torsdag 30. april 2009

C me: the aftermath

Hey =)

Siden sist har jeg vært i Oslo med kultur og kommunikasjon (kjempekos, spesielt å gå rundt i Karl Johan og gjøre knuter...), Kragrø (gøy gøy det også!), og sist, men ikke minst, har jeg vært med på C me. C me er en forestilling elever og lærere fra Kvadraturen og katta har satt opp på selveste Agder teater, og den handlet om identitet. I begynnelsen tror jeg mange (inklusivt meg) var litt sånn "great. Vi må øve til disse greiene hele tida."

Men det ble liksom en skikkelig bra forestilling. En del av elevene som var med har ulike funksjonshemninger, og det har vært utrolig fint å samarbeide med de. De er veldig skjønne, og jeg har tenkt litt sånn at selv om de kanskje ikke forstår alt det vi forstår, så forstår de på en måte noe mer også. De har liksom så omsorg for hverandre, de tørr vise hvem de er.

Det er jo ofte i media og sånn at det er flere og flere som aborterer bort barn med funksjonshemninger, særlig downs, og jeg vet at jeg bare er (snart) 19 år og ikke vet alt om disse greiene eller åssen det er å være i den situasjonen de som tar abort er i...men uansett, jeg kjenner at jeg er så sykt imot det, liksom! Jeg har alltid vært det, men nå har jeg blitt mer bevisst på det.

Jeg mener vi trenger mennesker som elevene på DA-avdelinga, mennesker som kanskje er litt annerledes, men som også er mer ekte i sin fremtreden. Selv om grunnen til at jeg er imot at funksjonshemmede bare aborteres bort først og fremst er at jeg mener at alle mennesker er ufattelig verdifulle, skapt av Gud med en hensikt.

Vet meningene mine sikkert spriker med mange andres, men det får bare være...

Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.

(salmene, 139, 16)

Klemmer

onsdag 22. april 2009

...og russetida er igang!

Hei,

Jeg har vært litt lite aktiv her i det siste, takket være en viss ting kalt skolearbeid. Det har faktisk vært noe hele tida, men nå er jeg over den verste kneika =) men nok om det. Jeg vil ikke at dette skal utvikle seg til å bli en såkalt klageblogg.

Sist fredag tok jeg på meg de herlige og (selvsagt) rød buksene. Russekroa var faktisk gøy (alle klager alltid over at de er så kjipe, hvilket er grunnen til at jeg ikke har dradd på en før), og russebuksa ble vrengt ca. klokka tolv.

Litt bilder fra min russebegynnelse:
russeknute: sitte under pulten en skoletime. Det var gøy, men litt vondt. Timen etter satt jeg og en del andre med fingeren i øret en time. Og det høres jo lett ut, men, altså, man blir skikkelig sliten i hånda, og øret blir så varmt!


russeknute: være i kontakt med ankeret med piratutstyr en skoletime. Ankeret er altså et anker i skolegården. Siden tidenes morgen (eller iallefall siden ei gang på 80-tallet) har rød og blåruss kjempet om å spraye det i sin farge, på mandag var det altså blått. (Idag var det heldigvis rødt igjen!) Å sitte på ankeret var koselig, men kaldt.

Som dere ser er knuter gøye, men også smertefulle og kalde. Jeg er uansett klar for resten av russetida, deriblant Kragerøfestivalen. Jeg har derimot en bekymring: kommer jeg til å greie å gå med samme buksa i EN HEL MÅNED???? (ok, det fikk meg til å høres veldig fjortis ut. Men en måned??? Det er lenge...kom igjen, alle russejenter, det ER lenge.)

Ciao

mandag 13. april 2009

Ruzzeomtaler

Nå er jeg hos Hanne, hun, Cathrine, og meg driver å skriver russeomtaler av hverandre til Credimus. Hanne og Cathrine skriver om meg nå, så jeg må sitte et annet sted så jeg ikke vet hva de skriver om.

Det kommer veldig mye latter fra sofaen, der de sitter. Jeg er litt bekymra. De har visst skrevet altfor mye (er jo så mye å si om meg, vet du...), så de driver å kutter ned. Også kommer jeg med forslag hele tida, men de sier de skal finne på ting selv. Bare de ikke skriver noe altfor flaut noe. Kjenner jeg mitt eget liv rett er det en del å nevne, liksom...

Ooh, er det noen som har sett "Heroes"? Jeg kjøpte sesong 1 til Siljes bursdag (ved innkjøp av gaver til folk du bor sammen med er det lurt å kjøpe ting du selv også kan bruke.) Det er gøy, jeg elsker Hiro, han er så søt <3 og Peter er kjekk. Men jeg er faktisk altfor paranoid til å se det når jeg er alene hjemme. Jeg gjorde det i går, også, etter å ha sett to episoder, gikk jeg opp for å ha en pause, men jeg hadde liksom på TVen, så jeg hørte den skumle musikken hele tida.

Oki, nå er de ferdige. Bye =)

søndag 12. april 2009

Det største påskemysteriet

En mann blir henrettet en fredag. I tre år har han reist rundt og forkynt i Isral. Ryktene sier han har helbredet syke, tilogmed vekket opp døde! Han har aldri gjort noe galt, men han uttaler at han er Guds sønn, at folk må følge ham for å komme til Gud. Pga. dette blir han dømt for blasfemi, noe av det mest alvorlige ifølge den jødiske loven. Mannen blir korsfestet. Idet han dør svartner himmelen, og et forheng revner i tempelet, forhenget til det aller helligste, hvor Gud oppholder seg, hvor kun en prest som har utført nøye renselser kan entre. Var det bare en tilfeldig solformørkelse som gjorde at himmelen ble svart? Hvem revnet forhenget?

