mandag 29. desember 2014

We'll just call it therapy

Hello =) Jeg skulle egentlig skrive om noe helt annet i dag. Men så SKJEDDE DET NOE!!! Og dette NOE, ja, jeg må rett og slett bare få det UT! Til så mange som mulig! 

(Er det ikke sånn vi reagerer på traumer i 2014? Skriver om det på bloggen/instagrammen/deler det på TV-serien/evt. skriver ei bok... he he) 

Ok, jeg håper dere er litt spente nå!

Før jeg går igang med å fortelle, må dere derimot vite følgende:

1) Jeg har et snev at bakteriefobi, og syntes det er ekkelt å drikke av andres glass, nesten uansett hvem det gjelder. (Med andre ord: får du drikke av glasset mitt, vil jeg mest sannsynlig gifte meg med deg...)

2) Jeg har alltid et vannglass stående i vinduskarmen, i tilfelle jeg skulle bli tørst i løpet av natta. Bare at jeg blir egentlig ikke SÅ tørst i løpet av natta, eller, jeg gjør det, men jeg drikker ikke, siden jeg SOVER. Altså blir dette glasset gjerne stående halvfullt utover dagen, før jeg tar i nytt vann til neste kveld. (Må her presisere at jeg selvfølgelig bytter glass ganske ofte!)

3) Ved siden av vannglasset står det for tida et lite juletre.

Ok. Da vet dere DET. Nå kan vi gå igang med historien!

Det er bittelille julaften, jeg vasker gulv og aner fred og ingen fare.

Plutselig hører jeg et BRAK! Jeg løper ned, og på gulvet på rommet mitt ligger juletreet, med knust vase!

Det kan bare være en skyldig her: Pottifar. Kjære, gale, ondskapsfulle katten Pottifar.

Jeg rydder opp, og kommer med noen irettesettende kommentarer til nevnte katt.

Jeg undrer meg litt da, over veltinga. Siden Potti aldri har vist noen interesse for julepynt og juletrær før. (Bortsett fra pynt som ser ut som dyr. Den "fanger" han og nekter å gi slipp på)

Så, noen dager senere, skjer det samme igjen!! Han har han kanskje begynt å like juletrær likevel, da, tenker jeg.

MEN SÅ! Går jeg inn på rommet mitt, og der avslører jeg gjerningsmannen på vei opp vinduskarmen!! Og det jeg da oppdager, er at han ikke er på vei mot treet i det hele tatt! Det Potti har for øyet, er VANNGLASSET MITT!!!

Plutselig faller alt på plass i hodet mitt. Jeg føler for å le. Eller skrike. Eller vaske munnen med desinfiserende middel.

For selvfølgelig! Pottifar var aldri interessert i juletreet. Han ville drikke vannet mitt, og så kom han borti treet!

Det jeg så innser, er at siden treet ikke pleier å stå i karmen, kan Pottifar ha drukket av glasset mitt i årevis!

Jeg DØR fortsatt litt inni meg av tanken. Jeg er redd for å drikke av glasset til folk jeg bor med, og så ender jeg opp med å dele glass med EN KATT.

Ok. Tror jeg må gå og legge med nedpå litt...

Håper deres julefeiring er litt mindre ekkel og traumatisk enn min!

søndag 28. desember 2014

Romjul - og litt om stalkers



Hei kjære venner - og alle dere jeg ikke kjenner! Vi hadde sikkert blitt venner dersom vi bare hadde møttes!

Med mindre du er en hardcore stalker, liksom.

Dere vet sånne jenter som alltid får stalkers etter seg? Vel, jeg er - takk og lov - ikke en av de. En av mine beste venninner er det, da. Hun har en indre magnetisk KRAFT som litt ustabile gutter bare trekkes mot. Og trekkes mot. Og trekkes mot...

Så må jeg passe på, for hun merker ikke at det er noe litt uvanlig med dem, før det er for sent og hun alt har fortalt dem at jadda, de må gjerne bo hos henne et par dager, hun har faktisk tre ledige madrasser!

