'Cause we never go out of style, we never go out of style

Kilde: Wehearit.com

Hadde dere hørt på shoppingssamtalen mellom Silje og meg i dag, hadde dere nok mistenkt en av oss for å skulle gifte oss inn i en SEKT. Sånn cirka alle skjørtene og kjolene vi holdt opp ble bedømt "altfor korte". 

Ha ha. Heldigvis fant vi til slutt TO - ikke mer - plagg som var innenfor klesreglementet (nesten til knærne).

Lol, føler jeg snakker/skriver litt vel mye om disse klesreglene. Vet ikke hvorfor, har vært på turer med kleskoder før, liksom.

Gleder meg sykt til tur ihvertfall, drar nå på torsdag! Forresten har vi ti timers layover i London, før vi drar til Buenos Aires. SÅ, jeg har fått i oppgave å komme med forslag til hva vi kan gjøre. Originalplanen var da å dra til Portobello Market. Men det er stengt når vi er der, så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal foreslå. Det eneste jeg pleier å gjøre i London er å dra til Oxford Street.

Ha HA, nå tuller jeg. Noen ganger drar jeg på kjøpesentre, for å få litt avveksling.

På kvelden drar vi videre, og den flyturen tar seriøst 14 timer! Det er jo en veldig grei plan, for da kan alle SOVE. Ehm, med mindre du er en person som ikke greier å sove på fly, som undertegnede.

Hallo, jeg vet dette er totalt irrasjonelt, men føler meg på en måte tryggere, dersom jeg kan holde meg våken og følge med på om alt er som det skal være med flyet.

Evig lol, siden jeg ikke akkurat har kompetansen til å gjøre noe, bortsett fra å be, om noe faktisk skulle skje.

Snakka med mamma om dette forresten, og hun bare "det er jo bedre om du sover hvis dere kræsjer, da. For da merker du ikke at du dør."

Og det er jo sant. Jeg får si det til meg selv, men jeg mistenker at med en gang jeg nevner potensialet for DØD, kommer pulsen til å stige såpass mye at søvn bare blir en fjern drøm.

Men det går bra, jeg blir veldig festlig når jeg ikke sover. Gjør faktisk det. Om du liker ekstremt pratsomme mennesker.

Jeg drar tilbake til Bergen imorra, så får nyte de rolige omgivelsene her hjemme inntil da. Føler alltid jeg er på ferie når jeg er her. Eneste stressmomentet er om Pottifar (katten) har drukket av vannglasset mitt. Tok ham faktisk i det på lørdag, og ble så opptatt av å filme det til snapchat at jeg glemte å få ham til å slutte.

Etterpå kom jeg på at det var jo litt dumt, men følte det ville sende veldig miksede signaler, om jeg FØRST filmet ham, og så jagde ham ned. Pottifar er allerede psykisk skadet, fordi han ble tatt fra moren i for ung alder. Så det er viktig at han har trygge rammer rundt seg. 

Okeeei. Mulig vi (og med "vi" mener jeg mamma, Silje og jeg) har en tendens til å overpersonifisere katten. Muligens... 

Men dere, dette blir nok siste gang jeg blogger før jeg drar. Håper jeg kan oppdatere i Argentina, men er visst episk dårlig nett der vi skal bo, så får se hva det blir til! Både jeg og mine medeelever vil derimot legge ut bilder på instagram fra turen, så dere kan følge med på #substantina15.

Håper dere alle får noen fine uker, om dere er hjemme eller ute et sted i den store verden. Så blogges vi nok snart igjen :)

Ett er nødvendig

Kilde:http://weheartit.com/entry/156351295/search?context_type=search&context_user=kadimark&query=bible+and+coffe

Dere vet hvordan jeg var sykt chill angående pakking osv på fredag?

Vel. I går våkna jeg opp og begynte å tenke på alt jeg måtte gjøre før jeg dro til Kristiansand senere på dagen. Og da innså jeg at det var snakk om ganske MANGE ting, og at jeg egentlig bare måtte sette igang. 

Konservative kleskombinasjoner ble planlagt, reisemedisinsettet ble satt sammen (Hobbylege Randøy liksom, er ikke tull engang, har latterlig mye i det settet, bare spør de som har feriert med meg), og sommerskoene ble oppdrevet. Heldigvis er det ok å vise tærne, så slipper å tenke så mye på akkurat det. 

(P.S: til de av dere som ikke har fulgt med på bloggen i det siste, og nå begynner å lure på hva slags tilstander som egentlig regjerer der nedi bibelbeltet: jeg pakket til en Argentinatur jeg skal på neste uke! He he.)

Og SÅ måtte jeg vaske hele leiligheten OG mitt eget hår OG pakke til Kr. Sand.

Jeg måtte være ferdig til halv fem og i løpet av dagen ble jeg ærlig talt litt stressa. Og dette stresset bar jeg på en måte med meg inn på flyplassen og opp i flyet.

