Hello from Sri Lanka

Hotellet i Kolombo

Så var vi inne i årets aller siste dag!? Som jeg tilbringer i et tropisk paradis. Så det er jo fint. Super-fantastisk fint. Vi snakker sol og spabehandlinger og palmer.

Jeg føler ikke det er 2013 imorgen, da.  Mer sånn 1953 liksom. Fordi. Hotellet vårt her i Kandy har ikke bare totalt gjennomført kolonistil, det er fra kolonitida. Dessuten er vi omgitt av tjenende ånder i hvite dresser, klare til å bære baggasje og hente håndkleet vårt.

Det er kjempekult. Og sannsynligvis det nærmeste jeg kommer oppfyllelse av tidsmaskinsdrømmen min.

Ellers så har jeg solt meg ved bassenget idag. Selv om det var overskyet. Og jeg egentlig var skikkelig dårlig. Jeg tror jeg har fått en slags matforgiftning. Men. Jeg er på bedringens vei liksom. Og lot meg ikke stoppe av verken værforhold eller kvalme. Jeg vet, jeg er så sykt målfokusert. Lar ingenting hindre meg på veien mot brunhet.

Selv om jeg egentlig aldri blir brun.

Uansett, det er liksom bare meg rundt bassenget, og tre barn som bader. I heldekkende våtdrakter. Og så kommer moren deres ut, og hun er kledd i niqab.Og så kommer faren deres, som har langt skjegg og en sånn lang kjortelgreie seriøse muslimer går med.

Så der har vi moi. I min plommefargede bikini (hvis du lurte.) Og den ultramuslimske familien.

Det kan jo godt være foreldrene var veldig åpne og bare "så flott at vi er forskjellige, og at denne unge jenta har et trossystem som innebærer at hun viser store deler av kroppen sin offentlig". Så, kanskje det var bare meg som er fordomsfull og tenker at alle Veldig Muslimske familier tenker at kvinner i bikini er syndige vesener.

De overså meg totalt da. Vi snakker ufrysning langs bassengkanten liksom.

Selv om det jeg tenker, er at foreldrene egentlig burde takket meg for mitt nærvær. Jeg mener, det gav dem tross alt en veldig god mulighet til å lære barna deres om alt som er galt med vesten.

Ellers så er det aller mest buddhister her, og de er jo litt mer everything goes, så jeg slipper å føle meg fordømt til vanlig liksom. 

Og nå. The big night. Nytt år!? Jeg har ikke feiret med familien siden jeg var 14, men det er et opplegg på hotellet vårt, så jeg satser på at det blir bra!

Ha en strålende nyttårskveld!

Julens glade dager

Hva er greia med at når vi først får snø her på Sørlandet, så blir det så dramatisk?

Jeg mener, å dra til besteforeldrene mines årlige 4.søndag i advents-familiesamling ble liksom en hel ekspedisjon i seg selv. Særlig fordi brødrene mine insisterte på å ikle seg slalåmhjelm- og briller. 

Totalt normalt, jeg vet. 

Vi har heldigvis firhjulstrekk på bilen, så det gikk bra. Men da vi skulle dra måtte vi skuffe ut alle bilene i sånn en time. Når jeg sier vi så mener jeg vel strengt tatt ikke meg selv, da. Hei og hå for likestilling og alt det der, liksom, men jeg tilbød heller å rydde inn i oppvaskmaskinen...

Neste morgen var det enda mer snø, og det var dessutten julaften, og jeg hadde nesten like mange oppstemte julesommerfugler i magen som da jeg var liten. Det var julefrokost, det var julesokk, det var "Tre nøtter til Askepott". Det var Carola til bakgrunnsmusikk og sjokolade til lunsj.

Pappa kommenterte sånn med timinutters intervaller hvor skjønne/søte/fantastiske vi var, vi fire barna, der vi satt pysjamaskledde i sofaen. (Det er det fine med å være barnet til noen. Du kan gjøre dem glade bare ved ditt nærvær, liksom.) 

