fredag 28. februar 2014

Fredag uten helg

Å holde studentene varme er visst ikke førstepri for, vel, hvem det nå er som bestemmer hva ovnene på skolen stilles inn på. Jeg mener, jeg sitter og dør av kulde, og ute er det kjempevarmt!?

Men. Det handler vel om PENGER. Som alt annet på vår jord.

Ikke lett å være prisgitt myndighetenes godvilje, skal jeg si dere.

(Kunne kanskje gått med noe annet enn tights, da...)

Dette, altså ekstremkulden, er forøvrig grunnen til at jeg har gått med lue inne i det siste. Bare sånn hvis noen har sett meg, og lurt på om jeg holder på å bli en slags hipster-versjon av meg selv. (Hadde faila sykt som hipster. Hallo, jeg er altfor gira lizm.)

Fint å få brukt lua så mye som mulig, da. Særlig da den, i følge de fleste venninnene mine, var ekstremt overpriset. (Tror jeg må slutte med å fortelle folk hva ting jeg kjøper koster...)

Men. På den andre siden: håret mitt blir flatt av å bruke den. Sukk. #femalepains.

Selv om, det gjør jo egentlig ikke noe. At håret blir flatt. Siden jeg har eksamen på mandag, og derfor har absolutt ingen planer denne helga! Ho ho. Hell i uhell, liksom.

Blir jo fint å få prøvd ut ti-dagers jobbe uke, da. Funka visst ikke da de prøvde den ut i Kina, men, hvem vet, kanskje den vil funke for meg?

Ok. Merker jeg må slutte å være negativ nå. Like really.  Som min kjære far sa til meg i går "du kunne faktisk ha vært en afrikansk gruvearbeider". 

(Han kom hjem fra Afrika just, så jeg antar at han sa dette pga. at han møtte noen gruverbeidere?)

Nå er jeg hjemme, forresten. Innleggene tar sykt lang tid å skrive, siden jeg jo egentlig har litt andre ting å gjøre for tida...

Og nå skal jeg faktisk legge meg. Klokka elleve. På en fredag. Ja, jeg vet, det er faktisk ganske trist. (Glemte visst å være positiv igjen der, gitt...)

Så, da får jeg bare si god natt! (Eller kanskje heller god kveld...regner med de fleste ikke skal legge seg helt med det første...)

tirsdag 25. februar 2014

Human Rights, baby!


Heihei! Som dere ser av dette herlige bildet ovenfor, så har jeg fortsatt eksamensperiode.

Søker dekning på HF, faktisk. Altfor stressende atmosfære på jussen...

Og før dere blir veldig redde for at dette KUN blir et "jeg-har-eksamen-og-livet-er-fælt" type innlegg, så kan jeg forsikre dere om at jeg, siden sist, faktisk har gjort andre ting enn bare å lese! 

For det første, så har jeg vært i overraskelsesbursdag til Ida Serine! Det var - så klart - utrolig gøy.

Før moroa kunne begynne, oppsto derimot spørsmålet om hvordan vi skulle få Ida til å forsvinne en halvtimes tid, fra sin egen leilighet (hvor festen skulle være).

Kom selv på en plan her. Hjernen min er kanskje ikke helt tipptopp for tida, pga. all lesinga, meeen mente selv det var en veldig bra plan. Den besto altså av at jeg skulle late som om jeg hadde forstuet foten, og derfor måtte spørre Ida Serine om hun kunne kjøre og hente meg.

(Ida hadde selv planlagt en liten jentekveld hjemme hos seg selv.)

Hadde kommet på en (noe) plausibel dekkhistorie på hvordan skaden oppsto, og øvd på å hinke med "skadet ben". Var faktisk like før jeg skrev en status på face, hvor jeg fortalte om forstuelsen.

(Hallo. Jeg skader meg tre ganger til dagen. Alle hadde trodde det var sant!)

(Og, ehm, ja, syntes at denne type ting, skuespill i hverdagen, er ekstremt gøy.) 

Men. De andre jentene bare "kanskje det er enklere om Barathi sier hun har mista busskortet sitt, og spør om Ida Serine kan hente henne."