Ha ha, hadde egentlig ikke tenkt å skrive om stalkers. Skulle egentlig bare få frem at jeg håper dere har en bra jul. #Digresjonsqueen.


Selv lever jeg det glade romjulsliv for tida. Spiller spill og møter venner og familie og spiser KAKER. I går spiste jeg mer kaker enn vanlig mat. Var forståelig nok ganske kvalm da jeg la meg, så planen var egentlig å ha en slags sukkerdetox i dag. Den planen holdt i ca. ti timer, hvorav åtte var timer jeg SOV. Møtte Hanne K og Cec på Lauras i dag morges, nemlig. Etter å ha fått øye på blåbærmuffins og menyen over gøye kaffedrikker var alle detoxtanker glemt.

Vokste jo delvis opp i USA, så søte ting til frokost kommer (dessverre) veldig naturlig for meg.

Men, hvem bryr seg, det er JUL!

Selve julaften var, som alltid, en herlig affære. Vi snakker julestrømpe og julefrokost og gudstjeneste og pinnekjøtt og riskrem og juleevangeliet og pakker! 



Når det gjelder sistnevnte...kan noen andre enn meg please stå frem som julegaveelskere??  Føler serr alle jeg kjenner bare "nei, nei, gaver betyr INGENTING for meg, jeg vil bare ha ei geit, jeg!"

(Altså, ikke ei faktisk geit, men ei symbolsk ei fra type Kirkens Nødhjelp.) 

Og jeg bare "ha ha, jeg vet, gaver, hva skal vi med det liksom...he. He. He." Mens jeg innvendig føler meg som tidenes mest overfladiske og materialistiske person, siden jeg ELSKER julegaver.

Det er ikke sånn at gavene må være veldig dyre. Jeg bare elsker spenningen av å åpne opp og ikke vite hva som er inni. Gleden av at noen har valgt ut noe, bare til deg. I år fikk jeg SÅ mye fint, jeg ble kjempeglad =)

Malene



tirsdag 23. desember 2014

Twas the night before Christmas

Håper dere alle har en bra kvelden før kvelden! 


Er det en ting som virkelig får hjerte mitt til å HOPPE av glede, så er det de to små ordene antrekk pent. 

Jeg skulle ønske livet var antrekk pent. Ha ha. Satser på at jeg får jobb et sted med skikkelig striks kleskode ;) 

Livet er ihvertfall en fryd og en glede nå i disse julebordstider. Kjolene får komme frem flere ganger i uka, og de fine skoene likeså.  På julebordet i Salt fant jeg tilogmed ut at jeg kunne ha flere kostymeskift, siden jeg var konferansier. Hvilken lykke! 

Det har ikke alltid vært så vel, da. Jeg bodde jo i Oregon i min barndom, og der innebærer "å pynte seg" at man slenger på seg et fint skjerf. Stakkars ni år gamle Malene, kommer der med høye hæler og fuskepels og vet ikke helt hva hun skal gjøre... 

He he, egentlig gjorde det ikke noe. Folk var så sykt fri og chill, barn løp rundt i batikkoutfits (den hjemmelagde varianten, ikke den trendy du kjøper) og speideruniformer og Shakespearean kjoler. Lenge leve hippier, ass. 

Jeg har jo fått med meg at det er mange som ikke tenker helt som meg når det gjelder kleskoder, da. Som helst ville sett at det var antrekk uformelt hver eneste dag I LIVET. 

Så fint at vi kan være forskjellige, pleier farmoren min å si. Det er en så bra måte å møte ulikheter på! For det kan bli klinsj, kanskje ikke i møte med kleskodeønsker, men definitivt når det gjelder større saker. Både personlighet og interesser gjør at vi reagerer ulikt og interesserer oss for ulike ting.

Bibelen forteller oss at Gud skapte oss mennesker i hans bilde (1. Mos 1, 26) ! Min (ikke-teologiske-utdannede) tolkning, er da at hver og en av oss viser en del av Guds vesen i vår personlighet!