Og så. Ble juleidyllen en smule brutt, da søsteren min Silje, som har verdens mest sensitive nesebor, kommenterte til mamma at det luktet fisk. Jeg hørte frykten i stemmen hennes da hun sa dette.

Vi hadde nemlig torsk til jul før. Det er en sørlandsk juletradisjon, og personlig syntes jeg det var veldig godt. Men. Visse andre familiemedlemmer var ikke enige. Det hele resulterte i en hel masse tårer og drama og generelt sett lite julefredsskapende stemning. Så vi bytta over til ribbe.

Silje må det vel sies var veldig i bresjen for ribbeinnføringa, og jeg tror hun nå var redd for at mamma hadde snikinnført torsken.

Men. Det hadde hun ikke. Og når du har ei ribbe, og denne ribba lukter fisk. Vel, det er et dårlig tegn, ikke sant. Så da ble iallefall mitt hode fylt opp av skrekkscenarioer hvor vi spiste Grandiosa som julemat.

Heldigvis var butikkene åpne, og vi fikk bytta den. Så da ble julekvelden rett og slett redda!

Etterpå var det julegudstjeneste, og deretter julemiddag. Vi feira sammen med et iransk ektepar fra menigheten familien min går i. Det var deres første jul som kristne, og det var veldig spennende å vise dem hva julefeiringa går ut på. 

Meg og lillebror Paul

Til slutt, etter at gavene var utpakket og julekakene fortært, spilte vi søsknene Cluedo. MED falske barter. Igjen, totalt normalt, sant?

 

 Ikke at jeg skal si noe. Jeg var med på det liksom. Silje er muligens den mest low-key, ned på jorda av oss, så hun tok bare bildet.

Og nå er det romjul og julefreden har senket seg. Hm, ja, også drar vi sånn btw til Sri Lanka i morgen. Hvis du lurte. Og så skal foreldrene og brødrene mine tilbringe et halvt år i Australia. Hvis du lurte på det. 

God jul videre =)  

Oh, Happy Christmas

Happy Christmas sier jeg, ikke fordi selve julefeiringen alltid er perfekt i seg selv, eller fordi det bør være et mål i seg selv egentlig.

Jeg sier Happy Christmas på grunn av det jula egentlig handler om. At en perfekt redningsmann kom inn i vår uperfekte verden. Hans fødsel betød at vi igjen kunne være sammen med Gud.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. 

Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste

- Jes 9, 6

GOD JUL! 

(Nesten) ferie, samt seriøse familiære informasjonssvik

Ferie er flott, altså. Selv om jeg egentlig ikke har det ennå. En NIRI-innlevering står nemlig som et åk over mine skuldre.

Men. Jeg er tross alt veldig vant til det åk som er våre ukentlige innleveringer. Så det går bra liksom. Og NIRI er (hitill) ikke så grusomt som forventet, so all is good.

Siden eksamen ble avsluttet har jeg iallefall hatt det kjempegøy. Vi snakker pepperkakebaking og juleshopping og gaveleker og eksamensbrownies og jeg vet ikke hva.

Og, min kjære, kjære Astrid kom endelig hjem fra Israel!!! Vi møtte opp på Bystasjonen med flagg og det hele. Flaggene var min ide, btw. Kristine og Anne Marie bare "må vi virkelig ha flagg?" Og jeg bare "ja!" Og så sa jeg at vi burde lage en slags sang og, som vi kunne synge til Astrid da hun gikk av bussen. Muligens med bevegelser.

Men vet dere hva, de andre bare lo av meg. Slik er livet mitt, altså.

Det var jo uansett fullstendig fantastisk å få tilbake herligheten som er Frk. Johnsen. På et tidspunkt endte vi opp på rommet mitt, sånn bare oss to liksom. Etter kanskje en halvtime med intens prat om, vel, alt, kom vi frem til at det var litt ironisk at det satt tre kjærestepar ute i stua og var sosiale, mens de som trakk seg tilbake for alenetid var oss...

Så da joina vi de andre. For det var egentlig en kveld med opplegg, liksom. Vi snakker risgrøt og pakkelek og det hele. Jeg er så sykt lei risgrøt. Det må jeg bare si. Men den var god da.