Jeg mellomlanda i Oslo (#billigsteløsning #studentøkonomi #miljøsvin), og da hadde jeg tre kvarters venting.

Der fikk jeg endelig gjort det jeg egentlig hadde planlagt å gjøre hele dagen. Nemlig åpne opp bibelen.

Jeg tok meg en rundtur i Jesaja, og begynte med Jes. 41, 10: Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd! 

Tenk - vi behøver faktisk ikke å frykte! Noensinne! Denne påminnelsen gav meg en dyp følelse av fred.

Så leste jeg Jes. 43, 1 b: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. 

Jeg - VI - er HANS! Er det ikke fantastisk?

Til sist leste jeg i Jes. 49, 15: Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Guds omsorg og tilstedeværelse kommer så tydelig frem her!

Så jeg satt der på flyplassen jeg, og kjente meg både fredfull og glad. Å fylle seg med Guds sannheter kan anbefales, dere, det gjør godt på innsida! Jeg tror faktisk jeg hadde følt meg mindre stressa fra starten av, dersom jeg hadde starta dagen med bibellesing. Men, jeg gjorde det ihvertfall etterhvert, og det er jeg glad for. Oppfordrer dere alle til å gjøre det samme, om dagen er travel eller rolig ;)

Dere får alle ha en fin søndagskveld videre, så snakkes vi :) 

Substantina next!

Hallo, på denne tida neste uke er jeg i Argentina!!!

Jeg har dermed ei uke på å lære meg spansk! Til nå kan jeg egentlig bare masse spanske barnesanger, fra da jeg var i Honduras. Meeen, vi skal tross alt bo på en bibelskole, så tror (kanskje?) det vil funke å bare quote strofer fra disse sangene.

Eksempel på samtaler jeg kan ha på spansk:

Meg: Hola amigo! Mi nombre es Malene.
Argentinsk person: Hola! Me llamo Evita.
Meg: Hola Evita. Yo tengo un amigo que me ama!
Argentinsk person: Quien?
Meg: Su nombre es Jesus!
Argentinsk person: Ah! Jesus!
Meg: Si! Tre palabritas solas - Dios es amor!
Argentinsk person: Si si!

Oversatt til norsk blir dette:

Meg: Hei venn! Mitt navn er Malene.
Argentinsk person: Hei! Jeg heter Evita.
Meg: Hei Evita. Jeg har en venn som elsker meg!
Argentinsk person: Hvem?
Meg: Hans navn er Jesus.
Argentinsk person: Ah! Jesus!
Meg: Ja! Tre ord vet jeg - Gud er kjærlighet!
Argentinsk person: Ja ja!

Asså, jeg tror ihvertfall jeg vil få masse dype og meningsfulle argentinske vennskap. Men jeg skal holde dere oppdatert ;)

Burde kanskje pakke, da. Drar til Kristiansand imorra, nemlig. Det vil bli litt utfordrende å vite hva jeg skal ta med, siden vi helst skal dekke oss ned til knærne, ha tykke stropper osv.

Altså i Argentina, ikke i Kristiansand. Ha ha. Er ikke SÅ konservativt på Sørlandet...

Ooog, nå må jeg spise. Så vet dere det.

Dere må ha en flott kveld, så snakkes vi  =)

In the morning time

God morgen :)

I dag startet jeg dagen med å lage omelett. Men så viste deg seg at ALT jeg skulle ha oppi omeletten, var utgått på dato. Så vet dere det. 

Ellers så må jeg nesten ønske dere alle en god valentinsdag. Hele kollektivet skal på middagsselskap hos våre gifte venner Anne Marie og Ruben i kveld, så det blir gøy.

(Det har vel egentlig ikke noe med valentinsdag å gjør at vi skal der, da...)

Har dere merka at folk som gifter seg, blir utrolig huslige? Jeg har bodd med Anne Marie i tre år, og da var ikke matlaging det gøyeste hun visste akkurat. Nå, derimot, inviterer hun på SAUSEmiddager til stadighet.

Kanskje det er det man lærer på ekteskapskurs. Å lage saus. For jeg kan lage mat, liksom, men ikke saus.

Ha ha, Anne Marie pleier å tulle med at jeg ikke skal bruke bryllupsserviset deres. På grunn av "koordinasjonsproblemene" mine. Men hun tuller egentlig ikke!!! 

Men vet dere hva, jeg har faktisk ikke knust EN ENESTE TING i hele år!!

Ok, vi er bare i februar, men uansett.

Ellers så reiser jeg til Argentina om TO SMÅ UKER!!! Evig gøy, ass! Reising er alltid gøy, og reising med så mange bra folk - wow, jeg gleder meg SÅ mye!

Oki, nå skal jeg ut i livet og dagen og alt sånn der.

Ha en flott dag videre, vi snakkes!

Playing with the grown-ups

I kveld har Astrid og jeg ryddet og vasket boden vår.

