onsdag 30. september 2015

Den ubevisste lystløgneren

Hallo, her er en annen ting jeg ikke forstår med gutter (sånn hvis vi skal fortsette på temaet fra sist uke): deres forhold til klær.

Jeg har bodd i jentekollektiv i fem år. Hvor alle sliter med å lukke skapdøra, samtidig som ingen har noe å ha på seg. Det er det som er normalen for meg, sant.

Jeg husker godt første gangen jeg (av en eller annen grunn) kikket inn i klesskapet til kjæresten min, og så hvor tomt det var der inne!! Vet dere hva, jeg begynte å LE!!

Det verste av alt, er at han selv syntes han har nok klær!!

Mulig det egentlig er en slags moral i dette til meg og alle andre klesglade mennesker, men velger å ikke ta den til meg for øyeblikket, lol...

Er absolutt fornøyd med selve innholdet i Raymonds klesskap, men mengden er altså en fin unnskyldning til å leke personal shopper. Hihi. Vi var jo i Kristiansand sist helg, og da hadde vi endelig tid til nettopp det!


Jeg elsker å få andre til å kjøpe klær nesten like mye som jeg elsker å kjøpe klær til meg selv. Jeg trenger ikke være forelsket i deg heller, haha. Min store drøm her i livet er å bare bli med på alle folks shoppingturer.

Utenom bytur, ble helga brukt til familiebesøk og turer i det fine været. Koselig!

Det var forresten mye lettere å komme seg rundt enn det pleier, siden Raymond har lappen. Det er evig dårlig buss der foreldrene mine bor, skjønner dere. Jeg mistenker at det er fordi alle husstandene har minimum to biler.

Men, ja, jeg vet jo ikke hvor veiene går i det hele tatt. Haha. Og, jeg har (generelt i livet) en sånn greie at når folk spør meg om noe jeg ikke vet svaret på, så bare finner jeg på noe!!?? 

Det er IKKE sånn at jeg bevisst går inn for å snakke usant, det bare kommer ut gjetninger uten at jeg får tenkt meg om. Mange ganger merker jeg det ikke selv, og så begynner jeg å tro på det jeg selv sa.

Eksempelvis en gang mamma spurte meg hvor noen skulle gifte seg, og jeg sa "Azorene".

Og det tok kjempelang tid før jeg innså at jeg egentlig ikke visste hvor de skulle gifte seg, jeg bare visste det var i utlandet.

LOL.

Så, når vi kjører nedover byen, så sier Raymond type "skal jeg ta til venstre her?"

Og jeg bare "ja!"

Og så, etter kanskje ti sekunder, sier jeg "nei, jeg vet ikke...", siden jeg innser at jeg ikke VET.


Er det noen andre som har dette problemet??

Please si det er noen andre som har dette problemet??

Ellers så går det bra med meg, da. Hehe. Det har vært sol sånn cirka siden august her, så det var nesten litt koselig å gå til skolen i regn i dag.

Dere må ha en fin dag videre, vi snakkes =)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar