True story

"Referansekoden min virker ikke," sa jeg til dama i SAS-skranken.

"Kan du gjenta den for meg?" spurte dama

Jeg gjentok.

"Ehm, jeg finner deg ikke her," sa hun.

"Hva?" sa jeg. "Jeg skulle jo ta det flyet som gikk 13:20 idag..."

"Det går ingen fly til Bergen 13:20," sa dama.

"Hva?" sa jeg.

"Det ser ut som om du har bestilt billett til imorgen," sa dama.

"Hva?" sa jeg. Så begynte jeg å le.

Det skal ikke være lett å bestille billetter, og tall og datoer har aldri vært helt min greie...nå skal jeg snart - nok en gang - dra ut igjen på Kjevik. Så får vi håpe jeg snart kan komme meg opp til Bergen igjen...

Påsken: en overgjennomsnittlig fin ting!

Hei og god påske!Er jeg den eneste som fortsatt får påskegg? Ikke at jeg bryr meg, påskegg fylt til randen med godteri er seriøst en fantastisk tradisjon jeg mener alle - kanskje med unntak av diabetikere - bør trykke til sitt bryst. Fordi brødrene mine insisterte på at vi skulle få eggene allerede på langfredag har jeg dessverre ikke lenger noe igjen av godteriet...Det som var veldig gøy med påskeggene våre i år, var at for å få dem måtte nevnte brødre følge anvisninger skrevet på lapper (av meg) gjemt rundt i skogen (også av meg. The things I do for fun...). Paul syntes dette var kjempegøy, men Andreas ville egentlig heller sittet inne og redigert filmer på macen sin. Uansett, hver lapp fortalte dem hvor neste lapp befant seg. Etter flere turer opp og ned på et fjell, leting under en trillebår osv fant de til slutt eggene...under dyna mi, på rommet i hytta...så de hadde egentlig ikke trengt å gå ut i det hele tatt...

Vi var i allefall på hyttetur alle helligdagene. Jeg har vel før sagt at jeg syntes hytteturer er kjedelige og at jeg ikke forstår hva som er så fantastisk med å stue seg sammen i et lite hus som er mye mer primitivt enn det du har hjemme. Meeeen, jeg må nesten krype til korset eller noe, for vi hadde det altså veldig koselig!

En ting vi gjorde mye var å gå tur. Nå idag gikk jeg faktisk også tur, med mine kjære venninner Cecilie og Hanne Kristine. I motsetning til meg selv, som bare tror jeg har peiling på medisinske anliggender fordi jeg henger for mye på lommelegen, har faktisk Hanne og Cecilie litt peiling, siden de studerer medisin/sykepleie. Siden Hanne skal bli lege kommer jo altså livet hennes til å bli akkurat som "Grey`s anatomy!" Selv om av en eller annen grunn virker hun ikke sånn ekstremt gira for dette?

Uansett, hun og future nurse Cecilie fant faktisk ut at de skulle gi meg en leksjon i de indre organer, siden jeg som tidligere nevnt vet ingenting. Jeg må si jeg lærte veldig mye nytt, som at lungene er ekstremt store. Og at vi bare har en lever. Og at -

Ehm, ja, jeg tror jeg burde skifte tema. SÅNN NÅ (vil helst at folk ikke skal miste troen på at jeg egentlig er et universalgeni).

Nytt tema: påskens egentlige budskap. Det er lett å miste litt fokus på det. Sånn midt oppi all påskekrimmen og påskeggene fylt med hvit krem. I allefall om du er som meg og ikke er velsignet med konsentrasjonens nådegave... Men, jeg prøver å huske på det. Det jeg tenker da er, "wow, dette er jo bare helt amazing! Jesus døde for meg! Fordi han elsket meg, på tross av mine feil og mangler! På grunn av dette kan jeg komme til himmelelen." Etter å ha tenkt dette blir jeg typisk avledet av en sko eller noe.

Vel, nå skal jeg sove. Kanskje. Uansett, vi sees. En gang. Kanskje neste uke? Kanskje før? Hvem vet?

Klemmer =)

Familieutleveringer og nødplaner (selv om jeg egentlig ikke trenger dem)

Mamma har sagt til meg kanskje sånn tre ganger at jeg må skrive på bloggen min at vi har lagd blomsteroppsatser sammen. Jeg vet, hun burde så sykt bare få seg sin egen blogg og skrive om blomsteroppsatser hver eneste dag, men hun sier hun ikke vil utlevere seg selv på nettet eller noe sånt.

Siden jeg er en veldig god datter får da heller jeg utlevere henne.

Men, som sagt, vi lagde blomsteroppsatser. Jeg har faktisk bilder av det, m

en jeg finner ikke kameraet mitt. Jeg tror en hjemløs person har brutt seg inn i huset vårt og stjålet det. Vel, ikke egentlig, jeg bare skylder på hjemløse tyver når jeg ikke finner tingene mine.