Er det bare meg, eller er det en veldig "voksen" ting å gjøre?

Vi er jo voksne da. Teknisk sett.

Bare på en måte ikke helt. 

Ha ha

Men hallo, jeg har fått tidenes mest voksne hårsveis. Jeg liker den, men føler litt jeg ser ut som om jeg er på vei til departementjobben min.

Forresten, vet ikke HELT hva det sier om meg, at hvit skjorte er et naturlig klesplagg å gå med hjemme om kvelden i min egen leilighet. Vet dere, noen ganger kler jeg meg, og så ser jeg meg i speilet og bare innser at jeg har kledd meg i noe Malene 44 ÅR kunne gått med.

Bra jeg går i klasse med så mange UNGE for tida. Jeg får lære av deres atferd, og kanskje kjøpe meg en hettegenser eller noe sånt.

Ha ha, jeg var egentlig ikke så god på å være ung og kul da jeg var tenåring. Så i grunnen greiere nå, når jeg kan skylde på alderen. Lol.

Ikke at jeg er SÅ gammel, jeg er 24, liksom...

Og, jeg er fortsatt ung nok til å leve leirlivet til det fulle. Sist helg var det tur med Navigatørene, og nå i helga blir det tur med Salt. Begge turer går til leirstedet Dyrkolbotn.

Leir ass, finnes det noe gøyere??? Være oppe sent, spise masse godteri, få nye venner...

Men jeg har et "leirproblem", og det er med klærne. Som dere kanskje forsto av skjorteeksempelet ovenfor, kommer ikke casual stil så veldig naturlig for meg. Prøver liksom å finne frem passende leirklær før jeg drar, men ender som regel opp med å få kommentarer av typen "jeg ser at du studerer juss".

Dette er ikke SÅ krise med Navigatørene, siden en tur med juss- og økonomistudenter uansett har ganske høy skjortefaktor. Men med Salt er det folk fra ALLE studieretninger, pluss folk som jobber.

Sååå som dere ser, jeg har mitt å stri med i kveld. He he.

Dere får alle ha en god kveld/natt :) Så snakkes vi!

Hvem tenker du at du er?

Hva slags tanker har du om deg selv? Hvem tenker du at du er?

Er det mye negativt som dukker opp? Ting du først fikk høre fra andre, kanskje? Ting du oppfattet av andre?

Ettersom tiden går kan slike tanker føles som sannheter.

Men stemmer egentlig dette? Alle de negative tingene du tenker om deg selv,  hvor henter de egentlig sin legitimitet fra?

Tenk deg at jeg - Malene - og Steve Jobs - iPhonens skaper - begge blir stilt følgende spørsmål: hva er dine tanker om kvalitetene til en iPhone?

Mitt svar, ville nok i stor grad bært preg av hva iPhonen gjør for MEG. Med min begrensede tekniske forståelse, ville jeg kanskje svart at joda, den var bra den, men den brukte så utrooolig lang tid på å skru seg på. Uten å tenke over at dette var fordi den var såpass avansert, at det tok litt tid før systemet startet å virke.

Kanskje ville svaret mitt omhandlet ting som ikke hadde med iPhonens kvaliteter å gjøre i det hele tatt, men heller med min egen dagsform. Akkurat nå liker jeg ikke telefonen så godt, ville jeg kanskje sagt, men så betydde det egentlig at jeg ikke likte at jeg ikke hadde fått svar på en melding.

Steve Jobs sitt svar, ville derimot bære preg av at han kjenner telefonen på dypet. Han forstår hvorfor den reagerer som den gjør. Han forstår hvorfor det er så fantastisk at den virker som den gjør. Den telefonen, altså, wow, den er jo helt utrolig! 

Hvem sitt svar ville du tenkt sa mest sannhet om iPhonens kvaliteter, mitt eller Steves?

Vi mennesker er alle feilbarlige og, i mer eller mindre grad, selvopptatte. Vi kan misforstå og vi kan såre.

Skal vi da bygge grunnlaget om hvem vi er, på noe så usikkert og upresist som det andre mennesker - kanskje - tenker om oss?

Jeg tror på Gud, og jeg tror da at den mest legitime sannhetskilden kommer fra ham. Vår skaper, som skapte oss INTENSJONELT:

For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. (Sal. 139, 13-16) 

Vår skaper, som gleder seg over OSS, hans MESTERVERK: 

Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med 
fryd. (Sefanja 3,17)

Vår skaper, som ALLTID har elsket oss: 

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare (Jer. 31, 3 b)

Til slutt, her er en sang som handler om dette, og som faktisk inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Lytt og nyt ("I am" er et navn på Gud, hvis dere lurer på det i sangteksten.) 

Jeg vet det ikke er alle som tror på det samme som meg her, men jeg håper dere alle tenker godt om dere selv, uansett trosgrunnlag! Ha en strålende kveld videre :)