Lille julaften!

Idag er det, som folk sikkert vet, LILLE JULAFTEN!!! Vel, hvis ikke du er broren min, Andreas, da. Han forsto ikke hvorfor vi andre "stressa sånn" med vasking og slikt idag, for det var jo "flere dager" til jul...jeg tror en av grunnene til at han ikke visste hvilen dag det var er at han hadde glemt godterikalenderen sin. Men det gikk bra, for jeg hadde tatt ut all sjokoladen og spist den for ham. Jeg er snill sånn.

I kveld har familien pyntet juletreet, badet i boblebadet, og sett "Hjemme alene". Utrolig koselig. Bortsett fra at en viktig person ikke var tilstede. Nei, jeg snakker ikke om Pottifar (katten), som ditcha både boblebadet (han pleier vanligvis å gå rundt kanten på det mens vi er oppi, men det var for kaldt) OG filmen. (Jeg tror julekulene distraherte ham. Han har aldri hatt det så gøy i sitt liv.) Jeg snakker om min kjære, eneste søster, Silje, som er på utveksling i USA i år. Hun har det heldigvis veldig bra der nede, men vi savner henne selvfølgelig alle sammen nå i jula!

Ellers så har jeg hatt noen travle dager. På en måte. Mesteparten av tida har jeg laget innviklede, hjemmelagde julegaver, spesielt av den spiselige sorten. Dette har resultert i ekstremt mye deigspising. Det aller beste er å slikke bolla som bare har inneholdt smør og sukker...Jeg har også vært mammas lakeitypeperson og vasket huset osv. OG jeg har møtt diverse slekt og venner.

Men nå skriver jeg om alt jeg har gjort og jeg liker ikke å skrive om alt jeg har gjort (egentlig) fordi jeg føler det er litt innbilsk. Sånn "jeg er så interessant at ALLE bryr seg om at jeg spiste fem knekkebrød med gulost idag!" MEN, noe som faktisk er (litt. På en måte.) interessant, er at jeg dro til Århus og møtte min kjære amerikanske barndomsvenninne Nina. Det var sykt koselig!
Fordi det var ganske kaldt i Århus måtte jeg lære Nina skandinaviske insiders tips til å holde seg varm. (stikkord: ULL. ULL. ULL.) Det var også veldig viktig at vi ikke var så mye ute pga. nevnte kulde, så vi MÅTTE faktisk dra inn på mange butikker. Det var ikke vår skyld at alle butikkene vi dro på var 1) dyre, og 2) hadde veldig mange fine ting i seg.

En av de fine tingene jeg fant var et NYDELIG, digert blått skjerf. Jeg tenkte, "hm, dette var litt dyrt, men det er så fint og passer til alt, så jeg MÅ kjøpe det". Så sa jeg hva det kostet til Astrid noen dager senere. Og hun mente det var VELDIG dyrt. Og så sa hun hva det kostet til noen andre, og de mente også at det var VELDIG DYRT. (Så min nye leveregel er å slutte å fortelle folk hva ting jeg kjøper koster. Bortsett fra Kristine, fordi hun ofte kjøper ting som er ennå dyrere.)

Men det gjør ingenting, for pengene gikk til CHULAENE. Siden ikke alle er så informerte som meg selv (hø hø hø), må jeg kanskje skrive hvem chulane ER: bolivianske fjellkvinner. De sitter der oppi fjellene og håndstrikker disse skjerfene av alpakkaull fra deres tre alpakkasauer. Dag og natt sitter de der og strikker, så barna deres kan få en bedre fremtid enn dem selv. Bare at på morrakvisten kommer mennene deres hjem. De har vært ute og drevet dank hele natten, og nå vil de ha en slags boliviansk brennevin. Så da tar de NESTEN ALLE PENGENE OG KJØPER DEN, slik at de bolivianske chulaene må strikke ennå fortere for at barna deres i det hele tatt skal komme seg gjennom barneskolen.

Trust me on this, hallo, jeg var faktisk tre hele uker i Honduras i vinter, JEG VET HVORDAN DET ER DER NEDE!!!!

