Hello from Sri Lanka

Hotellet i Kolombo

Så var vi inne i årets aller siste dag!? Som jeg tilbringer i et tropisk paradis. Så det er jo fint. Super-fantastisk fint. Vi snakker sol og spabehandlinger og palmer.

Jeg føler ikke det er 2013 imorgen, da.  Mer sånn 1953 liksom. Fordi. Hotellet vårt her i Kandy har ikke bare totalt gjennomført kolonistil, det er fra kolonitida. Dessuten er vi omgitt av tjenende ånder i hvite dresser, klare til å bære baggasje og hente håndkleet vårt.

Det er kjempekult. Og sannsynligvis det nærmeste jeg kommer oppfyllelse av tidsmaskinsdrømmen min.

Ellers så har jeg solt meg ved bassenget idag. Selv om det var overskyet. Og jeg egentlig var skikkelig dårlig. Jeg tror jeg har fått en slags matforgiftning. Men. Jeg er på bedringens vei liksom. Og lot meg ikke stoppe av verken værforhold eller kvalme. Jeg vet, jeg er så sykt målfokusert. Lar ingenting hindre meg på veien mot brunhet.

Selv om jeg egentlig aldri blir brun.

Uansett, det er liksom bare meg rundt bassenget, og tre barn som bader. I heldekkende våtdrakter. Og så kommer moren deres ut, og hun er kledd i niqab.Og så kommer faren deres, som har langt skjegg og en sånn lang kjortelgreie seriøse muslimer går med.

Så der har vi moi. I min plommefargede bikini (hvis du lurte.) Og den ultramuslimske familien.

Det kan jo godt være foreldrene var veldig åpne og bare "så flott at vi er forskjellige, og at denne unge jenta har et trossystem som innebærer at hun viser store deler av kroppen sin offentlig". Så, kanskje det var bare meg som er fordomsfull og tenker at alle Veldig Muslimske familier tenker at kvinner i bikini er syndige vesener.

De overså meg totalt da. Vi snakker ufrysning langs bassengkanten liksom.

Selv om det jeg tenker, er at foreldrene egentlig burde takket meg for mitt nærvær. Jeg mener, det gav dem tross alt en veldig god mulighet til å lære barna deres om alt som er galt med vesten.

Ellers så er det aller mest buddhister her, og de er jo litt mer everything goes, så jeg slipper å føle meg fordømt til vanlig liksom. 

Og nå. The big night. Nytt år!? Jeg har ikke feiret med familien siden jeg var 14, men det er et opplegg på hotellet vårt, så jeg satser på at det blir bra!

Ha en strålende nyttårskveld!

Julens glade dager

Hva er greia med at når vi først får snø her på Sørlandet, så blir det så dramatisk?

Jeg mener, å dra til besteforeldrene mines årlige 4.søndag i advents-familiesamling ble liksom en hel ekspedisjon i seg selv. Særlig fordi brødrene mine insisterte på å ikle seg slalåmhjelm- og briller. 

Totalt normalt, jeg vet. 

Vi har heldigvis firhjulstrekk på bilen, så det gikk bra. Men da vi skulle dra måtte vi skuffe ut alle bilene i sånn en time. Når jeg sier vi så mener jeg vel strengt tatt ikke meg selv, da. Hei og hå for likestilling og alt det der, liksom, men jeg tilbød heller å rydde inn i oppvaskmaskinen...

Neste morgen var det enda mer snø, og det var dessutten julaften, og jeg hadde nesten like mange oppstemte julesommerfugler i magen som da jeg var liten. Det var julefrokost, det var julesokk, det var "Tre nøtter til Askepott". Det var Carola til bakgrunnsmusikk og sjokolade til lunsj.

Pappa kommenterte sånn med timinutters intervaller hvor skjønne/søte/fantastiske vi var, vi fire barna, der vi satt pysjamaskledde i sofaen. (Det er det fine med å være barnet til noen. Du kan gjøre dem glade bare ved ditt nærvær, liksom.) 

Og så. Ble juleidyllen en smule brutt, da søsteren min Silje, som har verdens mest sensitive nesebor, kommenterte til mamma at det luktet fisk. Jeg hørte frykten i stemmen hennes da hun sa dette.

Vi hadde nemlig torsk til jul før. Det er en sørlandsk juletradisjon, og personlig syntes jeg det var veldig godt. Men. Visse andre familiemedlemmer var ikke enige. Det hele resulterte i en hel masse tårer og drama og generelt sett lite julefredsskapende stemning. Så vi bytta over til ribbe.

Silje må det vel sies var veldig i bresjen for ribbeinnføringa, og jeg tror hun nå var redd for at mamma hadde snikinnført torsken.

Men. Det hadde hun ikke. Og når du har ei ribbe, og denne ribba lukter fisk. Vel, det er et dårlig tegn, ikke sant. Så da ble iallefall mitt hode fylt opp av skrekkscenarioer hvor vi spiste Grandiosa som julemat.

Heldigvis var butikkene åpne, og vi fikk bytta den. Så da ble julekvelden rett og slett redda!

Etterpå var det julegudstjeneste, og deretter julemiddag. Vi feira sammen med et iransk ektepar fra menigheten familien min går i. Det var deres første jul som kristne, og det var veldig spennende å vise dem hva julefeiringa går ut på. 

Meg og lillebror Paul

Til slutt, etter at gavene var utpakket og julekakene fortært, spilte vi søsknene Cluedo. MED falske barter. Igjen, totalt normalt, sant?

 

 Ikke at jeg skal si noe. Jeg var med på det liksom. Silje er muligens den mest low-key, ned på jorda av oss, så hun tok bare bildet.

Og nå er det romjul og julefreden har senket seg. Hm, ja, også drar vi sånn btw til Sri Lanka i morgen. Hvis du lurte. Og så skal foreldrene og brødrene mine tilbringe et halvt år i Australia. Hvis du lurte på det. 

God jul videre =)  

Oh, Happy Christmas

Happy Christmas sier jeg, ikke fordi selve julefeiringen alltid er perfekt i seg selv, eller fordi det bør være et mål i seg selv egentlig.

Jeg sier Happy Christmas på grunn av det jula egentlig handler om. At en perfekt redningsmann kom inn i vår uperfekte verden. Hans fødsel betød at vi igjen kunne være sammen med Gud.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. 

Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste

- Jes 9, 6

GOD JUL! 

(Nesten) ferie, samt seriøse familiære informasjonssvik

Ferie er flott, altså. Selv om jeg egentlig ikke har det ennå. En NIRI-innlevering står nemlig som et åk over mine skuldre.

Men. Jeg er tross alt veldig vant til det åk som er våre ukentlige innleveringer. Så det går bra liksom. Og NIRI er (hitill) ikke så grusomt som forventet, so all is good.

Siden eksamen ble avsluttet har jeg iallefall hatt det kjempegøy. Vi snakker pepperkakebaking og juleshopping og gaveleker og eksamensbrownies og jeg vet ikke hva.

