Gratulerer med dagen, pappa!

Pappa har blitt 50!!? Dagen ble feiret med familie, venner, musikk, taler og tapas. Egentlig skulle vi ha det hjemme, men siden pappa stadig fant nye folk han ville invitere endte vi opp med å feire på befalsmessen.

Mine flotte foreldre

Brødrene mine trosset stemmeskiftet og fremførte "Hjerteknuser". Mamma overrasket alle med å synge til pappa, med stor suksess! Silje og meg fortalte og viste bilder av vårt liv med pappa. 

"Pappa! Vi skal starte nå..."

Mens vi forberedte oss ble jeg virkelig klar over hvor takknemlige jeg er for å ha vokst opp med min eventyrlystne, til tider overentusiastiske far. Han har lært meg å hoppe uti ting, og å sette pris på øyeblikkets magi. Å være et gavmildt menneske, og å holde fast i det jeg tror på.

Og at kommunisme og kongehus er, vel, det verste som finnes. Men det er egentlig en annen sak. 

Det som er sikkert, er at pappa nok er grunnen til at livet mitt til nå har vært over gjennomsnittlig innholdsrikt...å dra på ferier til obskure steder, bo flere år i USA, det hadde nok ikke hendt dersom ikke pappa hadde ment at dette blir jo kjempegøy!

(Og så er jeg muligens og litt takknemlig for at mamma har holdt litt igjen også. Slik at jeg slapp å vokse opp i en husbåt i Shanghai eller noe sånt.)

Glad i deg pappa, og tillykke med de neste 50!*

*tatt i betraktning gjennomsnittlig levetid i vår familie er faktisk ikke det totalt upåregnelig... 

Confessions of a Rabbit Killer

Hva skjer med snø, liksom? Det er koselig, da, selv om det ikke legger seg og jeg seriøst fikk kuldesjokk på skolen i dag. Pluss at da jeg gikk hjem fikk jeg enda mer kuldesjokk. Men det var litt fordi jeg hadde på meg en kjempetynn jakke. Fordi. Jeg har tydeligvis ikke lært å kle meg ennå. 

Eller egentlig gikk jeg med den tynne høstjakka fordi jeg var redd sluddet skulle ødelegge pelsen på Den Nye Jakken. Og de andre vinterjakkene mine ble jo som sagt stjålet. 

Nevner jeg Den Nye Jakken litt for mye? 

Vel, jeg beklager altså. Jeg er bare veldig glad i den. Den er som et slags...kjæledyr. Nesten bokstavelig talt, tatt i betraktning at den faktisk inneholder ekte pels fra dyr som en gang var levende. 

Jeg vet, jeg ikler meg døde dyrs pels. Jeg er et forferdelig menneske. Og jeg vet ikke om dette gjør ting verre eller hva, men jeg tenkte faktisk ikke over hele den "pelsindustrien-er-slemme-med-dyr" greia før noen dager etter at jeg hadde kjøpt jakka.

Uansett, etter at jeg kom på hele den greia, så var jeg litt sånn "ok, ett stakkars forsvarsløst dyr har lidt på grunn av denne jakken, det er jo dumt..."

Men så snakket jeg med venninnen min Thea. Hun går i LIFE-gruppen min, og er den eneste dyrevernspersonen jeg kjenner. 

Thea mente at så mange som 50 DYR hadde dødd på grunn av jakken min. 

Jeg bare "50?"

Og hun bare "Ja! Hovedsakelig kaniner."

Så nå er jeg, om enn indirekte, skyldig i 50 KANINERS DØD!!! 

Og jeg som til og med hadde en kanin en gang. Hun het Sprett, og jeg tror hun, selv for en kanin å være, var noe mentalt tilbakestående. Hun pleide å rømme for å være sammen med kjæresten sin, kaninen Gullik. Og så endte hun alltid opp med å føde små kaninbabyer en måned senere. Men istedenfor å utvise normal kaninmor-atferd endte hun alltid opp med å slepe de små kaninbabyene oppi sin egen avføring, for så å ignorere dem fullstendig. 