Mamma er iallefall veldig flink til den type ting, og jeg prøver å plukke opp litt dekoreringsskils fra henne. Blomsteroppsatsene var til mormors 70-årsdag, som var senere den dagen. Vi feiret med hele slekta, det var veldig koselig. Taler, god mat, og masse underholdning. Siden besteforeldrene mine har åtte barn, og de fleste av disse barna igjen har giftet seg og fått barn selv var det også ganske folksomt...

Siste breaking news er btw at mamma sier at jeg kan pynte til påske i huset vårt. Hun skal gi meg tillatelse til å pynte hvor jeg vil i huset! Score!

Men det er sikkert greit å opparbeide seg ennå flere interiøsskils. Spesielt siden min nødplan nummer to her i livet (nødplan nummer en er å bli muffinsbaker) er å bli Perfekt Husmor. Og da er selvfølgelig fantastiske blomsterdekorasjoner osv en del av pakka. Faktisk så lærte mamma meg å bake hennes spesielle ekstremt sunne karbofriebrød idag, og det kommer sikkert også godt med i min nødplan-nummer 2 fremtid.

Nødplan nummer tre er btw å bli gal kattedame. Siden min elskede Potifar har smittet hele familien med loppeproblemet sitt har jeg iallefall fått en liten forsmak på hvordan det potensielle livet kan bli. Det faktum at jeg seriøst elsker han like mye nå som før viser vel dessutten at jeg har kattedamegenet i meg. Eller noe sånt.

MEN, jeg er en veldig optimistisk person, så jeg tror faktisk ikke at jeg kommer til å måtte ta i bruk noen av nødplanene mine.

Ok, nå må jeg gå og se "One tree hill". Nei, ha ha, jeg mener lese psykologi!!!! Ha ha, tror det er det du kaller en "freudiansk glipp" (psykologivits.)

Jeg må bare si en ting før jeg avslutter, og det er en advarsel: livet er kort, livet er skjørt, plutselig er ting bare...ferdig. Derfor er det viktig at du IKKE sløser livet mens du har det vet å gjøre en bestemt ting: IKKE se på oppfølgeren til "Dumpet av Sarah Marshall". (Jeg vet ikke hva den heter fordi, vel, jeg tror ikke noen av de som så den visste det egentlig?). Det er ikke tull engang. Jeg syntes faktisk synd på alle som lagde dem, bare fordi den var så dårlig at de sikkert ønsker å dø bittelitt hver gang de tenker på at de har bidratt til dens

eksistens.

hvis vi løper veldig fort så glemmer kanskje alle at vi var med på denne filmen!!!

Nå må jeg virkelig gå. Lucas, Peyton, Haley og - opps, nok en freudiansk glipp! Familiekapittelet i utviklingspsykologien, det er DET som venter meg! Gleder meg jeg, til å lære meg hvordan jeg skal oppdra barn på best mulig måte.

Cheers =)

She writes again: våren, kjøleskap og mini-personer

I går kom jeg hjem til Kristiansand. Jeg hadde ikke vært hjemme siden jul. Min kjære, kjære fødeby, nå er jeg her igjen.

Det ser alltid sånn ut her, altså. Seriøst.

Til nå har jeg vel egentlig bare vært hjemme. Jeg har brukt en god del av tiden på å åpne opp kjøleskapene (merk flertallet) og stirre på mangfoldet som befinner seg der. Så har jeg tatt en pause fra det og stirret på innholdet i skuffene våre. Det er fantastisk. Jeg føler jeg er på en matbutikk, og da snakker jeg ikke REMA 1000, (jeg har et veldig intenst, hat/elsk forhold til REMA 1000. Særlig den på Xhibition i Bergen sentrum. Kanskje jeg skriver et innlegg om det en gang.) men ICA eller Meny. (jeg ELSKER ICA og Meny. På en uoppnåelig, "you are out of my league" type måte.)

Jeg mener, i dag da jeg skulle spise frokost kunne jeg liksom velge mellom cirka tjue forskjellige ting å ha på skiven min. Alt fra jarlsbergost og bringebærsyltetøy til pesto og soltørkede tomater. Hjemme kan jeg ikke ha mer enn kanskje to-tre ulike pålegg i kjøleskapet. Hvis ikke blir maten bare dårlig. Voksne folk aner virkelig ikke hvor heldige de er.

Ellers må jeg si at den siste uken har vært utrolig koselig, selv om jeg holdt på å sovne hele tiden. Vi hadde masse besøk fra fjernt og nært, blant annet vår kjære klassekamerat, Ole.

Enkelte av vennene mine har utrykt bekymring for at jeg skal legge stygge bilder av dem ut på bloggen min. Jeg håper dette bildet beviser det motsatte!!!

Noe annet som btw er fantastisk, er det at jeg de siste dagene har kunnet gått ute uten å kommentere "jeg fryser! hvert tredje minutt. Med andre ord: det er vår!!!!