Og, min kjære, kjære Astrid kom endelig hjem fra Israel!!! Vi møtte opp på Bystasjonen med flagg og det hele. Flaggene var min ide, btw. Kristine og Anne Marie bare "må vi virkelig ha flagg?" Og jeg bare "ja!" Og så sa jeg at vi burde lage en slags sang og, som vi kunne synge til Astrid da hun gikk av bussen. Muligens med bevegelser.

Men vet dere hva, de andre bare lo av meg. Slik er livet mitt, altså.

Det var jo uansett fullstendig fantastisk å få tilbake herligheten som er Frk. Johnsen. På et tidspunkt endte vi opp på rommet mitt, sånn bare oss to liksom. Etter kanskje en halvtime med intens prat om, vel, alt, kom vi frem til at det var litt ironisk at det satt tre kjærestepar ute i stua og var sosiale, mens de som trakk seg tilbake for alenetid var oss...

Så da joina vi de andre. For det var egentlig en kveld med opplegg, liksom. Vi snakker risgrøt og pakkelek og det hele. Jeg er så sykt lei risgrøt. Det må jeg bare si. Men den var god da.

Mandag kveld var det pepperkakebaking med kollokviegruppa, og det var og utrolig koselig. På et tidspunkt vurderte vi, eller kanskje mest meg, å lage paragrafer av pepperkakedeig, men den planen ble ikke realisert. Vi fikk iallefall ut mer kreative sider enn de vi bruker til vanlig. Og jeg tror faktisk vi nesten ikke snakket om juss i det hele tatt?

Nå er jeg jo altså hjemme. Og vet dere hva, det er egentlig skikkelig deilig å ikke ha sånn tre planer hver eneste dag. Og det snør ute, og jeg har greid å fyre i peisen. Og familien min er jo bare vittig, da.

Faktisk så fikk jeg og broren min Andreas tidenes sjokk igår, da pappa sånn tilfeldigvis nevnte at han skulle sende over noen papirer til regnskapsføreren sin. Og vi bare "hvorfor har du en regnskapsfører?"

Og han bare "Jeg bruker ham til selskapet mitt."

Selskapet hans som vi aldri hadde hørt om før, men som til og med har sine lokaler inni huset vårt?!

Vi bare "hvorfor har du ikke fortalt dette til oss før?"

Mamma er liksom den eneste ansatte, så det er ikke en veldig stor greie, men uansett.

Pappa bare "men selskapet mitt får jo post hertil hele tida!"

Og vi bare "selskapet ditt heter Sørlandsforskning, det virket liksom litt logisk at det var en stor greie, kanskje litt sånn spredt utover flere mennesker enn deg selv på sørlandet?"

Og han bare "dere kunne jo bare googlet det? Det er ikke hemmelig?"

Men hvem googler foreldrene sine liksom. Det er bare rart.

Selv om vi burde kanskje vurdere det når det gjelder pappa. Jeg mener, info er virkelig ikke hans sterkeste side. Jeg visste ikke hva han jobbet med engang, før jeg var sånn elleve, og da måtte jeg liksom sette meg ned med ham og spørre ham direkte om han vær så snill kunne forklare inngående hva han egentlig gjorde på kontoret sitt.

Så som dere ser er det virkelig aktivitet på gang, selv om jeg er hjemme. Jeg har vært på julebord og faktisk. Men det må jeg nesten skrive om en annen gang, da dette innlegget begynner å bli urovekkende langt...

God førjulstid =) 

Joy to the World

Eksamensoppgaven var jo bare litt sånn "eh? Hæ?"

Sånn, du forventer liksom fire siders praktikum, og så kanskje en teorioppgave på slutten.

Og så får du kun teori. Oppgaven besto av en bitteliten setning. Hele. Eksamen. Liksom.

Jeg fikk skrevet en del da. Så. Vi får se hvordan det går. Og det er uansett kjempelenge til vi får resultatene. Neste år liksom. Jeg tror jeg bare fortrenger det inntill da egentlig. Pluss at, skulle ikke jorda gå under 21. desember eller noe sånt?

Men samme hvordan jeg har gjort det, så vil jeg jo egentlig vite det. Så jeg håper ikke jorda går under.

Vel, det er sånn cirka den minste grunnen min, på en LANG liste, over grunner til hvorfor jeg håper ikke jorda går under helt ennå.

Det jeg tenker er at mayaene sikkert ikke gadd å lage kalenderen lengre fremover i tid enn til den 21. desember 2012. Jeg mener, jeg tror liksom aldri 2016 (graduation year) vil inntreffe, så jeg kan skjønne det hvis de var litt sånn "det er så SYKT lenge til, vi bare slutter her vi...."

Vel, det jeg egentlig tenker er at Gud har kontrollen på dette her, ikke oss mennesker. Selv ikke mayaene, som var supersmarte. (De fant opp sjokolade liksom.) (Eller, det kan ha vært aztecerne eller inakene som fant opp sjokolade. Men det har jeg valgt å overse, da det hadde ødelagt poenget mitt.)

Og uansett. Det aller viktigste er at jeg er FERDIG MED EKSAMEN!!!!!! Jeg er så sykt glad. Jeg kan få livet tilbake, liksom. Jeg kan være ute når det er lyst ute! Jeg kan se igjen!

Sistenevnte høres kanskje litt dramatisk ut, men det er faktisk sant. Jeg har nemlig gått tom for linser, og så har jeg ikke hatt tid til å kjøpe nye. Så når jeg typisk går i byen tror jeg hele tida jeg ser folk jeg kjenner, og så skal jeg liksom si hei, kanskje jeg starter med et lite smil...og så kommer jeg nærmere, og jeg bare flaut, for det er liksom en total fremmed. Selv om det er jo sikkert hyggelig å bli smilt til da.

Og vet dere hva, jeg har seriøst bare gøye ting å se frem til videre i 2012!!! It`s awesome!

Jeg har ikke ferie ennå, da. Fordi. Det er min skjebne som jusstudent. Neste uke begynner vi på NIRI, altså known as Norske og internasjonale rettslige institusjoner. Also known as Det Verste Faget på hele jussen.

Men. Det er jul liksom. Happy times are here =) 

Siste inspurt!

I dag, altså. Så dro jeg på trening før jeg dro på lesesalen. Dette skjer kanskje sånn tre ganger i halvåret, og jeg lever veldig lenge på det hver gang det faktisk skjer. OG da jeg kom på skolen i nitida var jeg den første på lesesalen, så jeg måtte skru på lyset. Det har aldri skjedd før. Big moment.

Og nå er det skriving av tidligere eksamensoppgaver, vi snakker grannelova og servituttlova og sameielova. Det er tre lesedager igjen før eksamen, og jeg er klar for å bare sette inn støtet og virkelig lære meg tingsrett fra innerst til ytterst.

Eller noe sånt.

En del av meg er jo altså litt lei, MEN, jeg prøver ut en slags kognitiv egenterapi greie hvor jeg sier til meg selv at jeg ikke er lei og at tingsrett er gøy og sånt. Noen ganger funker det.

