My life is drama; drama is my life

På starten av ferien, da var det crazy times å sitte ute på verandaen i en halvtime, uten å gjøre noe. Nå, derimot, er det liksom my life. Ha ha. Vet nesten ikke hvorfor jeg ikke har blogga på ei uke ei gang, er bare så inni det å ta det med ro.

Men. Før dere tror at livet mitt er en eneste lang kaffe-og-cookies-og-chilling type fest. Så må jeg si at denne uka har hatt sine dramatiske øyeblikk.

Eller, i hvertfall øyeblikk som er dramatiske om man har en dramatisk anlagt personlighet.

For det første, så ble jeg stukket av en veps i fingeren. Tornen ble igjen, og etter noen dager med kløende og stiv finger kom virkelig hypokonderen i meg frem.

Ok, who am I kidding, hypokonderen kom frem etter noen timer, den. Men, hallo, dere er vel enige i at det ikke er et veldig bra helsemessig tegn, om du ikke greier å bøye fingeren din helt ned? Sååå, jeg begynte å tenke på at giften typisk kom til å spre seg til hele kroppen min, og jeg kom til å ende opp med anafalytisk sjokk!!!

Mamma trodde ikke det, da. Hun har oppfostret to gutter med klippekort på legevakta, så det skal liksom en del til, før hun blir bekymra.

Heldigvis er jeg venner med helsepersonell, så jeg fortalte om problemet mitt til dem. De (Astrid og Ingelin) trodde jo ikke jeg kom til at jeg kom til å få anafalytisk sjokk, men de sa at brodden måtte fjernes. Så hadde litt rett i min bekymring.

Men. Angra jo nesten på at jeg sa noe, når de sa at brodde måtte fjernes momentant! 

Det er det som er baksiden av vennskap med helsepersonell: før du vet ordet av det, er jentekveldene deres forvandlet til en medisinsk-inngrepskveld.

Først prøver liksom begge to å presse ut tornen, men så finner de ut at de må GRAVE DEN UT! Med en NÅL!!

Så, her sitter jeg da, puster laaaangsomt inn og ut med magen (heldigvis mye erfaring med dette, pga. årevis med drama- og yogatimer) for å prøve å holde unna panikken over NÅLA i fingeren. Også uttaler Astrid, som styrer nevnte nål, at hun "har det kjempegøy, og kunne gjort dette HELE dagen!" Lol.

Etter både graving og bønn, så kom heldigvis hele greia ut. Var sykt glad for å kunne bøye fingeren igjen!

Men. Det er tydeligvis ikke meninga at livet mitt skal være en rolig affære, for tror dere ikke jeg og har opplevd noe enda mer dramatisk!?

Da jeg fjernet maskara fra øyet mitt, greide jeg nemlig, på en eller annen måte, å få kjempesterkt munnskyllevann inn i øyet!!! 

Det var evig vondt, sånn, på nivå med vepsestikk!

Så, jeg skyller altså øyet frenetisk med vann. Imens lurer jeg på om øyet kommer til å få varige men. Hva om deler av det bare etser vekk?? 

Det hadde faktisk vært litt krise, å hatt et halvt høyre øye. Jeg måtte gått med solbriller hele tida, og så ville folk trodd jeg var overlegen, og, ja, det hadde bare ikke vært positivt for the social life i det hele tatt.

Det sto ikke noe på etiketten, til munnskyllevannet, om hva man skulle gjøre hvis man fikk det i øyet. Visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke dette. At det ikke var farlig? At det ikke en gang var en tiltenkt risiko?

Så. Jeg må si at det var noen superskumle millisekunder, da jeg skulle reise meg opp fra vasken, og så inspisere øyet i speilet. Ville det fortsatt være noe øye der??? 

Heldigvis kan jeg unngå solbriller 24/7 helt ennå, for øyet hadde ingen synlige skader. Takk og LOV! Etter ei stund slutta det å gjøre vondt og!

De siste to dagene har forresten tilværelsen fortont seg dramafritt, det må jeg legge til.

Eller nei! Ble fanga i tidenes regnskur i dag. Vi snakker max styrke i dusjen type regn! Det varte ikke så lenge, men var kliss klass etterpå. Sånn, i den grad at jeg merka at forbipasserende sendte meg medlidende blikk. Ha ha.

Men vet dere hva, nå må jeg legge meg. Tar på å ha et så dramatisk liv, vet dere =)

Snakkes!