Og jeg så jo helt klart at dette var en plan med betydelig færre fallgruver.

(Er veldig klar for å spille skadet en annen dag, da, om noen har behov for det?)

I hvertfall, Ida Serine dro ut for å hente Barathi, mens vi andre stelte i stand. Etterhvert var stua ganske full, så da sa vi at Barathi kunne dra med seg Ida Serine tilbake. (Ha ha, vi hadde gitt beskjed til Barathi om å somle så mye som mulig, så hun hadde bare gått rundt i leiligheten i tjue minutter, selv om hun egentlig var klar for å dra.)

På dette tidspunktet, lurte vi litt på om Ida Serine egentlig skjønte hele greia. Hun pleier nemlig å være god til å få med seg det meste...

Men, da hun og Barathi kom inn, og alle hoppet frem og ropte "OVERRASKELSE!!!", så var det tydelig at Ida ikke ante noe som helst! 

Så det var jo utrolig gøy! Og nå var altså festen i gang, det var både kaker, henging, og good partytimes.

Men vet dere hva, for meg ble det faktisk en kortvarig glede. Masse juss, masse stress, og litt lite søvn = trøtt jente. Jeg hater egentlig å gå glipp av ting, og drar vanligvis hjem sist, ha ha. Men når du faller ut av samtaler, og begynner å bruke venninnene dine som stående soveputer...ja, da er det vel et tegn på at man bør dra hjem.

Så det gjorde jeg da. Kvart på elleve eller noe!!? Tror ikke jeg har gått hjem så tidlig fra noe i helga, på, jeg vet ikke, noen år??

Ha ha, jeg skrev "for det første" ovenfor, så nå må jeg vel komme med "for det andre". Vel. Utenom å lese, så har jeg vel for det meste slappet av.

(Går hjem før elleve fra fester. Bruker fritida på å slappe av...blir nesten litt bekymra for meg selv her...)

Cecilie lagde pizza til Kristine og meg på lørdag, så det gledet to EMK-tyngede hjerter! Også var jeg i kirka på søndag, og det var, som alltid, veldig bra.

Og, ja, nå er det tirsdag, og eiendomsretten er dagens tema. Dessverre. Tror det er hat-temaet mitt. Kjenner at jeg bare ikke BRYR MEG. He he.

Meeen, jeg får lese videre. Gleder meg SÅ til å få livet tilbake...

Klemmer =)

fredag 21. februar 2014

Jussens glade dager


Hello, people of the world! 

Sååå, fem hele dager uten updates!? Regner med det har vært litt tøft for dere...

Meeen. For å være helt ærlig, så tror jeg dere bare kan være glade, for at jeg ikke har publisert noe i det siste. Det hadde nok ikke vært spesielt oppløftende lesning. Sånn tatt i betraktning at det eneste jeg gjør HELE DAGEN er å lese om menneskerettigheter, spise, og sove. Eller, forsøke å sove er vel mer dekkende.

I går natt sovna jeg ganske raskt, da, meeen, drømte om EMK i hele natt. #tristliv.

Ja, og som om ikke det var nok, så får jeg ikke til å sende snapchats!? Eller, det funker kanskje 15 % av tida. Sykt kjedelig, da trangen til å sende selvmedlidende "hater livet" type snaps har meldt seg ganske ofte i det siste.

My care-face...Typisk bilde jeg KUNNE HA SENDT, om snap hadde funka. 

Ok, jeg hater jo virkelig ikke livet, da, før noen blir veldig bekymra. Som jeg sa til mamma i går kveld "jeg har det jo egentlig fint, bortsett fra at jeg lever under et ekstremt psykisk press, og ikke har noe fritid..."

(Ja, det var dagens reklame for å IKKE studere juss.)

Menmenmen. Prøver faktisk å være positiv. Jeg er tross alt heldig som kan ta en utdannelse, har penger nok til mat, og, ikke minst, har støttende folk rundt meg. I tillegg til en Gud som har gode tanker om min fremtid! 

