søndag 28. august 2011

Back to school

Det er i grunnen litt vanskelig å oppdatere bloggen sin når man ikke har nett i leiligheten. Det kom faktisk en mann og installerte det tirsdag morgen. Men så forsvant det, og det kom noen jenter på døra og de sa at det var de som skulle fått installert nettet den dagen, ikke oss.

Egentlig burde jeg ha forstått det med en gang, tatt i betraktning at installatørmannen faktisk oppgav navnet til de han skulle være hos da han ringte på.

Men jeg fulgte på en måte ikke helt med på hva han sa?

Uansett, nå har vi faktisk fått nett på ordentlig! Og jeg bare wowewiva, I can update my blog liksom. Eller det var ikke det første jeg tenkte.

Det første jeg tenkte var passion for baking!!!!! Søsteren min Silje introduserte meg for dens vidunderlige verden i sommer, og å bake ting og du vet, deretter spise dem, har blitt min nye hobby.
For eksempel så lagde jeg disse deilige cupcakesene til en jentekveld jeg hadde rett før jeg dro tilbake til Bergen. Jeg elsker jentekveld. Jeg tror vi jenter trenger jentekveld. Det er faktisk en tøff verden der ute, og av og til må vi bare trekke oss litt tilbake og spise rosa ting og snakke om gutter. Og mensen. Og p-piller. Og bryllup, siden to av jentene tilstede faktisk var forlovet. Jeg vet, vi er blitt så voksne, det er nesten litt skummelt.

Vi badet også i boblebadet vårt! Og snakket mer om jenteting.
Men, altså, nå er jeg jo ikke i Kristiansand, nå er jeg i Bergen. Aka the land of the rain. Selv om hvis du har noen å gå under paraplyen med er det faktisk ikke så ille =) Pluss at Astrid og meg skal hjernevaske oss selv til å like regn.

Ikke at vi trenger det, for vi er jo faktisk sykt glad i regn allerede!!??


(Det var et eksempel på nevnte hjernevasking foressten!)

Og vi har en ny leilighet. I sentrum! Samme folk, halvparten så mye plass. Good times!

Tatt i betraktning nevnte bakeobsession er det kanskje bra at vi bor i femte etasje og det ikke er heis. Ikea-mennene som kom med møblene våre var ikke så veldig glade da. De prøvde faktisk å få oss til å hjelpe dem med å bære. Selv om vi betalte ganske mye for at de skulle gjøre det? Men jeg burde kanskje ta det som et komplimant at de trodde jeg var sterk nok til å bære senger opp fem etasjer. Jeg greide faktisk å skru sammen denne hylla da. Siden jeg i sommer har hatt flere snekkerkurs for barn på jobb begynner jeg å føle at denne snekringsgreia har blitt et slags tema i livet mitt?

Ellers så har Kristine og jeg begynt på juss! For jeg kom inn, jeg har vel kanskje ikke skrevet det? Skolen vår er iallefall kjempekul, den ser ut som en borg fra Harry Potter og ligger på Dragefjellet. Og selv om alle som hører jeg har begynt på juss forteller meg skrekkhistorier om fetteren til tremenningen deres sin ekskjæreste som fikk nervøst sammenbrudd av karakterpresset tror jeg egentlig at det skal bli skikkelig bra?

Kristine og meg er selvfølgelig også VELDIG opptatte av å passe inn klesmessig. For som kjent kler jo alle seg veldig pent på juss. Det kan jo altså dette bildet for eksempel bevitne.


Ok, her skulle vi faktisk på 80-tallsfest i fadderuka. (Tror aldri Kristine har gått med så "mange" farger på en gang før) Kristine og meg var med på "lille promille", en faddergruppe for de som foretrakk å holde promillen på normalnivå for å si det sånn...det var kjempekoselig, og siden fadderne våre ikke var ravende fulle fikk vi faktisk lært veldig mye om hvordan studiet vil utarte seg.

Denne uka har jeg vært med på ennå ei fadderuka, denne gangen i regi av laget og navigatørene. For hvorfor gjøre det ei uke når du kan gå dobbelt opp, liksom? Det har også vært skikkelig gøy. Vi hadde lag og vårt lag tapte alltid. Men jeg bryr meg ikke, for jeg har ikke konkuransseinstinkt tror jeg? Og vi hadde uansett veldig bra samhold og kom på andreplass i underholdningskonkuranssen. Vi hadde aerobicshow faktisk.