Så prøvde jeg å redde dem ved å gi dem kaninmorsmelkerstatning og varme dem, men de endte alltid opp med å dø etter noen timer. Søsknene mine og meg måtte lage massegraver til dem, bak verandaen. Det var kjempetraumatisk. 

Og nå er det liksom jeg som er kaninmorderen. 

Så jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si jeg, bortsett fra at, hm, kjøpt er kjøpt? 

Ellers så er jeg hjemme nå. Jeg og pelsen, for å være mer eksakt. Selv om jeg trenger den nesten ikke, for her i Kristiansand er det strålende sol! Og jeg har fått spise et ferdiglaget middagsmåltid, som ble spesielt satt  pris på, siden jeg har vært litt vel eksperimentell med måltidene mine i det siste. Det starter liksom bra, men så skal jeg alltid legge til den ene ekstra ingrediensen, i går var det for eksempel rødvinseddik, jeg vet ikke hvorfor engang.

Sluttresultatet ble i ihvertfall grusomt. Men jeg spiste det. Jeg mener, om jeg så ikke respekterer dyrenes rettigheter, bør jeg vel i det minste ta litt vare på miljøet ved å ikke hive mat. 

Pluss at jeg er fattig. Å bidra til kanindrap er nemlig ikke billig, altså.

Men jeg elsker fortsatt jakken min. 

Snakkes =)

Høstfavoritter

SÅ, dere vet hvordan jeg skrev et innlegg om mine sommerfavoritter? Vel, kanskje ikke dere husker det. Kanskje dere ikke leste det en gang.

Men jeg husker det. Logisk nok, siden jeg skrev det. Det jeg OGSÅ husker, er at jeg sa at jeg skulle oppdatere denne listen. Men det skjedde jo ikke.

Det som derimot skal skje NÅ, er at jeg skal fortsette hele denne "favoritt" greia med å dele mine HØST-FAVORITTER!!! Det er så sykt spennende, jeg vet!!!

1. Pels. Kanskje ikke sånn en hel kåpe (jeg føler meg iallefall fortsatt for ung til å ikle meg pelskåpe.)...men en vest. Eller innsiden av ei jakke. Eller ei lue...det er varmt, det er mykt, det ser bra ut.

Om du velger å gå ekte eller faux for være ditt personlige valg. Jeg dømmer i hvertfall ingen...

2. Varme drikker. Fordi iskaffe gir meg frostskader på denne tiden av året. Faktisk får jeg (omtrent) frostskader UTEN å drikke kalde drikker engang. Det er en grunn til at jeg liker pels, liksom.

Hvis du i tillegg velger en varm drikke som inneholder KOFFEIN, så får du et lite ekstra lesekick... Personlig anbefaler jeg kaffen på HF-biblioteket. Den på jussen er seriøst ikke verdt å betale penger for. Så da tar jeg heller nescafe. Som også er ganske god. Bare du passer på å røre ut klumpene. Klumpene er. Så. Ekle. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor ekle de er, liksom.

Men. Uansett. Drikk noe varmt før du dør av kuldesjokk. 

3. Blyantskjørt. Lovey lovey love. Sånn bortsett fra at de ser utrolig bra ut, er det fantastiske med dem at de liksom kan brukes til alt. Pyntes ned til skolen, pyntes opp til kvelden liksom. Så å kjøpe et er faktisk en økonomisk investering. Det var dagen økonomitips, altså.

4. Fantastiske taler fra fantastiske talere i Bergenskirken. De kan oppleves både live (søndager klokken 16 og 19 på Salem!) og over nettet. 

5. Burgunder. Jeg vet, alle i hele verden elsker burgunder. Jeg føler jeg ikke burde like det, bare for å gjøre motstand. Men sannheten er at det er en fantastisk fin farge. Vel, til mitt forsvar så kjøpte jeg alle burgunderplaggene mine i fjor, så jeg var (litt) forut min tid, liksom.