Mandag kveld var det pepperkakebaking med kollokviegruppa, og det var og utrolig koselig. På et tidspunkt vurderte vi, eller kanskje mest meg, å lage paragrafer av pepperkakedeig, men den planen ble ikke realisert. Vi fikk iallefall ut mer kreative sider enn de vi bruker til vanlig. Og jeg tror faktisk vi nesten ikke snakket om juss i det hele tatt?

Nå er jeg jo altså hjemme. Og vet dere hva, det er egentlig skikkelig deilig å ikke ha sånn tre planer hver eneste dag. Og det snør ute, og jeg har greid å fyre i peisen. Og familien min er jo bare vittig, da.

Faktisk så fikk jeg og broren min Andreas tidenes sjokk igår, da pappa sånn tilfeldigvis nevnte at han skulle sende over noen papirer til regnskapsføreren sin. Og vi bare "hvorfor har du en regnskapsfører?"

Og han bare "Jeg bruker ham til selskapet mitt."

Selskapet hans som vi aldri hadde hørt om før, men som til og med har sine lokaler inni huset vårt?!

Vi bare "hvorfor har du ikke fortalt dette til oss før?"

Mamma er liksom den eneste ansatte, så det er ikke en veldig stor greie, men uansett.

Pappa bare "men selskapet mitt får jo post hertil hele tida!"

Og vi bare "selskapet ditt heter Sørlandsforskning, det virket liksom litt logisk at det var en stor greie, kanskje litt sånn spredt utover flere mennesker enn deg selv på sørlandet?"

Og han bare "dere kunne jo bare googlet det? Det er ikke hemmelig?"

Men hvem googler foreldrene sine liksom. Det er bare rart.

Selv om vi burde kanskje vurdere det når det gjelder pappa. Jeg mener, info er virkelig ikke hans sterkeste side. Jeg visste ikke hva han jobbet med engang, før jeg var sånn elleve, og da måtte jeg liksom sette meg ned med ham og spørre ham direkte om han vær så snill kunne forklare inngående hva han egentlig gjorde på kontoret sitt.

Så som dere ser er det virkelig aktivitet på gang, selv om jeg er hjemme. Jeg har vært på julebord og faktisk. Men det må jeg nesten skrive om en annen gang, da dette innlegget begynner å bli urovekkende langt...

God førjulstid =) 

Joy to the World

Eksamensoppgaven var jo bare litt sånn "eh? Hæ?"

Sånn, du forventer liksom fire siders praktikum, og så kanskje en teorioppgave på slutten.

Og så får du kun teori. Oppgaven besto av en bitteliten setning. Hele. Eksamen. Liksom.

Jeg fikk skrevet en del da. Så. Vi får se hvordan det går. Og det er uansett kjempelenge til vi får resultatene. Neste år liksom. Jeg tror jeg bare fortrenger det inntill da egentlig. Pluss at, skulle ikke jorda gå under 21. desember eller noe sånt?

Men samme hvordan jeg har gjort det, så vil jeg jo egentlig vite det. Så jeg håper ikke jorda går under.

Vel, det er sånn cirka den minste grunnen min, på en LANG liste, over grunner til hvorfor jeg håper ikke jorda går under helt ennå.

Det jeg tenker er at mayaene sikkert ikke gadd å lage kalenderen lengre fremover i tid enn til den 21. desember 2012. Jeg mener, jeg tror liksom aldri 2016 (graduation year) vil inntreffe, så jeg kan skjønne det hvis de var litt sånn "det er så SYKT lenge til, vi bare slutter her vi...."

Vel, det jeg egentlig tenker er at Gud har kontrollen på dette her, ikke oss mennesker. Selv ikke mayaene, som var supersmarte. (De fant opp sjokolade liksom.) (Eller, det kan ha vært aztecerne eller inakene som fant opp sjokolade. Men det har jeg valgt å overse, da det hadde ødelagt poenget mitt.)

Og uansett. Det aller viktigste er at jeg er FERDIG MED EKSAMEN!!!!!! Jeg er så sykt glad. Jeg kan få livet tilbake, liksom. Jeg kan være ute når det er lyst ute! Jeg kan se igjen!

