Jeg feirer 17. mai og blir et levende hån mot nasjonalromantikkens ide

I går var det altså nasjonaldagen aka alle ekstrovertes drømmedag (evt. introvertes mareritt?) Du vet, type fem sosiale arrangement på en dag og stappfulle sentrumsgater. Jeg elsker alt like mye som ungene, ha ha. Bortsett fra en ting, nemlig bunadspåføringen. 

Heldige ungene altså, som har en mor som kan hjelpe dem med bunaden. 

Jeg hadde heldigvis Cec, men greide likevel å dukke opp i sentrum UTEN forkle. 

Bunadspolitiet har iallefall masse vitner på at dette var gjort uten forsett, siden jeg skrek ut av forskrekkelse da jeg oppdaga det. Ha ha, jeg er så LOL. 

Det som derimot ble gjort forsettlig, var å bruke silketørklet mitt som hodebånd. Da jeg kjøpte det på Husfliden, viste de meg hvordan jeg skulle knyte det rundt halsen. Og jeg bare "ja, eller så kan jeg bruke det som hodebånd!"

Og de bare "NEI! Det er IKKE lov!"

Og jeg bare "ehm, ok, det skal jeg huske..."

Mens innvendig tenkte jeg at jeg skal huske det, men jeg skal ikke følge det... 

He he. Jeg er veldig for at alle skal følge Norges Lover, men uskrevne regler er ikke akkurat hjertesaken min.

På tross av dette, reagerte selv JEG på at bunadsskjorta var noe vel krøllete utover dagen. Faktisk endte det opp med at Raymond strøk skjorta mi.

Ha ha, du vet du har krøllete bunadsskjorte når kjæresten din tilbyr seg å stryke den for deg.

Raymond var faktisk en mye bedre skjortestryker enn meg og, meeen til mitt forsvar så stryker jo gutter mye mer enn jenter. sånn i livet generelt.

Etter dette dro vi til kirka, og jeg følte at NÅ, nå var jeg endelig skikkelig presentabel og nasjonalromantisk og bunadsfin.

Noen timer senere, da jeg skulle dra hjem, innså jeg derimot at skjorta var på vranga. Igjen, jeg er så LOL.

Så. Jeg tror jeg bare må komme med en offentlig beklagelse, om at jeg svinser rundt som et levende hån mot bunadstradisjonen. Ja, muligens mot hele nasjonalromantikken som ide.

Jeg tror egentlig ikke det vil bedre seg heller. Hvis jeg er helt ærlig. Alle bare sine personlige begrensninger, og korrekt bunadspåtaking er tydeligvis min...Satser på at jeg ikke blir forvist til neste år av den grunn ;) 

Bunad, baby

Dette er 2015. Vi har 4G på hytta. Vi kan reise til London for 399kr. Vi har kalorifritt SUKKER. 

Så hvorfor har vi ikke strykefrie bunadsskjorter? 

I følge min kjære mor, er et slikt utsagn på linje med å banne i kirka. 

Sååå, det er jo mulig dere er av den samme oppfatning, og at jeg nå vil få mine første haters. 

Men seriøst, dere. Er det ingen andre som ikke føler at en halvtime med stryking er sløs av tid? 

Særlig fordi skjorta ikke blir rynkefri uansett. 

Vel, min blir ihvertfall ikke det. Men det skal sies at den hadde et dårlig utgangspunkt, da jeg (etter husflidens råd) vasket den i et spesielt vaskepulver fra gamle dager, og den etter dette ble tidenes mest rynkete greie. Mamma fikk sjokk da hun så den, liksom. 

Bunad, ass. So much hassle. 

Men, slikt må til når ens yngste lillebror konfirmeres. Bunaden kom på, og vi hadde en helt fantastisk dag for min helt fantastiske bror. 

Denne gutten har gått fra å være en supersøt, omtenksom liten gutt, til å bli en kjekk, morsom og reflektert ung mann. Omtenksom er han fortsatt, og jeg gleder meg til å se ham vokse mer og mer opp. 

Vil dere forresten høre et av mine livsmysterier? At jeg i min egen konfirmasjon valgte å ikle meg buisnessuit. Ha ha. 

Bunad var sykt ut i min verden på den tida, så det ville jeg IKKE ha. Men kunne jo valgt en kjole eller noe? 

Det som er nesten like rart, er at dette er hele TI år siden!!? Og imorra er jeg faktisk 25 år!!!!?? Det er crazy, det. Føler nesten det er litt alderdom-light på G. Ha ha. 

Men vet dere hva, nå må jeg få AV denne bunaden! Vi snakkes :)