6. Bøker. Sånn generelt. Jeg mener, det er høst. Det regner store deler av tiden. Hva annet kan du bruke tiden din på? Vel, egentlig ganske mye annet, men det er irrelevant i denne sammenhengen...

Det som er relevant, er at du for eksempel kan lese Marian Keyes nyeste bok, "The Mystery of Mercy Close". Du vet hvem Marian Keyes er, ikke sant? Hun er irsk. Skriver utrolig morsomme bøker om utrolig tunge tema egentlig. Denne nyeste handler om forsvunne boy bandmedlemmer. Og en privatdetektiv. Og depresjon. Og det funker.

Eller så er Helene Uris nyeste bok, "Kjerringer", fantastisk bra. Den handler om fire kvinner som blir kjent på et latinkurs, og finner ut at de alle har en del problemer når det gjelder menn. Så de bestemmer seg for å gi disse mennene en lærepenge. Seriøst, denne boken er utrolig bra skrevet, og utrolig morsom.

Det som kjennetegner begge bøkene,  er at de har et utrolig rikt og fantasifullt persongalleri. Så egentlig anbefaler jeg at du leser begge to. Mens du drikker en varm drikke!

7. Peter-pan krager. Så. Søte. Sukk. På kjoler eller bluser eller jeg vet ikke hva. Jeg bare elsker dem.

8. Brev. Før, da jeg var sånn omtrent 14, hadde jeg oppmot fire brevenner. Men nå. Not so much. Og det er bare trist. For finnes det egentlig noe gøyere enn å få et tykt, håndskrevet brev i posten? På grunn av dette har jeg har startet en slags personlig brevrennesanse i mitt eget liv.

Vel, jeg har bare sendt ut to brev til nå, men forhåpentligvis er dette starten på noe bra og langvarig og ikke-elektronisk.

Eller i det minste ikke-elektronisk.

Og nå har jeg fått beskjed om at mottakeren av det ene brevet (HEI ASTRID!) har skrevet tilbake til meg. Så jeg venter på brev i posten, og det er seriøst mye gøyere enn å vente på svar på en mail, liksom.

Så faktisk så anbefaler jeg alle mine 25 lesere å begynne å sende brev. Til en god venn. For eksempel meg. Eller en annen god venn.

Eller MEG.

9. "Bunheads". Fra skaperne av Gilmore Girls. Det er kanskje litt samme greia, sånn eksentriske karakterer og noe rappkjeftede hovedpersoner. Men det er kjempegøy. Hovedpersonen, Michelle, gifter seg i Las Vegas med Hubble, som har vært forelsket i henne like forever.

Og så drar de til Hubbles hjemby, hvor Hubble faktisk dør i aller første episode. Og Michelle blir værende og begynner å jobbe i dansestudioet til svigermoren sin, Fanny. Vi følger også livet til en del av jentene som danser der. Og det hele er kanskje en smule urealistisk, men, vel, det er veldig underholdende.

(Spesiell beskjed til Astrid: se på dette programmet! Du vil elske det!) 

10.Sløyfer. I håret. Jeg vet, ting barn under skolealder også kunne ha gått med er visst en slags personlig trend i høst, tatt i betraktning peter-pan kragene. Men. Det er supersøtt om man er litt mer voksen og, syntes jeg. Bare ikke veldig voksen. Du må være under 30, liksom.

Og nå tror jeg at denne listen faktisk skal avsluttes.

Cheers =)

He carries me

Det er faktisk ganske mye man må tenke på, når man blir voksen. Eller sånn litt-voksen-men-samtidig-ikke helt, som jeg liker å betegne meg selv som.

Som hvor du skal bo*, og hvem du skal bo med og om du skal ha fisk eller pizza til middag og om du i det hele tatt har penger til å kjøpe middag. Samt hva du skal bli og om det er en god ide det du tenker at du skal bli eller om du heller bør dra til New Zealand og dyrke økologiske grønnsaker*. For å nevne noe.