Og her ser dere altså bilde av to av mine venner i nøden, nemlig Hilde og Kristine. Viktig med gode medstudenter, for å komme igjennom eksamensperioder, altså!


Nå må jeg stikke, da. Artikkel 8 (vern om privat- familielv, hjem og korrespondanse) venter. Hurra! Not.

Vi sees =)


søndag 16. februar 2014

Frøken Hjemmeulykke

Hei kjære lesere,

Nå skriver jeg faktisk til dere fra min sykeseng. Selv ikke en smertefull BRANNSKADE kan nemlig stoppe meg, fra å oppdatere dere om livet mitt.

Om ikke det er kjærlighet. Nei, da vet ikke jeg, altså.

Før noen (aka mamma) blir veldig bekymret, angående brannskaden, så kan jeg fortelle at det nok bare er snakk om en førstegradsforbrenning. Brant meg på innsiden av håndleddet, da jeg tok en rist ut av ovnen. Det gjør EKSTREMT vondt, men jeg tror altså ikke det er spesielt alvorlig.

Grunnen til at jeg likevel må oppholde meg i min "sykeseng" er at jeg, pga. smerten, må ha hånda i en bolle med kaldt vann. Og det er begrenset hvor aktiv du kan være, bærende på en vannbolle. I hvertfall om du har klumsete tendenser. (Som jeg jo har.)

Dette er forresten helgas andre skade. Den første oppsto da jeg kutta chili uten hansker, og derav fikk chilisaft under negla. Anbefaler ingen å gjøre det, det er kjempevondt!

Så. Har nok sikra meg nominasjon til Frøken Hjemmeulykke 2014. Ha ha. Meeen, utenom den fysiske smerten, så har jeg hatt ei fin helg.

På fredag, da var jeg som sagt på singeljentekveld, hos Elisabeth. Det var ei stund siden jeg hadde vært hos henne, og, ja, som dere vet, er jeg ikke den beste til å finne frem til steder i utgangspunktet. Altså ble det som egentlig skulle være en fem minutters gåtur, fra sentrum, om til en halvtimes fjelltur.

Det var ingen jeg kunne spørre om veien heller. Dette er liksom et villaområde, og min personlige erfaring er at folk som bor i slike nabolag ALDRI går ut. Tror det er en kausal link mellom hvor fint hus du har, og hvor lite du forlater det. Jeg bodde i Nygaardsområdet før, og der var folk ute hele tida. 

Så. Jeg visste ikke hvor jeg var. Det regnte. Jeg hadde ikke gateadressen. Det var, på dette tidspunktet, bare en fornuftig ting å gjøre: ta en selfie. Lol.
Etter dette, fant jeg ut at det kanskje var en ide å ringe Elisabeth, for å få adressen hennes. (Vet ikke hvorfor jeg ikke gjorde det med en gang??) Elisabeth bare "kan du google maps nå??" Og jeg bare "ja!" pga. at jeg er et veldig optimistisk menneske, selv når all erfaring tilsier at jeg ikke bør være det.

Men! Det viste seg at jeg nå KAN bruke google maps! Innen fire minutter var jeg faktisk fremme hos Elisabeth. Så det var et stolt livsøyeblikk!

Inne hos min gode venninne, så vanket det både sjokolade og en hjerteformet sjokoladekake! 
Helga og Maria var også tilstede, og Amanda kom litt senere.

(For de av dere som ikke vet hvem disse menneskene er, så er de altså en liten håndfull av de mange flotte jentene fra Salt.)

Vi hadde en utrolig hyggelig kveld, som, ja, hovedsakelig besto av prating. Skulle egentlig se en film, men kom aldri så langt.

(Dette skjer veldig ofte, på jentekveld...)

Så, i går, hadde jeg verdens chilleste dag. Jeg leste om igjen "A Corner of White", lagde hjemmelaget salsa, og så på "When Harry met Sally".

Har vært litt opptatt i det siste, så det var fantastisk å bare ikke gjøre noe. 

Og, nå er jeg faktisk ute av 'sykesengen', smertene har gitt seg, og jeg er på vei til kirka. Så det blir bra! 