Ellers så kom jeg akkurat på at jeg skal til Sri Lanka i juleferien, og kanskje burde ringe vaksinasjonskontoret. Sånn at jeg liksom ikke dør av en tropesykdom eller noe slikt på nyttårsaften. Det hadde faktisk vært kjempetrist, vel, jeg hadde jo ikke hatt anledning til å sørge selv liksom, men den levende versjonen av meg selv blir jo trist av tanken. Pluss at (jeg antar) at mine venner og familie hadde, du vet, blitt veldig lei seg.

Faktisk så listet reiseboka jeg lånte av pappa opp kjempemange måter man kan dø i Sri Lanka. For eksempel så har det mest giftige slanger i hele verden. OG det er sånn kjempestor risiko for å havne i en bilulykk. 

Dessuten er reiselederen (pappa) sånn verdens mest optimistiske og bekymringsløse menneske. Kjenner jeg han rett hoppet han over hele "health and safety" delen av reiseboka. 

Familieferiene våre er alltid veldig interessante, da. Det skal han ha.

Men. Før jeg kan komme så langt må jeg altså komme meg igjennom tingsrettens spennende verden. Det blir bra, da. Yttergrenser og sånn. It`s my life, liksom.

(Det var et eksempel på egenterapien. Hvis dere ikke skjønte det.)

Snakkes!

Baby, it`s cold outside

På lysfesten

Så, nå er vi altså inne i desembers 5. dag, og personlig må jeg si at julestemningen alt er på topp!

Dette har kanskje noe å gjøre med at vinteren har kommet til Bergen! Selv om vet dere hva? Jeg har jo ikke vintersko...jeg har tre par støveletter liksom, men de er ikke foret. Du vet du bor i Bergen når dette sjeldent er et problem.

Ellers så har jeg og mine kjære housies adventskalender sammen. Det er sikkelig kos.

OG, jeg har begynt å se på Barne-TV igjen!? Takket være "Julekongen", som faktisk er veldig bra laget, selv for (sånn halveis) voksne personer som meg selv, som pleier å foretrekke programmer beregnet på egen aldersgruppe.

En annen ting er at jeg har sånn skikkelig cravings på julemat. Jeg tror det var pinnekjøttet på fredag som satte det hele i gang. Sånn, idag da jeg var på skolen var det jeg hadde aller mest lyst til, å dra hjem fra skolen og lage kalkun. Seriøst.

Adventskalender!

Astrid og meg gjorde det engang, lagde kalkun altså, og, så sant du følger oppskriften, er det ikke så vanskelig.

Nå er det forresten bare ti dager til Astrid kommer hjem fra utveksling i Israel!!! Astrid er jo altså en av mine aller beste venninner, og jeg Gleder meg SÅ MYE til å se henne igjen!!! Og, ikke minst, til å prate med henne. Som altså er meg og Astrids felles personlige hobby nummer en.

For å komme tilbake til julemat, så har jeg faktisk spist grøt i dag, på en slags utvidet LIFE! Og på fredag er jeg med på å arrangere en grøtfest selv. Som nesten er litt ironisk, tatt i betraktning at jeg ikke er så glad i grøt. Og så skal spise det igjen neste uke.

Men. Det er advent, snart jul, and I am very happy. Selv om jeg har eksamen 13. desember og mesteparten av desemberdagene dessverre tilbringes på en viss sal på et visst bygg...

Utsikt fra soverommet mitt

Cheers!

Hello december

Så, det er desember, 1. søndag i advent,  og julesesongen er offisielt startet. Hallo julekalender, lilla lys og pepperkaker...ikke for å snakke om JULBORD! Jeg var på årets første med Salt 19 på lørdag, og det var altså kjempegøy. 
 

En av de (mange) tingene jeg elsker med julebord, er at alle pynter seg!!!! Selv hadde jeg ikledd meg paljetter for anledningen. Og stripet håret hos frisøren tidligere på dagen. Fordi det - tragisk nok - er eksamen om to små uker til leste jeg juridiske artikler imens jeg satt i frisørstolen...

Er det å dra det for langt?

Jeg tror kanskje det er det.

Forresten så gav jeg muligens frisøren litt vel frie tøyler, da håret endte opp med å bli sånn to nyanser lysere enn det det pleier. Jeg er fornøyd altså, men jeg er også - omtrent - platinablond!?

Men. Tilbake til julebordet. Som var så gøy at jeg nesten ikke fikk tatt noen bilder engang, bortsett fra disse, av meg og de tre flotte jentene jeg kom med =)

 

Vi satt på et kjempekoselig bord, med både kjente og (til da!) ukjente, og jeg må si jeg er utrolig takknemlig for å gå i en menighet med så mange hyggelige mennesker.

Og så spiste vi pinnekjøtt, og vet dere hva, det er faktisk kjempegodt. Jeg trodde ikke jeg likte det, nemlig, men det viste seg at jeg bare ikke likte mamma sitt...

(Til hennes forsvar så er hun sørlending, og hadde aldri laget det før. Hun er egentlig veldig god til å lage mat.) 

Uansett, etter at maten var ferdig var det altså dancingtime. I år var det til og med innleid DJ, så det var kult!

Jeg kan så sykt ikke danse, da.. Really. Men. Jeg bare gjør noe. Og har det gøy. Og det er tross alt det viktigste.

Faktisk, da hele greia ble avsluttet sånn i to-tida, var jeg nesten litt sjokkert. Fordi tida hadde bare gått så ekstremt fort...det var like før jeg foreslo naschpiel i leiligheten vår, meeen jeg tror kanskje ikke Anne Marie og Hanne hadde blitt sånn overbegeistra for det...

Men kvelden ble utvidet uansett, siden Kristine, Cecilie og meg dro hjem til Hilde på kveldsmat. Det var kos!

Og nå er det jo altså desember, and the month of fun has begun!

Ikke at det er det jula egentlig handler om. Jeg skal prøve å holde fokus på den delen også, ikke bare på den delen som handler om kakemenn og pepperkaker.

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud
         
     2 Han var i begynnelsen hos Gud.
         
     3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
       
          Det som ble til
     4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
         
     5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det (...)
             9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden (...)
 
     12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.

-  Johannes 1, 1-5, 9, og 12.

Sees =)

Ting jeg gjør når jeg skal skrive oppgave men ikke gjør det

Her på jussen er vi altså så heldige at vi har ukentlige innleveringer. Med en ordgrense på 1000 ord, som, vel, la oss bare si det slik at den har det med å overskrides...

Uansett, siden jeg har det med å leve i en slags urealistisk optimistisk verden tenker jeg hver eneste torsdag, etter å gjennomgått løsningsforslaget på arbeidsgruppa, at "jeg skal skrive oppgaven ferdig idag, jeg!"

Det har hitill skjedd en gang i år, men jeg lever liksom veldig på den ene ganga.

Så, nå sitter jeg her, på en lørdags formiddag, og finpusser oppgaven min. Sukk.

Det som gjør at dette er spesielt kjipt, er at grunnen til at jeg ikke er ferdig ennå mest av alt skyldes, vel, meg selv. Og mine mangfoldige prokrastinasjonsproblemer.

Her er for eksempel en liste over mine favorittting å gjøre når jeg sitter på lesesalen og egentlig skal, vel, skrive oppgave:

1. Gå inn på facebook. All the time. Det er nesten litt flaut. Du vet du er for mye innpå når du blir glad hver gang en ny ting dukker opp i newsfeeden, liksom.