Mannen blir gravlagt, og blir voktet av romerske soldater. Så, to dager senere, kommer sjokket: graven er tom! Det snakkes om at disipplene har stjålet liket, men hvordan kom de ser forbi sterke soldater, og hvordan rullet de vekk den store stenen? Vitner sier de har sett Jesus, og i de neste 40 dagene viser han seg for flere folk. Så sies det at han stiger opp til himmelen.

Mannens tilhengere drar ut i verden for å fortelle om ham, og mange kommer til tro på ham. Over 2000 år senere fortsetter folk å komme til tro på ham.

Dette påskemysteriet forundrer folk den dag i dag. Hvem var denne mannen? Var han gal? Var alt bare et gedigent bedrageri? Var mannen virkelig Guds sønn? Og i så fall, hva har det å si for livet ens?

I know what I think...

Gud tåler ikke synd, og menneskene kan ikke bli syndfrie. Så, da Jesus, som var Gud og (syndfritt) menneske, døde på korset, sonet han synden vår. Det er vanskelig å fatte, men slik er det, og på grunn av dette kan man, om man sier at man vil tro på Gud, ha et forhold med ham. Ikke mer komplisert enn som så, ikke noe krav om å først måtte forandre seg o.l. Det er fantastisk, rett og slett, jeg blir ufattelig glad av å tenke på det, særlig i dag =)

Her er jeg i Gordons hage, utenfor grava hvor Jesus ganske sannsynligvis lå gravlagt!!! (og det er virkelig ikke verdens mest flatterende bilde av meg. Men jeg ofrer meg. For bloggen min.)

GOD PÅSKE!!!

torsdag 9. april 2009

Sure svensker, frekke (?) nordmenn

Til de uinnvidde: jeg er paa Gran Canaria. Yay! Folgende drama er et lite innblikk i mitt spennende ferieliv:

SURE SVENSKER,

FREKKE (?) NORDMENN,

et svensk og norsk samarbeid paa vaart felleS andre hjem, Gran Canaria.

Scene en (foregaar paa ei ganske stor sandstrand, med masse parasoller paa rekke og rad.) (en familie paa seks har akkurat ankommet stranda. Familiens mor og hennes to dotre leier tre sandstoler som staar veldig tett inntil hverandre. Sandstolen til hoyre for dem staar helt skjevt, og opptar veldig mye plass.)

Mor: hvis vi flytter den stolen faar vi bedre plass.

Malene: (flytter stolen tre centimeter bort. sier sannsynligvis noe vittig og sjarmerende, slik hun pleier aa gjore, imens hun flytter nevnte strandstol.)

Sur, roykende, rodlilla svenske (forkortelse:SRRS): (prikker mor i ryggen.)DET ER MIN STOL! MA JAG FLYTTE DEN, BARE FORDI DET KOMMER NORDMENN HER?

Mor: ja!

SRRS: Ho. (flytter deretter stolen sin helt inni min. )


Scene 2 (SRRS har gaatt, men tingene hans er fortsatt i stolen, hvilket indikerer at han kommer tilbake.)

Andreas (jentenes bror, 12 aar.): kan Paul (annen bror, snart ni) og meg flytte stolen hans naar han er borte?

Mor: (som den ansvarlige moren hun er) da maa dere forst spionere paa ham og finne ut at han ikke ser dere.

Paul og Andreas: ok!
Mor: men vaer diskret.

Malene: ikke pek paa ham. Ikke knis, ikke se paa ham.

Guttene: ok!

(litt senere)

Guttene: vi fant ham ikke! (ingen virker sjokkerte over dette, da guttene ikke kan lete , og aldri er diskrete.)


Scene tre: (familien skal gaa. SRRS har ennaa ikke vist seg, men guttene har fallt for fristelsen og har flyttet mannens stol langt vekk.)

Random, hyggelig skotsk fyr: (som laa til venstre) (har tydeligvis betraktet hele dramaet.) (til guttene.) He's watching you! (ler litt.) It´s called island fever...

Hele familien: (minus familiens far, som ikke vet hva som har foregaatt i det hele tatt.) (ser SRRS sitte ved en cafe like ved. Han royker og ser sur ut.)

Mor: flytt stolen tilbake!

Silje: saa flaut!

Malene: vi maa dra herfra saa fort som mulig!

Andreas: LOP!!!!

(alle loper. Familien kommer seg i sikkerhet.)

SRRS: (til sin kone) forbannade nordmenn...



SLUTT

onsdag 1. april 2009

I just had to say...

Hey peeps, (hva betyr peeps? Jeg bare liker ordet.)

Jeg er jo, som jeg håper ikke det er noe tvil om, kristen. Og noe av det som virkelig provoserer meg\gjør meg trist er når folk avfeier kristendommen som et middel for svake mennesker å komme seg igjennom en vanskelig hverdag på, noe man aller mest trengte før i tida, da man ikke hadde vitenskapen som forklarte alt sammen.

Jeg vet ikke alt. Så langtifra. Det er ting jeg ikke forstår bæret av. Og selvfølgelig har jeg tvilt. Men jeg har opplevd Gud virke i livet mitt. Jeg har følt ham og blir stadig bedre kjent med ham. Venner og bekjente som jeg selv vet har slitt med sykdommer og skader har blitt helbredet av ham. Et alternativ til lykkepiller? I don`t think so...

G`bless