Det er et velkjent faktum at aerobicshow, som så mye annet, blir mye gøyere når du kjører 80-tallsstil. Eller det mener iallefall Astrid og meg. Vi er bare litt triste for at ikke hestehale på sida har kommet tilbake i motebildet.

Men siden jeg som sagt går på juss har jeg jo også kjempemasse skolearbeid!!!!

Eller egentlig ikke. Jeg tar hitill bare ex fac, liksom. Jeg har vært litt på lesesalen, da.

Også har jeg brukt en god del tid på å gjøre andre ting, som å overtale vennene mine til å skulke skolen og deretter dra på shopping. Vi kjøpte altså ikke disse kjolene, da. Siden vi teknisk sett ikke har noen anledning til å bruke dem.

I går var foressten også skikkelig koselig. Da lekte Astrid og meg husmødre. Vi bakte en kake og hørte på the Beatles. Så gikk alle i kollektivet ut og spiste thaimat. Det var første kvelden vi var sammen alle siden vi flytta inn, så veldig kos det!

Å, men nå må jeg avslutte her altså. Jeg må faktisk betale husleie. Og semesteravgift. Så bør jeg kanskje søke om stipend snart. Hadde liksom vært fint å hatt litt mer penger snart. Så skal jeg prøve å ikke bruke alle sammen på kjoler og cafebesøk...

Klemmer =)

mandag 1. august 2011

Mitt liv som blek

Jeg er kanskje blek, men jeg er også - muligens på grensen til det urealistiske - optimisk. Så hvert eneste år er jeg sikker på at i år, det er året hvor jeg blir brun! Skikkelig, awesomely "dyppet kroppen i honning" type brun.

Selv om jeg ikke ble brun da jeg var på langturen engang.
Speil, speil på veggen der, hvem er blekest i landet her?

Det som er fint er at jeg er såpass amasiøs at jeg virkelig jobber med å prøve å få litt farge på mitt hvite legeme. Selv om hodet verker og svetten renner og mamma sier jeg må gå inn og ta meg en dusj så jeg ikke får hetelslag. Idag, da sistevente inntraff, tvang hun meg med på badetur faktisk. Hun kjøpte til og med et blad til meg.

Og nå har jeg faktisk blitt - litt - brun!!! (Kort pause her hvor jeg danser seiersdans)

Det er bare det at 1) vennene mine er mye brunere enn meg. 2) vennene mine klager seriøst alltid over at de er bleke. Til meg. Og jeg bare, er ikke det litt som å klage til en blind at du er nærsynt, liksom?
Brownie and cheesecake =)

Så mitt eneste håp er egentlig å finne meg nye, veldig veldig bleke venner.
Eller så kan jeg flytte til for eksempel California og bli kjempebrun. Så kan jeg dra hjem på besøk sånn typisk i februar, når alle er på sitt blekeste, dra opp skjorta og vise magen og bare "who`s the paleface now, huh?"

Meeen, siden jeg som sagt er så optimistisk så skal jeg ikke gjøre noen av disse tingene. Jeg skal bare fortsette å sole meg, siden i år selvsagt er året hvor brunheten skal komme!


Vel, den "flytte til California" delen vurderer jeg å gjøre sånn en gang i fremtiden, men jeg har faktisk bedre grunner til det enn at jeg vil bli brun. Som for eksempel at jeg vil ha muligheten til å faktisk bruke de fem hundre sommerkjolene mine mer enn en gang i året.


Det er viktig å basere livsvalg på gode, solide grunner.


Ellers så gjør jeg faktisk andre ting for tiden enn å sole meg. Som å jobbejobbejobbe. Siden jeg jobber på et historisk museum og bunader ikke akkurat er kjent for å være avslørende kan ikke denne jobben kombineres med solingsjobben.

Selv om jeg tror nesten jeg må legge til modell i jobbeskrivelsen min snart, tatt i betraktning at jeg blir tatt bilde av cirka 53 ganger hver dag. Noe jeg egentlig ikke har noe imot, jeg mener, å pose sammen med spanjoler som kysser meg på kinnet er utvilsomt en slags livserfaring det og.

Og akkurat i min yrkesskarriere tror jeg faktisk min nevnte blekhet har en viss fordel. Jeg mener, hva er vel mer norskt enn ei blek blond jente i bunadsliknende bekledning?

Meeen, nå må jeg faktisk stikke og ta litt intravenøst betakaroten.

Klemmer =)