Okei, nå må jeg snart slutte å tulle og gå og legge meg. Wow, enda en uinteressant fakta. Men uansett, jeg tenkte jeg skulle skrive litt mer OM JULA først. Vi gjør den til mye, men den handler egentlig bare om en ting. Det er bare lett å glemme det blant alle sjokoladekaramellene. For noen dager siden ba jeg Gud om å vise meg et bibelssted som passet nå til jul, og jeg føler jeg ble minnet på begynnelsen av Johannes evangeliumet. Jeg hadde aldri tenkt over det før, men kapittelet oppsummerer hva det egentlig handler om på en utrolig fin måte:

Ordet ble menneske 1I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. (...)9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Gud ble menneske og tok bolig iblant oss - er ikke det FANTASTISK og UTROLIG?

GOD JUL!

Ex phil: FOR SISTE GANG (med mindre jeg stryker) og litt om andre ting

Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenbordet hjemme i Kristiansand!!! Ex phil oppgaven min er nesten ferdig, og godt er det, for jeg begynner å få en sterk trang til å slenge dataen i gulvet eller noe sånt.

Å vite at jeg ALDRI MER skal måtte sitte og pugge normene for saklig meningsutveksling og defineringskrav gjør meg faktisk nesten like lykkelig som tanken på at jeg aldri mer skal ha matte. Jeg vet det er 2 1/2 år siden, men fortsatt kan jeg, når jeg trenger en liten oppmuntring, minne meg selv på at jeg ALDRI MER skal måtte sitte og pugge til mattetentamen, og det får meg ALLTID i godt humør.

Den siste uka i Bergen besto av at jeg ignorerte ex phil oppgaven min og gjentok hvor fantastisk det var å endelig ha ferie. Særlig til folk som ikke hadde ferie ennå. Men, jeg syntes jeg fortjente det, etter over fem uker med lesing! En dag fikk jeg lurt Astrid vekk fra en av sine mange sykepleierbøker for å ta en tur i Sandviken.

Jeg elsker Sandviken. Det er gammeldags og koselig, med masse små søte hus.

Da vi kom til sentrum gikk vi innom en cafe`, Pygmalion. Det er VELDIG viktig at vi bruker studielånet på cafeturer, faktisk. For, som alle vet MÅ man faktisk ha en favorittcafe i hjembyen sin for at det i det hele tatt skal være hjembyen ens. Og den eneste måten å finne ut om en cafe er en potensiell favorittcafe er å teste den ut. Så, vi testet ut cafe Pygmalion. Interiør- og stemningsmessig var den helt på topp, men kakaoen var så som så. For det første var det veldig lite kakao. For det andre var det veldig lite krem. (Krem er viktig.) For det tredje var den ikke søt engang. (Søt er VELDIG viktig.) Sååå, sorry Pygmalion, you are not my favorite. Yet. Og, her er ENDELIG et nærbilde av mitt berømmelige hår! Whoo!

Ellers så har jeg faktisk vært på julefest i Tabernaklet, og det var kos, på tross av at cateringsselskapet glemte pinnekjøttet! Det var egentlig veldig morsomt, de måtte ta all underholdningen mens de (kjempeflinke!) voksne frivillige skaffet pizza, raspeballer, kålrabistappe og medisterkake.

Sees <3

Rosa juletrær, exphil, og en liten nær-døden opplevelse

Mens de fleste rundt meg går rundt i konstant stress-modus på grunn av eksamen, er jeg nesten ferdig. Whoopeee!!!! Det eneste som gjenstår er en latterlig enkel exphil test, og innlevering av en oppgave, også i ex phil. Siden karaktermålet mitt i ex phil er å ikke stryke har dette kanskje ikke vært det mest prioriterte faget mitt i år. Ærlig talt hadde ikke den gule logikkboka vært åpna særlig mye før igår, da jeg begynte å lese.

Men, for å snakke om noe gøyere: det er snart JUL! Sist søndag tok vi og pyntet hele huset vårt, så nå er det julefint. Dessverre var det ingen tok imot mine dekorasjonstips, fordi de var for "utradisjonelle". Jeg tror "de har ingenting med jul å gjøre" og "du er rar" også ble uttalt.