Ha en fin kveld videre, alle sammen =) 

fredag 14. februar 2014

Valentines Day




Hei kjære fine mennesker! God valentinsdag til dere alle!

Denne høytidsdag har for mitt vedkommende vært meget suksessfull til nå. Har både deltatt på en romantisk valentinsdagfrokost, OG nytt en valentinsdagcappuccino.

Okei, okei. Skal vi være veldig presise og korrekte, så var det strengt tatt min roomie Cecilie, og hennes kjæreste Alexander, som hadde valentinsdagsfrokost. Vi har derimot bare ett fellesrom i leiligheten, så da ble jeg deltaker nr. 3. Lol.

Jeg skulle jo på skolen etterhvert, men da sto Astrid opp. Så. De fikk kanskje ikke så mye tid alene. 

Meeen, ødeleggelse av andres romantiske glede, er det ikke det vi single lever for?

Neida. Joda. Neida.

Når det gjelder cappuccinoen, så må jeg vel også her være presis og korrekt, og få frem at avgiveren nok var meg selv. 

Men, hallo, vi lever i 2014! Er ikke samfunnet såpass individualistisk, at det snart blir normalt å være romantisk med seg selv?

Ha ha, det er nok å dra det litt vel langt...

Ellers, så skal jeg på singeljentekveld senere. Så, for de av dere som ikke har skjønt det til nå: sivilstatusen er uendret! 

Før jeg drar, så må jeg derimot spise min valentinsdagsmiddag. For one. 

Jeg er fornøyd, da. Med min nåværende tilstand. Ting skjer når de skjer, og jeg vil ikke bli en sånn person som tenker at livet, det starter når du møtet Den Rette. 

Min personlige teori, er at å være misfornøyd med å være singel, svært ofte handler om at du egentlig er misfornøyd med andre ting i livet ditt.

Tror det er lett å tenke at, dersom du bare hadde fått kjæreste, DA hadde livet blitt mye bedre.

Og for all del, en kjæreste vil jo gjerne gjøre livet lysere. (Ellers er det vel ikke så mye vits å bli sammen...), men du vil jo fortsatt ha alle de gamle problemene dine!

Mitt valentinsdagstips, til deg som er misfornøyd singel, er derfor å ta tak i det som egentlig gjør deg ulykkelig.

Videre er mitt valentinsdagstips for absolutt alle, å ikke hente din verdi i hva andre mennesker, om det er kjæreste, venner, eller medstudenter, tenker om deg. Istedenfor anbefaler jeg alle å få sin verdi i at dere er Guds elskede sønner og døtre.

Ha en strålende valentinsdag, alle sammen! 

onsdag 12. februar 2014

Hårsuksesser og Salttur

Hello dahlings,

De av dere som har fulgt bloggen ei stund, vet at håret mitt er et evigvarende "hva-skal-vi-gjøre-med-det-vi-må-redde-det" type problem/prosjekt. Ikke for meg selv, vel å merke, men for min mor.

Det er jo ikke så mye annet som er galt med meg, så hun (mamma) må vel ha noe å konsentrere all den moderlige omsorgen rundt.

Nå har jeg derimot tatt grep selv, og hatt en frisørtime hos den beste frisøren jeg noensinne har vært hos! Som var helt enig i at det beste var å kvitte seg med store deler av hårmanken. Som hun sa selv "det henger jo bare der som en lang tarm". Lol.

I følge min nye faste frisør, har den intensive stripingen min ikke vært helt optimal, på et allerede skjørt utgangspunkt.

Uansett. Ble klippet i (cirka) samme frisyre som jeg hadde da jeg var fire (ha ha), og er virkelig strålende fornøyd...og det er mamma og! Tror hun føler at håret endelig er i trygge hender...

I kirka på søndag (altså før møtet hadde starta) kom jeg på at håret måtte avbildes. Så da tok Astrid bilde, ha ha. 

Ellers, så har jeg vært på tur, med Salt! Jeg er så vittig, altså, har faktisk gleda meg til denne turen helt siden fjorårets tur. Heldigvis levde den helt klart opp til forventningene mine.