Med den tanken i bakhånd, blir det iallefall for meg mye lettere å møte ulikheter med en åpen holdning. Så, min juleoppfordring til både meg og deg er å tenke som farmoren min. Så fint at vi kan være forskjellige. 

Men! Jeg har faktisk en oppfordring til. Og det er å grunne på at DU, ja, akkurat DU, med alle dine særtrekk og interesser og vaner, er elsket og spesialdesignet av en skaper. En skaper som ikke bare hadde nok med å betrakte deg på avstand, men som lengtet intenst etter en relasjon med deg. En skaper som sendte sin eneste sønn til jorden, for at relasjonen kunne gjenopprettes.

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh. 3, 16-17) 

Ha en velsignet julehøytid alle sammen =) 

lørdag 20. desember 2014

Parmiddager og singellivet

Hey ho =)



Egentlig forsto jeg ikke hvorfor jeg hadde bestilt flybillett til den 17. Jeg pleier ikke å forlate Bergen med en eneste gang, liksom. Men. På tirsdag kom jeg på at jeg skulle i utdrikningslag på torsdag. Så det forklarte jo saken. He he.

Det er venninnen min Hanna som skal gifte seg. Vi hadde en utrolig hyggelig dag i går, gøy å være med på!

Forresten, etter dette bryllupet aner jeg virkelig ikke når det neste blir. Nesten alle jeg kjenner er enten gift eller single. Det er faktisk litt lol.

En ting jeg har merka meg, er at de gifte vennene mine er MYE mer gira på at jeg skal finne meg noen, enn det de single er. Flere (single) som har merka det?

Jeg ser jo den, da. Jeg mener, de single vil jo vennene sine vel de og. Men. Samtidig. Så vil de ikke at de selv skal ende opp alene, mens alle andre er ute på parmiddag.

De gifte vennene mine, derimot, vil jo gjerne at jeg skal få meg en date, som jeg kan ta med på parmiddagen!!

Selv om hele problemet ville jo blitt løst, hvis alle bare sluttet å invitere folk ut fra sivilstatus! 

Det frister nesten å bare bli sammen med en random bittelitt, så jeg kan finne ut av hva det er som egentlig foregår på disse parmiddagene, som gjør at det ikke går an å invitere folk som ikke er i et forhold. 

Ha ha, neida.

Må forresten legge til at jeg syntes mine gifte venner er noen herlige mennesker, og at jeg blir invitert på middag en hel del hos dem, selv uten medbrakt date =) Og nå håper jeg dere alle har ei fin førjulstid alle sammen, uansett sivilstatus ;)


P.S. Jesus var singel. Just fyi... 

tirsdag 16. desember 2014

I`m just gonna shake shake shake shake shake

Kilde: weheartit.com

Hallo, hva skjer med bloggingsfrekvensen min? 

Hallo, jeg vet faktisk ikke.

Det er ikke noe crazy som har skjedd heller, sånn type jeg møtte Ryan Gosling på bybanen, og nå skal vi GIFTE OSS!!! SÅÅÅ, har vært litt opptatt med å ta mål til den spesialdesignede brudekjolen Valentino - ja, han har forlatt pensjonisttilværelsen - skal lage til meg. 

Ha ha, I wish.

Neida. Joda. Neida.

Det har bare vært en masse julegreier i grunnen, sånn type julekonserter og julebord. I går var det faktisk julebord med Substans. Evig gøy. Vi spiste oss stappmette på tapas, og så dansa vi crazy. Helt til vi måtte skru av musikken i 23-tida...

Salt 19 har også hatt julebord, og det var, som vanlig, episk. Hvis man kan si det når man selv arrangerer, he he. Men alle bidro jo, det er det som er så flott med kirka vår. På selve kvelden var alt ansvar bortdelegert, utenom konferansierbiten. Og, ja, la oss være ærlige her, den oppgaven tok jeg på meg med glede... Selv om jeg måtte gjøre ting jeg ikke kunne, som å danse. 