2. Matblogger. Særlig når jeg er sulten. Eller sitter fast i en oppgave, og tenker at dette er for stress, når jeg blir voksen skal jeg bli fulltidshusmor og lage mat hele dagen. Dette er en ny favoritt.

3. Betrakte mine omgivelser. Det er rart hvor utrolig fascinerende ting bli når du egentlig skal gjøre noe annet. Sånn typisk treet utenfor, som beveger seg i vinden. Ikke for å snakke om mine medstudenter, og det de holder på med.

4. Google. Jeg elsker google. Sånn virkelig. Jeg googler alt. Her om dagen, da jeg var litt, vel, lei, googlet jeg "startlønn jurist". 

5. Skrive ned avtaler i avtaleboka mi. Det er jo greit å ha oversikten liksom. Men. Når jeg begynner å markere når folk jeg kjenner har navnedag og sånt. Da vet jeg at det begynner å ta litt av. Selv om visste dere at Kristine og meg har navnedag en dag imellom hverandre? Det er skikkelig kult!

6. Sjekke bloggstatistikken min. Hvis jeg skal være helt ærlig. Favorittingen er å se hvordan folk havner inn på bloggen min. Heldigvis havner de fleste her intensjonelt, MEN søkeordet i google som bringer flest inn på bloggen min er faktisk "sykepleier". Som jeg altså IKKE studerer, selv om alle tror det.

7. Tegne ting i bøkene mine. Sånn typisk hjerter eller stjerner. Dette gjør jeg altså uten å tenke igjennom det i det hele tatt, og jeg vet ikke hva det sier om mitt ubevisst jeg, bortsett fra at jeg kanskje er sånn ti år et sted inni meg fortsatt. Dessutten, jeg tror aldri jeg kan selge skolebøkene mine videre på grunn av dette...

8. Se på kjoler på nettet. Eller sko. Eller vesker. Eller...vel, du skjønner greia?

Jeg vet. Jeg har det så sykt gøy på lesesalen, jeg burde virkelig tilbringe mer tid der!?

Men nå er jeg faktisk hjemme, og forhåpentligvis kan jeg snart klikke  meg inn på kark og levere. Selv om jeg hadde vel sikkert vært ferdig allerede, dersom jeg ikke hadde brukt tida mi på å skrive blogginnlegg om at jeg ikke ble ferdig med oppgaven?
 
Snakkes =)

Winning London

London, baby. It was marvellous! Og nå kommer endelig en oppdatering...

Folk spør meg hva vi gjorde, og da må jeg vel medgi at det vi gjorde aller mest var å shoppe. Like all the time.

Personlig komfort, væske- og matbehov ble derimot skjøvet noe i bakgrunnen...vi drakk mye kaffe, da, fra Starbucks.

Å drikke svart kaffe igjen nå er jo bare trist. Jeg er tydeligvis fortsatt såpass umoden (eller sukkeravhengig...) at jeg foretrekker kaffe med halvparten skumma melk, samt en dæsj karamell eller sjokolade...

Måltidsmessig var nok toppen da vi dro på Harrods og hadde te (til middag...) So british. Vi hadde små te-"fancies", og scones, og en hel kanne te hver. De spilte rolig musikk, og alt var bare lovely. 

Harrods er jo lovely i seg selv da. Jeg har lyst til å bo der bittelitt. Selv om jeg ikke har råd til å kjøpe noe der, bortsett fra maten og kanskje en pakke servietter.

Primark derimot. Wowewiva. Dette var altså mitt første møte, og jeg må si hele opplevelsen var en vekselvis fantastisk og marerittaktig opplevelse...

Jeg mener, på den ene siden så er det SÅ billig der. Og en hel del av nevnte billige klær er faktisk FINE. Og på grunn av nevnte billighet kan du altså bare ta med deg - innenfor en relativ rimelig grense - så mye du vil og kjøpe det. Sukk.

MEN så har du det faktum at det er så fullt, sånn, over alt. Og dessutten er gjennomsnittalderen på kjøperne omtrent 70 (?), så du må liksom være kjempeforsiktig der du går rundt, så du ikke velter ned hijabkledte bestemødre mens de leter etter en paljettblazer i størrelsen sin. (Det skjedde faktisk.)

De andre butikkene var jo altså litt mindre trange, men de var uansett så store og fulle av fantastiske klær at både Kristine og meg ble en smule overveldet til tider. Vi brukte fem timer på Topshop liksom, men jeg tror det var masse ting vi ikke rakk å se.

Ellers så var vi i Hillsong, og det var veldig bra. Det er fint når du er ute og reiser, å oppsøke andre kristne. Og Hillsong er jo utrolig i seg selv, fyller en teatersal fire ganger hver søndag, liksom.

Dessuten så vi "Phantom of the Opera", som var kjempeflott. Selv om jeg ville ikke ha anbefalt å dradd på musikal rett etter å ha drukket en kanne med te egentlig. Just saying...

OG, oh my gosh, jeg fikk jobbtilbud på gata. Fra Hollister...de pleier visst å rekruttere potensielle ansatte på den måten, lol...SÅ, dersom jeg hadde takket ja, hadde jeg faktisk kunne forblitt i London forever. Shoppa på Topshop hver helg, gått i Hillsong, lært med å snakke britisk.

It would be kind of fun. Mitt alternative liv, liksom.

Men. Selv om det å forlate London og returnere til Bergen, tingsrett, og REGN, var litt kjipt...så er det tross alt dette som er mitt hjem. Og, vel, tingsrett kan faktisk være ganske fint, og det finnes tross alt viktigere ting her i livet enn vær og nærhet til kule klesbutikker.

Jeg skal ikke si gode venner, for det blir for, vel, klisjefylt.

Så dere får heller tenke litt på hva jeg mener selv.

Og så sier jeg, som mine britiske venner, Cheers!

Lille speil på veggen, der...

Idag da jeg så meg i speilet, så tenkte jeg noe jeg aldri har tenkt før, nemlig; jeg ser ut som en russisk mann. 

Bakgrunnen for denne tanken var at jeg hadde farget øyenbrynene mine på Wah Wah, og de muligens hadde blitt litt vel mørke.

Kristine sa jeg ikke liknet på en russisk mann, da. Og jeg gjorde vel egentlig ikke det, sånn i nevneverdig grad. Og jeg vet ikke hvorfor jeg sammenlikner meg selv med russiske menn. Mitt eget hode kan være et forvirrende sted, det er i hvertfall sikkert.

Ellers så er altså hjemmeeksamen innlevert, søvnbehovet tilfredstilt, og Kristine og meg reiser til LONDON imorgen!!!

Jeg vet at jeg skrev at vi skulle til London i sist innlegg også. Jeg bare må dele min glede om igjen og om igjen. Fordi den gjør meg så glad!!!!

Ferie, liksom. Det er en bra ting.

En annen bra ting er "New Girl". Seriøst, det er så MORSOMT. Jeg mener, jeg sitter og har latterkramper for meg selv, liksom.