Masse bra folk samla, det må jo bare bli bra, da. Vi spilte spill, prata, spiste godteri, og, ikke minst, jeg VANT i ligretto (vinner aldri, så det var veldig stort for meg). Vi hadde også møte og lovsang på kvelden, så det var good.

Et av de få bildene jeg tok: kaffe er nødvendig når man er oppe veldig sent...

Ha ha, dere husker da vi var yngre, og det var om å gjøre å legge seg senest mulig, når du var på tur? Vel. Jeg er jo fortsatt litt der.

Meeen, er visst ikke alle andre som er det!? I totida var det kjempemange som hadde lagt seg.

Det interessante, er at det ser ut til å være en kausal link mellom sivilstatus og når man legger seg. Jeg og noen andre gjorde en liten opptelling, rett før vi la oss, og jeg tror faktisk alle tilstedeværende var single på det tidspunktet. LOL.

 Det er vel tale om "single statmina" her. (jf. HIMYM-episoden med samme navn.)

Uansett, jeg kjenner at jeg virkelig er i mitt rette element, på sånne turer. Nå er det derimot hverdag igjen. Under tre uker til eksamen, så det går mye i menneskerettigheter om dagen. Det er forøvrig årsaken til at dette innlegget seriøst har tatt meg TRE DAGER å skrive. #livetsomjusstudent, lizm.

Og, nå må jeg faktisk returnere til Norges Lover and friends. Whopee!

Lesesalsplassen min, aka second home

Eller, mulig jeg bare drar hjem. Yolo. Vi snakkes, så håper jeg dere alle har en strålende dag videre =)



torsdag 6. februar 2014

Man kan ikke alltid være verdensmester


Det er ikke alltid like lett, å vite hvilken vei man skal gå, på livets landevei. Selv sliter jeg med dette BOKSTAVELIG TALT: jeg har problemer med å finne steder.

På grunn av dette, er det alltid veldig stress for meg, når jeg skal på et nytt sted.

Det går jo alltid bra til slutt, da. Før jeg kommer så langt, har jeg vanligvis spurt cirka hver eneste person jeg møter, om veien.  (Folk er sykt hjelpsomme med sånne ting. Det gjelder å se litt lost ut, så vekker du opp mors- og farsfølelsen).

Uansett. Nå har jeg jo fått iphone, og har da tenkt at mine gå-seg-vill-dager var over.

Den gang ei.

Dette fikk jeg bevist på tirsdag, da jeg skulle i bursdag til min venn og medarbeiderkollega, Martin. Hadde lasta ned google maps-appen og allting. Meeen. Forsto ikke hvordan man kom inn på veibeskrivelsesdelen. (Lol). Altså måtte jeg navigere meg ved å fysisk gå frem og tilbake, og så se hvor den lille blå prikken (som var meg) beveget seg i forhold til den RØD prikken. (Som var der jeg skulle ende opp. Men det visste dere kanskje fra før av...)

Å gjøre dette, hadde kanskje gått greit for folk som faktisk kan lese kart. Men det kan jo ikke jeg!

Jeg var altså i riktig gate (Haukelandsveien), men forsto ikke hvilken retning jeg skulle gå i. Ble etterhvert overbevist om at jeg skulle i en leilighet som lå like til høyre for Haukeland. For å komme opp her, måtte jeg gå en slags omvei. Derfor reagerte jeg ikke, på at jeg nå kom stadig lengre vekk fra sluttdestinasjonen min.

Hadde noe annet i tankene og, i dette øyeblikket. Som at det var bekmørkt, og fullt av trær og busker. Altså et perfekt gjemmested for farlige menn, ute etter jenter som meg selv. For å unngå de mørkeste stedene, måtte jeg ta en enda større omvei, gjennom en barnehage. Hvor jeg ikke fant porten, så jeg måtte hoppe over gjerdet.

Etter dette, viste det seg derimot at alt mitt strev, all min frykt, hadde vært til ingen nytte: jeg var helt på villspor!

