Livet på Solsidan

Hello :) Jeg lever det gode liv for tida. Hos mamma og pappa. Det er fint, å få innsyn i how the other half lives. Da jeg skulle handle for mamma, oppdaga jeg at denne delen av befolkningen kjøper store tortillas dersom de liker dem bedre, selv om de små fra first price er MYE billigere. Interessant, altså. 

Ellers består dagene av sol, cookiebaking, og familietid. Og, mamma og jeg har vært på vår årlige Lillesandstur.

Fine utsikten vår

Skal jeg si hvor lang tid vi brukte på å komme oss til Lillesand? En time. Og det skal ta, jeg vet ikke, tjue minutt? Ha ha. Vi støtte på litt forvirrende skilting.  

Forvirringen fortsatte forøvrig på parkeringsplassen i Lillesand, for da fant vi ikke noen billettautomat.

Men så la vi merke til at bilene nærmest oss ikke hadde noen billetter i vindusrutene.

Så vi bare "ja, kanskje det er gratis parkering?"

"Vent litt," sa jeg, og gikk bort til en sølvgrå bil som sto ganske nærme "denne her har billett i vinduet!"

Mamma bare "Malene, det er vår bil!" (var en gammel billett)

LOL. Det var faktisk sykt vittig. (Og det var gratis parkering, hvis noen ble himla nysgjerrige nå.)

Hendelsen bekreftet derimot det jeg har mistenkt i flere år: jeg lider av bildysleksi. Altså, jeg greier ikke å gjenkjenne biler. Er jo flott, og kanskje litt imponerende, at jeg har greid meg så bra i livet som det jeg har. Tatt i betraktning handicapet. Kanskje jeg kan begynne å holde seminarer for fagpersoner og sånn. Ha ha.

Lillesandsdagen ble i hvertfall fin, med shopping, galleribesøk og cafe. Sola skinte, og himmelen var blå. Ingenting er som sommer på sørlandet!

Lillesand

Jeg drar videre på tirsdag, da, til selveste ISRAEL!! Sykt gøy! Elisabeth er reisepartneren min, og vi skal jo bo sammen til høsten, så det blir litt sånn "bli-veldig-godt-kjent-tur". Det jeg allerede har funnet ut av, er at vi begge tar ting veldig som det kommer. Vi gjorde de siste bestillingene for noen dager siden, liksom.

Ooog, nå har jeg faktisk brukt 40 minutt på å lakke neglene. Nei, jeg tuller ikke! Silje sa jeg måtte ta to lag, og deretter en overlakk, og jeg bare "sikkert lurt". #stressåværejente.

Og nå legger jeg meg. Eller, går i gang med prosessen.

God natt =) 

Er jeg fattigdommens ansikt?

"Dette," sa jeg, og pekte på meg selv, "er fattigdommens ansikt i Norge, anno 2014.

(Så veldig for meg overskriften i VG.)

Astrid bare "du er ikke fattig, Malene. Du har bare kanskje brukt litt mye penger på kaffe i det siste?"

Det og ferietur. Og forloverkjole. I en måned der vi ikke får stipend og lån.

Så, mulighetene for å kjøpe seg lykke er litt begrensa.

Men vet dere hva. På tross i det blader, blogger og media generelt forteller oss, så tror jeg vi alle egentlig kjenner til sannheten: en ny ansiktsmaske fra Ole Henriksen vil faktisk ikke gjøre deg til et lykkeligere menneske på lang sikt. Ei heller et par boots fra Isabel Marant. Eller, ehm, en ny ... bil (gjør mitt beste i å relatere til et større spekter her...)

JA, du får en kortvarig boost og det er gøy. Men. Så dukker det opp et par boots fra Acne, liksom. Eller, jeg vet ikke, en enda kulere bil (igjen, syntes jeg burde få creds for forsøket...) Og så får du lyst på det istedenfor.

Jeg tror alle mennesker har et grunnleggende behov for å finne mening i tilværelsen. I vår del av verden er det mange som til dels prøver å finne mening ved å bli den ultimate versjonen av seg selv. Dette gjøres ofte ved å kjøpe materielle gjenstander, men også ved å for eksempel jage mot en fantastisk karriere, eller en superspennende fritid.