Men nå har jeg sett alle episodene som har kommet ut, og jeg holder på å pakke. Pakking er altså en av mine bedre personlige egenskaper, om jeg skal si det selv*. Jeg er alltid hun på turen med minst bagasje. Jeg har med meg sånn to gensere og en t-skjorte liksom.

På hjemveien blir kofferten muligens en smule tyngre, da. Men det er vel egentlig en annen sak...

Cheers =)
 
*Og det har jeg vel egentlig gjort. En del ganger. På denne bloggen. Og utenom bloggen, når jeg tenker meg om.

Happy days

Å (nesten) ikke sove noe anbefales vel egentlig når man har hjemmeeksamen. Ikke at søvnløsheten min er spesielt intensjonell, men uansett.

Jeg tror jeg hadde blitt en god småbarnsmor, da, for jeg fungerer (heldigvis) overraskende godt uten søvn. Jeg tror det er overlevelsesinstiktet som kommer frem eller noe sånt.

Pluss at jeg selvsagt får god hjelp fra mitt favoritt-sentralstimulerende stoff, nemlig koffein

Koffein altså. Det er jo nesten et gudsbevis i seg selv.

Heldigvis ser også faktultet mitt til å innse viktigheten av dette stoffet, siden kaffemaskinen allerede er fikset etter brannen sist uke. Men en annen ting som (virkelig!!) ikke anbefales er strø masse kanel oppå cappuccinoen din.

Jeg bare "hm, det kan jo være det er godt, da?" Og kanskje det er det i små mengder, men siden jeg har litt problemer med å begrense meg selv når det gjelder krydring og liknende, så ble det hele en slags "cappuccino med kanelklumper overalt opplevelse".

Dessutten sølte jeg vann på tastaturet på dataen min, og det anbefales heller ikke. Selv om det gikk jo bra, da, jeg bare tørket den under en håndtørker. Jeg gjør det ganske ofte, søler vann på dataen min altså, så jeg har liksom hele rutinen veldig inne.

Forresten så var det Dragefjellet Opp idag, siden det ble avlyst sist uke. Fint å ta en pause fra oppgaveløsningen for å se mine medstudenter løpe opp trappene ikledd diverse kostymer, og, ikke minst, Norges Lover i armene.

Å, jeg må forresten si en ting til om cappuccino, som er at Potifar er en stor fan! Når han ikke tror vi er hjemme hopper han opp på stuebordet og slurper i seg skummet i gjenglemte kaffekopper, liksom. En annen ting er at han liker parmesanost. Siden begge disse tingene er veldig viktige matvarer i mitt hjem passer han virkelig inn i familen!

Tross søvnmangel og hjemmeeksamen er jeg forøvrig in good spirits. Dette har kanskje en liten sammenheng med at jeg har hatt såpass mange innleveringer til nå i studiet at det har sluttet å stresse meg at all.

Pluss at Kristine og meg skal til London på søndag!!!! Det blir SÅ BRA. Jeg gleder meg til å bare....kjøpe ting. Og dra på cafe. Og kjøpe flere ting. Og dra mer på cafe!

Men. Før det må jeg altså finne ut om Storevik Kommune kan annlegge parkeringsannlegg under eiendommen til Peder Ås. Pluss drikke ennå mer kaffe. Og forhåpentligvis sove litt...

Wish me luck ;)

Jussen brenner!!

Så, siden sist har jeg vært øyevitne til en brann.Vi snakker drama på Dragefjellet altså.

Det som skjedde var at kaffemaskinen, vel, den ble for varm. Det var strengt tatt ingen synlige flammer, men det kom en masse røyk og vi måtte evakueres.

Foto: BT.no

Det som var litt komisk var at dette skjedde midt under jussens årlige "Dragefjellet Opp." Som er en slags løpekonkurranse hvor det er om å gjøre å løpe fortest opp trappene i nybygget på skolen.

Men det ble jo avlyst, da. Vi måtte stå ute i 25 minutter, og det var faktisk ganske kaldt og kjedelig.

Mens jeg sto der ute, ble jeg minnet på min barndom i USA. Sider amerikanerne har en tendens til å ta litt av når det gjelder health and safety, hadde vi brannøvelser hver eneste måned på barneskolen. Takket være min urealistisk optimistiske natur hadde jeg alltid et håp, hver gang alarmen ringte, om at denne gangen var det en ekte brann.

Jeg vet ikke om dette stiller ti år gamle Malene i et veldig dårlig lys, men at skolen skulle brenne ned var altså en av mine barndomsdrømmer.

Senere på dagen fortsatte forresten de dramatiske omstendighetene, ved at strømmen gikk da vi hadde storgruppe. På dette tidspunktet var det helt mørkt ute, og våre eneste lyskilder var lyset fra datamaskinene.

Jeg vet, hvor skal dette ende, liksom?

Ellers så skriver jeg oppgave i dag. I tingsrett. Som jeg virkelig liker. Det er på en måte litt koselig.

Kan man si at juss er koselig?

Men, det er litt sånn gårder og fjorder og fjell og sjøen. Og man skal altså sette eiendomsgrensene på disse stedene. Vi ser på kart over eiendommer på google earth i timen og sånt. Det ER ganske kos.

(Fagmessig har jeg muligens en litt lav terskel i forhold til hva som er "koselig". Det må sies.)

Jeg har til og med hatt min første drøm om sauer noensinne, og det tror jeg seriøst er inspirert av å ha tenkt så mye på, ehm, gårder og fjorder og fjell og sjøen.

Eller så er det fordi jeg ser på Farmen. Farmen er sykt gøy i år! Selv om jeg nesten aldri får sett det egentlig.

Men. Nå skal jeg ut en tur. 

Gratulerer med dagen, pappa!

Pappa har blitt 50!!? Dagen ble feiret med familie, venner, musikk, taler og tapas. Egentlig skulle vi ha det hjemme, men siden pappa stadig fant nye folk han ville invitere endte vi opp med å feire på befalsmessen.

Mine flotte foreldre

Brødrene mine trosset stemmeskiftet og fremførte "Hjerteknuser". Mamma overrasket alle med å synge til pappa, med stor suksess! Silje og meg fortalte og viste bilder av vårt liv med pappa. 

"Pappa! Vi skal starte nå..."

Mens vi forberedte oss ble jeg virkelig klar over hvor takknemlige jeg er for å ha vokst opp med min eventyrlystne, til tider overentusiastiske far. Han har lært meg å hoppe uti ting, og å sette pris på øyeblikkets magi. Å være et gavmildt menneske, og å holde fast i det jeg tror på.

Og at kommunisme og kongehus er, vel, det verste som finnes. Men det er egentlig en annen sak. 

Det som er sikkert, er at pappa nok er grunnen til at livet mitt til nå har vært over gjennomsnittlig innholdsrikt...å dra på ferier til obskure steder, bo flere år i USA, det hadde nok ikke hendt dersom ikke pappa hadde ment at dette blir jo kjempegøy!

(Og så er jeg muligens og litt takknemlig for at mamma har holdt litt igjen også. Slik at jeg slapp å vokse opp i en husbåt i Shanghai eller noe sånt.)