Så jeg syntes det er veldig fint jeg, at jeg tror på en Gud som sier "så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage" Matt. 6:34

At jeg slipper å handle i egen kraft, men kan leve etter Sal 35:5 "legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." 

Utfordringen ligger vel kanskje i å gjøre nettopp det; greie å ikke bekymre seg, men faktisk la ham ha kontrollen. 

Og hvis du ikke tror på Gud i det hele tatt tenker du kanskje at wow, går det ann å være så skrudd? Men det er ok. Å overlate kontrollen i sitt eget liv til en høyere makt høres tross alt ganske crazy ut. Jeg syntes og det høres crazy ut før. Selv om jeg trodde på nevnte høyere makts eksistens.

Men da jeg innså at Gud, som universets skaper OG min far som elsker meg, både har evne og vilje til å gjøre det som er best for meg...da ble det å overlate kontrollen til ham det som fremsto som minst skrudd. 

Og når du faktisk legger din vei i hans hender...wow. Det er da moroa starter.

Klemmer

*personlig har jeg angst for å bomessig forlate sentrumskjernen...men det er egentlig en annen sak
**Jeg har ikke lyst til å dra til New Zealand og dyrke økologiske grønnsaker, sånn btw. Det var bare det første jeg kom på.

Idag er en bra dag

I dag kan jeg gjøre akkurat det jeg vil.

Vel, det kan jeg vel egentlig alltid. Innenfor rimelighetens grenser. Siden vi lever i et fritt land og sånt.

Men i dag kan jeg virkelig gjøre alt jeg vil. FORDI jeg hadde eksamen i går!!!

Og vi begynner ikke med nytt fag før på...mandag. Hvilket vil si at, wow, jeg har en tredagers lang høstferie!!!

Det jeg har gjort til nå er å dra på shopping med Cecilie. Det som var kjempetragisk, var at jeg fant to ting jeg likte, men så kunne jeg ikke kjøpe dem, fordi de var utsolgt i min størrelse. Men jeg tror jeg kommer over det.

Cecilie fant noen sko og en genser. Hvis dere lurte. Det som er det MOTSATTE av tragisk, er at Cecilie fant 1000 kroner på bakken i går!!! Jeg vet, det er helt sykt. Så, hun hadde liksom en ekstra grunn til å shoppe...

Ikke at man trenger noen grunn.

Ok, nå virker jeg ekstremt overfladisk. Noe jeg bare er, du vet, deler av tiden. Uansett så er hjernen min er liksom ikke helt på topp ennå, etter i går. Så egentlig bør jeg ikke holdes ansvarlig for noe jeg sier/gjør/skriver i dag.

Jakken jeg går med på bildene er forresten Den Nye Jakken. Seriøst, jeg bare elsker den. Den er så varm. Og fin. Og varm. Og FIN. Sukk. Og nå virker jeg enda mer overfladisk. 

Ellers så har jeg spist cookies og guacemole. Butikkjøpt begge deler. Seriøst, dette holder på å bli en slags...vane. Å ikke lage ting fra bunnen av liksom. Som er min egentlige vane. Jeg tenker ikke over det engang. Jeg bare la la la, nå skal jeg lage pastasaus, og så bare lager jeg pastasaus fra bunnen av. Pastasaus er sykt ikke stress å lage da.

Du bare...steker et hvitløksfedd og litt løk i olje. Heller oppi en boks hakkede tomater og tomatpure og sukker og salt og pepper og oregano og buljong og EVENTUELT typisk paprika, gulrot, parmesan. Og så bare...koker du det. Så lenge du vil. Det blir visstnok bedre jo lenger du koker det.

Angående mål så ... vet jeg ikke helt. Jeg er ikke en oppskriftperson egentlig. Jeg mener, jeg elsker å lese oppskrifter, jeg bare følger dem ALDRI. Jeg bruker ikke oppskrift når jeg baker gjærbakst engang. Jeg tenker det beste er å smake seg fram.Ta mye pepper i hvis du elsker pepper.