Det er ikke noe galt i dette i seg selv, men det jeg tror, er at denne lengselen egentlig handler om lengsel etter en relasjon med vår skaper. Og da er det bare en slik relasjon som kan gi en varig følelse av mening og tilfredstillelse.

I Joh. 4,1-26  møter Jesus en kvinne som har mange brutte relasjoner bak seg. Hun opplever at livet slik det er nå, ikke er bra. Samtalen hun har med Jesus foregår ved en brønnkant, og Jesus sammenlikner relasjonen med ham med en kilde av vann:

"Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv."Joh. 4, 14. 

For meg er dette fantastisk lesing, fordi jeg, 2000 år etter at samtalen fant sted, opplever at det Jesus sa holder mål! Relasjonen med Gud, er noe som virkelig gi mening.

Likevel er det lett å miste fokus, i det samfunnet vi lever i. Bruke mindre til på gudsrelasjonen, og mer på ting som egentlig ikke gir meg like mye.

På grunn av dette, føler jeg - på tross av min ovennevnte dramatiske proklamasjon - at fattigmåneden juni er en positiv ting. Når jeg for eksempel ikke kan kjøpe den nye jakka på Hennes (og her referer jeg til en faktisk jakke jeg ønsker meg, fyi). Så ser jeg mye klarere at det er nettopp relasjonen med Gud som er det som gir meg det jeg trenger.

Så jeg vil ikke si at jeg er fattig i det hele tatt, jeg. Jeg er rett og slett RIK!

Ha en flott kveld videre, fine leservenner =)

Happy life

Vet dere, nå har jeg nesten kollidert med en stumtjener. Og det er jo litt i samme gate som å kollidere med en lyktestolpe. Tror ikke jeg kan skylde på overbelastet eksamenshjerne lenger, så det handlet vel bare om at jeg, som vanlig, er noe over gjennomsnittet klumsete.

Intenst blikk inn i kamera, ha ha ;)

 Alt i alt er det nok en bra ting, at jeg bor med to sykepleiere.

Selv om faktisk så bor jeg bare med en av dem, nemlig Cec, i et par dager til. Fordi hun, etter fem års samboerskap, har funnet ut at hun skal ditche meg til fordel for en gutt!!

Trist, I know. Heldigvis skal jeg bo med en teolog til neste år, så om det hele utløser en slags åndelig krise, har jeg noen å oppsøke for hjelp ;)

Ellers så nyter jeg ferien i Bergen denne uka, og det er digg. Har jo hatt feriefølelse lenge, men det er fint når denne følelsen faktisk samsvarer med realitetene. 

Det er et travelt liv å ha 100% ferie, da, det må jeg si. Har et tett program bestående av middagsbesøk, overnattingspartyer, jentekvelder og kinoturer. Men, det er virkelig sånn jeg liker det!

På fredag ble derimot dette travle livet avbrutt av et tannlegebesøk. Er jeg den eneste som går tilbake type 14 år i mental alder, med en gang jeg setter meg i tannlegestolen? Ha ha. Det endte altså opp med at jeg måtte få bedøvelse. For å fjerne tannstein. Lol.

Men dere, ser dere at jeg går med acneskjerfet mitt, som er laget av ULL, på bildene? At det faktisk er såpass kaldt ute, i juni, er en av grunnene til at jeg skal tilbringe resten av ferien i de mer sørlige trakter, aka Kristiansand.

Først skal jeg være noen dager til i Bergen, da. Og nå må jeg spise middag, før jeg drar i barnekirken. Vi snakkes =)

When Good Girls Try to Go Bad

Altså. Jeg er kanskje ikke utpreget bad. Ergo er terskelen min for å føle meg bad noe lav. Jeg rev som sagt ut noen sider av Grunnloven sist måned, og det utløste en skikkelig livin on the edge type følelse.

Men sist uke, folkens. DA gjorde jeg noe som muligens er ulovlig på ordentlig. 

Astrid og jeg hadde gjort storhandel, skjønner dere. Det var dagen før Cec sitt (superhemmelige) utdrikningslag, og vi skulle handle mat til 17 jenter. Hvilket resulterte i typisk åtte bæreposer med mat. Og vi bare "serr, skal vi bære dette hjem? Det funker faktisk ikke!"