Sistenevnte høres kanskje litt dramatisk ut, men det er faktisk sant. Jeg har nemlig gått tom for linser, og så har jeg ikke hatt tid til å kjøpe nye. Så når jeg typisk går i byen tror jeg hele tida jeg ser folk jeg kjenner, og så skal jeg liksom si hei, kanskje jeg starter med et lite smil...og så kommer jeg nærmere, og jeg bare flaut, for det er liksom en total fremmed. Selv om det er jo sikkert hyggelig å bli smilt til da.

Og vet dere hva, jeg har seriøst bare gøye ting å se frem til videre i 2012!!! It`s awesome!

Jeg har ikke ferie ennå, da. Fordi. Det er min skjebne som jusstudent. Neste uke begynner vi på NIRI, altså known as Norske og internasjonale rettslige institusjoner. Also known as Det Verste Faget på hele jussen.

Men. Det er jul liksom. Happy times are here =) 

Siste inspurt!

I dag, altså. Så dro jeg på trening før jeg dro på lesesalen. Dette skjer kanskje sånn tre ganger i halvåret, og jeg lever veldig lenge på det hver gang det faktisk skjer. OG da jeg kom på skolen i nitida var jeg den første på lesesalen, så jeg måtte skru på lyset. Det har aldri skjedd før. Big moment.

Og nå er det skriving av tidligere eksamensoppgaver, vi snakker grannelova og servituttlova og sameielova. Det er tre lesedager igjen før eksamen, og jeg er klar for å bare sette inn støtet og virkelig lære meg tingsrett fra innerst til ytterst.

Eller noe sånt.

En del av meg er jo altså litt lei, MEN, jeg prøver ut en slags kognitiv egenterapi greie hvor jeg sier til meg selv at jeg ikke er lei og at tingsrett er gøy og sånt. Noen ganger funker det.

Ellers så kom jeg akkurat på at jeg skal til Sri Lanka i juleferien, og kanskje burde ringe vaksinasjonskontoret. Sånn at jeg liksom ikke dør av en tropesykdom eller noe slikt på nyttårsaften. Det hadde faktisk vært kjempetrist, vel, jeg hadde jo ikke hatt anledning til å sørge selv liksom, men den levende versjonen av meg selv blir jo trist av tanken. Pluss at (jeg antar) at mine venner og familie hadde, du vet, blitt veldig lei seg.

Faktisk så listet reiseboka jeg lånte av pappa opp kjempemange måter man kan dø i Sri Lanka. For eksempel så har det mest giftige slanger i hele verden. OG det er sånn kjempestor risiko for å havne i en bilulykk. 

Dessuten er reiselederen (pappa) sånn verdens mest optimistiske og bekymringsløse menneske. Kjenner jeg han rett hoppet han over hele "health and safety" delen av reiseboka. 

Familieferiene våre er alltid veldig interessante, da. Det skal han ha.

Men. Før jeg kan komme så langt må jeg altså komme meg igjennom tingsrettens spennende verden. Det blir bra, da. Yttergrenser og sånn. It`s my life, liksom.

(Det var et eksempel på egenterapien. Hvis dere ikke skjønte det.)

Snakkes!

Baby, it`s cold outside

På lysfesten

Så, nå er vi altså inne i desembers 5. dag, og personlig må jeg si at julestemningen alt er på topp!

Dette har kanskje noe å gjøre med at vinteren har kommet til Bergen! Selv om vet dere hva? Jeg har jo ikke vintersko...jeg har tre par støveletter liksom, men de er ikke foret. Du vet du bor i Bergen når dette sjeldent er et problem.

Ellers så har jeg og mine kjære housies adventskalender sammen. Det er sikkelig kos.

OG, jeg har begynt å se på Barne-TV igjen!? Takket være "Julekongen", som faktisk er veldig bra laget, selv for (sånn halveis) voksne personer som meg selv, som pleier å foretrekke programmer beregnet på egen aldersgruppe.