Buhu, liksom. Nå var jeg seriøst superlei, og, ikke minst, superkald på fingrene. Måtte ha av vantene for å bruke mobilen. Som forøvrig nesten var tom for strøm...

På dette tidspunktet fant jeg ut at det kanskje var en ide å ringe, for å få en veibeskrivelse. Fikk da beskjed om at jeg befant meg ikke bare på feil side av veien, men på feil side av Haukeland Sykehus!

Nå visste jeg jo hvor jeg skulle, da, så kjente virkelig at humøret steg igjen! Særlig da jeg kom ned til hovedveien, hvor jeg antok at sjansene var mindre for at de nevnte farlige mennene ville dukke opp.

Jeg måtte riktignok igjennom en folketom undergangstunnel, og da ble jeg redd igjen. Men så. Kom jeg ut på den andre sida. Og der oppdaga jeg noen jeg kjente, nemlig Liv Cathrine! Og hun skulle også i bursdagen! Så da ble jeg SYKT glad.

Var ca. et halvt minutt unna Martins leilighet på dette tidspunktet, men syntes det var fint at min stund som totally lost var over. Så, vi gikk inn sammen, og jeg kom med da trygt frem.

Det positive med alt dette, var for øvrig at jeg satte ekstra pris på å få komme inn. Ha ha. Det var kake og hyggelige folk og generelt god stemning, so I was happy. Gøy å få være med å feire!

Og til dere som er oppriktig bekymret for hvordan det skal gå med meg i livet fremover, sånn tatt i betraktning navigasjonsproblemene mine, så har Hilde nå gitt meg en innføring i bruken av google maps.

Så satser på at ting skal gå bedre i fremtida. Og hvis ikke, vel, da har jeg i hvertfall noe å skrive om på bloggen =)

lørdag 1. februar 2014

Hello world, I really missed you


Hey peeps ;)

Håper dere har hatt en fin fredag! 

Selv har jeg tilbrakt dagen med å lese om tortur. (Fordi det er pensum, ikke pga at det er et personlig interesseområde). 



Føler nesten jeg har vært gjennom en tortursituasjon selv, jeg, etter mitt lille eksilopphold i leiligheten. Ha ha.

Vet jeg sier dette hver gang jeg har obli, men neste gang, da SKAL jeg serr jobbe mer første dagen!

Heldigvis har jeg utrolig støttende samboere. Kristine gav meg skrivetips, og Astrid delte villig sine rundstykker med meg. Så det hjalp :)



Mine kjære jenter la seg etterhvert, da. Mens jeg satt oppe HELE natta. Leverte 06:30... Så endte med at jeg spiste frokost før jeg la meg, lol ;)

Var en smule fjern igår, naturlig nok, så var bare hjemme. Idag, derimot, gikk jeg ut i verden igjen, og det var FANTASTISK! 

Skulle bare på skolen, liksom, men det var spennende nok for meg, etter to dager hjemme. 

Var faktisk såpass gira, at jeg tilogmed tok en lesesalsselfie ;)  ha ha. De andre på rada mi var altså på lunsj på dette tidspunktet. 



Sykt kleint, hvis de hadde kommet inn akkurat da jeg tok bildet...sitter med folk jeg kjenner og, men de det var snakk om, er altså personer jeg aldri har snakka med. (Noe som egentlig er kleint i seg selv. Vi ser hverandre HVER dag). 

Som om ikke det var nok at jeg fikk tilbringe noen herlige timer på salen: ikveld kunne jeg dra ut nok en gang! Denne ganga var det tilogmed snakk om noe gøy, nemlig spillkveld med Navigatørene! 

Hadde en veldig bra kveld, med masse latter, og inntak av mat med høyt sukkerinnhold. (Begge ting jeg er fan av!) Tapte riktignok i spillet, meeen har ikke superutviklet konkurranseinstinkt, så det gikk fint. Jeg er hun som vil gi ledende hint til de andre lagene, liksom. 

Men dere, nå er det ganske sent...har egentlig en del å ta igjen på søvnfronten, så tror jeg sier godnatt!