Så jeg fikk tidenes ide: gå ut til parkeringsplassen med handlevogna, for så å trille den ut av parkeringsplassen og bort til leiligheten vår. Dette utløste litt av et kick, skal jeg si dere. Særlig hos meg. Astrid er søt og uskyldig hun og, liksom, men hun var muligens litt mer crazy enn meg i ungdommen, så det skal mer til, før bad-girl følelsen slår inn.

My partner in crime ;)

I hvertfall, vi går over gangfeltet, og stemninga er mildt sagt på topp. Helt til det ene handlevognhjulet kutter meg i hælen. Det var faktisk ekstremt vondt, såret gikk ganske dypt, så jeg hopper rundt og skriker av smerte. Og Astrid bare ler og ler og ler, for, ja, det var jo litt vittig hele greia.

OG jenta som går forbi oss sender oss tidenes mest forbausa blikk. (Hadde hun aldri sett en jente skade seg på en tjuvlånt handlevogn før? Eller ei venninne som ler seg i hjelp, av nevnte jentes smertedans?)

Uansett, episk øyeblikk, tross smerten. Og vi leverte vogna tilbake etterpå, før dere tror dette er et slags "confessions-of-a-law-student-turned-thief" type innlegg.

Da vi kom opp til leiligheten, måtte vi forresten gjemme de nyinnkjøpte matvarene på rommene våre, før den intetanende Cec kom hjem.

Å arrangere utdrikningslag for den man bor med, det krever litt ekstra planlegging, skal jeg si dere!

Det gikk fint, da, og vi greide faktisk å både lage ferdig frokost, og smugle inn 14 hvitkledde jenter, uten at Cec merka noe. Hun ble så glad, og overraska, da vi vekket henne!

Den fine kommende bruden!

Etter dette, fulgte en dag med spakos, photoshoot, dansekurs, og, ikke minst, gratis sykepleiersjekk på torgallmenningen. Cec var kjempesporty, og ble med på alt vi foreslo. På kvelden dro vi hjem til Anne Marie, hvor vi arrangerte cupcake wars. Det var kjempegøy, anbefaler det veldig på utdrikningslag. Vi (og med det mener jeg Astrid) hadde laget frosting og cupcakes på forhånd, og kjøpt inn masse pynt. Så var det bare for oss forloverne å trekke oss tilbake for en etterlengtet hvileperiode, mens tre lag ivrig satte i gang med pyntinga.

Hvis dere lurer på hva Astrid og jeg gjorde i vår lille hvileperiode, så var det å ta selfies med brudesløret til Cec. LOL. (Ville vist dere bildene, men har ikke tilgang til Astrids mobil atm).

Alt dette skjedde sist uke, forresten, før den store hjemmeeksamenen. Nå er det totalfri på gang, og jeg elsker det. I dag satt jeg ute på verandaen og drakk kaffe og gjorde ingenting i sånn type en halvtime. Ha ha. Jeg tror hjernen min trenger en liten chillout periode. Gikk i en lyktestolpe på lørdag, og det er alltid et sikkert tegn på overbelastet hjerne.

Vi snakkes, ha en flott sommerdag videre!

Up All Night to Get Lucky

Hei min kjære forsømte blogg,

De siste dagene har jeg vært utsatt for et potensielt brudd på EMK art. 3 (vern mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling). Også kjent som hjemmeeksamen i rettshistorie og komparativ rett.

Vi snakker 72 timer. Vi snakker 5000 ord. Vi snakker Norges rettshistorie. Engelsk rett. Fransk rett. Tysk rett. USAs rett. Pluss en gjeng herlige analyseverktøy av typen "det rettslige havet". Pluss en beskjed om å være KRITISK og NYANSERT. Hurra, hurra.

Heldigvis har jeg på dette tidspunkt i min akademiske karriere mye erfaring i å lese og skrive til alle døgnets tider. Har egen spilleliste med sanger jeg hører på når jeg skriver oppgaver om natta, og, ja, at det var et behov i livet mitt å lage ei slik liste sier jo i grunnen sitt.

Så. Det var fælt, men det gikk fint. Er veldig takknemlig for godteri, kaffe, og, ikke minst, mine studievenner. Er tross alt mye bedre å lide med noen, særlig når resten av verden har sommerferie.