En annen ting er at jeg har sånn skikkelig cravings på julemat. Jeg tror det var pinnekjøttet på fredag som satte det hele i gang. Sånn, idag da jeg var på skolen var det jeg hadde aller mest lyst til, å dra hjem fra skolen og lage kalkun. Seriøst.

Adventskalender!

Astrid og meg gjorde det engang, lagde kalkun altså, og, så sant du følger oppskriften, er det ikke så vanskelig.

Nå er det forresten bare ti dager til Astrid kommer hjem fra utveksling i Israel!!! Astrid er jo altså en av mine aller beste venninner, og jeg Gleder meg SÅ MYE til å se henne igjen!!! Og, ikke minst, til å prate med henne. Som altså er meg og Astrids felles personlige hobby nummer en.

For å komme tilbake til julemat, så har jeg faktisk spist grøt i dag, på en slags utvidet LIFE! Og på fredag er jeg med på å arrangere en grøtfest selv. Som nesten er litt ironisk, tatt i betraktning at jeg ikke er så glad i grøt. Og så skal spise det igjen neste uke.

Men. Det er advent, snart jul, and I am very happy. Selv om jeg har eksamen 13. desember og mesteparten av desemberdagene dessverre tilbringes på en viss sal på et visst bygg...

Utsikt fra soverommet mitt

Cheers!

Hello december

Så, det er desember, 1. søndag i advent,  og julesesongen er offisielt startet. Hallo julekalender, lilla lys og pepperkaker...ikke for å snakke om JULBORD! Jeg var på årets første med Salt 19 på lørdag, og det var altså kjempegøy. 
 

En av de (mange) tingene jeg elsker med julebord, er at alle pynter seg!!!! Selv hadde jeg ikledd meg paljetter for anledningen. Og stripet håret hos frisøren tidligere på dagen. Fordi det - tragisk nok - er eksamen om to små uker til leste jeg juridiske artikler imens jeg satt i frisørstolen...

Er det å dra det for langt?

Jeg tror kanskje det er det.

Forresten så gav jeg muligens frisøren litt vel frie tøyler, da håret endte opp med å bli sånn to nyanser lysere enn det det pleier. Jeg er fornøyd altså, men jeg er også - omtrent - platinablond!?

Men. Tilbake til julebordet. Som var så gøy at jeg nesten ikke fikk tatt noen bilder engang, bortsett fra disse, av meg og de tre flotte jentene jeg kom med =)

 

Vi satt på et kjempekoselig bord, med både kjente og (til da!) ukjente, og jeg må si jeg er utrolig takknemlig for å gå i en menighet med så mange hyggelige mennesker.

Og så spiste vi pinnekjøtt, og vet dere hva, det er faktisk kjempegodt. Jeg trodde ikke jeg likte det, nemlig, men det viste seg at jeg bare ikke likte mamma sitt...

(Til hennes forsvar så er hun sørlending, og hadde aldri laget det før. Hun er egentlig veldig god til å lage mat.) 

Uansett, etter at maten var ferdig var det altså dancingtime. I år var det til og med innleid DJ, så det var kult!

Jeg kan så sykt ikke danse, da.. Really. Men. Jeg bare gjør noe. Og har det gøy. Og det er tross alt det viktigste.

Faktisk, da hele greia ble avsluttet sånn i to-tida, var jeg nesten litt sjokkert. Fordi tida hadde bare gått så ekstremt fort...det var like før jeg foreslo naschpiel i leiligheten vår, meeen jeg tror kanskje ikke Anne Marie og Hanne hadde blitt sånn overbegeistra for det...

Men kvelden ble utvidet uansett, siden Kristine, Cecilie og meg dro hjem til Hilde på kveldsmat. Det var kos!

Og nå er det jo altså desember, and the month of fun has begun!

Ikke at det er det jula egentlig handler om. Jeg skal prøve å holde fokus på den delen også, ikke bare på den delen som handler om kakemenn og pepperkaker.

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud
         
     2 Han var i begynnelsen hos Gud.
         
     3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
       
          Det som ble til
     4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
         
     5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det (...)
             9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden (...)
 
     12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.

-  Johannes 1, 1-5, 9, og 12.

Sees =)