På søndag befant jeg meg plutselig alene hjemme noen timer for kanskje tredje gang i år. Det gjorde meg bittelitt desperat siden jeg egentlig liker å ha sosial kontakt 24/7. Men så fant jeg ut at jeg kunne gjøre det eneste i verden jeg egentlig liker å gjøre alene, nemlig gå en tur.

Det var kjempedeilig. OG, siden det ikke var glatt ute eller noe behøvde jeg ikke være redd for å falle ned og dø. Eller fryse og dø. Jeg var riktignok litt redd for crazy eneboertype mordere som går rundt i skogene og leter etter forsvarsløse jenter, men hvem er vel ikke det??? Og forresten så er jeg ikke forsvarløs, jeg lærte faktisk selvforsvar i en bursdag en gang. Jeg har muligens glemt deler av det nå, men uansett.

Skogen. Du tror du er så trygg der. Men egentlig...er den full av farer. Oh yes!

Uansett, etterpå vurderte jeg å sole meg i bikini. For det var jo ti grader ute! Nesten syden!

For noen uker siden snakket jeg med Kristine om dumme folk som kler seg for lite om våren og dermed blir syke. Men nå har jeg egentlig innsett at jeg er den dumme personen! (Og bevis for det kan fås i forrige innlegg...)

Selv om egentlig har hele den "kle seg for lite og få halsbetennelse"greia nå virket til min fordel, fordi nå er sikkert immunforsvaret mitt ekstremt sterkt, og jeg kan liksom ligge og sole meg hele påska på verandaen...i ti grader...seriøst, jeg er så sykt smart! Hvorfor studerer jeg ikke medisin, det er DET jeg lurer på...

Nå må jeg forlate min blogg og skrive litt mer om andre ting. Nærmere bestemt barns intelligens. Jeg får veldig lyst på barn av å lese utviklingpsykologi. Du vet, en mini-person å kle på søte små antrekk og spre min visdom til. Jeg nevnte dette til mamma en gang og, på tross av at cirka hele karrieren hennes dreier seg om barn var hennes støttende kommentar at "barn skriker veldig mye".

Og det er sikkert sant. Og uansett så tror jeg at jeg skal få meg en utdannelse først. Ikke for å snakke om en person som kan bidra med andre halvparten av genene til nevnte ikke-eksisterende barn.

Til da så har jeg i det minste vennene mine. På tross av at de ikke er mini-personer leker jeg av og til stylist og kler dem opp i - om ikke altfor små og søte - så iallefall ganske så kule antrekk. Jeg prøver også å spre min visdom til dem så godt jeg kan, men av en eller annen grunn vil de liksom ikke alltid ta imot den?

Vet ikke helt hvorfor egentlig, men det er vel ikke alt man skal skjønne her i verden...

Den syke hypokonderen

Idag er det lørdag. Og jeg våknet klokken ni. Det er egentlig ikke så rart, tatt i betraktning at jeg la meg halv elleve i går. Og i går var altså, siden i dag er en lørdag, en fredag. Jeg tror ikke jeg har lagt meg så tidlig siden jeg var, jeg vet ikke, liten?

Til mitt forsvar så er jeg syk. Legen sier jeg har halsbetennelse, men det visste jeg egentlig allerede, takket være selvdiagnostisering på google. Jeg elsker selvdiagnostisering på google. På tross av at jeg sånn jevnt over egentlig aldri er syk finner jeg stadig nye ting å søke opp. Det er en hypokondergreie.

Jeg har også bakteriefobi. En slående kombinasjon rett og slett!

På tross av min heftige søking vet jeg fortsatt ikke hvor de fleste indre organene ligger. Takk og lov at jeg kjenner så mange sykepleierstudenter sier jeg bare, hvem vet, kanskje en dag lærer jeg meg hvor milten er? Eller hva den gjør?

Vel, for å være ærlig så er noen av disse sykepleierstudentene fortsatt for opptatte med å mobbe meg for at jeg spurte dem om vi hadde puls på begge sider av halsen.

Jeg er den type person som kan ganske mye, men veldig lite av det er relevant i det daglige liv.

Uansett, den siste uken har jeg egentlig bare vært hjemme og sett på "Scrubs" og "One tree hill" og spist fribol. Nå har jeg spist de opp faktisk.

Vi hadde husfest sist uke da, det var kjempegøy; masse folk, alias, fotballkamp, strømmen som på mystisk vis forsvant under fotballkampen, ligretto, cookies, kake, prating...Good times!

Ok, nå skal jeg ned og spise frokost. Vi skulle visstnok ha fellesfrokost i pysjamasen klokken ti. Det er fint, så blir jeg for en gangs skyld ikke den eneste som tusler rundt i pysjen til klokka to. (Det er en studentgreie. Vel, en "student med ekstremt lite undervisnings"greie.)

Klemmer =)