Glad i deg pappa, og tillykke med de neste 50!*

*tatt i betraktning gjennomsnittlig levetid i vår familie er faktisk ikke det totalt upåregnelig... 

Confessions of a Rabbit Killer

Hva skjer med snø, liksom? Det er koselig, da, selv om det ikke legger seg og jeg seriøst fikk kuldesjokk på skolen i dag. Pluss at da jeg gikk hjem fikk jeg enda mer kuldesjokk. Men det var litt fordi jeg hadde på meg en kjempetynn jakke. Fordi. Jeg har tydeligvis ikke lært å kle meg ennå. 

Eller egentlig gikk jeg med den tynne høstjakka fordi jeg var redd sluddet skulle ødelegge pelsen på Den Nye Jakken. Og de andre vinterjakkene mine ble jo som sagt stjålet. 

Nevner jeg Den Nye Jakken litt for mye? 

Vel, jeg beklager altså. Jeg er bare veldig glad i den. Den er som et slags...kjæledyr. Nesten bokstavelig talt, tatt i betraktning at den faktisk inneholder ekte pels fra dyr som en gang var levende. 

Jeg vet, jeg ikler meg døde dyrs pels. Jeg er et forferdelig menneske. Og jeg vet ikke om dette gjør ting verre eller hva, men jeg tenkte faktisk ikke over hele den "pelsindustrien-er-slemme-med-dyr" greia før noen dager etter at jeg hadde kjøpt jakka.

Uansett, etter at jeg kom på hele den greia, så var jeg litt sånn "ok, ett stakkars forsvarsløst dyr har lidt på grunn av denne jakken, det er jo dumt..."

Men så snakket jeg med venninnen min Thea. Hun går i LIFE-gruppen min, og er den eneste dyrevernspersonen jeg kjenner. 

Thea mente at så mange som 50 DYR hadde dødd på grunn av jakken min. 

Jeg bare "50?"

Og hun bare "Ja! Hovedsakelig kaniner."

Så nå er jeg, om enn indirekte, skyldig i 50 KANINERS DØD!!! 

Og jeg som til og med hadde en kanin en gang. Hun het Sprett, og jeg tror hun, selv for en kanin å være, var noe mentalt tilbakestående. Hun pleide å rømme for å være sammen med kjæresten sin, kaninen Gullik. Og så endte hun alltid opp med å føde små kaninbabyer en måned senere. Men istedenfor å utvise normal kaninmor-atferd endte hun alltid opp med å slepe de små kaninbabyene oppi sin egen avføring, for så å ignorere dem fullstendig. 

Så prøvde jeg å redde dem ved å gi dem kaninmorsmelkerstatning og varme dem, men de endte alltid opp med å dø etter noen timer. Søsknene mine og meg måtte lage massegraver til dem, bak verandaen. Det var kjempetraumatisk. 

Og nå er det liksom jeg som er kaninmorderen. 

Så jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si jeg, bortsett fra at, hm, kjøpt er kjøpt? 

Ellers så er jeg hjemme nå. Jeg og pelsen, for å være mer eksakt. Selv om jeg trenger den nesten ikke, for her i Kristiansand er det strålende sol! Og jeg har fått spise et ferdiglaget middagsmåltid, som ble spesielt satt  pris på, siden jeg har vært litt vel eksperimentell med måltidene mine i det siste. Det starter liksom bra, men så skal jeg alltid legge til den ene ekstra ingrediensen, i går var det for eksempel rødvinseddik, jeg vet ikke hvorfor engang.

Sluttresultatet ble i ihvertfall grusomt. Men jeg spiste det. Jeg mener, om jeg så ikke respekterer dyrenes rettigheter, bør jeg vel i det minste ta litt vare på miljøet ved å ikke hive mat. 

Pluss at jeg er fattig. Å bidra til kanindrap er nemlig ikke billig, altså.

Men jeg elsker fortsatt jakken min. 

Snakkes =)

Høstfavoritter

SÅ, dere vet hvordan jeg skrev et innlegg om mine sommerfavoritter? Vel, kanskje ikke dere husker det. Kanskje dere ikke leste det en gang.

Men jeg husker det. Logisk nok, siden jeg skrev det. Det jeg OGSÅ husker, er at jeg sa at jeg skulle oppdatere denne listen. Men det skjedde jo ikke.

Det som derimot skal skje NÅ, er at jeg skal fortsette hele denne "favoritt" greia med å dele mine HØST-FAVORITTER!!! Det er så sykt spennende, jeg vet!!!

1. Pels. Kanskje ikke sånn en hel kåpe (jeg føler meg iallefall fortsatt for ung til å ikle meg pelskåpe.)...men en vest. Eller innsiden av ei jakke. Eller ei lue...det er varmt, det er mykt, det ser bra ut.

Om du velger å gå ekte eller faux for være ditt personlige valg. Jeg dømmer i hvertfall ingen...

2. Varme drikker. Fordi iskaffe gir meg frostskader på denne tiden av året. Faktisk får jeg (omtrent) frostskader UTEN å drikke kalde drikker engang. Det er en grunn til at jeg liker pels, liksom.

Hvis du i tillegg velger en varm drikke som inneholder KOFFEIN, så får du et lite ekstra lesekick... Personlig anbefaler jeg kaffen på HF-biblioteket. Den på jussen er seriøst ikke verdt å betale penger for. Så da tar jeg heller nescafe. Som også er ganske god. Bare du passer på å røre ut klumpene. Klumpene er. Så. Ekle. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor ekle de er, liksom.

Men. Uansett. Drikk noe varmt før du dør av kuldesjokk. 

3. Blyantskjørt. Lovey lovey love. Sånn bortsett fra at de ser utrolig bra ut, er det fantastiske med dem at de liksom kan brukes til alt. Pyntes ned til skolen, pyntes opp til kvelden liksom. Så å kjøpe et er faktisk en økonomisk investering. Det var dagen økonomitips, altså.

4. Fantastiske taler fra fantastiske talere i Bergenskirken. De kan oppleves både live (søndager klokken 16 og 19 på Salem!) og over nettet. 

5. Burgunder. Jeg vet, alle i hele verden elsker burgunder. Jeg føler jeg ikke burde like det, bare for å gjøre motstand. Men sannheten er at det er en fantastisk fin farge. Vel, til mitt forsvar så kjøpte jeg alle burgunderplaggene mine i fjor, så jeg var (litt) forut min tid, liksom.

6. Bøker. Sånn generelt. Jeg mener, det er høst. Det regner store deler av tiden. Hva annet kan du bruke tiden din på? Vel, egentlig ganske mye annet, men det er irrelevant i denne sammenhengen...

Det som er relevant, er at du for eksempel kan lese Marian Keyes nyeste bok, "The Mystery of Mercy Close". Du vet hvem Marian Keyes er, ikke sant? Hun er irsk. Skriver utrolig morsomme bøker om utrolig tunge tema egentlig. Denne nyeste handler om forsvunne boy bandmedlemmer. Og en privatdetektiv. Og depresjon. Og det funker.