Og jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg begynte å dele tomatsausoppskriften min. Spesielt ikke siden jeg begynte å lage mat for to år siden og sannsynligvis har massevis av basale kokkemessige kunnskapshull. Jeg får skylde på nevnte hjernes nevnte utslitthet. Den har tenkt for mye på erstatning, det er det som er problemet.

Men ellers har den (hjernen) det fint. Og jeg har det fint. Men det er kanskje det samme. Er det? Jeg vet ikke. Nå ble ting plutselig bittelitt filosofiske og dype og jeg har jo tross alt B i ex phil (alle får B i ex phil), men det var en stund siden, ikke sant.

Cheers =)

Keep Calm and Study Law

Å drømme at man har eksamen er seriøst utrolig lite avslappende. Jeg fikk repetert culpa ogarbeidsgiveransvar ekstra godt, da. Hvis jeg liksom skal se på det positive.

Den virkelige eksamnen er forresten på torsdag. Lesingen går greit, liksom, men jeg gleder meg ekstremt mye til å bli ferdig. Komme meg hjem fra skolen før "What not to Wear" begynner. Ha helgeplaner som ikke involverer Norges Lover...

Venninnen min Hilde og meg fant faktisk ut at vi skulle lese på HF denne helga. Fordi, vel, noen ganger bidrar liksom nærværet av andre stressede jusstudenter til at man selv blir en stresset jusstudent.

Det var seriøst creepy der, da, for vi var omtrent de eneste på hele bygget, og de fleste av lysene var av. Da jeg gikk opp i andre etasje for å gå på do var jeg helt seriøst litt redd for at en psykotisk kunstfagsstudent skulle hoppe opp fra et mørkt hjørne og angripe meg.

Å være de eneste på lesesalen gjør jo og at risikoen* absolutt er tilstede for at man kommer litt ut av Effektiv Studentmodus. Men, altså, Ylvis og Kirgistan på youtube var på en måte litt mer spennende enn rettslig avgrensning.

Den ene eksamensbesvarelsen i drømmen min handlet om avgrensning, faktisk. Det var en teorioppgave. Og vi måtte trekke inn internasjonal rett.

Internasjonal rett. You will be the death of me.

Ellers så har jeg spist - hold dere fast - grandiosa til middag. Det har aldri skjedd før. Egentlig har jeg en slags psykisk sperre når det gjelder å lage enkle middagsretter. Jeg starter opp med en laksefilet og noe ris, men plutselig ender jeg opp med å ha brukt to timer på en risotto.

Jeg hadde ikke engang grønnskaker til. Det var vel mest fordi jeg hadde salat til lunsj, men uansett. Alle som kjenner meg vet hvor nevrotisk jeg vanligvis er med "fem om dagen" greia mi. Eksamenssyndromet mitt er helt klart aktivt.

Ellers så hadde min roomie og kjære venninne Kristine bursdag på onsdag! Og grunnen til at jeg nevner dette er seriøst bare 40 % fordi jeg for en gangs skyld i mitt liv har fotografert noe fra livet mitt, og dermed kan spice opp bloggen med bilder som stammer fra, vel, meg selv og ikke internett.

De resterende 60 % er altså fordi Kristine som sagt er min kjære venninne. OG hun har ikke facebook, så jeg tenker det er fint at bursdagen (som var den 3. oktober. HUSK DET til neste år!) hennes blir litt promotert, internettmessig.

Uansett,vi dro ut og spiste på Salsa, og det var veldig koselig og hadde definitivt ikke noe å gjøre med juss. Så det var fint. Og jeg tror det er nøkkelen til å overleve eksamen egentlig. Å ha kontakt med livet utenfor lesesalen.

Men vet dere hva? Nå må jeg legge meg. Fordi en av de andre nøklene til å overleve eksamenstida er å sove.
God natt!
  
*Risiko...det mest brukte ordet i livet mitt for tida...