Ja, også er jeg takknemlig for snapchat, da. Sendte så evig mange snaps. For å krydre opp innlegget, tenkte jeg å dele noen av dem her, ha ha.

Ha ha, i 19-tida i går kom både Hilde, Kristine og jeg til et sånn punkt hvor vi bare lo av alt. Det var faktisk ganske festlig. Vi handla godteri på Kiwi, men det ble spist opp fort skal jeg si dere.

Snap jeg sendte rett etter godterikjøpet. Legg merke til bombeemoticonsen. 

Ble jo aldri ferdig med å skrive, da, og i halv tolvtida ble Kristine og jeg kasta ut av securitas. SÅ dro vi altså hjem fra skolen, med bøkene under armene, mens folk rundt oss dro ut på byen. Hvilket liv.

Da vi kom hjem kokte vi opp kaffe, og så jobba vi videre. Jeg la meg klokka fire, sto opp halv åtte, og skrev videre til type 12:58. (Innlevering var kl. 13). Evig stress!

Snap jeg sendte i natt til Hilde...

Men. Nå er det hele over, og jeg har FERIE! Hadde faktisk tenkt å belønne meg selv med SØVN, men jeg var visst for gira, så jeg blogga heller.

Confessions

Er så sykt i feriemodus for tida. Derav strandbildet ovenfor. Er der jeg befinner meg mentalt, liksom.

Dette er jo ikke helt heldig, da. Tatt i betraktning at jeg ikke har ferie enda. 

Men. Sola skinner, og når jeg ikke leser er livet veldig fint. Har forlatt leiligheten en del denne helga, etter ei uke i "eksil". Så det har vært en sann glede!

På fredagen dro faktisk Kristine, Astrid og jeg på oppdagelsesferd. Eller, vi var egentlig på en normaltypetur, rundt Tveitavatnet. Men så oppdaga vi en hittil uoppdaget sti!

Altså, den var hittil uoppdaget for oss, ikke for menneskeheten i sin helhet. (Hvis dere ble i tvil, liksom.)

Ok. Var vel mest jeg som så spenninga i nevnte sti. De andre bare "den leder nok bare til et boligområde!"

"Men det er et boligområde vi aldri har sett før! Tenk det!" utbrøt jeg.

(Må igjen fremheve at jeg hadde vært inne hele uka, og da kanskje ikke hadde ekstremt høy terskel for hva som var regnet som "spennende").

I hvertfall. Vi gikk på stien, og ganske riktig ledet den til et boligområde.

Jeg bare "Så spennende! Skal vi fortsette?"

Men de andre to var altså ikke så gira, så vi snudde.

På lørdagen ble faktisk tilværelsen enda mer spennende, om det skulle være mulig, for da dro jeg helt inn til Bergen sentrum. Crazy life, I know!

Det som skjedde inni byen, var altså at Kristine, Astrid og jeg dro på kino med Maria, Vibeke og Hans. Astrid og jeg var veldig gira på å se "The Other Woman", og det var heldigvis de andre med på.

Eller. Vil kanskje ikke si "heldigvis", da ingen, altså bortsett fra A og jeg, likte filmen. He he.

Etterpå dro vi på Barfot, og sånn type to minutt etter at vår venn Hans dro, fikk vi besøk av en ny mannlig venn. Hurra, liksom. Han prøvde altså å sjekke opp hele gjengen på en gang, så han skal jo ha for innsats og pågangsmot. Og vi fikk høre at vi var "søte sammen", som en gjeng liksom. Ha ha.

Og, ja, nå sitter jeg altså her, og skal avgjøre hvordan Englands rettssystem skal reformeres. For det er jo jeg kompetent til. Not. 

Men det som er ekstremt kult, er at dette er min siste obligatoriske innlevering noensinne!!!! Vi har hatt ukentlige innleveringer siden november i første klasse, så dette er faktisk ganske STORT!

Det er forresten også bare ti små dager til sommerferien! Eller eventuelt ti superlange dager, siden vi skal ha hjemmeeksamen. Men. Uansett. Det går mot lysere tider. 

Vi snakkes, ha en fin dag videre =)