Eller så er Helene Uris nyeste bok, "Kjerringer", fantastisk bra. Den handler om fire kvinner som blir kjent på et latinkurs, og finner ut at de alle har en del problemer når det gjelder menn. Så de bestemmer seg for å gi disse mennene en lærepenge. Seriøst, denne boken er utrolig bra skrevet, og utrolig morsom.

Det som kjennetegner begge bøkene,  er at de har et utrolig rikt og fantasifullt persongalleri. Så egentlig anbefaler jeg at du leser begge to. Mens du drikker en varm drikke!

7. Peter-pan krager. Så. Søte. Sukk. På kjoler eller bluser eller jeg vet ikke hva. Jeg bare elsker dem.

8. Brev. Før, da jeg var sånn omtrent 14, hadde jeg oppmot fire brevenner. Men nå. Not so much. Og det er bare trist. For finnes det egentlig noe gøyere enn å få et tykt, håndskrevet brev i posten? På grunn av dette har jeg har startet en slags personlig brevrennesanse i mitt eget liv.

Vel, jeg har bare sendt ut to brev til nå, men forhåpentligvis er dette starten på noe bra og langvarig og ikke-elektronisk.

Eller i det minste ikke-elektronisk.

Og nå har jeg fått beskjed om at mottakeren av det ene brevet (HEI ASTRID!) har skrevet tilbake til meg. Så jeg venter på brev i posten, og det er seriøst mye gøyere enn å vente på svar på en mail, liksom.

Så faktisk så anbefaler jeg alle mine 25 lesere å begynne å sende brev. Til en god venn. For eksempel meg. Eller en annen god venn.

Eller MEG.

9. "Bunheads". Fra skaperne av Gilmore Girls. Det er kanskje litt samme greia, sånn eksentriske karakterer og noe rappkjeftede hovedpersoner. Men det er kjempegøy. Hovedpersonen, Michelle, gifter seg i Las Vegas med Hubble, som har vært forelsket i henne like forever.

Og så drar de til Hubbles hjemby, hvor Hubble faktisk dør i aller første episode. Og Michelle blir værende og begynner å jobbe i dansestudioet til svigermoren sin, Fanny. Vi følger også livet til en del av jentene som danser der. Og det hele er kanskje en smule urealistisk, men, vel, det er veldig underholdende.

(Spesiell beskjed til Astrid: se på dette programmet! Du vil elske det!) 

10.Sløyfer. I håret. Jeg vet, ting barn under skolealder også kunne ha gått med er visst en slags personlig trend i høst, tatt i betraktning peter-pan kragene. Men. Det er supersøtt om man er litt mer voksen og, syntes jeg. Bare ikke veldig voksen. Du må være under 30, liksom.

Og nå tror jeg at denne listen faktisk skal avsluttes.

Cheers =)

He carries me

Det er faktisk ganske mye man må tenke på, når man blir voksen. Eller sånn litt-voksen-men-samtidig-ikke helt, som jeg liker å betegne meg selv som.

Som hvor du skal bo*, og hvem du skal bo med og om du skal ha fisk eller pizza til middag og om du i det hele tatt har penger til å kjøpe middag. Samt hva du skal bli og om det er en god ide det du tenker at du skal bli eller om du heller bør dra til New Zealand og dyrke økologiske grønnsaker*. For å nevne noe.

Så jeg syntes det er veldig fint jeg, at jeg tror på en Gud som sier "så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage" Matt. 6:34

At jeg slipper å handle i egen kraft, men kan leve etter Sal 35:5 "legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." 

Utfordringen ligger vel kanskje i å gjøre nettopp det; greie å ikke bekymre seg, men faktisk la ham ha kontrollen. 

Og hvis du ikke tror på Gud i det hele tatt tenker du kanskje at wow, går det ann å være så skrudd? Men det er ok. Å overlate kontrollen i sitt eget liv til en høyere makt høres tross alt ganske crazy ut. Jeg syntes og det høres crazy ut før. Selv om jeg trodde på nevnte høyere makts eksistens.

Men da jeg innså at Gud, som universets skaper OG min far som elsker meg, både har evne og vilje til å gjøre det som er best for meg...da ble det å overlate kontrollen til ham det som fremsto som minst skrudd. 

Og når du faktisk legger din vei i hans hender...wow. Det er da moroa starter.

Klemmer

*personlig har jeg angst for å bomessig forlate sentrumskjernen...men det er egentlig en annen sak
**Jeg har ikke lyst til å dra til New Zealand og dyrke økologiske grønnsaker, sånn btw. Det var bare det første jeg kom på.

Idag er en bra dag

I dag kan jeg gjøre akkurat det jeg vil.

Vel, det kan jeg vel egentlig alltid. Innenfor rimelighetens grenser. Siden vi lever i et fritt land og sånt.

Men i dag kan jeg virkelig gjøre alt jeg vil. FORDI jeg hadde eksamen i går!!!

Og vi begynner ikke med nytt fag før på...mandag. Hvilket vil si at, wow, jeg har en tredagers lang høstferie!!!

Det jeg har gjort til nå er å dra på shopping med Cecilie. Det som var kjempetragisk, var at jeg fant to ting jeg likte, men så kunne jeg ikke kjøpe dem, fordi de var utsolgt i min størrelse. Men jeg tror jeg kommer over det.

Cecilie fant noen sko og en genser. Hvis dere lurte. Det som er det MOTSATTE av tragisk, er at Cecilie fant 1000 kroner på bakken i går!!! Jeg vet, det er helt sykt. Så, hun hadde liksom en ekstra grunn til å shoppe...

Ikke at man trenger noen grunn.

Ok, nå virker jeg ekstremt overfladisk. Noe jeg bare er, du vet, deler av tiden. Uansett så er hjernen min er liksom ikke helt på topp ennå, etter i går. Så egentlig bør jeg ikke holdes ansvarlig for noe jeg sier/gjør/skriver i dag.

Jakken jeg går med på bildene er forresten Den Nye Jakken. Seriøst, jeg bare elsker den. Den er så varm. Og fin. Og varm. Og FIN. Sukk. Og nå virker jeg enda mer overfladisk. 

Ellers så har jeg spist cookies og guacemole. Butikkjøpt begge deler. Seriøst, dette holder på å bli en slags...vane. Å ikke lage ting fra bunnen av liksom. Som er min egentlige vane. Jeg tenker ikke over det engang. Jeg bare la la la, nå skal jeg lage pastasaus, og så bare lager jeg pastasaus fra bunnen av. Pastasaus er sykt ikke stress å lage da.

Du bare...steker et hvitløksfedd og litt løk i olje. Heller oppi en boks hakkede tomater og tomatpure og sukker og salt og pepper og oregano og buljong og EVENTUELT typisk paprika, gulrot, parmesan. Og så bare...koker du det. Så lenge du vil. Det blir visstnok bedre jo lenger du koker det.

Angående mål så ... vet jeg ikke helt. Jeg er ikke en oppskriftperson egentlig. Jeg mener, jeg elsker å lese oppskrifter, jeg bare følger dem ALDRI. Jeg bruker ikke oppskrift når jeg baker gjærbakst engang. Jeg tenker det beste er å smake seg fram.Ta mye pepper i hvis du elsker pepper.

