stund. Men, du vet, "face your fears" og alt det der. Så nå er jeg her igjen. Ho ho ho, dere blir ikke kvitt meg så lett, altså. Senebetennelsen kan bare gå å legge seg!

Men, over på mer interessante saker: choclate chip cookies. Jeg bakte i går, og de driver og roper på meg. Jeg tuller ikke*, de driver og maser, sier "kom igjen, Malene, spis oss! Du vet du vil! Bare EN liten bit. EN BITTELITEN BIT."


Bare at jeg kan ikke det! Jeg må spare dem til i kveld, når jeg får besøk!

Vel, nå greide jeg rett og slett ikke å holde meg borte lengre, så as I write these very words sitter jeg og spiser cookie. Det fikk meg til å tenke på noe. Du vet når du typisk allerede har spist et kakestykke og har bestemt deg for at hallo, det er mandag, la oss slutte når leken er god liksom. Men så tenker du at du kan jo bare brekke av en bitteliten bit, for en bitteliten bit har jo ikke noe å si engang! Og så, etter å ha kost deg med den bittelille biten tar du enda en bitteliten bit, fordi, det er jo bare en liten bit. Og, hrm, to små biter blir til tre små biter, og før du vet ordet av det har du spist tre kakestykker.

Men nok om det. Btw, for å snakke om noe annet, hvis noen sitter her og lurer veldig mye på hva Malene skal gjøre med livet sitt videre, så skal jeg, denne høsten, gjøre følgende: 1) ta psykologi årsstudium, 2) i Bergen, en by jeg til nå har tilbrakt ca. 36 timer i, og, 3)Bo sammen med Verdens Kuleste Jenter, også kjent som Astrid, Kristine, Cecilie, Anne Marie, og Hanne, i et hus i Sandviken. Så det blir veldig spennende! Og jeg er jo ganske høylytt, så jeg passer sikkert bra inn ;)

Uansett, jeg driver liksom og pakker og greier, hvilket har fått meg til å innse følgende: jeg har altfor mange høyhælte pyntesko. Vel, jeg har åtte. Det er jo en del for ei jente på min alder. Jeg har også drevet å pakket opp av boksene under senga mi og lest i gamle dagbøker. Alltid gøy slash pinlig.

Men, men, nå har det faktisk gått mange timer. Cookiene er spist opp, og mine kule besøkende sitter ved siden av meg og snakker om båtlappen. Og nå sa de at de vil komme med en hilsen. Hanne sier: dette er en ære! tenk å få skrive på verdens kuleste blogg til verdens søteste jente. som også har et liv utenfor bloggen. takk for at jeg er en del av det!

Og til det må jeg si: awww, så skjønn du er! Love ya.

Ok, Cecilie sier hun skal spare sin kommentar til senere. Men jeg er glad i deg uansett! Og jeg tror jeg avslutter nå. As it is late.
Godnatt =)


*vel, ok, jeg gjør det.