Hovedideen min gikk ut på å kjøpe et rosa plastikkjuletre. Selv etter å ha funnet frem bilder på internett for å vise at dette faktisk ikke var harry (for jeg er harryhetens største motstander, jeg vil støvsuge bort harryhet og deretter brenne støvsugeposen. Lenge.), men tvert imot ekstremt kult, på en halveis ironisk måte, var ingen for ideen min.

Jeg vet, hva skjer med fremgang, liksom? Og hva er galt med å bringe litt ironi inn i stua?

Nå ja, jeg tror jeg overlever uten et rosa juletre i noen år til, inntill jeg arver et slott av en ukjent slektning og dermed kan innrede etter mine egne HØYT UTVIKLEDE interiørferdigheter. Ha ha.

Ellers så tenker jeg nå at jeg må prøve å komme på noe annet halveis interessant å skrive. Vel, en ting er at jeg endelig gikk opp stoltzekleiven. Helt alene tilogmed. Da jeg var sånn cirka halveis trodde jeg at jeg var fremme, og jeg bare "ha ha, hvordan kan folk klage på dette, det var jo ikke tungt i det hele tatt! Jeg må virkelig være mye mer trent enn jeg trodde" osv. Men så...var det altså et godt stykke igjen, da, så the joke was on me...

Da jeg gikk ned igjen var det faktisk ennå mer traumatisk, siden jeg greide å falle nedover noen av trappene. Hadde jeg ikke fanget meg selv med armene mine hadde (kanskje) hjernemassen min blitt smadret utover stoltzen, hvilket, du vet, ville vært et stort tap, om ikke for verden så iallefall for meg selv og mine nærmeste.

Og her er et bilde jeg fant på internett som viser løypa! Og du kan faktisk se huset jeg bor i også, jeg tror det er nummer fire eller fem fra venstre!

For å (nok en gang) skifte tema: jeg skrev veldig mye om klær før. Egentlig mest om klær jeg syntes var stygge (fordi det er det som er gøy), men uasett, jeg har ikke gjord det på kjempelenge! Jeg tror årsaken til dette er at jeg er en fattig student som lever under fattigdomsgrensa, og derfor ikke kan gå i byen med venninnene mine hver lørdag og kjøpe klær. Pluss at jeg, på tross av nevnte fattighet, ikke liker hennes og mauritzish steder lenger. Så, de gangene jeg går i byen med venninnene mine så ender jeg opp med å bruke opp alle pengene mine, og det er dumt, siden jeg i tillegg til å like klær også liker mat og husly.

Så mitt eneste håp er egentlig at noen oppretter "Klessfond til studenter som har milde psykiske plager fordi de er så lei av klærne sine". ELLER at jeg skal vinne en konkuransse. Det finnes seriøst ekstremt mange julekalendere på nett for tiden, og jeg har et lite håp om at jeg skal vinne NOE, om det så er en traktor. (Da kan jeg for eksempel selge den.)

Men for å si en litt moteaktig ting så må det være at det for å være ærlig er deprimerende lite mote jeg irriterer meg for tiden. Det eneste jeg ikke likerer mokkasiner, som visstnok er det nye store eller noe. Men det er vinter ute, og ingen går med mokkasiner. Vi har jo alltids Ilse Jacobsen støvler da, som jeg må si er noe av det styggeste jeg vet om. Men det er det, liksom. jeg tror jeg begynner å bli rund i kantene på mine eldre dager. Jeg hater ikke haremsbukser lengre engang, jeg har tilogmed kjøpt meg noen selv!

MEN, dette ble egentlig et ganske langt innlegg om alt og på en måte ingenting. Mange jeg vet om skriver liksom alt de gjør og slikt hver eneste dag, mens jeg velger ut et lite, vanligvis ekstremt lite representativt utvalgt episoder/tanker og utbroderer og - til dels - overdriver dem. Men det er liksom greia mi, og alle må jo gjøre greia SI og ikke andres greie.

Klemmer <3