Og jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg begynte å dele tomatsausoppskriften min. Spesielt ikke siden jeg begynte å lage mat for to år siden og sannsynligvis har massevis av basale kokkemessige kunnskapshull. Jeg får skylde på nevnte hjernes nevnte utslitthet. Den har tenkt for mye på erstatning, det er det som er problemet.

Men ellers har den (hjernen) det fint. Og jeg har det fint. Men det er kanskje det samme. Er det? Jeg vet ikke. Nå ble ting plutselig bittelitt filosofiske og dype og jeg har jo tross alt B i ex phil (alle får B i ex phil), men det var en stund siden, ikke sant.

Cheers =)

Keep Calm and Study Law

Å drømme at man har eksamen er seriøst utrolig lite avslappende. Jeg fikk repetert culpa ogarbeidsgiveransvar ekstra godt, da. Hvis jeg liksom skal se på det positive.

Den virkelige eksamnen er forresten på torsdag. Lesingen går greit, liksom, men jeg gleder meg ekstremt mye til å bli ferdig. Komme meg hjem fra skolen før "What not to Wear" begynner. Ha helgeplaner som ikke involverer Norges Lover...

Venninnen min Hilde og meg fant faktisk ut at vi skulle lese på HF denne helga. Fordi, vel, noen ganger bidrar liksom nærværet av andre stressede jusstudenter til at man selv blir en stresset jusstudent.

Det var seriøst creepy der, da, for vi var omtrent de eneste på hele bygget, og de fleste av lysene var av. Da jeg gikk opp i andre etasje for å gå på do var jeg helt seriøst litt redd for at en psykotisk kunstfagsstudent skulle hoppe opp fra et mørkt hjørne og angripe meg.

Å være de eneste på lesesalen gjør jo og at risikoen* absolutt er tilstede for at man kommer litt ut av Effektiv Studentmodus. Men, altså, Ylvis og Kirgistan på youtube var på en måte litt mer spennende enn rettslig avgrensning.

Den ene eksamensbesvarelsen i drømmen min handlet om avgrensning, faktisk. Det var en teorioppgave. Og vi måtte trekke inn internasjonal rett.

Internasjonal rett. You will be the death of me.

Ellers så har jeg spist - hold dere fast - grandiosa til middag. Det har aldri skjedd før. Egentlig har jeg en slags psykisk sperre når det gjelder å lage enkle middagsretter. Jeg starter opp med en laksefilet og noe ris, men plutselig ender jeg opp med å ha brukt to timer på en risotto.

Jeg hadde ikke engang grønnskaker til. Det var vel mest fordi jeg hadde salat til lunsj, men uansett. Alle som kjenner meg vet hvor nevrotisk jeg vanligvis er med "fem om dagen" greia mi. Eksamenssyndromet mitt er helt klart aktivt.

Ellers så hadde min roomie og kjære venninne Kristine bursdag på onsdag! Og grunnen til at jeg nevner dette er seriøst bare 40 % fordi jeg for en gangs skyld i mitt liv har fotografert noe fra livet mitt, og dermed kan spice opp bloggen med bilder som stammer fra, vel, meg selv og ikke internett.

De resterende 60 % er altså fordi Kristine som sagt er min kjære venninne. OG hun har ikke facebook, så jeg tenker det er fint at bursdagen (som var den 3. oktober. HUSK DET til neste år!) hennes blir litt promotert, internettmessig.

Uansett,vi dro ut og spiste på Salsa, og det var veldig koselig og hadde definitivt ikke noe å gjøre med juss. Så det var fint. Og jeg tror det er nøkkelen til å overleve eksamen egentlig. Å ha kontakt med livet utenfor lesesalen.

Men vet dere hva? Nå må jeg legge meg. Fordi en av de andre nøklene til å overleve eksamenstida er å sove.
God natt!
  
*Risiko...det mest brukte ordet i livet mitt for tida...

Hovedsakelig om tenner

Visdomstenner, altså. De hadde kanskje en slags funksjon da vi levde i huler og spiste rått kjøtt og trengte max kraft for å tygge over sener eller noe sånt noe.

Men, du vet, dette er 2012 og personlig spiser jeg (sånn kjøttmessig, liksom) mest kjøttdeig. Selv om det er mest fordi jeg 1) prioriterer å bruke studielånet på, ehm, sko og cappuccino, og 2) er jente og sjeldent craver kjøtt.

Så visdomstennene mine er liksom, vel, overflødige. Spesielt siden det nesten ikke er plass til dem og de har gitt meg masse smerter og betennelse og generelt sett oppført seg ikke spesielt hyggelig. SÅ, på onsdag, fikk jeg endelig trukket en av dem!!!

Siden jeg, før visdomstannsproblemene mine, har hatt tilnærmet perfekt tannhelse, var dette min aller første tanntrekking. Men det gikk heldigvis kjempebra! All ære til Sibs tannleger, altså, de er seriøst utrolig flinke og hyggelige.

Men etterpå. Så skulle jeg sykle hjem. Og, vel, tannlegen mente at det ikke ville være noe problem, men jeg er tydeligvis verdens mest sensitive person til bedøvende stoffer, for jeg endte opp med å sykle meg vill og kjøre på en søppeldunk. Jeg vet ikke om jeg akkurat var en fare i traffiken, men jeg var definitivt en fare for meg selv.

Heldigvis gikk det bedre etter noen timer. Jeg tror det hjalp å se på "What Not to Wear". Jeg elsker "What Not to Wear". Makeovers generelt, egentlig. Det er noe tilfredstillende i tanken på at man, ved hjelp av en hårklipp og nytt buksesnitt kan bli et mer selvsikkert og tilfreds menneske.

Ellers så har jeg og samboerne - etter å ha planlagt å gjøre det i over et år - endelig laget cakepops. SÅ gøy. SÅ godt. Anbefales veldig til jentekvelder!

Hanne har æren for collagen...

Og i dag er det søndag, og vet dere hva? Det er gudstjeneste i Salt Bergenskirken klokka 19! I Salem. OG det vil seriøst bli kjempebra. SÅ hvis du er litt sånn "hm, hm, hva skal jeg gjøre på?" Så går det faktisk ann å stikke innom der.

Sees =)

Fall Favorites

Marni sleeveless top
mytheresa.com

Stine Goya long top
$245 - youheshe.com

Alexander Wang double breasted coat
lagarconne.com

J Brand zipper jeans
bernardboutique.com

Alexander McQueen knee length pencil skirt
$575 - harveynichols.com

H M leather flat
$13 - hm.com

Genuine leather handbag
$365 - thegrandsocial.com.au

Wet Seal sequin beanie
wetseal.com


UPDATE: SÅ, det er ganske fascinerende å klikke seg inn på bloggen sin og oppdage at man har lagt ut innlegg uten å vite det!!!

Polyvorekontoen min er tydeligvis direkte oppkoblet mot bloggen min. Jeg visste ikke at Polyvore visste at jeg hadde en blogg en gang. Teknologien har tydeligvis forbigått intellektet mitt. Jeg vet ikke om det er en bra ting.

Anyways. These are my fall favorites.

Snakkes =)