Av en eller annen grunn, så tror folk gjerne at jeg er en sånn dansejente. Og, ja, det går greit på dansegulvet liksom. Jeg bare faker at jeg kan det, og det funker ganske bra, særlig hvis det er litt mørkt.

Men. Hvis du skal stå foran 170 mennesker på en OPPLYST SCENE. Og danse en KOREOGRAFERT dans. Sammen med andre personer. Da funker ikke faking, ass.

Ha ha. Jeg bare har ekstreme problemer med 1) rytme og 2) å huske bevegelsene. På øvelsen tok jeg dem først ganske greit, men så var det som om utviklingen min stagnerte, mens alle andres gikk oppover, inkludert guttenes.

Så, det gikk fra at vi konferansierer skulle stå foran under dansen, til at vi sto bakerst. Og fra at vi skulle ha en egen dansesekvens, til at vi mer gjorde en dramagreie. LOL.

Den siste halvannen timen hadde vi dansegulv, med live band, og DA var jeg mer i slaget. Det er så fint noen ganger, når man som felleskap kan danse og feire livet. Jeg mener, jeg vet det er mye trist som skjer, men det er mye bra og, og, hallo, det er JUL, hvor vi feirer at Jesus kom til jorda for å redde oss. Da syntes jeg en dance session er på sin plass.

Og nå må jeg komme meg videre. Reiser hjem imorgen, så det blir nok litt hyppigere blogging fremover, aka jula er reddet for dere alle ;) 

Klemmer =)

onsdag 3. desember 2014

Advent, Jesus, og MØRKETID

På søndag møtte jeg Ida Serine rett før jeg skulle i Barnekirken. Jeg bare "i dag skal jeg snakke med barna om JESUS!" 

Og hun bare "Really??" Sånn fake sjokka liksom.

Ha ha. I mitt eget hode, så var det ekstremt logisk at jeg med "Jesus" mente babyen Jesus.

Men, ja, det var første søndag i advent, så snakka om JesusBARNET. 


Dagen etter åpna jeg min adventskalender med Jesustema. Er man bibelskolestudent så er man bibelskolestudent...

Jeg har også endelig fått lov av roomiene til å pynte leiligheten!

Adventskransen 

Ha ha, jeg skulle vært PR-rådgiver for JULA (som i høytiden, ikke butikkjeden, lol), cause I`m just such a big fan. 


Adventsbord 

Jeg har jo i hvertfall ansvar for et julearrangement, nemlig julebordet i Salt. Gleder meg sykt masse! Ha ha, jeg burde nesten grue meg, for skal serr gjøre ting jeg IKKE KAN, og det i OFFENTLIGHETEN.

Men, som jeg har sagt tidligere, jeg tror et liv med lyktestolpekollidering og generelt kleine livsopplevelser har herdet meg. 

Noen ganger, dere. Da tenker jeg at det hadde vært gøy å vært en sånn grasiøs og fredfull og behersket person, som flyter elegant gjennom livet med et hemmelighetsfullt halvsmil.

Men! Gud har jo skapt meg til å være meg (og deg til å være deg!) med en helt bestemt hensikt.

Pluss at jeg hadde virkelig gått glipp av sykt mye latter og moro, hadde jeg vært, dere vet, litt mer chill og elegant.

I hvertfall retrospektiv moro, he he.

Ellers så gikk faktisk strømmen vår i går! Her har dere et lite stemningsbilde:


Ha ha, denne hendelsen fikk oss virkelig til å innse hvor dumt det er når ca. alle vennene dine er akademikere. Det hjelper lite at folk kan nordisk og historie og kommunikasjonsteorier, når du er sulten og lasagnen du har satt i ovnen ikke vil bli stekt...

Ha ha. Huseier ordna heldigvis opp, da, så det gikk bra =) Og nå skal jeg på life! Ha en strålende kveld =)